Magnus og Vegard kommenterer Mette-Marit, helsevesenet, helse og trivsel i denne nye podcasten:

Magnus og Vegard kommenterer Mette-Marit, helsevesenet, helse og trivsel i denne nye podcasten:

I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om den forferdelige utviklingen i Storbritannia, og de trekker trådene helt fra 30-tallet. Dagens situasjon i Storbritannia ligner på den man har i andre store land i Vesten, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge: ettergivenhet overfor kriminalitet, en skadelig energi- og klimapolitikk, høyere skatter og avgifter, mindre frihet på sosiale medier, etc. En slik utvikling er en uunngåelig følge av de premisser som har full oppslutning i befolkningen, og som ligger til grunn for velferdsstaten. Det har ingen effekt på å skifte ut politikerene – britene får snart siden syvende statsminister på 10 år – og det er ingenting som tyder på at kursen mot stupet vil endres. Det som må skiftes ut er altså ikke politikerne, det som må skiftes ut er det politiske systemet: velferdsstaten må erstattes med full individuell frihet, markedsøkonomi, frihandel, og strenge straffer for de som begår reell kriminalitet. I tillegg må man ha et sterkt militært forsvar.

I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om den nylige dommen mot Marius Borg Høiby, og om den type person som Marius Borg Høiby representerer. Siden kristendommens oppslutning er økende, snakker de også om noen av de spørsmål som enkelte tror kristendommen gir svar på.

Magnus og Vegard snakker om kameraovervåking og prinsipielle betenkeligheter ved at det er kameraer overalt, at alle har kameraer, at alt som skjer kan filmes og at alt kan legges ut på nett. De kommer også inn på den siste utviklingen i Høyre, et år før kommunevalget.

Svært mange har den siste tiden kommentert det faktum at det blir mer og mer korrupsjon, men de hevder at dette kun skyldes at det er en og annen politiker eller tjenestemann som har latt seg friste til å enten spise av lasset eller til urettmessig å gi fordeler mot gaver. Blant de som er mistenkt for å ha stått i en slik posisjon finner vi Terje Røed Larsen, Mona Juul, Torbjørn Jagland, Børge Brende, og mange flere. Magnus og Vegard gir i denne podcasten uttrykk for et annet syn: de hevder at incentivene i dagens system, altså velferdsstaten, er slik at de dyrker frem korrupsjon. Sagt på en annen måte: har man en velferdsstat får man mer og mer korrupsjon. Den eneste måten å fjerne all korrupsjon på er å ha et vanntett skille mellom stat og økonomi, altså et system hvor eiendomsretten respekteres fullt ut og det ikke er noen statlige reguleringer av økonomien, og hvor staten heller ikke driver – eller gir økonomisk støtte til – en rekke tilbud som burde vært fullt og helt private: helsevesen, skole, forskning, pensjons- og trygdesystemer, kulturinstitusjoner, trossamfunn, presse, kulturtilbud, etc.

Etter å ha sett et intervju med Jimmy Åkesson og lest igjennom hans partis politiske programmer konstaterer Magnus og Vegard ikke uventet at Sverigedemokratene er svært langt fra å være et frihetlig parti. Men noen av poengene som Åkesson nevner er et utgangspunkt for en diskusjon om enkelte viktige politiske prinsipper.

Magnus og Vegard snakker om Norges tafatte holdning overfor det tyranniske regimet i Teheran, om Espen Barth Eides kommentarer om motstandsbevegelsen i Iran, og om feiringen av 17. mai.

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire.
Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.
Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:
Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men enkelte punkter blir stadig brutt i dag: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte befolkningen i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.
Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»
Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet.
Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet.
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om batterifabrikken Morrow, som ikke uventet er gått konkurs, og de kommenterer også den svært negative utviklingen som består i at politikere i stadig større grad blir utsatt for alvorlige trusler.

I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om de siste uroligheter i FrP, og de kommer også med noen kommentarer om det siste rentemøtet.
