I podcasten diskuterer Magnus og Vegard et utspill fra Mimir Kristjansson om lønn, og monarkiets stilling, det siste temaet med utgansgpunkt i diskusjonen om prinsesse Ingrid Alexandras studieopphold i Australia.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om arv; de tar utgangspunkt i en artikkel som hevder at det eneste riktige er en arveskatt på 100 %. De snakker også om stemmegivningen i siste Melodi Grand Prix.
En nyutkommet bok bekrefter det mange hadde forstått om Joe Bidens mentale tilstand mens han var president: Ikke bare forteller den klart og tydelig at Biden var sterkt redusert, den forteller i detalj om den dekkoperasjon som presidentens stab utførte for å skjule dette. Boken har fått stor oppmerksomhet, også i norske aviser: den var førstesidestoff i Aftenposten, og den har fått utførlig omtale i flere andre aviser. Men det viktigste spørsmålet er fortsatt ubesvart. Hvilket spørsmål?
Før vi kommer dit siterer vi fra noen av de nevnte artiklene. «Joe Bidens partifeller … løy .. om Bidens helse!» Dette leste man på Aftenpostens forside tirsdag 20. mai.
Samme dag skrev Dagbladets grand old lady Marie Simonsen følgende: «Alle visste at Joe Biden var sterkt svekket. Skandalen er at ingen gjorde noe med det. Sjokket og oppstandelsen over avsløringene i en ny bok om Joe Bidens dårlige helse de siste to åra i Det hvite hus, er litt vanskelig å ta på alvor. Joda, det er pikante, alvorlige og pinlige detaljer i boka «The original sin» [sic] om hvordan hans innerste krets prøvde å ufarliggjøre de åpenbare tegnene på at Biden ikke bare var fysisk svekket, men også mentalt svekket.
Det er en historie om et forsøk på en nesten ubegripelig klossete og uansvarlig cover-up som vil gå inn i historien som en skandale, og som vil sverte og overskygge Bidens ettermæle i lang tid. … Det var likevel ikke som om historien i offentligheten før George Clooney, før debatten, før denne boka, var at Biden var i toppform og ved sine fulle fem. Tvert imot var hans svekkete helse så synlig for alle at det slo inn i meningsmålinger og var et sentralt tema i all nyhetsdekning. Biden kunne knapt gå forbi en trapp uten å snuble i den. Han fomlet, hvisket, tok feil av personer, beveget seg som en zombie i all offentlighet gjentatte ganger og virket enkelte ganger som han ikke visste hvor han var, langt mindre hvor han skulle gå. … Spørsmålet jeg sitter igjen med er hvorfor ingen gjorde noe med det. Jeg snakker ikke om høflige anmodninger om at han kanskje burde revurdere å stille igjen – de var det mange av, noen av dem også ganske insisterende…». (link nedenfor).
Boken Original sin
Boken Simonsen refererer til heter Original sin: President Biden´s decline, its cover-up, and his disastrous choice to run again, den er skrevet av journalistene Jake Tapper og Alex Thompson, og den ble utgitt midt i mai 2025. Boken dokumenterer gjennom utallige vitneutsagn at president Biden viste klare symptomer på demens, og at hans stab og familie dekket over dette.
Som det fremgår av kommentarene til Simonsen, og av en rekke andre kommentatorer, er dette nå hevet over enhver tvil. Men det store spørsmålet er følgende: hvorfor dekket også journalister flest over dette? Praktisk talt ingen journalister i mainstream-medier fortalte dettes. Dog, enkelte mer konservativt orienterte journalister og nettsteder skrev om dette, men disse påstandene ble av mainstream betraktet som simple og vulgære løgner. (Nedenfor gjengir vi sitater som bekrefter dette.)
Dekkoperasjonene
Simonsens formulering innebærer at alle i pressen var klar over at Biden var sterkt redusert, men journalistene skrev ikke dette. Ja, det er som Simonsen sier at alle kunne se at Biden var redusert, og de skrev ofte slike ting som at «Biden surrer igjen», Men det var ingen som satte disse utallige episodene i sammenheng og trakk den opplagte konklusjonen: Biden var dement.
Dette kan ikke bety noe annet enn at det ikke bare var Bidens stab som dekket over hans tilstand, også mainstream-journalister bidro til at sannheten ikke kom frem. Hvorfor?
Vi nevner bare et par eksempler fra amerikansk presse, eksempler som viser at mainstream-journalister ikke ville fortelle hvordan Bidens tilstand virkelig var. Verten på TV-showet Morning Joe (Joe Scarborough) uttalte følgende i mars 2024: «Now, Biden is better than he has ever been … I’m going to tell you the truth: This version of Biden … is the best Biden ever».
Journalisten Steve Lopez skrev i Los Angeles Times juni 2024: «Suggesting that Biden has dementia? ‘If … shame still exists, I’d call it shameful’. … As we are all aware, this is down-and-dirty season, when the wicked and the vile sharpen their knives, and we fully expect things to get nasty, especially given the rancid state of American politics. But dishonesty or dementia? … That crosses a line, not that anyone should be surprised. “If the concept of shame still exists, I’d call it shameful,” said Dr. Laura Mosqueda, a Keck-USC geriatrician and director of the National Center on Elder Abuse. “This is a cynical and sad attempt to plant a seed with zero basis in fact. There is not one shred of evidence that President Biden has dementia. It does a disservice to people who truly do have dementia and does a disservice to all older adults with its ageist messaging tactics.”» (link nedenfor).
Det finnes svært mange flere eksempler av samme type. Vi kan også hente et par eksempler fra norsk presse.
TV2 april 2023: «Alder ingen hindring – Biden stiller til gjenvalg. Han er allerede tidenes eldste amerikanske president – tirsdag ble det bekreftet at Joe Biden (80) stiller til gjenvalg. – Han er i god form for alderen, sier førsteamanuensis….» (link nedenfor).
Tirsdag 11. juli – to uker etter den famøse debatten hvor Bidens demens ble avslørt for all verden – brukte Dagbladet hele tre sider på å fortelle sine lesere om «Trumps groteske løgner». Her kunne Dagbladet skrevet noe om Trumps virkelige løgner, som det er svært mange av, men de benyttet plassen til å si at Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg var løgn. Vi siterer: «Donald Trumps valgkampapparat har sendt ut en rekke e-poster der de insinuerer at Joe Biden kommer til å gi seg. Trump lurer sine egne velgere, mener ekspert.»
Dagbladet hentet altså inn en såkalt ekspert som siteres på følgende: «Det er grotesk hvordan Trump kampanjen lyver sine egne velgere opp i ansiktet, for Biden fortsetter valgkampen. Men Trumps team vet de kan snurre fansen rundt lillefingeren». Ekspertensom uttalte dette ti dager før Biden trakk seg var Hilmar Mjelde, som Dagbladet beskriver USA-ekspert og professor ved høgskolen på Vestlandet. I artikkelen omtaler professoren Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg som desinformasjon: «Det Trump kampanjen sender ut her, er jo desinformasjon».
Det Trump sa var bare noe som alle visste ville skje – eller burde vite ville skje – i løpet av noen få dager, men Dagbladet presenterer dette som «desinformasjon og groteske løgner».
Dagbladets fremstilling av denne saken er representativ for hvordan mainstreampressen behandlet dette før presidentdebatten 27. juni. Men det som er spesielt med Dagbladet at avisen fortsetter akkurat samme kurs etter debatten, altså etter at det ikke lenger var mulig å benekte at Biden var sterkt redusert.
Dersom Mjelde virkelig skulle fortjent «ekspert»-merkelappen ville han sagt noe sånt som at «Biden er sterkt redusert og det er stor sannsynlighet for at han kommer til å trekke seg, så akkurat på dette punktet er det mulig at Trump for en gangs skyld ikke lyver». Men hvis Mjelde hadde formulert slik så er det vel mulig at han ikke hadde fått et tre-siders oppslag i Dagbladet. På den annen side vil man kunne si at når Dagbladet plasserer en «ekspert»-merkelapp på en person så er den ikke spesielt mye verdt. Men det Mjelde reellt sett gjorde var å benekte at det var noe alvorlig galt med Biden – og dette var flere dager etter den famøse debatten mellom ham og Trump.
Det er mulig å finne bokstavelig talt hundrevis av kommentatorer som frem til debatten 27. juni hevdet at Biden var helt oppegående, og at han bare var ubetydelig redusert pga. høy alder, og at det ikke var noe alvorlig galt med ham.
Det alle kunne se var at Biden hadde et og annet «senior moment». Uttrykket «senior moment» – jeg kjenner ikke noe norsk uttrykk som dekker akkurat dette – brukes når en person glemmer noe han opplagt burde ha husket. Slike ting kan skje alle uansett alder, men forekommer stadig oftere hos eldre personer. Dersom slike ting skjer oftere og oftere, hvis det som glemmes er svært viktig informasjon, og hvis dette skjer med en person med høy alder, så er vedkommende dement. (SNL: Demens er en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft.)
I Bidens tid som president kunne man se uttrykk for alle disse tingene: glemsomhet, desorientering. Man kunne se dette på videoer publisert på uavhengige nettsteder; Dagsrevyen og TV2 publiserte aldri slike videoer, og tilsvarende var det i andre land i Vesten. Boken gir en rekke eksempler på alle disse tingene, og det klareste uttrykk for Bidens sviktende dømmekraft var hans beslutning om å stille til gjenvalg, og det er vanskelig å være uenig i dette.
(Nå kan man innvende at en person kan vise generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft uten å ha organiske sykdommer i hjernen, og at vedkommende derfor ikke er dement, men denne innvendingen – når man snakker om en mann som er omkring 80 – trenger ikke noe tilsvar.)
Eksempler
Alle ærlige og oppegående personer som hadde en viss kjennskap til demens, og som fulgte med i amerikansk politikk, innså at Biden var dement, og første gang vi her på Gullstandard nevnte dette var vel høsten ´22. Man kunne se tegn på at Biden hadde tidlig demens allerede i valgkampen mot Donald Trump som pågikk sommeren/høsten 2020.
Fra boken: Biden was clinching the nomination, but his communications struggles continued. On March 2, he forgot the words of the Declaration of Independence: «We hold these truths to be self-evident. All men and women are created, by the, you know, you know the thing.» In April, he struggled to explain his plan for the coronavirus outbreak. «You know, there’s a, uh, during World War II, uh, you know, where Roosevelt came up with a thing, uh, that, uh, you know, was totally different than a, than the, it’s called, he called it the, you know, the World War II, he had the war, the-the war production board,” he said, faltering. Sitatene er fra tidlig i 2020, altså før Biden var nominert.
Fordi vi skrev at Biden var dement ble vi av en kommentator våren ´23 beskyldt for å være useriøse, og en redaktør for en mainstream-nettavis benektet reellt sett at Biden var dement, og skrev med utgangspunkt i en av våre artikler følgende i juni 2023: «Jeg husker påstandene om senilitet og demens fra primærvalgene i 2019. Jeg så et av Townhallmøtene, og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst. Biden har alltid sagt mye rart, og da er det lett å finne noen gammel mann, uavhengig av demens eller ikke. Jeg følger ikke lenger med, så tilstanden nå har jeg liten formening om. Det er bare en ting som er viktig i amerikansk politikk, og det er at Trump får minst mulig innflytelse».
Sannheten var den stikk motsatte av det denne redaktøren sa. Det var ikke Bidens politiske motstandere som klippet videoopptak slik at Biden skulle fremstå som surrete, det som skjedde var at Bidens stab klippet videoopptak som ble gjort tilgjengelig for manistream-media slik at han i mindre grad skulle fremstå som surrete. De uredigerte videoopptakene var tilgjengelige bla. på YouTube.
Den som fulgte med i amerikansk politikk kunne se at det var enorm forskjell på den Joe Biden som var Obamas visepresident, og den Joe Biden som forsøkte å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i 2020. Uten noen stor overdrivelse kan man si at Biden av 2020 var en skygge av den Biden man kunne se noen få år tidligere.
Som nevnt, Bidens stab dekket over hans demens, men det gjorde også mainstream-pressen. Den nettop utkomne boken bekrefter fullstendig at Bidens stab gjennomførte en av amerikansk politikk aller største dekkoperasjoner, og derved var den ansvarlig for en av den amerikanske politikkens aller største skandaler.
Det ubesvarte spørsmål
Men boken tar ikke opp at pressen spilte med. Som Marie Simonsen korrekt sa det, alle kunne se at Biden var sterkt redusert, men hele mainstream-pressen, inkludert Marie Simonsens egen avis, dekket over dette.
Vi kan også henvise til professor Mjelde, som vi siterte overfor. I fjor sommer hevdet han at Trumps påstand om at Biden kom til å trekke seg var ren løgn, men nå sier han at «– Dette fremstår mer og mer som en av de mest graverende dekkoperasjonene av noen presidentadministrasjon i nyere tid…» (link nedenfor).
Det viktigste spørsmålet i forbindelse med hele denne grusomme saken er: hvorfor dekket maisntream-pressen over Bidens åpenbare demens? Antagelig fordi de var sterkt negative til Donald Trump – en holdning som er svært lett å forstå – og at de derfor ikke var i stand til å ta til seg sannheter som kunne slå negativt ut for Trumps motkandidat.
Legg merke til hvordan redaktøren vi siterte over formulerte seg: «Jeg så et Townhallmøte [i 2019], og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst. … Det er bare en ting som er viktig i amerikansk politikk, og det er at Trump får minst mulig innflytelse».
Altså: Ønsket om at Trump ikke skulle vinne presidentvalget trumfet fakta.
(Vi vil dog føye til at denne redaktøren var såpass dreven at han tilføyde følgende forbehold: «Jeg følger ikke lenger med, så [Bidens] tilstand nå har jeg liten formening om». Vi vil også bemerke at det vi siterte fra var en kommentar, ikke en reportasje.)
Redaktøren henviser til at slike påstander ofte ble fremsatt av personer som var positive til Trump, og av den grunn alene blir det konstatert at påstandene var usanne. Sagt på en annen måte: mainstream-journalister løy, eller de nektet av politiske hensyn å ta til seg ubehagelige fakta. Det som skjedde var at fordommer trumfet fakta. Dette bare bekrefter at mainstream-pressen ikke oppfyller sin rolle som den fjerde statsmakt, den som skal passe på makthaverne. I virkeligheten er den et propagandaapparat for et bestemt politisk syn. Og de journalister som arbeider der er egentlig ikke journalister, de er JINO: «Journalists in name only».
Vi har ikke stor tro på at det om relativt kort tid vil komme en bok som forteller denne historien, de som skriver denne type bøker er jo som regel journalister. Men denne historien er langt viktigere enn den del av historien som Original Sin forteller. At politikere lyver er jo nokså vanlig, men det er allikevel nyttig å få en grundig avsløring. Vårt syn er altså at også pressen enda en gang har vist at den er løgnaktig, og dette fortjener å bli grundig dokumentert i en slik bok.
Når vi skrev at det viktigste spørsmålet fortsatt står ubesvart så var dette ikke helt korrekt, det som er korrekt er at det er ubesvart i mainstream-pressen. Men vi har gitt svaret: mainstream-journalister løy om denne saken fordi sannheten ikke passet inn med deres politiske syn. Eller kanskje det ville vært bedre å formulere dette poenget på denne måten: Journalister lyver fordi sannheten ikke passer inn med deres politiske syn; det er et velkjent faktum at journalister flest er venstreorienterte (Respons Analyse har i en undersøkelse funnet at 72 prosent av norske journalister ville ha stemt på AP, SV, Rødt, SP og MDG), og fakta og venstreorientert ideologi passer ikke godt sammen.
.
Helt til slutt tar vi med denne meget forsiktige beklagelsen fra Aftenpostens lederskribent: «Både demokratene i Kongressen og Bidens nærmeste familie burde gå i seg selv. Det bør også journalistene som dekker Det hvite hus gjøre. Og andre medier med mindre tilgang til direkte kilder, inkludert Aftenposten, bør vurdere om noe kunne vært gjort annerledes.»
.
.
$$$$$$$$$$$$$$$
Boken på amazon:
$$$$$$$$$$$$$$
Vi tar med et par linker som vi har publisert tidligere her på Gullstandard:
«… Biden was ‘senile from day one’ of his presidency … »
Intervju med Lindy Li, som hadde nær kontakt med Biden mens han var president.
Linker som det er henvist til i artikkelen
https://www.dagbladet.no/meninger/et-land-for-gamle-menn/83115904
https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/alder-ingen-hindring-biden-stiller-til-gjenvalg/15689474/
Dagens podcast handler om de siste politiske meningsmålinger, LO-kongressen og den underlige skruen Bernie Sanders. Som vanlig er det Magnus og Vegard som snakker om disse temaene.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om pressefrihetens dag, og om noen viktige politiske begreper som «land», «stat», «grense», etc.
I denne podcasten samtaler Magnus og Vegard om statsminister Jonas Gahr Støre besøk i Det Hvite Hus, og om sivilbeskyttelsesloven.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om «Pandemiboka» av Halvor Næs og om glorifiseringen av kriminelle i media, og i filmer og TV-serier.
For en ukes tid siden døde den katolske kirkens overhode, pave Frans, og han begraves i dag lørdag 26. april. Ut ifra det inntrykk man får fra aviser og nyhetssendinger på TV ser det ut til at hele den vestlige verden i sorg. Dødsfallet har fått bred omtale i alle store aviser og i nyhetssendingene på TV, og politiske ledere fra svært mange land møter opp i begravelsen.
Enkelte kommentatorer, kommentatorer som ikke slipper til i mainstreammedia, er noe overrasket over denne reaksjonen; de mener at den katolske kirke i ikke ubetydelig grad er lite annet enn en kriminell organisasjon. Denne organisasjonen, som mer eller mindre kontinuerlig har eksistert i innpå 2000 år – apostelen Peter, som døde ca år 65 e.Kr, regnes som den første pave – forfekter en livsfiendtlig ideologi, og den har også en rekke forbrytelser på samvittigheten: forfølgelse av opposisjonelle, heksebrenning, inkvisisjon. Heldigvis har denne ideologien, kristendommen, de siste ca 400 år, fått mindre innflydelse, og derfor har denne type forbrytelser nærmest opphørt.
Den katolske kirken praktiserer også hykleri i et kolossalt omfang; dens etiske ideal Jesus uttalte at man ikke burde samle seg skatter på jorden, men de skatter og verdier som Vatikanet har samlet er antagelig den aller mest omfattende samling av verdier i verdenshistorien. Den katolske kirken oppfordrer også alle vestlige land til å ta inn migranter og å forsørge dem på skattebetalernes regning, men Vatikanstaten selv tar aldri inn slike migranter.
De forbrytelsene vi omtalte over ligger langt tilbake i historien, men noe som ikke ligger langt tilbake i historien er katolske presters utallige overgrep mot spesielt unge gutter, og at svært mange ledere i den katolske kirken aktivt forsøkte å dekke over disse grusomme forbrytelsene.
Nedenfor publiserer vi igjen en artikkel om dette teamet, en artikkel som opprinnelig ble publisert i 2021. At mainstreammedia legger svært liten vekt på slike enormt viktige fakta viser enda en gang hvor lite pålitelig mainstreampressen er.
(En personlig betraktning: Vatikanets arkiver og bibliotek inneholder en enorm mengde svært verdifulle verker, verker som er verdifulle ikke bare på grunn av deres kunstneriske innhold, men også på grunn av deres historiske verdi. Ut i fra ting som har skjedd tidligere i historien vil jeg for egen del bare be en bønn om at f.eks. barbariske representanter fra en fremmed religion ikke vil storme inn og ødelegge disse enormt verdifulle samlingene. Den politikken som føres i alle vestlige land tyder på at få eller ingen, hverken ledere eller folk flest, tenker på å ha et godt forsvar mot denne type angrep.)
(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 2021)
Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte.
Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres foreldre hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på.
Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.
Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG:
«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.
I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.
Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.
Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.
Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.
– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.
Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.
Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.»
Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort.
Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel.
«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims … The Archdiocese of Vancouver has admitted clergymen at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).
Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker?
Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg.
Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen.
Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?»
Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.
La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd.
Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.
Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn?
Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.
Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt.
Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat.
Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden. Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap.
.
.
.
.
.
.
Utviklingen i USA går i en svært negativ retning, og den har akselerert kolossalt etter at president Trump ble innsatt 20. januar.
Mainstreampressen dekker rimelig godt mye av det Trump har gjort, og den har også kommentert enkelte viktige punkter, men det aller verste som skjer har vi ikke sett kommentert noe sted.
Vi nevner først noe av det negative som Trump gjør. Han svikter Ukraina og har flere ganger beskyldt Ukraina og president Zelenskyy for å ha startet krigen – en helt vanvittig påstand. Han er også meget forsiktig og tilbakeholden med å kritisere Vladimir Putin og hans tyranniske regime. USA har også i FN stemt mot en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina, og her sto USA sammen med land som Nord-Korea, Venezuela og Belarus. Trump har også nektet Ukraina å kjøpe våpen fra USA.
Trump har innført toll på import fra en rekke land. Innen økonomifaget finnes det en rekke forskjellige skoler, men praktisk talt alle økonomer er allikevel enige om én ting: toll er skadelig (hvis velstand er målet). Det virker som om Trump overhodet ikke er i stand til å forstå dette, han har sagt nokså vanvittige ting som at det er landet som eksporterer som betaler tollen, men selvfølgelig er det ikke slik: de som betaler tollen (på varer som importeres til USA) er amerikanske firmaer og forbrukere.
Trump har også stadig ombestemt seg med hensyn til toll og tollsatser, ofte flere ganger i løpet av én dag. Dette er svært skadelig; det næringslivet må ha er stabile rammebetingelser, og stadige endringer i rammebetingelsene fører til usikkerhet, noe som påfører firmaene mye ekstraarbeid og som reduserer fremtidige investeringer. Dette reduserer velstanden (eller fører til at velstanden vokser mindre den ellers ville ha gjort). Mange vet at det som virkelig var årsaken til «de harde 30-åra» var de omfattende tollbestemmelsene som USA innførte med Smoot-Hawley-loven i 1930. Trumps folk vet det ikke.
En av de begrunnelsene Trump har brukt for å innføre toll er at han vil ha vareproduksjon tilbake til USA. Men dette er en fullstendig meningsløs politikk. Det er riktig at svært mye vareproduksjon i dag foregår i Kina, men det er fordi at den er billigst der og fordi Kina har en svært stor og relativt lavt utdannet arbeidsstyrke. USAs arbeidsstyrk er høyere utdannet, og den kan da utføre mer avanserte oppgaver enn å produsere enkle ting: caps, T-skjorter, joggesko, å sette sammen mobiltelefoner, etc. Å bringe produksjonen av slike ting tilbake til USA er bare en helt vanvittig politikk; den består i å erstatte billig produksjon med dyr produksjon. For øvrig, det er ikke slik at det nesten ikke forekommer vareproduksjon i USA, produksjonen i USA er svært stor.
En rekke personer som har oppholdt seg i USA uten å ha kommet dit på lovlig måte er blitt bokstavelig talt hentet på gaten uten varsel og deportert til andre land. Dette er i strid med all anstendighet; alle burde ha fått det som kalles «due process», noe som finnes i alle siviliserte land. Noen av de som er deportert har havnet i fengsler i El Salvador, og forholdene i fengslene der er ganske grusomme. Dette gjelder altså personer som har oppholdt seg i USA og som i en årrekke har vært normale produktive mennesker. De er da plutselig blitt kastet inn i et grusomt fengsel. Den uttalte meningen bak Trump politikk på dette punktet er å kaste ut kriminelle innvandrere, men det store flertallet av de som har kommet til USA på ulovlig måte er fredelige, arbeidsomme mennesker. Dog, noen av dem er kriminelle, men mange av dem er det ikke.
Trump har reagert på kritikken mot denne politikken med et ekkelt smil. Ja, man kan si at alle ulovlige innvandrere er kriminelle, men å komme seg ulovlig inn i USA er en relativt lite alvorlig forbrytelse, og de som er skyldige i kun dette fortjener ikke å bli deportert uten lov og dom til et grusomt fengsel. Vårt syn er selvsagt at ingen fortjener noe slikt, vårt syn er at alle fortjener «due process». Det ser faktisk ut som om Trump virkelig mener at mistenkte kriminelle ikke har rett til «due process».
Dagbladet beskriver en sak slik: … Kilmar Ábrego García (29) … ble deportert til El Salvador 15. mars, anklaget for medlemskap i gjengen MS-13. I El Salvador ble han plassert i et høyrisikofengsel. … Seinere har amerikansk høyesterett slått fast at han ble «feilaktig deportert» fra USA.
García var blant de over 200 immigrantene som i forrige måned ble deportert til El Salvador – til tross for at en dommer hadde beordret en stans av deportasjonene. Han har selv benektet Trump-administrasjonens anklager. Tjenestepersoner i Trump-administrasjonen har innrømmet at deportasjonen var en «administrativ feil», selv om Det hvite hus hevder at det ikke foreligger noen feil… USAs høyesterett har opprettholdt en ordre fra en lavere rettsinstans om at det må legges til rette for mannens retur. El Salvadors president Nayib Bukele og USAs president Donald Trump sa denne uka at de ikke har myndighet til å gjøre det (lenke nedenfor).
Dagbladet forteller korrekt at president Trump har plassert seg over rettsapparatet, noe som bokstavelig talt er ulovlig.
Trump her også truet med rettssaker mot enkelte nyhetsmedier fordi de har ført en redaksjonell linje som har innebåret kritikk av Trump, eller fordi de har favorisert Trumps motstandere. Dette er selvsagt i strid med ytringsfriheten.
Trump har også varslet at han vil legge politiske føringer på forskning som utføres av statsstøttede institusjoner (dette vil også ramme nyttig forskning), og han har redusert støtten til organisasjoner som driver ulike former for hjelpetiltak (noen av dem nyttige) i andre land. Til dette kan man si at staten ikke skal finansiere forskning og drive hjelpetiltak i andre land, men dette er ikke Trumps begrunnelse; hans poeng er et ønske om å legge politiske føringer på forskning, undervisning, hjelpetiltak. etc.
Trump har også trukket tilbake sikkerhetsklareringen for en rekke advokatfirmaer, dette var firmaer som førte saker mot ham før han nå ble innsatt som president. Flere av disse firmaene har forsøkt å innynde seg hos Trump for å slippe disse hindringene; noen av dem har gitt betydelige beløp til saker som står president Trumps hjerte nær. Men det er et par store advokatfirmaer som har nektet å la seg kjøpe (Covington, Perkins Coie). Vi siterer fra Aftenposten, fra en artikkel (skrevet av Tor Arne Andreassen) som oppsummerer enkelte av utspillene som rammer rettsapparatet og forskningen:
22. mars ga han ordre til sanksjoner mot advokatfirmaer som han påstår går til «grunnløse, ubegrunnede og besværlige» søksmål mot staten. Advokatene risikerer å bli etterforsket av Justisdepartementet, miste sikkerhetsklareringen og alle oppdrag for myndighetene…. Advokatfirmaer har gitt etter … Minst to advokatfirmaer som Trump har en politisk vendetta mot, har gitt etter for presset … Et av firmaene har gått med på å gjøre ubetalt arbeid verdt 440 millioner kroner som «støtter administrasjonens initiativ», altså til gavn for Trump. … Innen akademia har universiteter som Columbia gått med på endringer som kan ramme den akademiske friheten. Prestisjeuniversitetet i New York ga seg raskt da Trump-administrasjonen truet med å kutte 4,3 milliarder kroner i føderal finansiering. … Bare trusselen om at han kan skape trøbbel for motstandere, har noen ganger vært nok til at Trump har fått det som han vil. Teknologikjempene som tidligere var skeptiske til ham, sto i første rekke blant støttespillerne da han i januar avsa presidenteden. Flere av dem var med og betalte for festen (link nedenfor).
(I noen av disse sakene har Trump et lite poeng, men hans respons er helt motsatt av hva den burde være.)
Trump har også antydet han vil forsøke å få redusert den amerikanske statsgjelden, men for å få til det så må han gå løs på de store utgiftspostene som er Social Security, Medicare og Medicaid. Men disse områdene vil han ikke røre. Han kommer derfor ikke til å kunne gjøre noe som helst med den stadig voksende statsgjelden.
Trump har visstnok også gjort noen få gode ting, for eksempel dereguleringinger innen energibransjen, skattelettelser, og et forbud mot at menn som fremstiller seg som kvinner skal kunne stille i kvinneklassen i enkelte idrettsgrener. Noe av dette er isolert sett bra, men et svært viktig poeng er at Trump her motsier seg selv ang. dereguleringer; han har ikke avsluttet pågående antitrust-saker mot enkelte store aktører som for eksempel Google.
Dette er langt fra en komplett liste over de svært skadelige tiltakene som Trump’s administrasjon har iverksatt.
Men hva med alternativet? I de fleste land i Vesten er det gjerne to politiske alternativer: et venstreorientert sosialdemokratisk parti (eller koalisjon), og en mer borgerlig konservativ konstellasjon.
Demokratene
Hva med USAs opposisjonsparti: Demokratene? Fra og med Obamas inntreden i Det hvite hus (i 2009) har Demokratene ført en stadig mer venstreorientert politikk. Vi nevner kort det som i all hovedsak er den statlige overtagelsen av helsevesenet (Obamacare), store byrder på næringslivet med klima og miljø som (en egentlig helt uholdbar) begrunnelse, svik mot allierte (det klareste eksemplet er vel Afghanistan, men sviket besto også av USAs restriksjoner på Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot Russland, og USAs restriksjoner på Israels muligheter til å forsvare seg mot Hamas og andre terroristgrupper), ettergivenhet overfor det tyranniske regimet i Iran og overfor andre islamistiske aktører (vi nevner bare ett eksempel, angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi 11. september 2012), retten for menn som mener de er kvinner til å stille kvinneklassen i diverse idrettsgrener, ettergivenhet overfor terroristgrupper som BLM.
De fremste aktørene innen det Demokratiske partiet har enten vært korrupte eller udugelige eller sterkt venstreorienterte: Barack Obama, Hillary Clinton, Joe Biden, Kamala Harris, Nancy Pelosi, Elisabeth Warren, Bernie Sanders, Alexandra Ocasio-Cortez, Robert Kennedy jr., Gavin Newsom. Alle disse har drevet den politiske profilen til Demokratiske partiet stadig lenger til venstre.
Enkelte har hevdet at i forbindelse med nominasjonen av Demokratenes presidentkandidat i 2024 ble mer moderate kandidater presset av sterke krefter i partiet til å ikke utfordre Joe Biden; kanditaturene til Bernie Sanders og Robert Kennedy ble sabotert av ledelsen i partiet. Enkelte innen det Demokratiske partiet mener utrolig nok at dersom gammelkommunisten Bernie Sanders hadde blitt kandidaten ville Trump ha tapt valget. og Kennedy? Etter å ikke ha lyktes i det Demokratiske partiet, som han har vært medlem av i mange år, skiftet han over til å bli Trump-supporter, og han har nå en viktig post i Trumps administrasjon. Kennedy er dog en crackpot: han er motstander av vaksiner, han er en konspirasjonsteori tilhenger, og han har ment at ytringsfriheten ikke skal omfatte de som benekter at menneskelig aktivitet fører til katastrofale klimaendringer.
Ledelsen i det Demokratiske partiet har lagt kursen sterkt til venstre til tross for at de må ha visst at den amerikanske folkesjelen er nokså konservativ og befinner seg midt i det politiske spekteret.
Det Demokratiske partiet har altså ikke klart å finne en politisk linje, en politisk profil, og ledende politikere som har kunnet appellere til store deler av befolkningen.
Ja, Trump vant med kun en liten margin ved valget i 2024, men dersom det Demokratiske partiet hadde lagt vekt på å finne en god kandidat som kunne appellere til brede befolkningsgrupper ville de ikke hatt noe problem med å vinne; Trump er med god grunn mislikt av store deler av befolkningen.
Men som Aftenpostens Christina Pletten sa det for noen få dager siden: «Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder». «Demokratene er i koma», «Ydmykelsen er total» [Pletten sikter her til Trumps ydmykelse av Demokratene],
Pletten skriver: Ja, for hvor blir det egentlig av demokratene? Hvor er Barack Obama og Hillary Clinton mens Washington brenner? Og hvor i all verden er Kamala Harris? Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder. Det er blitt svært tydelig de siste månedene. En av årsakene er det spesielle systemet i USA, der partiet bare har en administrativ leder og kandidatene blir nominert av velgerne. Men demokratene lider også av andre, selvpåførte skader. Barack Obama var en inspirerende taler og politisk superstjerne. Men hans lederskap var på mange måter en personkult. Det demokratiske partiet ble enormt svekket i løpet av de åtte årene (2008–2016) han var president. Partiet mistet over 1000 folkevalgte posisjoner. Tapene var spesielt ille på delstatsnivå. (link nedenfor).
To eksempler
Vi tar med et par poenger til som viser den svært negative utviklingen i USA. Etter Hamas´ grusommer angrep på Israel 7. oktober 2023 var det omfattende demonstrasjoner på amerikanske universiteter – til støtte for Hamas. Og i desember ´24 ble Bryan Robert Thompson, leder for et helseforsikringsselskap, drept i kaldt blod av Luigi Mangione. Mangione var en intelligent ung mann, og drapet var ideologisk motivert; det var å betrakte som en protest mot måten det amerikanske helsevesen er finansiert på. (Årsaken til at det amerikanske helsevesenet er så kolossalt dyrt er offentlige reguleringer.) Det som viser hvor ille det står til USA er at drapsmannen mottok et enormt antall støtteerklæringer fra sympatisører, og det er samlet inn store beløp som skal hjelpe ham med å få gode forsvarsadvokater i den kommende rettsaken.
Disse to sakene illustrerer klart og tydelig at forståelsen av hva som er årsaken til USAs (og verdens) enorme problemer er nærmest ikke-eksisterende i USAs elite. De viser også at respekten for individuell frihet og markedsøkonomi er nærmest null.
Poenget
Det er dette som er det verste med utviklingen. Det finnes ingen opposisjon. Elitene i USA har ingenting å stille opp mot Trump.
Vi kunne nevnt en rekke eksempler på at eliten har gitt opp å kjempe mot Trump, men vi nevner bare to. I forrige periode møtte Trump motstand fra lederne av de store selskapene, han ble til og med kastet ut av Twitter. Men nå ser det ut til at folk som Jeff Bezos og Mark Zuckerberg forsøker å holde seg inne med Trump.
Og når det gjelder advokatfirmaene: En representant fra et av de firmaene som forsøkte å kjempe mot Trump har uttalt følgende:
We were hopeful that the legal industry would rally to our side, even though it had not done so in response to executive orders targeting other firms. We had tried to persuade other firms to come out in public support of Covington and Perkins Coie. And we waited for firms to support us in the wake of the president’s executive order targeting Paul, Weiss. Disappointingly, far from support, we learned that certain other firms were seeking to exploit our vulnerabilities by aggressively soliciting our clients and recruiting our attorneys….
Eliten står langt venstre, og en kurs som ligger langt til venstre er en kurs som alle nå vet fører til katastrofe. Den fører også til nederlag hos velgerne.
Delstaten klart mest venstreorienterte politikken er California, og California er en «basket case». (Dette har vi skrevet om i betydelig detalj tidligere her på gullstandard; for seks år siden skrev vi en artikkel med tittelen «Folkerepublikken California». For de som ikke vet det: «folkerepublikk» var navnet som de kommunistiske diktaturene satte på seg selv; det var flere slike rundt omkring i verden før kommunismen brøt sammen rundt 1990.)
California har enormt høye skatter og avgifter, skolene er statlige og av svært dårlig kvalitet, byråkratiet er enormt, de har omfattende støtteordninger til ulovlige innvandrere, de har en svært ettergivende kriminalpolitikk, de har enorme underskudd på budsjettene, de har stor gjeld. Sentrale strøk i de store byene er også flommet over av uteliggere.
Californias mangeårige guvernør, Gavin Newsom, har i det siste forsøkt å legge om den politiske kursen, antagelig i håp om å bli Demokratenes presidentkandidat i 2028. Men kan man lære gamle hunder å sitte? «Can a zebra change its stripes?» Neppe.
Poenget er som vi sa over: det finnes ingen opposisjon (med betydelig oppslutning).
New York Times oppsummerte dette poenget slik en overskrift: «‘People Are Going Silent’: Fearing Retribution, Trump Critics Muzzle Themselves. People say they are intimidated by online attacks from the president, concerned about harm to their businesses or worried about the safety of their families.» (link nedenfor).
New York Times legger dog her vekten på mulig represalier fra Trumps folk, men det er viktig poeng er at de egentlig ikke har noe saklig å stille opp med. Det er et ikke ubetydelig grunnlag for å hevde at det Trump gjør bare er en mer ekstrem versjon av ting de selv har gjort. (Ja, ulovlige innvandrere ble deportert også under Obama og Biden: «Barack Obama was famously labeled “deporter in chief” by critics in the immigrant-rights community», link nedenfor.)
Som sagt, det finnes ingen opposisjon. Pletten forteller at den Demokratiske guvernøren Gretchen Wilmer har besøkt president Trump: – Hvis ikke du sitter ved bordet, så står du på menyen.
Slik forklarte guvernør Gretchen Whitmer hvorfor hun besøkte president Donald Trump i Det hvite hus rett før påske. Whitmer er demokrat, men har valgt å innta en pragmatisk holdning til presidenten.Hun vil prøve å samarbeide der hun kan. Det er ikke så rart. Whitmer er guvernør i delstaten Michigan, der bilindustrien har sitt hovedsete. De blir hardt rammet av Trumps handelskrig. Likevel utløste besøket i Det hvite hus ramaskrik. Guvernøren ble kalt både sviker og forræder. Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer. President Trump skal ha kalt henne til kontoret uten å si at pressekorpset ventet der.
Ja, det er sant som Pletten skriver: Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer.
Det er ikke ofte at personer som blir fotografert dekker ansiktet med en perm; den eneste vi kan huske som har gjort dette tidligere er Josef Fritzl. Gjør man noe slikt er man tydelig flau over hvem man egentlig er.
Men tilbake til USA. Det som har skjedd i USA er at eliten de siste 100 årene har lagt seg på en kurs som gjør at de for det første har gjort det mulig for en løgnaktig og prinsippløs person som Trump til å bli valgt – endog hele to ganger, og at de ikke har noe å stille opp mot en slik person.
Som Pletten så korrekt sa det: Demokratene er apatiske og i koma. Men legg merke til at hun kun refererer til tidligere helter, hun trekker ikke frem noen nye politikere; hun nevner Obama og Hillary Clinton og Kamala Harris. Hva med fremtidige politikere? De som nå ligger best an i løypa til å få en sentral posisjon i dette partiet i årene fremover er som nevnt Gavin Newsom og Alexandra Ocasio-Cortez.
Det Republikanske partiet er en katastrofe; hvis vi går noen tiår tilbake så var det enkelte gode konservative politikere, og Republikanerne hadde noen innslag av ønsker om redusert stat og frihandel/markedsøkonomi. Nå finnes det ingen slike politikere lenger i det Republikanske partiet, de som tidligere var på denne linjen, for eksempel folk som Ted Cruz, har forlatt den helt og fullt.
Det Demokratiske partiet er også en katastrofe, det har etter at Clinton var president (1993-2001) lagt seg på en svært venstreorientert linje med alt fra klimahysteri til kamp for likestilling mellom transkvinner og virkelige kvinner, og ønsker om å stadig større statlig kontroll av alt. Enhver burde forstå at et slikt parti ikke kan vinne valg etter valg.
Trump er altså ikke en vesentlig aberrasjon fra en relativt normal kurs, Trump er et primitivt folkelig svar på en langtidsutdannet elite som har kjørt en helt vanvittig politikk på en rekke områder. Denne politikken har i det store og hele vært nokså konsistent fra Hoovers og Roosevelts tid (Hoover ble president i 1929), med Reagan som et mulig lite avvik. Denne politiske kursen ble dog lagt noe kraftigere til venstre under Obama (president fra 2009).
(Noe mer om hvorfor eliten har valgt denne filosofiske og derved politiske kursen er å finne i en artikkel vi har publisert tidligere på gullstandard og som vi linker til nedenfor.)
Hvordan skal dette gå?
Det man kan ønske seg er en politisk kursendring, en endring som innebærer større individuell frihet, mer markedsøkonomi, en mindre omfattende stat. Men det er ingen krefter i USA som står for dette, og som har en viss oppslutning i befolkningen.
Derfor er det svært liten grunn til å være optimistisk med hensyn på USA fremtid.
Som nevnt over forsøker Gavin Newsom å fremstå som en mindre venstreorientert politiker enn han har gjort inntil nå, og hvis han blir Demokratenes kandidat i 2028 kan det kommer av at USA befolkning ønsker en kursendring. Hvis intet uforutsett skjer vil Republikanernes kandidat i 2028 sannsynligvis være J. D. Vance, og han er en intelligent og sterkt ideologisk forankret utgave av de verste sidene ved Trump. Men slik vi ser det er liten grunn til å være optimistisk selv om Newsom skulle bli valgt.
Hvis Newsoms motkandidat blir Vance vil vi tro at det er svært sannsynlig at han blir valgt, men som sagt, vi tror ikke på den store kursendringen under Newsom.
Den andre kandidaten som nå peker seg ut er den sterkt venstreorienterte Alexandra Ocasio-Cortez. Hvis hun stiller mot Vance og blir valgt er det ikke lenger noe håp for USA.
Utviklingen i USA er svært interessant, den viser klart og tydelig hvor viktig fundamentale ideer er for ikke bare personers livsløp, men også for kulturer og samfunns utvikling over lange tidsperioder.
(Akkurat dette har vi skrevet mer utførlig om i tidligere artikler her på gullstandard, vi lenker til en av dem nedenfor.)
USA er og kommer i noen år fortsatt til å være verdens viktigste nasjon, USA er fortsatt økonomisk, kulturelt, teknologisk og militært den sterkeste nasjon verden har sett, men hvordan dette vil se ut om fem og ti år er det umulig å si. Det kan gå bra, Men mest sannsynlig vil det gå dårlig.
Vi har flere ganger tidligere hatt god grunn til å sitere den gamle kinesiske forbannelsen «måtte du leve i interessante tider». Vi har aldri hatt større grunn til å bruke denne på USA: Vi lever i svært interessante tider.
.
.
.
Dagbladet om en deportasjonssaken
https://www.dagbladet.no/nyheter/freser-sa-ut-som-en-idiot/82981897
Christina Pletten om opposisjonen i USA:
Tor Arne Andreassen kommenterer:
New York Times:
Obama deporter in chief
https://www.migrationpolicy.org/article/obama-record-deportations-deporter-chief-or-not
Et par av våre tidligere artikler
Hvorfor gikk det så galt i USA?
Med utgangspunkt i beskyldningene mot Marius Høiby snakker Magnus og Vegard om såkalt giftig maskulinitet og noen nærliggende temaer.
