For en ukes tid siden døde den katolske kirkens overhode, pave Frans, og han begraves i dag lørdag 26. april. Ut ifra det inntrykk man får fra aviser og nyhetssendinger på TV ser det ut til at hele den vestlige verden i sorg. Dødsfallet har fått bred omtale i alle store aviser og i nyhetssendingene på TV, og politiske ledere fra svært mange land møter opp i begravelsen.
Enkelte kommentatorer, kommentatorer som ikke slipper til i mainstreammedia, er noe overrasket over denne reaksjonen; de mener at den katolske kirke i ikke ubetydelig grad er lite annet enn en kriminell organisasjon. Denne organisasjonen, som mer eller mindre kontinuerlig har eksistert i innpå 2000 år – apostelen Peter, som døde ca år 65 e.Kr, regnes som den første pave – forfekter en livsfiendtlig ideologi, og den har også en rekke forbrytelser på samvittigheten: forfølgelse av opposisjonelle, heksebrenning, inkvisisjon. Heldigvis har denne ideologien, kristendommen, de siste ca 400 år, fått mindre innflydelse, og derfor har denne type forbrytelser nærmest opphørt.
Den katolske kirken praktiserer også hykleri i et kolossalt omfang; dens etiske ideal Jesus uttalte at man ikke burde samle seg skatter på jorden, men de skatter og verdier som Vatikanet har samlet er antagelig den aller mest omfattende samling av verdier i verdenshistorien. Den katolske kirken oppfordrer også alle vestlige land til å ta inn migranter og å forsørge dem på skattebetalernes regning, men Vatikanstaten selv tar aldri inn slike migranter.
De forbrytelsene vi omtalte over ligger langt tilbake i historien, men noe som ikke ligger langt tilbake i historien er katolske presters utallige overgrep mot spesielt unge gutter, og at svært mange ledere i den katolske kirken aktivt forsøkte å dekke over disse grusomme forbrytelsene.
Nedenfor publiserer vi igjen en artikkel om dette teamet, en artikkel som opprinnelig ble publisert i 2021. At mainstreammedia legger svært liten vekt på slike enormt viktige fakta viser enda en gang hvor lite pålitelig mainstreampressen er.
(En personlig betraktning: Vatikanets arkiver og bibliotek inneholder en enorm mengde svært verdifulle verker, verker som er verdifulle ikke bare på grunn av deres kunstneriske innhold, men også på grunn av deres historiske verdi. Ut i fra ting som har skjedd tidligere i historien vil jeg for egen del bare be en bønn om at f.eks. barbariske representanter fra en fremmed religion ikke vil storme inn og ødelegge disse enormt verdifulle samlingene. Den politikken som føres i alle vestlige land tyder på at få eller ingen, hverken ledere eller folk flest, tenker på å ha et godt forsvar mot denne type angrep.)
330 000 ofre
(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 2021)
Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte.
Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres foreldre hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på.
Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.
Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG:
«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.
I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.
Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.
Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.
Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.
– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.
Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.
Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.»
Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort.
Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel.
«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims … The Archdiocese of Vancouver has admitted clergymen at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).
Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker?
Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg.
Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen.
Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?»
Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.
La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd.
Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.
Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn?
Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.
Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt.
Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat.
Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden. Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap. .
Utviklingen i USA går i en svært negativ retning, og den har akselerert kolossalt etter at president Trump ble innsatt 20. januar.
Mainstreampressen dekker rimelig godt mye av det Trump har gjort, og den har også kommentert enkelte viktige punkter, men det aller verste som skjer har vi ikke sett kommentert noe sted.
Vi nevner først noe av det negative som Trump gjør. Han svikter Ukraina og har flere ganger beskyldt Ukraina og president Zelenskyy for å ha startet krigen – en helt vanvittig påstand. Han er også meget forsiktig og tilbakeholden med å kritisere Vladimir Putin og hans tyranniske regime. USA har også i FN stemt mot en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina, og her sto USA sammen med land som Nord-Korea, Venezuela og Belarus. Trump har også nektet Ukraina å kjøpe våpen fra USA.
Trump har innført toll på import fra en rekke land. Innen økonomifaget finnes det en rekke forskjellige skoler, men praktisk talt alle økonomer er allikevel enige om én ting: toll er skadelig (hvis velstand er målet). Det virker som om Trump overhodet ikke er i stand til å forstå dette, han har sagt nokså vanvittige ting som at det er landet som eksporterer som betaler tollen, men selvfølgelig er det ikke slik: de som betaler tollen (på varer som importeres til USA) er amerikanske firmaer og forbrukere.
Trump har også stadig ombestemt seg med hensyn til toll og tollsatser, ofte flere ganger i løpet av én dag. Dette er svært skadelig; det næringslivet må ha er stabile rammebetingelser, og stadige endringer i rammebetingelsene fører til usikkerhet, noe som påfører firmaene mye ekstraarbeid og som reduserer fremtidige investeringer. Dette reduserer velstanden (eller fører til at velstanden vokser mindre den ellers ville ha gjort). Mange vet at det som virkelig var årsaken til «de harde 30-åra» var de omfattende tollbestemmelsene som USA innførte med Smoot-Hawley-loven i 1930. Trumps folk vet det ikke.
En av de begrunnelsene Trump har brukt for å innføre toll er at han vil ha vareproduksjon tilbake til USA. Men dette er en fullstendig meningsløs politikk. Det er riktig at svært mye vareproduksjon i dag foregår i Kina, men det er fordi at den er billigst der og fordi Kina har en svært stor og relativt lavt utdannet arbeidsstyrke. USAs arbeidsstyrk er høyere utdannet, og den kan da utføre mer avanserte oppgaver enn å produsere enkle ting: caps, T-skjorter, joggesko, å sette sammen mobiltelefoner, etc. Å bringe produksjonen av slike ting tilbake til USA er bare en helt vanvittig politikk; den består i å erstatte billig produksjon med dyr produksjon. For øvrig, det er ikke slik at det nesten ikke forekommer vareproduksjon i USA, produksjonen i USA er svært stor.
En rekke personer som har oppholdt seg i USA uten å ha kommet dit på lovlig måte er blitt bokstavelig talt hentet på gaten uten varsel og deportert til andre land. Dette er i strid med all anstendighet; alle burde ha fått det som kalles «due process», noe som finnes i alle siviliserte land. Noen av de som er deportert har havnet i fengsler i El Salvador, og forholdene i fengslene der er ganske grusomme. Dette gjelder altså personer som har oppholdt seg i USA og som i en årrekke har vært normale produktive mennesker. De er da plutselig blitt kastet inn i et grusomt fengsel. Den uttalte meningen bak Trump politikk på dette punktet er å kaste ut kriminelle innvandrere, men det store flertallet av de som har kommet til USA på ulovlig måte er fredelige, arbeidsomme mennesker. Dog, noen av dem er kriminelle, men mange av dem er det ikke.
Trump har reagert på kritikken mot denne politikken med et ekkelt smil. Ja, man kan si at alle ulovlige innvandrere er kriminelle, men å komme seg ulovlig inn i USA er en relativt lite alvorlig forbrytelse, og de som er skyldige i kun dette fortjener ikke å bli deportert uten lov og dom til et grusomt fengsel. Vårt syn er selvsagt at ingen fortjener noe slikt, vårt syn er at alle fortjener «due process». Det ser faktisk ut som om Trump virkelig mener at mistenkte kriminelle ikke har rett til «due process».
Dagbladet beskriver en sak slik: … Kilmar Ábrego García (29) … ble deportert til El Salvador 15. mars, anklaget for medlemskap i gjengen MS-13. I El Salvador ble han plassert i et høyrisikofengsel. … Seinere har amerikansk høyesterett slått fast at han ble «feilaktig deportert» fra USA.
García var blant de over 200 immigrantene som i forrige måned ble deportert til El Salvador – til tross for at en dommer hadde beordret en stans av deportasjonene. Han har selv benektet Trump-administrasjonens anklager. Tjenestepersoner i Trump-administrasjonen har innrømmet at deportasjonen var en «administrativ feil», selv om Det hvite hus hevder at det ikke foreligger noen feil… USAs høyesterett har opprettholdt en ordre fra en lavere rettsinstans om at det må legges til rette for mannens retur. El Salvadors president Nayib Bukele og USAs president Donald Trump sa denne uka at de ikke har myndighet til å gjøre det (lenke nedenfor).
Dagbladet forteller korrekt at president Trump har plassert seg over rettsapparatet, noe som bokstavelig talt er ulovlig.
Trump er også truet med rettssaker mot enkelte nyhetsmedier fordi de har ført en redaksjonell linje som har innebåret kritikk av Trump, eller fordi de har favorisert Trumps motstandere. Dette er selvsagt i strid med ytringsfriheten.
Trump har også varslet at han vil legge politiske føringer på forskning som utføres av statsstøttede institusjoner (dette vil også ramme nyttig forskning), og han har redusert støtten til organisasjoner som driver ulike former for hjelpetiltak (noen av dem nyttige) i andre land. Til dette kan man si at staten ikke skal finansiere forskning og drive hjelpetiltak i andre land, men dette er ikke Trumps begrunnelse; hans poeng er et ønske om å legge politiske føringer på forskning, undervisning, hjelpetiltak. etc.
Trump har også trukket tilbake sikkerhetsklareringen for en rekke advokatfirmaer, dette var firmaer som førte saker mot ham før han nå ble innsatt som president. Flere av disse firmaene har forsøkt å innynde seg hos Trump for å slippe disse hindringene; noen av dem har gitt betydelige beløp til saker som står president Trumps hjerte nær. Men det er et par store advokatfirmaer som har nektet å la seg kjøpe (Covington, Perkins Coie). Vi siterer fra Aftenposten, fra en artikkel (skrevet av Tor Arne Andreassen) som oppsummerer enkelte av utspillene som rammer rettsapparatet og forskningen:
22. mars ga han ordretil sanksjoner mot advokatfirmaer som han påstår går til «grunnløse, ubegrunnede og besværlige» søksmål mot staten. Advokatene risikerer å bli etterforsket av Justisdepartementet, miste sikkerhetsklareringen og alle oppdrag for myndighetene…. Advokatfirmaer har gitt etter … Minst to advokatfirmaer som Trump har en politisk vendetta mot, har gitt etter for presset … Et av firmaene har gått med på å gjøre ubetalt arbeid verdt 440 millioner kroner som «støtter administrasjonens initiativ», altså til gavn for Trump. … Innen akademia har universiteter som Columbia gått med på endringer som kan ramme den akademiske friheten. Prestisjeuniversitetet i New York ga seg raskt da Trump-administrasjonen truet med å kutte 4,3 milliarder kroner i føderal finansiering. … Bare trusselen om at han kan skape trøbbel for motstandere, har noen ganger vært nok til at Trump har fått det som han vil. Teknologikjempene som tidligere var skeptiske til ham, sto i første rekke blant støttespillerne da han i januar avsa presidenteden. Flere av dem var med og betalte for festen (link nedenfor).
(I noen av disse sakene har Trump et lite poeng, men hans respons er helt motsatt av hva den burde være.)
Trump har også antydet han vil forsøke å få redusert den amerikanske statsgjelden, men for å få til det så må han gå løs på de store utgiftspostene som er Social Security, Medicare og Medicaid. Men disse områdene vil han ikke røre. Han kommer derfor ikke til å kunne gjøre noe som helst med den stadig voksende statsgjelden.
Trump har visstnok også gjort noen få gode ting, for eksempel dereguleringinger innen energibransjen, skattelettelser, og et forbud mot at menn som fremstiller seg som kvinner skal kunne stille i kvinneklassen i enkelte idrettsgrener. Noe av dette er isolert sett bra, men et svært viktig poeng er at Trump her motsier seg selv ang. dereguleringer; han har ikke avsluttet pågående antitrust-saker mot enkelte store aktører som for eksempel Google.
Dette er langt fra en komplett liste over de svært skadelige tiltakene som Trump’s administrasjon har iverksatt.
Men hva med alternativet? I de fleste land i Vesten er det gjerne to politiske alternativer: et venstreorientert sosialdemokratisk parti (eller koalisjon), og en mer borgerlig konservativ konstellasjon.
Demokratene
Hva med USAs opposisjonsparti: Demokratene? Fra og med Obamas inntreden i Det hvite hus (i 2009) har Demokratene ført en stadig mer venstreorientert politikk. Vi nevner kort det som i all hovedsak er den statlige overtagelsen av helsevesenet (Obamacare), store byrder på næringslivet med klima og miljø som (en egentlig helt uholdbar) begrunnelse, svik mot allierte (det klareste eksemplet er vel Afghanistan, men sviket besto også av USAs restriksjoner på Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot Russland, og USAs restriksjoner på Israels muligheter til å forsvare seg mot Hamas og andre terroristgrupper), ettergivenhet overfor det tyranniske regimet i Iran og overfor andre islamistiske aktører (vi nevner bare ett eksempel, angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi 11. september 2012), retten for menn som mener de er kvinner til å stille kvinneklassen i diverse idrettsgrener, ettergivenhet overfor terroristgrupper som BLM.
De fremste aktørene innen det Demokratiske partiet har enten vært korrupte eller udugelige eller sterkt venstreorienterte: Barack Obama, Hillary Clinton, Joe Biden, Kamala Harris, Nancy Pelosi, Elisabeth Warren, Bernie Sanders, Alexandra Ocasio-Cortez, Robert Kennedy jr., Gavin Newsom. Alle disse har drevet den politiske profilen til Demokratiske partiet stadig lenger til venstre.
Enkelte har hevdet at i forbindelse med nominasjonen av Demokratenes presidentkandidat i 2024 ble mer moderate kandidater presset av sterke krefter i partiet til å ikke utfordre Joe Biden; kanditaturene til Bernie Sanders og Robert Kennedy ble sabotert av ledelsen i partiet. Enkelte innen det Demokratiske partiet mener utrolig nok at dersom gammelkommunisten Bernie Sanders hadde blitt kandidaten ville Trump ha tapt valget. og Kennedy? Etter å ikke ha lyktes i det Demokratiske partiet, som han har vært medlem av i mange år, skiftet han over til å bli Trump-supporter, og han har nå en viktig post i Trumps administrasjon. Kennedy er dog en crackpot: han er motstander av vaksiner, han er en konspirasjonsteori tilhenger, og han har ment at ytringsfriheten ikke skal omfatte de som benekter at menneskelig aktivitet fører til katastrofale klimaendringer.
Ledelsen i det Demokratiske partiet har lagt kursen sterkt til venstre til tross for at de må ha visst at den amerikanske folkesjelen er nokså konservativ og befinner seg midt i det politiske spekteret.
Det Demokratiske partiet har altså ikke klart å finne en politisk linje, en politisk profil, og ledende politikere som har kunnet appellere til store deler av befolkningen.
Ja, Trump vant med kun en liten margin ved valget i 2024, men dersom det Demokratiske partiet hadde lagt vekt på å finne en god kandidat som kunne appellere til brede befolkningsgrupper ville de ikke hatt noe problem med å vinne; Trump er med god grunn mislikt av store deler av befolkningen.
Men som Aftenpostens Christina Pletten sa det for noen få dager siden: «Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder». «Demokratene er i koma», «Ydmykelsen er total» [Pletten sikter her til Trumps ydmykelse av Demokratene],
Pletten skriver: Ja, for hvor blir det egentlig av demokratene? Hvor er Barack Obama og Hillary Clinton mens Washington brenner? Og hvor i all verden er Kamala Harris? Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder. Det er blitt svært tydelig de siste månedene. En av årsakene er det spesielle systemet i USA, der partiet bare har en administrativ leder og kandidatene blir nominert av velgerne. Men demokratene lider også av andre, selvpåførte skader. Barack Obama var en inspirerende taler og politisk superstjerne. Men hans lederskap var på mange måter en personkult. Det demokratiske partiet ble enormt svekket i løpet av de åtte årene (2008–2016) han var president. Partiet mistet over 1000 folkevalgte posisjoner. Tapene var spesielt ille på delstatsnivå. (link nedenfor).
To eksempler
Vi tar med et par poenger til som viser den svært negative utviklingen i USA. Etter Hamas´ grusommer angrep på Israel 7. oktober 2023 var det omfattende demonstrasjoner på amerikanske universiteter – til støtte for Hamas. Og i desember ´24 ble Bryan Robert Thompson, leder for et helseforsikringsselskap, drept i kaldt blod av Luigi Mangione. Mangione var en intelligent ung mann, og drapet var ideologisk motivert; det var å betrakte som en protest mot måten det amerikanske helsevesen er finansiert på. (Årsaken til at det amerikanske helsevesenet er så kolossalt dyrt er offentlige reguleringer.) Det som viser hvor ille det står til USA er at drapsmannen mottok et enormt antall støtteerklæringer fra sympatisører, og det er samlet inn store beløp som skal hjelpe ham med å få gode forsvarsadvokater i den kommende rettsaken.
Disse to sakene illustrerer klart og tydelig at forståelsen av hva som er årsaken til USAs (og verdens) enorme problemer er nærmest ikke-eksisterende i USAs elite. De viser også at respekten for individuell frihet og markedsøkonomi er nærmest null.
Poenget
Det er dette som er det verste med utviklingen. Det finnes ingen opposisjon. Elitene i USA har ingenting å stille opp mot Trump.
Vi kunne nevnt en rekke eksempler på at eliten har gitt opp å kjempe mot Trump, men vi nevner bare to. I forrige periode møtte Trump motstand fra lederne av de store selskapene, han ble til og med kastet ut av Twitter. Men nå ser det ut til at folk som Jeff Bezos og Mark Zuckerberg forsøker å holde seg inne med Trump.
Og når det gjelder advokatfirmaene: En representant fra et av de firmaene som forsøkte å kjempe mot Trump har uttalt følgende:
We were hopeful that the legal industry would rally to our side, even though it had not done so in response to executive orders targeting other firms. We had tried to persuade other firms to come out in public support of Covington and Perkins Coie. And we waited for firms to support us in the wake of the president’s executive order targeting Paul, Weiss. Disappointingly, far from support, we learned that certain other firms were seeking to exploit our vulnerabilities by aggressively soliciting our clients and recruiting our attorneys….
Eliten står langt venstre, og en kurs som ligger langt til venstre er en kurs som alle nå vet fører til katastrofe. Den fører også til nederlag hos velgerne.
Delstaten klart mest venstreorienterte politikken er California, og California er en «basket case». (Dette har vi skrevet om i betydelig detalj tidligere her på gullstandard; for seks år siden skrev vi en artikkel med tittelen «Folkerepublikken California». For de som ikke vet det: «folkerepublikk» var navnet som de kommunistiske diktaturene satte på seg selv; det var flere slike rundt omkring i verden før kommunismen brøt sammen rundt 1990.)
California har enormt høye skatter og avgifter, skolene er statlige og av svært dårlig kvalitet, byråkratiet er enormt, de har omfattende støtteordninger til ulovlige innvandrere, de har en svært ettergivende kriminalpolitikk, de har enorme underskudd på budsjettene, de har stor gjeld. Sentrale strøk i de store byene er også flommet over av uteliggere.
Californias mangeårige guvernør, Gavin Newsom, har i det siste forsøkt å legge om den politiske kursen, antagelig i håp om å bli Demokratenes presidentkandidat i 2028. Men kan man lære gamle hunder å sitte? «Can a zebra change its stripes?» Neppe.
Poenget er som vi sa over: det finnes ingen opposisjon (med betydelig oppslutning).
New York Times oppsummerte dette poenget slik en overskrift: «‘People Are Going Silent’: Fearing Retribution, Trump Critics Muzzle Themselves. People say they are intimidated by online attacks from the president, concerned about harm to their businesses or worried about the safety of their families.» (link nedenfor).
New York Times legger dog her vekten på mulig represalier fra Troms folk, men det er viktig poeng er at de egentlig ikke har noe saklig å stille opp med. Det er et ikke ubetydelig grunnlag for å hevde at det Trump gjør bare er en mer ekstrem versjon av ting de selv har gjort. (Ja, ulovlige innvandrere ble deportert også under Obama og Biden: «Barack Obama was famously labeled “deporter in chief” by critics in the immigrant-rights community», link nedenfor.)
Som sagt, det finnes ingen opposisjon. Pletten forteller at den Demokratiske guvernøren Gretchen Wilmer har besøkt president Trump: – Hvis ikke du sitter ved bordet, så står du på menyen.
Slik forklarte guvernør Gretchen Whitmer hvorfor hun besøkte president Donald Trump i Det hvite hus rett før påske. Whitmer er demokrat, men har valgt å innta en pragmatisk holdning til presidenten.Hun vil prøve å samarbeide der hun kan. Det er ikke så rart. Whitmer er guvernør i delstaten Michigan, der bilindustrien har sitt hovedsete. De blir hardt rammet av Trumps handelskrig. Likevel utløste besøket i Det hvite hus ramaskrik. Guvernøren ble kalt både sviker og forræder. Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer. President Trump skal ha kalt henne til kontoret uten å si at pressekorpset ventet der.
Ja, det er sant som Pletten skriver: Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer.
Det er ikke ofte at personer som blir fotografert dekker ansiktet med en perm; den eneste vi kan huske som har gjort dette tidligere er Josef Fritzl. Gjør man noe slikt er man tydelig flau over hvem man egentlig er.
Men tilbake til USA. Det som har skjedd i USA er at eliten de siste 100 årene har lagt seg på en kurs som gjør at de for det første har gjort det mulig for en løgnaktig og prinsippløs person som Trump til å bli valgt – endog hele to ganger, og at de ikke har noe å stille opp mot en slik person.
Som Pletten så korrekt sa det: Demokratene er apatiske og i koma. Men legg merke til at hun kun refererer til tidligere helter, hun trekker ikke frem noen nye politikere; hun nevner Obama og Hillary Clinton og Kamala Harris. Hva med fremtidige politikere? De som nå ligger best an i løypa til å få en sentral posisjon i dette partiet i årene fremover er som nevnt Gavin Newsom og Alexandra Ocasio-Cortez.
Det Republikanske partiet er en katastrofe; hvis vi går noen tiår tilbake så var det enkelte gode konservative politikere, og Republikanerne hadde noen innslag av ønsker om redusert stat og frihandel/markedsøkonomi. Nå finnes det ingen slike politikere lenger i det Republikanske partiet, de som tidligere var på denne linjen, for eksempel folk som Ted Cruz, har forlatt den helt og fullt.
Det Demokratiske partiet er også en katastrofe, det har etter at Clinton var president (1993-2001) lagt seg på en svært venstreorientert linje med alt fra klimahysteri til kamp for likestilling mellom transkvinner og virkelige kvinner, og ønsker om å stadig større statlig kontroll av alt. Enhver burde forstå at et slikt parti ikke kan vinne valg etter valg.
Trump er altså ikke en vesentlig aberrasjon fra en relativt normal kurs, Trump er et primitivt folkelig svar på en langtidsutdannet elite som har kjørt en helt vanvittig politikk på en rekke områder. Denne politikken har i det store og hele vært nokså konsistent fra Hoovers og Roosevelts tid (Hoover ble president i 1929), med Reagan som et mulig lite avvik. Denne politiske kursen ble dog lagt noe kraftigere til venstre under Obama (president fra 2009).
(Noe mer om hvorfor eliten har valgt denne filosofiske og derved politiske kursen er å finne i en artikkel vi har publisert tidligere på gullstandard og som vi linker til nedenfor.)
Hvordan skal dette gå?
Det man kan ønske seg er en politisk kursendring, en endring som innebærer større individuell frihet, mer markedsøkonomi, en mindre omfattende stat. Men det er ingen krefter i USA som står for dette, og som har en viss oppslutning i befolkningen.
Derfor er det svært liten grunn til å være optimistisk med hensyn på USA fremtid.
Som nevnt over forsøker Gavin Newsom å fremstå som en mindre venstreorientert politiker enn han har gjort inntil nå, og hvis han blir Demokratenes kandidat i 2028 kan det kommer av at USA befolkning ønsker en kursendring. Hvis intet uforutsett skjer vil Republikanernes kandidat i 2028 sannsynligvis være J. D. Vance, og han er en intelligent og sterkt ideologisk forankret utgave av de verste sidene ved Trump. Men slik vi ser det er liten grunn til å være optimistisk selv om Newsom skulle bli valgt.
Hvis Newsoms motkandidat blir Vance vil vi tro at det er svært sannsynlig at han blir valgt, men som sagt, vi tror ikke på den store kursendringen under Newsom.
Den andre kandidaten som nå peker seg ut er den sterkt venstreorienterte Alexandra Ocasio-Cortez. Hvis hun stiller mot Vance og blir valgt er det ikke lenger noe håp for USA.
Utviklingen i USA er svært interessant, den viser klart og tydelig hvor viktig fundamentale ideer er for ikke bare personers livsløp, men også for kulturer og samfunns utvikling over lange tidsperioder.
(Akkurat dette har vi skrevet mer utførlig om i tidligere artikler her på gullstandard, vi lenker til en av dem nedenfor.)
USA er og kommer i noen år fortsatt til å være verdens viktigste nasjon, USA er fortsatt økonomisk, kulturelt, teknologisk og militært den sterkeste nasjon verden har sett, men hvordan dette vil se ut om fem og ti år er det umulig å si. Det kan gå bra, Men mest sannsynlig vil det gå dårlig.
Vi har flere ganger tidligere hatt god grunn til å sitere den gamle kinesiske forbannelsen «måtte du leve i interessante tider». Vi har aldri hatt større grunn til å bruke denne på USA: Vi lever i svært interessante tider. .
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om rettssaken i forbindelse med trakasseringen av Sylvi Listhaug, og om hva som kan gjøres med de stadig høyere prisene på dagligvarer, og at mange av de politikere som uttaler seg om dette ikke forstår hva dette handler om, og at de ikke vil gjøre noe for virkelig å få slutt på dyrtiden.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om de kriminelle gjengene i Sverige, og om den nye valgloven. Den nye valgloven settes i sammenheng med prinsippene diktatur, demokrati og frihet.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om batterifabrikken Northvolt, som etter å ha mottatt enorme beløp fra staten/skattebetalerne ikke har produsert et eneste batteri, og om juks på en rekke ulike arenaer.
Donald Trump har bare vært president i et par måneder, men allikevel har han kommet med utallige utspill, mange av dem meget eksentriske.
Vi skal gi noen få eksempler nedenfor, men vi vil først gjenta noe vi har sagt tidligere: Donald Trump er ikke spesielt intelligent, han er kunnskapsløs om det meste – inkludert historie og politikk – han er prinsippløs, kortsiktig, og han beundrer sterke menn/diktatorer. Han har ingen respekt for lov og rett, han har ingen forståelse for hva som er sant og hva som er usant. Det eneste han ønsker er å inngå avtaler som på en ekstremt kort sikt gir det han betrakter som positive resultater – og en vesentlig del av et positivt resultat er at avtalen er inngått, han legger mindre vekt på hva den inneholder.
Han er også en dårlig politisk spiller. Mye av det han gjør som president utfører han gjennom såkalte «executive orders», men dette er kun midlertidig bestemmelser som enkelt kan endres av en senere president. En dyktig politisk spiller vil ha arbeidet med Kongressen og sørget for å få endret lover på en slik måte at politikken som ble ført ble bedre. Lover er vanskelige å endre, det krever en del arbeid, og når endringer er vedtatt i lovs form er det en betydelig jobb for en senere president å endre dem. Men som sagt, Trump er ikke dyktig til å beherske Kongressen, han utfører sine ting gjennom enkle bestemmelser som er lett å endre på et senere tidspunkt.
Vi skal nedenfor og komme tilbake til hvorfor en slik person er blitt valgt til president i USA – hele to ganger.
Utspill
Donald Trump har sagt at han vil at Canada skal bli USAs 51. stat, at USA vil overta Grønland – han har til og med uttalt at Danmark ikke har noen spesiell rett til Grønland. Han har sagt at Volodymyr Zelenskyj er en diktator, og at det var Ukraina som startet krigen mot Russland. Han har innført toll på rekke varer som importeres til USA, og reagerer med vantro når disse landene (meget uklokt) svarer med å innføre toll på varer som de importerer fra USA. Når enkelte har oppfordret til boikott av Tesla (som eies av Trumps våpendrager Elon Musk) har Trump beskrevet slike aksjoner som ulovlige.
Trump har også gått inn for at enkelte advokatfirmaer skal miste retten til å føre en viss type saker (dette handler om saker hvor firmaet trenger en statlig sikkerhetsklarering). Dette gjelder firmaer som tidligere har ført saker mot ham, og dette er uten tvil en form for hevn. At den sittende presidenten blander seg inn i rettsapparatet på denne måten er fullstendig uhørt og uakseptabelt.
Vi kunne gitt langt flere slike eksempler, men vi gjengir nå kun et lite utvalg meldingene som Trump har publisert på sin plattform truthsocial.
The European Union, one of the most hostile and abusive taxing and tariffing authorities in the World, which was formed for the sole purpose of taking advantage of the United States, has just put a nasty 50% Tariff on Whisky. If this Tariff is not removed immediately, the U.S. will shortly place a 200% Tariff on all WINES, CHAMPAGNES, & ALCOHOLIC PRODUCTS COMING OUT OF FRANCE AND OTHER E.U. REPRESENTED COUNTRIES. This will be great for the Wine and Champagne businesses in the U.S.
Tweetene nedenfor (vi kaller disse innleggene «tweets» selv om de ikke er publisert på Twitter) handler om at deler av USA er forsynt av strøm fra Canada:
Why would our Country allow another Country to supply us with electricity, even for a small area? Who made these decisions, and why? And can you imagine Canada stooping so low as to use ELECTRICITY, that so affects the life of innocent people, as a bargaining chip and threat? They will pay a financial price for this so big that it will be read about in History Books for many years to come!
Based on Ontario, Canada, placing a 25% Tariff on «Electricity» coming into the United States, I have instructed my Secretary of Commerce to add an ADDITIONAL 25% Tariff, to 50%, on all STEEL and ALUMINUM COMING INTO THE UNITED STATES FROM CANADA, ONE OF THE HIGHEST TARIFFING NATIONS ANYWHERE IN THE WORLD. This will go into effect TOMORROW MORNING, March 12th. Also, Canada must immediately drop their Anti-American Farmer Tariff of 250% to 390% on various U.S. dairy products, which has long been considered outrageous. I will shortly be declaring a National Emergency on Electricity within the threatened area. This will allow the U.S to quickly do what has to be done to alleviate this abusive threat from Canada. If other egregious, long time Tariffs are not likewise dropped by Canada, I will substantially increase, on April 2nd, the Tariffs on Cars coming into the U.S. which will, essentially, permanently shut down the automobile manufacturing business in Canada. Those cars can easily be made in the USA! Also, Canada pays very little for National Security, relying on the United States for military protection. We are subsidizing Canada to the tune of more than 200 Billion Dollars a year. WHY??? This cannot continue. The only thing that makes sense is for Canada to become our cherished Fifty First State. This would make all Tariffs, and everything else, totally disappear. Canadians’ taxes will be very substantially reduced, they will be more secure, militarily and otherwise, than ever before, there would no longer be a Northern Border problem, and the greatest and most powerful nation in the World will be bigger, better and stronger than ever — And Canada will be a big part of that. The artificial line of separation drawn many years ago will finally disappear, and we will have the safest and most beautiful Nation anywhere in the World — And your brilliant anthem, «O Canada,» will continue to play, but now representing a GREAT and POWERFUL STATE within the greatest Nation that the World has ever seen!
Etter at hans proteksjonistiske politikk ble kritisert i Wall Street journal publiserte han følgende tweet:
The Globalist Wall Street Journal has no idea what they are doing or saying. They are owned by the polluted thinking of the European Union, which was formed for the primary purpose of ‘screwing’ the United States of America. Their (WSJ!) thinking is antiquated and weak, and very bad for the USA. But have no fear, we will WIN on everything!!! Egg prices are down, oil is down, interest rates are down, and TARIFF RELATED MONEY IS POURING INTO THE UNITED STATES. ‘The only thing you have to fear, is fear itself!’
Vi vil dog si at enkelte av hans politiske tiltak er gode. Han vil deregulere energibransjen og han vil redusere byråkratiet, men selv om hans tiltak bærer preg av å fare hurtig over stokk og stein, kan noen av effektene være positive. Hans tilsynelatende kraftige militære aksjon mot Houtiene (som har angrepet skipsfarten i Rødehavet og dermed lagt store hindringer i veien for verdenshandelen) midt i mars kan også være det riktige å gjøre hvis det gjøres kraftig nok. Men Trump har flere ganger satt røde linjer uten å følge dem opp i praksis (blant annet overfor Hamas), noe som er meget uklokt.
Hvordan kunne han bli valgt?
Trump har en viss sjarm, han er slagferdig og han er god på markedsføring. Han har også sagt enkelte sannheter, for eksempel at det var uklokt av Tyskland å legge ned sine kjernekraftverk og å basere seg på energiforsyning fra Russland, og at NATO-landene brukte for lite penger på sitt eget forsvar. Han har også klart og tydelig gått imot de mest absurde utslag av venstresidens kulturforståelse (klimahysteri, forestillingen om at kjønn ikke er medfødt, gratis offentlige tilbud til ulovlige innvandrere, milde straffer for reell kriminalitet).
En viktig grunn til at Trump kunne bli valgt var også at det Demokratiske partiet fra og med Obamas presidentperiode (som begynte i 2009) har ført en stadig mer ekstrem venstreorientert politikk. Man kan dog også si at under presidentene Lyndon Johnson, Richard Nixon og George Bush jr ble kursen lagt stadig mer til venstre. Hvis man går enda lenger tilbake i historien kan man også ta med Franklin Roosevelt på denne listen.
Vi har dekket dette i langt større detalj i utallige tidligere artikler her på gullstandard, så nå nevner vi bare noen stikkord: Obamacare, som essensielt sett var en statlig overtakelse av helsevesenet, store restriksjoner på næringsliv og spesielt energiproduksjon med påstander om en kommende klimakatastrofe som begrunnelse, åpning for at menn som fremstiller seg som kvinner kan stille i kvinneklassen i diverse sportsgrener, ettergivenhet overfor islamistiske regimer som Iran, avtaler med Iran som innebar at regimet skulle få enorme pengebeløp for løfter om ikke å utvikle atomvåpen, Obamas tilbaketrekking av tropper fra Irak (som kastet Irak ut i kaos og som gjorde det mulig for IS å vokse frem), Bidens tilbaketrekking av tropper fra Afghanistan, ettergivenhet overfor det som må kalles innenlandske terroristgrupper som Black Lives Matter. Vi kan også nevne at president Obama gikk bort fra en avtale fremforhandlet av Bush jr, en avtale om utplassering av raketter i land i Øst-Europa som tidligere lå under Sovjetunionen. Disse rakettene var ment å være en del av forsvaret mot et stadig mer aggressivt Russland – Obama gikk altså aktivt inn for å bedre forholdet til Russland ved å svekke Vestens militære forsvar: «Barack Obama has abandoned the controversial Pentagon plan to build a missile defence system in Europe that had long soured relations with Russia.» (The Guardian september 2009, link nedenfor).
Trump ble oppfattet som en som sto imot alt dette (selv om det var han som forhandlet frem avtalen som innebar at USA trakk seg ut av Afghanistan og overlot landet til Taliban).
De ledende Demokratiske politikere
Barack Obama, som var og er en intelligent mann og en dyktig politisk spiller, er sterkt venstreorientert, men klarte å gi inntrykk av at han var en samlende figur. Han var også sjarmerende og lett å like. Obama kunne ikke stille til valg i 2016, og det som er vanlig da er at sittende visepresident blir partiets kandidat. Men Obamas visepresident, Joe Biden, ble veiet og funnet alt for lett. Demokratene klarte ikke å finne en god kandidat til valget i 2016, og landet på den usympatiske og etter en alminnelig oppfatning ganske korrupte Hillary Clinton.
Hillary Clinton var tidligere presidentfrue, tidligere senator, og hun var en tid utenriksminister under Obama. Men hennes rulleblad er ikke spesielt positivt. Hun bagatelliserte terrorangrepet mot den amerikanske ambassaden i Benghazi 11. september 2012 (merk datoen) hvor en av de som ble drept var den amerikanske ambassadøren. Videre, hun var en ivrig forkjemper for å bedre forholdet til Russland, et forhold som hadde kjølnet betraktelig under president Bush (i dag har mange valgt å glemme bildene av en smilende Hillary Clinton sammen med en smilende Sergej Lavrov der de holder opp en boks med en rød knapp, en knapp de skulle trykke på for å starte et nytt og bedre forhold mellom USA og Russland.) Hillary Clinton var også en ivrig forkjemper for USA/NATOs innblanding i borgerkrigen i Libya. I ettertid er det ikke vanskelig å forstå at hun tapte valget i 2016 mot outsideren Donald Trump.
Heller ikke i 2020 var Demokratene i stand til å finne en god kandidat, og nominasjonen havnet hos den allerede da sterkt alderssvekkede Joe Biden. Han fortsatte den venstreorienterte politikken som ble innledet under Obama (noen elementer av denne politikken er nevnt ovenfor).
Bidens stab forsøkte å dekke over at han var dement, men i valgkampen sommeren 2024 var det ikke lenger mulig å benekte dette. (Se gjerne intervjuet med insideren Lindy Li om Bidens tid i Det Hvite Hus linket til nedenfor). Demokratene fikk panikk og hadde ingen annen mulig kandidat å stille opp mot Donald Trump enn den ikke spesielt dyktige Kamala Harris.
Kamala Harris hadde vært senator (2017-21) og hun ble med all rett betegnet som en av de mest venstreorienterte senatorene i Kongressen. Hun var tilhenger av tvangsmessig bussing av skoleelever for å utjevne fordelingen mellom svarte og hvite elever, og hun var tilhenger av å beslaglegge amerikanernes våpen. Hun støttet terrorister i bevegelser som Black Lives Matter, og hun gikk også inn for å samle inn penger for å betale bøter for aktivister/terrorister tilknyttet BLM. (Etterhvert som hun steg i gradene modererte hun noen av disse standpunktene.) Harris var som nevnt ikke spesielt dyktig, og hun ble kvotert inn i stillingen som visepresident. For å motvirke den inflasjon/prisstigning som hadde skjedd under Biden, gikk presidentkandidat Harris inn for å gi 25.000 $ til alle nye huskjøpere, og å innføre priskontroll på matvarer. Så, ved de tre siste presidentvalgene har Demokratene stilt med svært dårlige kandidater. Dette er en viktig grunn til at Donald Trump ble valgt.
Noe er alvorlig galt
Det intellektuelle USA har i lang tid vært inn i en sterk forfallsperiode, og jo lenger en slik periode varer, jo mer ekstremt negative blir utslagene. Årsaken til dette forfallet har vi diskutert utførlig i tidligere artikler på gullstandard, men vi gir her en meget kort oppsummering: det handler stort sett om at den filosofien som kalles pragmatismen har fått stadig større innflytelse på kulturen, og pragmatismen er en filosofi som hevder at det ikke finnes prinsipper, at det ikke finnes objektive sannheter, og at det ikke finnes objektive normer for rett og galt, men allikevel: Hvis man føler at noe er sant og riktig så er det sant og riktig. SNL oppsummerer filosofien slik: «felles for pragmatistene er deres benektelse av at kunnskap kan ha et absolutt sikkert grunnlag». En slik filosofi innebærer at ønsketenkning får større og større plass, og prinsippet om at man må akseptere og rette seg etter den objektive virkeligheten får mindre og mindre betydning.
Dette ser vi helt tydelig politikkens nærområder, hvor man ser slike ting som at Hamas-tilhengere har stor støtte blant studenter ved amerikanske universiteter, ved at bevegelser som Black Lives Matter har betydelig oppslutning, ved forestillingen om at dersom en mann ønsker å være kvinne så er han en kvinne, ved forestillingen om at dersom staten tilbyr en tjeneste så er den gratis, ved at det saklig sett ubegrunnede klimahysteriet får sterk støtte i store deler av samfunnet. Slike standpunkter ble en stadig større del av den politiske venstresidens agenda.
Ledelsen i det Demokratiske partiet gikk lenger og lenger til venstre, men det gjorde også hele det politiske tyngdepunktet i det Republikanske partiet. Man kan tydelig se dette ved at i tidligere tider var det enkelte liberalistiske innslag blant Republikanerne; Ronald Reagan hadde jo en god del slike innslag, men i dag er alle liberalistiske ideer helt og fullt forsvunnet fra Republikanske partiet.
Hva skjer nå?
Det beste argumentet for å stemme på Donald Trump er siste presidentvalget var for å forhindre at hans visepresident J.D. Vance blir president.
Hvis Harris hadde vunnet presidentvalget i 2024 ville antakelig Vance blitt nærmest selvskreven som Republikanernes kandidat i 2028. Fire år med Kamala Harris som president ville antakelig gjort det enkelt for en Republikansk kandidat å vinne i 2028. Med andre ord: dersom Harris hadde vunnet i ´24 er det stor sannsynlighet for vi at vi ville fått Vance som president i ´28
Og Vance er en intelligent utgave av de verste sider av Donald Trump. Sannsynligheten for å få Vance som president vil være svært liten dersom Trump blir sittende perioden ut. Dette fordi Trumps presidentperiode ikke kommer til å føre til fremgang for USA, hverken utenrikspolitisk eller innenrikspolitisk.
Trump, som altså er sittende president, viser seg å være stadig mer «unhinged». Kan man ha en president som oppfører seg slik som Trump har gjort de siste par månedene? (Vi ga noen få eksempler ovenfor, men vi kunne ha gitt mange flere.)
Som enkelte kjenner til finnes det et tillegg til den amerikanske grunnloven som sier at presidenten kan avsettes. Del 4 av det 25. tillegget til grunnloven sier følgende:
Whenever the Vice President and a majority of either the principal officers of the executive departments or of such other body as Congress may by law provide, transmit to the President pro tempore of the Senate and the Speaker of the House of Representatives their written declaration that the President is unable to discharge the powers and duties of his office, the Vice President shall immediately assume the powers and duties of the office as Acting President.
Så, hvis presidenten viser seg å ikke være i stand til å utføre «the powers and duties of his office» kan han fjernes. Men hvis dette skjer blir Vance president.
Vance er svært intelligent, og sterkt ideologisk forankret. Med ham som president vil den friheten som amerikanere i stor grad har i dag bli sterkt redusert.
Vi skriver ikke mer om Vance nå, vi henviser til en artikkel vi tidligere skrevet om ham og vi linker til den nedenfor.
I motsetning til i sin første periode har Donald Trump nå omringet seg med kun Ja-menn: Det viktigste kravet for å få en plass i hans administrasjon som minister eller som rådgiver er at de er lojale mot Donald Trump. Terskelen for at han da skal bli avsatt er liten, men på den annen side er Vance meget ambisiøs.
Vi kan også ta med at Trump er 78 år gammel, han er sterkt overvektig, og han spiser i hovedsak kun junkfood. Men til tross for dette fremstår han som ganske vital.
Slutten
USA har beveget seg fra å være et frihetsideal til å bli noe som i dag er i nærheten av å være en bananrepublikk, og dette er en meget tragisk utvikling.
Grunnen til at dette kunne skje er at de frihetsidealer som USA blir grunnlagt på, og som i stor grad eksplisitt er formulert i uavhengighetserklæringen og i konstitusjonen, i for liten grad ble gjennomført, og, viktigst, at de ikke var godt begrunnet.
Det har gått så galt er altså at de frihetsprinsippene som grunnloven og uavhengighetserklæringen formulerte ikke hadde noen holdbar begrunnelse.
Det som kunne reddet USA var en filosofi som sto for individualisme, rasjonalitet, markedsøkonomi/kapitalisme, rasjonell egoisme. Dersom en filosofi som inneholdt slike prinsipper hadde stått sterkt i amerikansk kultur, ville USA ikke opplevd den tragiske og grusomme utviklingen landet er i nå. .
