Kamala Harris

I morgen 5. november kan Kamala Harris bli valgt til president i USA. I så fall har hennes vei til verdens viktigste jobb vært den mest uvanlige noensinne, og i tillegg til dette er hun kanskje den  minst kvalifiserte personen som noen gang har fått toppjobben i Det hvite hus. 

Hun forsøkte å bli presidentkandidat i 2020, men måtte trekke seg idet hennes oppslutning var noe nær null. Hun ble kvotert inn i stillingen som visepresident, og gjorde en svært dårlig jobb. Nå er det enkelte som sier at å være visepresident i USA er den minst viktige jobben som finnes, men nesten hver gang visepresident Harris uttalte seg offentlig fikk man inntrykk av at hun til tross for dette ikke var kvalifisert for stillingen. Gang på gang har hun vist at hun ikke er i stand til å svare på spørsmål som enhver politiker burde klare å si noe om; se for eksempel hvordan hun besvarer et spørsmål om inflasjon på en link nedenfor.   

Før valgkampen i 2024 startet for alvor var det snakk om å skifte henne ut fordi hun var et dårlig kort. Ja, det var faktisk enkelte som hevdet at Biden burde ha en bedre parhest enn den sittende visepresidenten.  

Joe Biden var 78 år da valgkampen i 2020 begynte, og allerede da var det tydelige tegn på at han var svekket, mentalt sett. Dette forverret seg utover perioden, men til tross for dette sa hele hans stab, inkludert visepresident Harris, og hele mainstreampressen, at Biden var like oppegående som han hadde vært i sine beste år. En kommentator på et populært morgenshow på TV uttalte til og med at «Now, Biden is better than he has ever been … Start your tape right now because I’m going to tell you the truth: This version of Biden … is the best Biden ever». Ja, dette ble sagt i fullt alvor på programmet Morning Joe i mars 2024. Det er kanskje vanskelig å tro på dette i dag, men se gjerne selv opptaket på linken nedenfor. Utsagnet kommer cirka 2 minutter inn i opptaket. 

Kamala Harris hadde kontakt med Joe Biden omtrent hver dag, og også hun var med på å dekke over Bidens kognitive forfall. 

Det var ikke bare Bidens medarbeidere som dekket over Bidens forfall, også pressen gjorde dette. Den respekterte journalisten Mark Halperin omtalte dette som en av de største presseskandalene noensinne: «I think this is the worst scandal in journalism history. The public knew what was happening, and yet the cover-up continued …. And when it became no choice that they had to get rid of him … They turn against him, they never acknowledged their participation as co-conspirators in a seven-year long cover up and the same people get to cover the new candidate…  » (link nedenfor). Det er tydelig at mainstreampressen spiller på lag med Harris/Demokratene.  

Til tross for at alle kunne se at Biden ble stadig mer redusert, ble han med stor entusiasme nominert av det Demokratiske partiet som kandidat ved presidentvalget i år. 

Etter en TV-debatt med Donald Trump i slutten av juni var det ikke lenger mulig å benekte at Biden ikke lenger var helt oppegående, og på bakrommet i det Demokratiske partiet (hvor folk som Nancy Pelosi, Barack Obama og Hillary Clinton er de sterkeste aktørene) lette man febrilsk etter en erstatning. 

Den nye kandidaten måtte bli Kamala Harris, dette fordi parhestene Biden/Harris hadde samlet inn store beløp for å finansiere valgkampen, og dersom partiet valgte en kandidat som ikke var blant disse to, ville valgkampen miste de enorme donasjonene som hadde kommet inn. På bakrommet ble det bestemt at Harris måtte bli kandidaten.  

Partiet og mainstreampressen skiftet da fra å betrakte Harris som en dårlig kandidat til å betrakte henne som nesten den perfekte kandidaten. 

Oppsummert: Harris ble betraktet som udugelig og uten velgertekke, hun blir kvotert inn i reservestillingen for å appellere til velgergrupper som ellers kunne være vanskelig å nå, hun ble kandidat fordi det er ikke lenger var mulig å skjule at den som ble nominert til å stille til valg var dement. 

Men dette i seg selv er ikke til hinder for at hun allikevel kan være en god kandidat og bli en god president. 

I tidligere tider var Kamala Harris sterk venstreorientert, men som de fleste som forsøker å nå høye politiske stillinger har hun moderert seg og inntatt standpunkter som ligger nærmere sentrum. 

Blant de standpunktene hun i det siste har gitt uttrykk for finner vi f.eks. at hun mener at prisstigning/inflasjon skyldes at butikker/varehus/butikkjeder tar for høye priser. Hun har også sagt at hun vil gå inn for priskontroll for å holde prisene nede. Før vi går videre nevner vi at det var en periode under president Biden at det var en sterk prisstigning: alle typer varer ble dyrere, men det ser ut som om dette problemet er mindre nå enn det var for et par år siden. Hvis man ser på amerikansk økonomi akkurat nå så ser den ut til å gå veldig godt (hvis man ser bort fra statsgjelden …..). 

Ja, i en lang periode var økonomien under president Biden betydelig dårligere enn den var under president Trump. En av de som har innrømmet dette nylig var tidligere president Bill Clinton, som under under et kampanjemøte for Harris uttalte følgende: «Trump’s economy ‘was better’» (yahoo). 

Harris har også forsøkt å skissere en løsning til det problemet som består i at unge mennesker har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, forslaget går ut på at alle som for første gang kjøper bolig skal få et bidrag på 25.000 $: «Harris Promises $25,000 Down Payment Aid for First-Generation Homebuyers» (boundless).

Bare disse to forslagene innebærer at hennes forståelse for hvordan en økonomi fungerer er noe nær null.  

Meget kort forklart: Inflasjon skyldes at den som har utstedt pengene reduserer pengenes verdi, og dette har ikke noe å gjøre med at butikkene tar høyere priser; at butikkene tar høyere priser er en virkning av inflasjon, det er ikke årsaken til inflasjon. At hus/boliger er dyre kommer av at det er hindringer for produksjon av hus/boliger. Dette kan løses ved at hindringer for produksjon av hus fjernes – for å nevne to konkrete eksempler: arbeidsmarkedet må dereguleres slik at det blir lettere for de som ønsker å jobbe med å bygge hus kan komme i arbeid, og offentlige reguleringer på eiendommer som hindrer etablering av boligfelt må fjernes. Å gi et tilskudd på 25.000 $ til nye boligkjøpere vil bare føre til at prisene på de boligene som nå tilbys på markedet øker med 25.000 $. 

For bare noen måneder siden var også Kamala Harris tilhenger av å beskatte tips til personer som jobber i serviceyrker, og hun var motstander av fracking. Donald Trump var for å frita tips for beskatning og han var tilhenger av fracking, og Harris overtok disse standpunktene fra ham.

Men Harris er tilhenger av kvinners rett til selvbestemt abort, noe som er bra, og hun er muligens bedre på Ukraina enn Trump – men hun er kanskje dårligere på Israel enn Trump. 

Men det som kanskje er mest urovekkende ved Harris er at hun ikke fremstår som en selvsikker, kunnskapsrik og bestemt person. Etter at hun ble nominert har hun stilt opp i svært få intervjuer med kritiske journalister, og de gangene hun har gjort det har hun klart seg svært dårlig. De fleste intervjuene hun har stilt opp på har vært lite annet enn forsiktig koseprat. 

Hun har også et rykte på å være svært vanskelig å samarbeide med; hennes stab som visepresident har hatt et stort gjennomtrekk: folk har sluttet tidlig fordi hun var vanskelig å ha med å gjøre. 

Hvis hun blir valgt til president vil hun antagelig ha en stab med rimelig oppegående folk rundt seg, så hvor ille disse tingene vi har nevnt kommer til å bli er det vanskelig å si. 

Men hun er en svært dårlig kandidat, og det som er hennes største fordel er antagelig at hennes motkandidat er enda verre. Dette kommer også tydelig frem i hennes valgkamptaler, hun legger ikke stor vekt på hva hun kommer til å gjøre, hun bruker mest tid og krefter og ord på å fortelle hvor forferdelig Donald Trump er. På VGs forside 31/10 kunne man lese følgende overskrift: «VGs kommentator etter Harris-tale: alt handler om Trump». Men at det kommer til å bli forferdelig under Trump er en vurdering vi slutter oss til.  

Amerikanere må velge mellom to håpløse kandidater, og hvis vi kunne stemme vil vi ikke stemt på noen av dem. 

Vi slutter oss til følgende fra en kommentator vi kjenner: Donald Trump vil bli en dårlig president, og Kamala Harris vil bli en dårlig president. Forskjellen mellom dem er at Harris vil bli dårlig innenfor normale parametre, mens det er umulig å si hvordan en ny presidentperiode med Donald Trump vil arte seg.  

Den som antagelig er farligst av de som nå er på valg – Harris, Waltz, Trump, Vance – er Vance. (Se gjerne vår artikkel om Vance linket til nedenfor.)  Det er store muligheter for at Vance vil bli Republikanernes presidentkandidat i 2028, og sannsynligheten for at han vil bli valgt er kanskje minst hvis Trump blir valgt som president denne gangen. 

Vi bare minner om at politikk er ikke er det primære, det som skjer i politikken er et utslag av det som foregår i kulturen. Når kulturen forfaller vil også politikken forfalle, og forfall i politikken vil man se på kvaliteten på kandidater og i hvilken grad de følger rasjonelle prinsipper eller ikke følger rasjonelle prinsipper. 

Vi vil si at en politikk basert på rasjonelle prinsipper innebærer individuell frihet, frihandel, begrenset stat, rettssikkerhet, skille kirke/stat. På alle disse punktene går alle land i Vesten, inkludert USA, i feil retning. 

Når temaer som hvorvidt innvandrere spiser katter og hunder og om hvorvidt Kamala Harris er svart eller ikke og hvorvidt man liker Taylor Swift er blitt temaer i valgkampen, da er det noe alvorlig galt med kulturen og politikken. At den enorme og stadig voksende statsgjelden (se link nedenfor) ikke er tema i valgkampen, er også et tegn på at det er noe alvorlig galt med USA. 

Uansett, USA er i en noe nær håpløs situasjon, og vi ser ingen tegn på at det vil komme en positiv utvikling i årene fremover. 

For den som vil lese mer grundig om årsaken til USAs negative utvikling vil vi anbefale to bøker av Leonard Peikoff, og vår bok om USA: The Ominous Parallells: The End of Freedom in America, The DIM Hypothesis: Why the Lights of the West Are Going Out, og USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk (linker nedenfor)
.

.

.

Harris om inflasjon:

https://www.tiktok.com/@teamtrump/video/7432835776129387822?_r=1&_t=8r5LR2bGspK

Morning Joe: 

Mark Halperin:

https://vm.tiktok.com/ZGdLLNk5p/

VG om debatten: 

https://www.vg.no/nyheter/i/JbxP7b/biden-og-trump-i-debatt-katastrofe-for-presidenten

Clinton om økonomien under Trump:

https://www.yahoo.com/news/bill-clinton-says-ok-vote-193649994.html

https://www.boundless.com/blog/harris-promises-25000-down-payment-aid-for-first-generation-homebuyers/

USAs gjeld per nå (denne siden blir oppdatert kontinuerlig)

https://www.usdebtclock.org

Vance: 

Bøker

https://tinyurl.com/4z476sxd

https://tinyurl.com/5y7vftcn

https://tinyurl.com/2cynp7dt

Trump

Vi var nok for optimistiske da vi for nesten fire år siden – 9/11-20 – skrev en artikkel med tittelen «Siste kommentar om president Trump» (link nedenfor). Trump er fortsatt med i politikken, og slik det ser ut nå har han store muligheter for enda en gang å bli valgt til president i USA ved valget 5. november. (Det kan dog gå noen dager, kanskje endog noen uker, før valgresultatet er endelig avgjort. Hvis det blir et «close race» vil det komme et stort antall rettssaker for å avgjøre hvilke avgitte stemmer som var lovlige/gyldige og hvilke som ikke var gyldige. Det vil i så fall ikke bli første gang noe slikt skjer. Etter valget i år 2000 mellom George Bush og Al Gore tok det mer enn en måned før resultatet i Florida var klart, og da var det blitt så ille at Høyesterett måtte sette sluttstrek for stadig gjentatte krav om nye om- og fintellinger.) 

Trump har en viss sjarm og karisma, han er slagferdig, og på en overfladisk måte går han imot de mest ekstreme standpunkter som venstresiden har. Han er god på markedsføring. Derfor er det blitt slik at svært mange såkalt vanlige folk føler at han representerer dem, noe den langtidsutdannede eliten som dominerer i det man i mangel av et bedre ord må kalle intellektuelle miljøer (presse, akademia, byråkrati, kunst, etc.) ikke gjør. 

Men Trump er en forferdelig person og han er en forferdelig politiker. Han vil muligens føre en bedre energipolitikk enn den politikken Demokratenes kandidat Kamala Harris vil føre dersom hun blir valgt. Trump vil også, i motsetning til Harris, muligens gjennomføre dereguleringer og skattelettelser (i et egentlig nokså ubetydelig omfang). Det er også mulig at Trump er en sterkere støttespiller for Israel enn Harris vil bli. 

Men på alle andre områder er Trumps politikk svært skadelig. Han vil innføre omfattende toll på mesteparten av det som USA importerer, han vil deportere kanskje så mange som 10 millioner ulovlige innvandrere, han har truet med å innføre begrensninger på ytringsfriheten overfor aviser og Internett-plattformer som han mener omtaler ham på en negativ måte. 

Trump er også åpen for å sette inn militære styrker mot politiske motstandere. I en artikkel etter et intervju med Fox News kan man lese følgende: «Earlier this month, Trump ominously told Fox News’ Maria Bartiromo that members of the “radical left” represent “an enemy within” America that he said should be met by force.  …   “We have some very bad people,” Trump continued. “We have some sick people, radical left lunatics. And I think they’re the—and it should be easily handled by, if necessary, by National Guard, or if really necessary, by the military, because they can’t let that happen.”» (sitert fra Yahoo, link nedenfor).  

Trump tror han er en smart person, men han er ikke spesielt intelligent. Praktisk talt alle som arbeidet nært ham i hans første administrasjon har sagt dette. En rekke av disse personene har også sagt at de aldri vil stemme på ham; dette gjelder folk som William Barr, John Kelly, Rex Tillerson, John Bolton, James Mattis, H.R. McMasters, personer som under Trump tjenestegjorde som justisministere, sikkerhetsrådgivere, forsvarsministre, utenriksministre, etc. Også hans visepresident Mike Pence har sagt at han ikke støtter Trump.  

Man kan se av dette at Trump i sin (første?) administrasjon benyttet enkelte dyktige folk, og det var muligens derfor at han oppnådde en del gode resultater. Men alle disse dyktige folkene tar nå avstand fra Trump, og nå har han omgitt seg med Ja-menn. Det er derfor liten grunn til å tro at en ny administrasjon under president Trump vil få til like gode resultater som han fikk til i sin første periode.   

Trump tror har kan løse ethvert problem ved å «make a deal». Vi nevner bare et eksempel på at dette er en feil tilnærmingsmåte: det var han som inngikk en avtale med Taliban, en avtale som førte til at hans etterfølger Joe Biden trakk alle styrker ut av Afghanistan og overlot landet til det grusomme Taliban-regimet – det samme regimet som hadde makten i landet før krigen som fulgte etter Al Qaidas angrep på USA 11. september 2001. (Grunnen til at USA invaderte Afghanistan var at Al Qaida hadde baser i Afghanistan og at Taliban valgte å beskytte disse. Invasjonen av Afghanistan hadde full støtte både av NATO og FN.) 

Som nevnt, Trump tror han er smart, men egentlig kan utspekulerte tyranner som Putin snurre ham rundt lillefingeren. 

Trump sier at han dersom han blir valgt vil skape fred i Ukraina, og han sier til og med at han vil klare dette før han blir innsatt som president (hvis han blir valgt 5. november skal innsettelsen skje 20. januar 2025). Hvis han forsøker på noe slikt vil det skje på bekostning av Ukraina. Dette vil ha som resultat at Russland har oppnådd noe med sin aggressive invasjonskrig, og etter en fredsavtale initiert av Trump vil Russland kunne slikke sine sår, ruste opp igjen og bli en ny trussel for landene i Europa om noen år. 

Trumps politikk overfor Ukraina er spesielt kritikkverdig. Vi nevner bare at han sørget for at Republikanerne i kongressen fikk utsatt støtten til Ukraina, dette ved å forsøke å koble støtte til Ukraina til vedtak om å intensivere kontrollen ved grensen mot Mexico. Dessuten: «Trump threatens to cut US aid to Ukraine quickly if reelected … » (politico).

For kort tid siden kom det frem at Trump etter at han gikk av som president har hatt en rekke samtaler med Putin, og Trump har flere ganger sagt at han har et svært godt forhold til Putin. Det lover ikke godt for Ukraina dersom Trump blir president.  

Trump visepresidentkandidat J.D.Vance kanskje enda verre enn Trump på dette punktet. Han har sagt at han «don’t really care what happens to Ukraine one way or another», og også at «I won’t even take calls from Ukraine.» (washington post). 

Det er også slik i USA at presidenten har relativt liten kontroll på innenrikspolitikken, der må mye av det han ønsker å gjøre godkjennes av Kongressen. Men presidenten har stor kontroll på utenrikspolitikken. 

Enkelte har forsøkt å koble merkelappen fascisme til Donald Trump, og det er ikke bare hvemsomhelst: «Thirteen former Trump White House officials signed an open letter backing up former Trump chief of staff John Kelly, who told the New York Times  that Trump fits the definition of a fascist.» (nbc, link nedenfor). 

Slik vi ser det er dette feil. Trump er fullstendig uideologisk; han styrer etter innfallsmetoden og kan snu 180 ° fra en dag til den neste. Med andre ord: Man kan ikke knytte Trump til noen som helst ideologi; hvis man skal koble ham opp mot en ideologi må det være den fullstendige prinsippløse og egentlig anti-ideologiske pragmatismen.  

Enkelte definerer fascisme som det å ha en beundring for sterke menn og en forakt for svakhet, og det er korrekt at Trump i betydelig grad oppfyller disse to kriteriene. Det er velkjent at han har snakket pent om påstått sterke menn som Vladimir Putin, Kim Jong Il og Viktor Orban, og han har også ved flere anledninger uttrykt seg negativt om personer han har omtalt som «losers» – for eksempel personer som deltok som soldater i krig og ble tatt til fange og fienden (!). Dette er bare et av svært mange ekle trekk ved Trumps personlighet, men å koble dette til fascisme viser kun en meget overfladisk forståelse av hva fascisme er. Slik jeg ser det er Trump ikke mer fascistisk enn andre ledende amerikanske politikere: Barack Obama, Michelle Obama, Hillary Clinton, Nancy Pelosi, Elisabeth Warren, Joe Biden og Kamala Harris. Men Trump viser i langt større grad enn disse sin ekle og lite fine personlighet. 

Joda, disse har flere ganger vist hvor lite fine personligheter de har. Barack Obama omtalte Sarah Palin på følgende måte: «If you put lipstick on a pig, it is still a pig». Barack Obama og Hillary Clinton beskrev Trumps velgerbase som «deplorables» og som «racist, sexist, homophobic, xenophobic, Islamaphobic». Biden om Republikanerne: «They will put you all back in chains»» – Biden sier her at det Republikanerne egentlig vil er å gjeninnføre slaveriet. Michelle Obama sier at de som ikke stemmer på Harris stemmer «against women» (Michelle tenker her primært på abortspørsmålet, og selv om hun har et poeng så bruker hun en altfor sterk formulering.)  

Men den som er virkelig farlig i dette løpet er Trumps visepresidentkandidat, J. D. Vance. Vance er i motsetning til Trump en meget intelligent person. Vance er også svært religiøs, og han er langt fra å være en tilhenger av frihet og kapitalisme. Slik det er mulig å se det nå er det mye som tyder på at Vance vil bli Republikanernes kandidat ved neste presidentvalg, og han kan føre USA langt nærmere et totalitært regime. Slik jeg ser det nå er det én ting som kan redusere Vances sjanser til å bli president, og det er hvis Trump blir valgt og sitter perioden ut. Vances sjanser til å bli valgt som president i 2028 vil da være små fordi Trumps periode vil ha ført til negative resultater for USAs velstand og posisjon, og da vil velgerne foretrekke opposisjonens kandidat ved valget i 2028. 

Da Trump ble valgt til president i 2016 var han 70 år gammel, nå er han 78, og man kan se tegn på at han er blitt gammel. De fleste blir mentalt svekket når de kommer litt opp i åra; dette var tydelig hos Joe Biden (som nå er 82) allerede før valgkampen startet i 2020, men nå er det også kommet slike tegn hos Donald Trump. 

Det er altså ikke usannsynlig at Trump kan bli valgt. Utviklingen under Biden har vært negativ, både i USA og på den internasjonale scene: mange oppfatter den store ulovlige innvandringen til USA som et problem, mange oppfatter det som om kriminaliteten har steget, prisstigning var høy, rentene ble høyere, det var kom pålegg om å gå over til elektriske biler, «woke» (=ekstremt venstreorienterte standpunkter) ble påtrengende, personer født som menn kunne konkurrerte i kvinneklassene i diverse sportsgrener. Det ble krig både i Øst-Europa og i Midtøsten, og Kina rasler med sablene overfor Taiwan. På alle disse punktene var det langt bedre under Trump.  

Allikevel, vårt syn er at det Republikanske alternativet ved valget 5. november er svært ille. Det som er tragisk er at det Demokratiske alternativet er omtrent like ille. 

USA er da kommet i en situasjon hvor befolkningen må velge mellom to presidentkandidater som  begge er forferdelig ille. Hvor ille er Kamala Harris? Vi vil muligens komme tilbake med en tilsvarende artikkel som denne om Demokratenes kandidat Kamala Harris om noen få dager. 

Hvorfor og hvordan er USA kommet i denne situasjonen? Vi har skrevet om denne utviklingen her på gullstandard flere ganger tidligere, og mesteparten av det materialet, sammen med en god del nytt materiale, er samlet i boken USA: fra frihetsideal til bananrepublikk (link nedenfor) .

.

.

.


https://www.washingtonpost.com/nation/2022/02/25/how-republicans-moved-reagans-evil-empire-trumps-praise-putin/?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.politico.eu/article/donald-trump-ukraine-russia-war-threatens-cut-aid-election-2024/?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.nbcnews.com/politics/2024-election/13-former-trump-administration-officials-sign-open-letter-backing-john-rcna177227?utm_source=ActiveCampaign&utm_medium=email&utm_content=The%20Fascist%20Lie&utm_campaign=The%20G-File_Free%20Subscribers%20Only_The%20Fascist%20Lie

https://www.yahoo.com/news/trump-goes-full-dictator-threat-134419639.html

https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=127338631

Hvordan står det til?

Blar man igjennom en avis får man et inntrykk av hvordan det står til. Man ser overskrifter og artikler som visstnok skal dekke de viktigste saker og problemstillinger denne dagen, men egentlig får man servert de saker som journalister og redaktører mener at befolkningen skal være opptatt av – og med vinklinger som redaksjonene mener er nødvendige for å fortelle leserne det som redeaksjonene mener de bær høre/lese, samtidig som de dekker over saker og fakta som de mener leserne bør skjermes mot. Allikevel kan man få et godt inntrykk av hva som skjer ved å lese en avis. 

I dag skal vi ta for oss Aftenposten for 11. oktober og se hvilke saker som folk flest er/skal være opptatt av denne dagen.  

Førstesideoppslaget handler om en ingeniør som har mistet jobben i en batterifabrikk. «Skulle være Norges fremtid. Så mistet han jobben. Batteribransjen har fått 1,1 milliarder kr. i støtte, men sliter i motvind. Nå er Ole …. arbeidsledig, og i Mo i Rana står en tom gigafabrikk». 

Det Aftenposten forteller er at staten har bidratt med enorme beløp til et prosjekt som ikke hadde livets rett. Dette er egentlig ingen nyhet, dette har staten gjort utallige ganger tidligere, men allikevel finner Aftenposten det viktig nok til å publisere det på halve forsiden. Og selvfølgelig uten å sette denne saken i en større sammenheng. 

På førstesiden ser vi også en notis om at Nav-sjefen har «Brukt hundretusener på å bli kvitt direktører». 

Ja, direktør i offentlige virksomheter er ofte udugelige, og de er vanskelig å bli kvitt. Slike saker har vi hørt om mange ganger hallo de er egentlig «business as usual».  

På side tre leser vi følgende en artikkel om økningen i psykisk uhelse: «Denne uken slo arbeidsminister Tonje Brenna alarm. De økte utgiftene til sykepenger vil utgjøre 8,2 milliarder ekstra på neste års statsbudsjett….. Det er ventet at den totale kostnaden vil bli på 64,2 milliarder kr.» Ved å lese Aftenposten får man et inntrykk av at denne økningen i dårlig psykisk helse er noe som bare skjer, uten at man kan få noe inntrykk av hvorfor. 

På side 6 leser vi overskriften: «Antallet anmeldte butikktyver øker, flest er jenter». 

Hva annet å vente er det i en kultur med stadig redusert respekt for eiendomsretten, og hvor man samtidig i liten grad straffer kriminelle?    

Overskrift på side 10: «Israels ambassadør pakket og reiste for godt». Den sittende regjeringens politikk om det som ofte kalles «konflikten i Midtøsten» innebærer reellt sett støtte til Irans forsøk, via sine proxyer Hizbollah, Hamas (og Houtiene), på å sørge for at Israel opphører å eksistere og å jage jødene vekk fra det ekstreme muslimer oppfatter som islamsk land. Det er lite annet Israel kan gjøre for å protestere mot Norges politikk enn å hente hjem sin ambassadør. Ingen mainstream aktører, heller ikke Aftenposten, forteller hva denne såkalte konflikten, egentlig krigen, reellt sett handler om. 

På side 12: «Svenske tenåringer kan ha bidratt til å heve trusselnivået i Norge.» To personer, altså omtalt som svenske tenåringer, er arrestert for å ha stått bak eksplosjoner – angrep mot jødiske mål – i København og Stockholm. Artikkelen forteller at «PST har hevet trusselnivået for terror i Norge, og særlig er trusselen mot israelske og jødiske mål økt». Aftenposten forteller ingenting om gjerningsmennenes mulige ideologiske bakgrunn, men antyder at de kan være tilknyttet gjenger som reelt sett fungerer som proxyer for Iran: «I slutten av mai gikk svensk politi for første gang ut og sa at de mener svenske gjengkriminelle blir brukt av Iran». Hva slags regime som sitter i Teheran, et regime som tyranniserer Irans befolkning, nevnes ikke.       

På side 14 lyder en ingress slik: «Forbud mot AfD kan skape enda mer radikalisering», Men Aftenpostens reporter er klok nok til å skrive følgende: «Prosessen for å forby Alternativ for Tyskland (AfD) kan snart starte. Men er det en klok strategi?» 

Når man begynner å forby politiske partier står det dårlig til.Ja, enkelte politiske partier kan være farlige, og det er grunn til å være urolig over det som AfD står for. Men problemet er da den sterkt  negativ utvikling som den politikken som er blitt ført har resultert i, og som har gjort at mange velgere ser det som en løsning å opprette og å stemme på et parti som AfD. AfD  er et nasjonalistisk og innvandringsfiendtlig parti, og dersom det får makt vil det føre en politikk som er ødeleggende både for innvandrere og for Tyskland. Men altså, grunnen til at et slikt parti dukker opp er den skadelige politikken som de tradisjonelle partiene har ført. 

På forsiden sto det som nevnt en liten notis om at det var vanskelig – og dyrt – å bli kvitt sjefer i det offentlige. På side 16 brukes det to sider på denne saken, og overskriften inneholder blant annet følgende: «Hemmelige avtaler om høyere lønn …». Tre ganger har Nav-sjefen «gitt ansatte avtaler som gjorde at de sluttet som direktører. I Skatteetaten måtte direktøren holde munn om avtalen». 

I det offentlige finnes det altså hemmelig avtaler om lønn, avtaler som ikke tåler dagslys. Ok ….. 

Aftenpostens Christina Pletten skriver på side 24 om de siste dagers orkaner og tornadoer som har rammet deler av USA: «Løgnene om ekstremvær er latterlige og livsfarlige». I artikkelen skriver hun at «Klimaendringer skaper mer dødelig ekstremvær».  

Men dette er ikke første gangen Florida er rammet av uvær, og slike hendelser må sees i et langt historisk perspektiv. Gjør man det finner man følgende: «Climate-related disaster deaths down 98% over the last century….». Dette er stikk i strid med det Aftenpostens kommentator forsøker å gi inntrykk av. 

Klimaendringer er helt naturlige, de har pågått så lenge jorden har eksistert i sin nåværende form: de er naturlige fenomener. Det er ingenting som tyder på at det som har skjedd de siste årene er utenom de naturlige svingningene. Orkanene og tornadoene som har rammet Florida er kraftige, men på 30-tallet ble Florida rammet av orkaner og tornadoer som var kraftigere enn de som har rammet Florida de siste ukene.  I 1928 ble Florida ifølge guvernør Ron deSantis rammet av en orkan som drepte mer enn 4000 mennesker. Reuters forteller at de siste orkaner i Florida har ført til 10 dødsfall.

De materielle ødeleggelsene nå er kolossale, men det har å gjøre med at det er flere mennesker enn det var for 50 og 100 og 200 år siden, og at det er flere bygninger, flere hus, flere installasjoner som kan bli ødelagt. (linker nedenfor).

Pletten tar også for seg de vanvittige påstandene fra enkelte amerikanske politikere, politikere som hevder at uværet som rammet den Republikansk-dominerte delstaten Florida er forårsaket av politikere fra det Demokratiske partiet: «I stedet verserer det er nå en flom av løgner som gjør redningsarbeidet vanskelig. For eksempel at president Joe Biden har skapt orkanene på kunstig vis og styrt min over republikansk området med vilje». Det Christina Pletten sier her er faktisk sant. Den fremste av de Republikanske politikere som sier dette er kongressmedlem Marjorie Taylor Green. Taylor Green er en skrulling («a nut case»), men hun har allikevel fått plass i den amerikanske kongressen. Hun er også en profilert Trump-supporter. Ja, USA har forfalt så mye at slike personer kan bli valgt inn i landets nasjonalforsamling.  

På side 25 leser man en god nyhet: «Kunstige sjåfører dobbelt så dyktige som mennesker… selvkjørende biler har langt færre alvorlig ulykker en biler med menneskelig sjåfører.» 

Side 26: «Bydel [i Oslo] begikk regelbrudd, bestilte tur gjennom leders samarbeidspartner. I stedet for å hente inn flere tilbud – slik loven krever – bestilte bydel St. Hanshaugen en pakkereise til 190.000 kr. gjennom kommunikasjonssjefens Samarbeidspartner.»

Det er dessverre mye som tyder på at korrupsjonen i det offentlige øker på alle nivåer også i Norge.   

På side 28 leser man en vanvittig påstand: «FN anklaget Israel for utryddelse i Gaza. Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og utryddelse, lyder konklusjonen fra FNs granskingskommisjon». Dette bare bekrefter enda en gang hvor usaklig og korrupt FN er. Vi går ikke mer inn på dette her; vi viser til flere artikler her på gullstandard om hva som egentlig skjer i krigen mellom Israel og Hamas, Hizbollah og reelt sett den makten som står bak: Iran.  

Side 29: «Nve: Klimatiltak kan gi dyrere strøm». 

Ja, selvfølgelig kan de det. Vi vil si enda en gang at alle klimatiltak er fullstendig bortkastet, de er intet annet enn å fyre for kråka eller å kaste penger ut av vinduet. 

Side 30: «Nå faller matprisene» – Dette er faktisk korrekt, men Aftenposten forsøker heldigvis ikke å skjule at prisene gikk kraftig opp før den lille reduksjonen som kommer nå: «Nå faller matprisene – men fra et høyt nivå».  

Kronikken på side 34 har følgende overskrift: «Jente anmeldte faren sin for overgrep. Politiet ba henne feire jul med ham». Nå kjenner vi ikke hele saken, men vi regner med at det er all grunn til å mene at dette er grusomt, og en enorm feil fra politiets side.  

Side 36: «Mørke skyer over Vikingtidsmuseet». Alle som lever på offentlige midler klager ved fremleggelsen av hvert eneste statsbudsjett at over at de ikke får nok penger. Å organisere samfunnet slik at et meget stort antall institusjoner lever på statlige penger er en absurd måte å organisere samfunn på. 

Vi stopper her, men det er helt tydelig fra avisen at det ikke står så bra til. 

Men vi må også si at slik kulturen er så har ikke bare aviser, men også folk flest, mest interesse av å fokusere på dårlige nyheter. 

Dette er en implikasjon av de verdiene som dominerer i samfunnet. Visse kulturelle verdier fører til optimisme og fremtidstro, og da blir man mer opptatt av de gode og nyttige ting som skjer. Hvis man derimot har verdier og ideer som innebærer at det er vanskelig å skape gode samfunn og leve gode liv, blir man mer opptatt av dårlige nyheter. 

Dette er en implikasjon av det som heter bekreftelsesbias, og det er noe som veldig mange blir preget av. Man er mest interessert i å lese om de tingene som bekrefter det synet man allerede har. Er man pessimist liker man dårlige nyheter, er man optimist liker man gode nyheter. 

Med de tingene som skjer nå, eller som folk tror skjer nå – klimakrise, dyrtid, økende mengde psykiske problemer, barnløshet, økende fattigdom, kriger – er det ikke det minste overraskende at avisene fokuserer på dårlige nyheter. Dette blir også selvforsterkende: Utbredt pessimisme i kulturen fører til at det skjer flere negative ting, og det at det skjer flere negative ting fører til at man blir mer pessimistisk. 

Dessverre er det svært få som har et optimistisk syn og som tror at det virkelig er mulig at det kan komme bedre tider, men med de verdiene som dominerer i dagens kultur er det vanskelig å se at vi har en lys fremtid foran oss. 
.

.

.

Floridaguverør Rod DeSantis om uværet i Florida 

https://www.tiktok.com/@hygonews/video/7424369649157967135?_r=1&_t=8qTWMdI69IG

Reuters

https://www.reuters.com/world/us/hurricane-milton-weakens-it-marches-across-central-florida-homes-destroyed-2024-10-10/

Om dødelighet på grunn av uvær 

https://alexepstein.substack.com/p/the-climate-safety-denial-movement

https://www.realclearenergy.org/articles/2019/12/10/alex_epsteins_clear_thinking_on_climate_and_energy_110497.html

Blir ytringsfriheten borte?

I en periode på omkring et par hundre år støttet alle oppegående mennesker ytringsfrihet. Ytringsfriheten er retten til å gi uttrykk for det man mener uansett hvor krenkende andre måtte oppleve det som blir sagt. For presse og forlag innebar dette retten til å publisere akkurat det de ønsket uten at staten – eller kirken – skulle godkjenne det i forkant eller komme med represalier i etterkant dersom det som ble publisert gikk utover det som myndighetene kunne tolerere. 

Men det var også visse innskrenkninger i ytringsfriheten. I enkelte land var det forbudt å publisere blasfemiske tekster  – i Norge fikk Arnulf Øverland problemer med sitt foredrag (senere artikkel)  «Kristendommen: den tiende landeplage» (1933), og skuespillet Guds grønne enger på Nationaltheatret (1933) utløste krav om at slike ting – i skuespillet opptrer Gud fader selv på scenen – måtte bli forbudt. På 50-og 60-tallet fikk Agnar Mykles bok Den røde rubin og Jens Bjørneboes bok Uten en tråd problemer med publiseringen, og så sent som i 1979 ble filmen Life of Brian forbudt i Norge fordi den var blasfemisk.  

Det er kanskje tydeligst eksempel på at ytringsfriheten er alvorlig svekket skjedde i forbindelse med utgivelsen av Salman Rushdies roman Sataniske vers (omkring 1990). Siden boken var blasfemisk utstedte det islamistiske regimet i Iran en dødsstraff overfor Rushdie (som var britisk statsborger). Rushdie måtte gå i dekning og flere av hans oversettere ble drept, men ingen viktige politikere forsvarte Rushdies ytringsfrihet, og flere intellektuelle tok også avstand fra Rushdies bok og reelt sett støttet de da dødsdommen.  Men det var også noen som støttet ham.  

De som ønsker forbud på visse områder sier at de er tilhengere ytringsfrihet, men vil allikevel ha forbud mot blasfemi og porno. (På grunn av Internett ser det ut til at de som vil ha forbud mot porno bare har gitt opp.) Men i de siste tiårene har motstanden mot ytringsfriheten blitt langt sterkere, og dette skjer i alle land i Vesten.

I Tyskland har det i mange år vært forbud mot såkalt holocaust-fornektelse, og i flere land er det forbud mot såkalt hatprat. I Storbritannia kan man til og med bli dømt til fengsel for å ha uttrykt seg negativt om islam/innvandring på diskusjonsfora på nettet. 

Dagens ytringsfrihetmotstanderne er altså tilhengere av forbud mot ytringer på en rekke andre områder (ikke bare mht. blasfemi), de vil ha forbud mot holocaust-fornektelse, mot falske nyheter, mot hatprat, mot rasistiske ytringer, mm. 

Det er også slik at ytringsrommet ser ut til å bli mer og mer innsnevret; dette skjer for eksempel på plattformer som YouTube. YouTube har selvfølgelig all rett til å publisere hva de vil og til ikke å publisere hva de vil, men det er et illevarslende tegn at ytringsrommet blir stadig mer innskrenket. Plattformen Rumble ser dog ut til å ha et større ytringsrom enn det YouTube har.

Men som alltid, det er USA som er fremst i køen mht. sensur. I USA har ytringsfriheten stått sterkt i og med at der finnes et grunnlovstillegg som sier at staten ikke skal begrense ytringsfriheten: «Congress shall make no law … abridging the freedom of speech, or of the press …». Dette er det første grunnlovstillegget som ble vedtatt, og det er kjent som The First Amendment. 

Allikevel, for ikke lenge siden uttrykte Demokratenes visepresidentkandidat Tim Waltz at man ikke hadde noen rett til å spre desinformasjon. Mens han var president truet Donald Trump med å trekke tillatelsen til å drive aviser/TV kanaler for aktører som omtalte ham på en negativ måte, og nå har også presidentkandidat Trump sagt at dersom han blir president vil han muligens iverksette tiltak overfor Google fordi når man søker på «Trump» på Google får man først opp en rekke negative omtaler av og kommentarer om Trump. 

Men det er kanskje klareste eksempel på at noe er i ferd med å skje med hensyn til å innskrenke ytringsfriheten kom fra tidligere presidentkandidat, tidligere utenriksminister og nåværende klimautsending og globetrotter John Kerry. Han hevdet nylig på et møte i World Economic Forum at ytringsfrihet gjør det vanskelig å styre. Vi siterer:

«It’s so tough, everybody is wrestling with that right now. And the dislike and anguish over social media is just growing and growing and it’s part of our problem, particularly in democracise in terms of building consensus around any issue. It’s really hard to govern today. … The Referees we used to have to determine what is a fact and what isn´t a fact has been eviscerated to a certain degree and people self select where they go for their news and for their information … It’s really really hard to build consensus today than at any time in the 50 years I have been [involved in politics]. And there’s a lot of discussion now about how you curb those entities and secure an accountability on facts et cetera. If people go to only one source, and the source they go to is sick and, you know, has an agenda, and they’re putting out disinformation, our First Amendment stands as a major block to the ability to be able to just, you know, hammer it out of existence, So what you need, what we need is to win the ground, win the right to govern by hopefully having, you know, winning enough votes that you’re free to be able to implement change.» (link nedenfor).             

Spesielt viktig er det at Kerry gjør oppmerksom på at det er det første grunnlovstillegget, det som sikrer ytringsfrihet, som gjør det vanskelig å fjerne opposisjonelle meninger – det som Kerry kaller «desinformasjon», og det er derfor det blir vanskelig å styre. 

Så, fremtredende aktører i begge de store politiske partiene i USA går inn for å innskrenke ytringsfriheten. Dette betyr ikke at de vil klare å få til innskrenkninger av ytringsfriheten med det første, men dette tyder på at vi kan komme inn i en meget farlig utvikling. 

Vi kan også nevne at en rekke skolebibliotek i USA har besluttet å fjerne bøker som Huckleberry Finn og Å drepe en sangfugl fra hyllene, dette fordi de visstnok inneholder verdier som skolestyrene mener ikke bør få fotfeste blant skoleelever. Å fjerne slike bøker fra skolebibliotekene er dog ikke sensur, men det er viser at idealet om ytringsfrihet står lavt i den amerikanske kulturen. 

På den annen side er det helt logisk at ytringsfriheten innskrenkes. I årene etter annen verdenskrig er friheten blitt stadig mer innskrenket. (Antagelig blir det riktig å si at friheten var størst på attenhundretallet, det vil si mellom Napoleonskrigens avslutning og første verdenskrig.) Dette ser man tydeligst i økonomien, hvor alle aktører innen næringslivet er blitt utsatt for stadig mer og mer omfattende restriksjoner. Man ser det også med hensyn til slike ting som skatte- og avgiftsnivå: satsene blir høyere og høyere, og regelverket blir mer og mer komplisert. Vi kan også nevne enda et par områder hvor innskrenkningen av individuell frihet er blitt stadig større de siste årene: klimatiltak, og restriksjoner med hensyn til helse/vaksiner. 

Alle myndigheter/regjeringen i Vesten fører en politikk som har som begrunnelse/påskudd å redde klimaet, eller å hindre global oppvarming, eller å hindre klimaendringer, og alle borgere og alle aktører i næringslivet er pålagt enorme og kostbare restriksjoner, restriksjoner som innebærer alt fra at det skal være vanskeligere å reise til at man rett og slett skal betale penger (enten som direkte avgifter eller som en økning av det generelle skatte- og avgiftsnivået) for å innføre slike ting som CO2-fangst eller å subsidiere sol- og vindmølleparker. Når det gjelder vaksiner ble disse markedsført når det gjaldt covid med en enorm kampanje fra alle mainstreamaktører, og praktisk talt alle tok flere doser med en hurtigutvilket og dermed lite testet vaksine for å hindre at de skulle bli syke av corona. 

Vårt syn er at den saklige begrunnelsen for å redde klimaet/hindre global oppvarming er praktisk talt ikke-eksisterende, og vårt syn er også at vaksine mot covid for unge, friske mennesker var helt unødvendig. (Vi regner alle under 70 som unge.)

Det var og er mange som hadde og har samme oppfatning som oss på disse to punktene, men de ble og blir latterliggjort av alle mainstreamaktører og av myndighetene: de som mener at klimaet i all hovedsak styres av solen blir omtalt som klimafornektere (som en parallell til ordet holocaustfornekter), og de som mente at vaksiner mot corona var unødvendig for unge, friske mennesker ble omtalt som konspirasjonsteoretikere. Når det gjelder det siste punktet vil vi dog presisere at offisielle representanter for helsemyndighetene hadde en noe mindre usaklig tone enn de fleste som kom til orde i pressen hadde. 

Men det er/var viktig for myndighetene å få gjennomført tiltak på disse områdene, og opposisjonen måtte om ikke ties i hjel så i hvert fall svekkes. Andre områder hvor myndighetenes politikk er avhengig av en viss oppslutning i befolkningen er når det gjelder innvandring/islam/kriminalitet – også på disse områdene må myndighetene og aktører innen mainstream sørge for at opposisjonen i mindre grad kommer til orde.  

Man kan trygt si at de store aktørene innen nyhetsformidling ikke forteller den hele og fulle sannhet på disse viktige saksområdene. 

Det at pressen gir et så skjevt bilde av det som skjer har ført til at det har dukket opp alternative stemmer, og med Internett er det vanskelig å hindre at slike alternative stemmer kan nå et stå stort publikum. 

Det er dette Kerry sikter til når han sier følgende: «The Referees we used to have to determine what is a fact and what isn´t a fact has been eviscerated to a certain degree and people self select where they go for their news and for their information …»

Med disse alternative aktørene, som altså formidler fakta og nyheter som de store aktørene ignorerer, blir det «really really hard to build consensus ….» og det er derfor «there’s a lot of discussion now about how you curb those entities and secure an accountability on facts …» 

Man kan også legge merke til hvilken språkbruk Kerry benytter seg av. Når opposisjonelle aktører komme med faktaopplysninger som er i strid med det myndighetenes politikk er basert på, bør myndighetene kunne «hammer [them] out of existence». Men dessverre, synes Kerry, det første grunnlovstillegg gjør dette umulig: «our First Amendment stands as a major block to the ability to be able to just, you know, hammer it out of existence». 

I sin bok Veien til trelldom satte Friedrich von Hayek fokus på det viktige poeng at dersom friheten blir innskrenket på et område vil det føre til at friheten vil bli innskrenket på stadig flere områder og i stadig større omfang. Hayek mente at dersom man godtok innskrenkninger av frihet på først et lite område, et område mange kanskje synes er ubetydelig, så er dette noe som nødvendigvis vil føre til at friheten vil bli innskrenket på flere og flere og flere områder. 

Det er den utviklingen vi ser nå. Etter annen verdenskrig er friheten i landene i Vesten blitt stadig mer innskrenket (selv om det var et lite avbrekk i denne tendensen under høyrebølgen på 80-og 90-tallet), og denne utviklingen bekreftes av at toppolitikere i fullt alvor nå snakker om «how you curb …  entities» som formidler fakta og meninger som ikke passer inn i det politikerne bygger sin politikk på. 

Ja, det er også mye usakligheter som fremmes i disse alternative nyhetsmediene. Men grunnen til at disse alternative nyhetsmediene har vokst frem er at de store nyhetsmediene har latt være å fortelle den hele og fulle sannhet på viktige områder. Dessuten, dersom de store aktørene ønsker å bekjempe usakligheter og usannheter som altså finnes på alternative nyhetskilder urde de fortelle den hele og fulle sannhet på alle viktige saksområder. For å ta  eksempler fra Norge: dersom Dagsrevyen og TV2-nyhetene og Aftenposten og Dagsavisen og VG og Dagbladet ikke bevisst hadde fordreiet sannheten på en rekke viktig saksområder, ville alternative nyhetskilder på Internett neppe dukket opp. Dersom disse aktørene begynner å formidle objektiv journalistikk vil behovet for de alternative nye kildene bli borte.  

Vi gjentar kort et poeng vi har tidligere omtalt er på gullstandard: styring – statlig styring av økonomien – må bygge på bestemte teorier om hvordan samfunnet er og hvordan det fungerer. Men styring vil ikke føre til samfunn preget av fred, harmoni og velstand, såkalt samfunnsmessig styring og kontroll, hvor staten i stadig større grad regulerer flere og flere deler av samfunnet og næringslivet, vil nødvendigvis føre til problemer som igjen gir synkende velstand og økende problemer på viktige områder som skole, helsevesen, infrastruktur og forskning. Velstanden vil heller ikke utvikle seg på en positiv måte, styring fører i første omgang til stagnasjon, og deretter til forfall.  

På grunn av disse problemene vil stadig flere aktører protestere, og det er da disse som myndighetene vil si står for desinformasjon. At myndighetene derfor vil begrense disse aktørene rett til å ytre seg er et helt opplagt resultat. 

Det som skjer er at myndighetene vil stanse de som kritiserer den stadig økende og mer inngripende styringen som politikerne står for. Men dessverre er også kritikerne forankret i en feilaktig forståelse av hvordan samfunnet fungerer, og de forfekter da som regel en modell som heller ikke vil kunne gi samfunn preget av fred og harmoni og velstand. 

Vi sier her «politikerne», og da mener vi politikerne fra de store partiene, De som sitter i nasjonalforsamlingen, de som skifter om å ha regjeringsmakten. De to aktører som skifter om å ha regjeringsmakten er gjerne en sosialdemokratisk fløy og en borgerlig/konservativ fløy. Poenget er at det er svært liten forskjell i politikk mellom disse to fløyene, disse to fløyene står for så og si en helt identisk politikk.    

Denne politikken handler kun om å administrere velferdsstaten, og det er mikroskopiske forskjeller mellom de to fløyene. 

Problemet er altså at denne modellen ikke kan fungere, det vil si den kan ikke gi gode samfunn på sikt. Men når befolkningen slutter opp om denne modellen vil de stemme på partier som støtter denne modellen, og som sagt, alle de store partiene støtter denne modellen. Når folk flest er misfornøyd med utviklingen stemmer de på opposisjonen, det vil si ved hvert eller hver annet valg skifter de ut de konservative med sosialdemokratene eller sosialdemokratene med de konservative, og uansett hvilken av disse to fløyene som styrer så fortsetter utviklingen i en negativ retning. 

Denne utviklingen vil fortsette så lenge velferdsstaten er den modellen som samfunnet er organisert på basis av. 

Det finnes selvsagt politikere som har et helt annet syn enn de som sitter representert i nasjonalforsamlingen, men de representerer som regel så små partier/velgergrupper at de ikke blir valgt inn i nasjonalforsamlingen. 

Kort oppsummering: Styring fører til problemer, problemene fører til at det vokser fram opposisjonelle stemmer, men de som er tilhengere av styring vil hindre disse opposisjonelle stemmene i å bli hørt. Denne utviklingen med større og større forfall og mindre og mindre frihet både når det gjelder næringsliv, personlig frihet og ytringsfrihet, vil fortsette så lenge velferdsstaten er den modellen folk flest og politikere flest støtter. 

Vi vil ha samfunn preget av fred harmoni og velstand, vi vil at flere og flere skal få større og større velstand, og den eneste måten å få til dette på er full økonomisk frihet, et fritt næringsliv, full individuell frihet. Det systemet man får når man baserer seg på disse prinsippene heter kapitalisme eller laissez-faire kapitalisme. Dette systemet innebærer at staten ikke skal regulere økonomien, at staten ikke skal være aktør i økonomien, og at statens eneste oppgave skal være å beskytte borgernes frihet, dvs. drive politi, rettsapparat og det militære.

Oppslutningen om denne modellen er svært liten, og så lenge denne oppslutningen er svært liten vil friheten bli stadig mer innskrenket, og det vil føre til at samfunnet i stadig større grad vil merket det forfallet som fravær av frihet fører til. 
.

.

.

Krigen i Midtøsten: Man bør følge i Churchills og Roosevelts fotspor, ikke i Chamberlains

«Det eneste vi lærer av historien er at ingen lærer av historien» er et av de mest treffende ordtak som finnes. 

De fleste husker fra historietimene at Adolf Hitler ble valgt til leder/fører i Tyskland i 1933, at han førte en aggressiv opprustningpolitikk, at han i løpet av 30-tallet innlemmet flere områder utenfor Tyskland i Tyskland, og at han i 1939 satte igang det som utviklet seg til å bli annen verdenskrig. Det mange ikke husker, eller kanskje ikke har hørt om, er at sett fra Asia begynte annen verdenskrig i 1937 med Japans invasjon av Kina (Japan invaderte Manchuria i 1931, men fullskala-krigen begynte i 1937). Mange husker heller ikke at Hitler og Sovjetunionen under diktatoren Josef Stalin inngikk en avtale som innebar at Tyskland og Sovjet samtidig invaderte Polen (og delte landet mellom seg) i 1939. 

Men Vestens ledere ville for enhver pris unngå krig med Tyskland, de ville ha fred, og de trodde de kunne få fred ved å inngå avtale med Tyskland. Mest kjent er Storbritannias statsminister Neville Chamberlains avtale med Hitler i München i 1938. Avtalen innebar at Tsjekkoslovakia måtte avgi grenseområdet Sudetenland til Tyskland. Etter at avtalen var signert hevdet Chamberlain at avtalen ville sikre «Fred i vår tid». 

Men det gikk ikke slik. Året etter brøt det ut en stor krig som kostet i alt ca 50 millioner menneskeliv, og som også førte til enorme materielle ødeleggelser. 

Grunnen til at Vestens ledere gikk inn for denne avtalen var at de fullstendig ignorerte ideologien som Hitler baserte seg på og som befolkningen i Tyskland i stor grad sluttet opp om, en ideologi som innebar at Tyskland ville ha «lebensraum» i Europa, og at de ville ha det de kalte «mindreverdige raser», «undermennesker», vekk fra Europa. 

Vestens ledere ville unngå krig, de ville ha ha fred, de ignorerte den aggressive ideologien – nasjonalsosialismen – som dominerte Tyskland. Resultatet ble en katastrofal krig. Vesten, primært USA, ignorerte også den tyranniske ideologien som dominerte Japan før annen verdenskrig brøt ut, og gjorde ingenting for å hindre Japans grusomme politikk på fastlands-Asia. Resultatet ble en katastrofal krig også i Asia. 

I disse dager skjer noe tilsvarende. Vestens ledere, alle som en, oppfordrer Israel til å inngå en fredsavtale med Hamas og Hizbollah.

Vi gjengir bare ett sitat: Utenriksminister Eide sier ifølge Dagsavisen: «– Jeg er ekstremt bekymret for det vi nå ser i Libanon, sier Espen Barth Eide i en uttalelse sendt til NTB etter de massive israelske flyangrepene i Libanon. …. – Svært mange mennesker er nå på flukt. Mange er drept og skadet. Mange av disse har ingenting med konflikten mellom Hizbollah og Israel å gjøre, sier Eide. – Vi trenger en våpenhvile nå, både i Libanon og i Gaza, tilføyer han og påpeker at konfliktene i Midtøsten henger tett sammen.» (link nedenfor). 

Som de fleste vet har det vært krig mellom Israel og naboland/aktører i nærområdet siden Israel ble opprettet i 1948. Israel har inngått fredsavtale med Egypt og Jordan, men det er fortsatt grupper som fører krig mot Israel, de viktigste av disse er Hamas og Hizbollah. 

Hamas har holdt til på Gaza, og Hizbollah har holdt til i sør Libanon. Begge disse aktørene har stadig utført terroraksjoner inne i Israel, de har skutt raketter inn i Israel, begge har det som må kalles militærbaser plassert i sivile områder, det vil si i skoler, i barnehaver, i sykehus, i private boliger. 

7. oktober i fjor gjennomførte Hamas et grusomt angrep mot Israel, de første ofre var deltagerne på en musikkfestival sør i Israel. Angrepet førte til at mer enn 1200 sivile israelere ble drept og/eller torturert på grusomme måter. Hamas-krigerne filmet angrepet mens det pågikk, sendte opptakene til sine familiemedlemmer hjemme på Gaza, og ble gratulert av sine slektninger for at de hadde drept så mange jøder.

Etter dette ser det ut til at Israel har bestemt seg for å eliminere de truslene som Hamas og Hizbollah har utgjort, og de har gått til en kraftig militær aksjon både mot Hamas på Gaza og nå i det siste mot Hizbollah i Sør-Libanon. 

Israel har også utført svært avanserte angrep, blant annet ser det ut til at ved å ha plassert sprengstoff i personsøkere og i walkietalkies som ble brukt av Hizbollah-operatører, er flere tusen Hizbollah-operatører satt ut av spill. (Offisielt har Israel ikke tatt på seg ansvaret for dette angrepet.) 

For å unngå å bli avlyttet har Hizbollah-operatørene ikke benyttet vanlige mobiltelefoner (de er lette å avlytte); de har basert seg på noe eldre teknologi: personsøkere og walkietalkies. Det ser ut som om Israels etterretning har forstått dette, og de iverksatte en plan som over mange år har bestått i å plassere sprengstoff i personsøkere og walkietalkie som er blitt solgt til Hizbollah. Dette er det mest spektakulære og imponerende angrepet krigshistorien noen gang har sett. For noen dager siden eksploderte flere tusen personsøkere og walkietalkies samtidig, og flere tusen Hizbollah-operatører ble drept eller alvorlig skadet. 

Men Vestens ledere oppfordrer Israel til å forhandle med Hamas og Hizbollah for å få slutt på krigen. Ja, krigen fører til enorme lidelser selv om Israel i svært stor grad forsøker og lykkes i å spisse angrepene mot Hamas- og Hizbollah-krigere, men det blir nødvendigvis betydelige sivile tap når Hamas og Hizbollah har sine våpenlagre, sine utskytingsramper, sine komandosentraler og sine krigere i sivile områder. 

I sørlige Libanon har Hizbollah til og med plassert utskytningsbaser i privatboliger. Israels militære ledelse har vært klar over dette og underrettet de som bor i Sør-Libanon at de som har fått plassert utskytningsinstallasjoner i sine boliger gjør lurt i å flytte vekk en stund fordi disse utskytingsbasene vil være mål for det israelske raketter. 

Den feilen Chamberlain og hans meningfeller gjorde i 1938 var å ignorere ideologien som sto sterkt i Tyskland og som Tysklands ledelse baserte seg på: nazismen. Det Vestens ledere gjør i dag, de som oppfordrer Israel til forhandlinger, er å ignorere den ideologien som dominerer i Hamas og i Hizbollah og hos de befolkninger som støtter dem. 

Hvilken ideologi er det da som dominerer i Hamas og Hizbolla? Den ideologien som dominerer er en fundamentalistisk forståelse av islam, og denne ideologien innebærer at dens tilhengere vil innføre sharia, et svært undertrykkende politisk regime, og målet er å innføre sharia over hele verden. Det første skritt er å eliminere det vestlig orienterte sosialdemokratiet Israel, og erstatte regimet der med et shariadiktatur. Dette er enkelt å bekrefte. Vi siterer Sayeed Hassan Nasrallah, som i omtrent 30 år har vært leder i Hizbollah. (Engelskspråklige kilder omtaler ham som Secretary General of the Lebanese paramilitary and political party Hezbollah.) Nasrallah ble forøvrig drept i et i israelsk angrep 28/9. 

Nasrallah har blant annet uttalt følgende: 

«I am against any reconciliation with Israel. I do not even recognize the presence of a state that is called «Israel.» I consider its presence both unjust and unlawful.»

«As we see, this [Israel] is an illegal state; it is a cancerous entity and the root of all the crises and wars and cannot be a factor in bringing about a true and just peace in this region. Therefore, we cannot acknowledge the existence of a state called Israel, not even far in the future, as some people have tried to suggest. Time does not cancel the legitimacy of the Palestinian claim.»

«There is no solution to the conflict in this region except with the disappearance of Israel.» 

Dette er altså den politiske implikasjon mht. Israel av den ideologien som Israels fiender nå baserer seg på, og enhver burde forstå at en forhandlingløsning mellom Israel og aktører som står på disse prinsippene, er umulig. Vi skyter inn her at både Jordan, Egypt, og Saudi-Arabia har akseptert Israels eksistens. Den største aktøren i området som ikke har akseptert Israels eksistens er Iran, og Hizbolla og Hamas er i stor grad proxyer for Iran. 

Det Israel må gjøre er å føre en krig på samme måte som de allierte førte krig mot Tyskland i 1945. 

Målet i 1945 var å sørge for at den nazistiske ideologien ble utryddet i Tyskland, målet var å få overbevist Tysklands befolkning om at den ideologien de baserte seg på var årsaken til at Tyskland ble ødelagt, og at for å få fred måtte de forkaste denne ideologien fullt og helt. Vestens ledere gikk i 1945 ikke inn for en forhandlingsløsning med nazi-regimet, de ville ha en total og fullstendig betingelsesløs kapitulasjon fra Tysklands side. Det var primært Churchill og Roosevelt som gikk inn for denne løsningen ovenfor Nazi-Tyskland. 

Målet for Israels krig nå må være å sørge for at den ideologien som Nasrallah formulerte i sitatene vi gjenga over, må utryddes i befolkningen, det vil si blant palestinerne. 

Israels ledere i dag bør gjøre det samme som Churchill og Roosevelt gjorde i 1945: de krevde betingelsesløs kapitulasjon, og Israels ledere bør kreve det samme i dag. Inntil Hamas og Hizbollah går med på en betingelsesløs kapitulasjon må Israel fortsette krigen for å eliminere all støtte som Hamas og Hizbollah har. 

Dette er den eneste veien til fred i Midtøsten. 

Dersom det kommer en våpenhvileavtale nå, vil den bare føre til at Hamas og Hizbollah vil benytte fredsperioden til å ruste opp, og til å fortsette krigen om noen uker eller måneder eller år. En våpenhvileperiode, som vil føre til at krigen blusser opp igjen, vil ikke gi varig fred. 

En varig fred i Midtøsten forutsetter at palestinerne og palestinernes ledere fullt og helt forkaster den ideologien som de hittil har baseret seg på og som vi kort skisserte i sitatene vi gjenga fra Nasrallah. (Fundamentalt sett er dette en implikasjon av islam, og vi har omtalt islam en rekke ganger tidligere her på gullstandard og andre steder. Vi linker til en artikkel om islam nedenfor.) 

De politiske ledere som førte krigen mot Tyskland i 1945 var altså Winston Churchill og Franklin Roosevelt, og de førte en helt riktig linje: de krevde full militær seier og betingelsesløs kapitulasjon fra Tyskland. 

Dette ga fred, Tyskerne forkastet nazismen, og ble etterhvert Europas sterkeste makt, økonomisk sett. 

Chamberlains politikk førte bare til at krigen ble utsatt, og at den antageligvis ble større og mer ødeleggende enn den ville ha vært dersom man hadde tatt et riktig militært oppgjør basert på de prinsipper som spesielt Churchill sto for i årene før 1939. 

Chamberlain ignorerte det Hitlers ideologi sto for, og resultatet ble en grusom krig. De ledere i Vesten som oppfordrer Israel til forhandlinger om våpenhvile, ignorer essensen i ideologien hos de som nå kriger mot Israel og som kort er oppsummerte i sitatene fra Nasrallah gjenga over. 

Det kommer aldri noe godt ut av å ignorere fakta. 
.

.

.

https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2024/09/28/eide-vi-trenger-en-vapenhvile-na/

https://en.wikiquote.org/wiki/Hassan_Nasrallah

http://vegardmartinsen.com/islamdenellevtelandeplage.htm