Ord er ikke bare etiketter vi setter på ting; de er redskaper vi tenker med. Måten vi bruker ord på former hvordan vi forstår virkeligheten, hvordan vi resonnerer, og hvordan vi kommuniserer med hverandre. Hvis betydningen av ordene er uklar, flytende eller misforstått, blir også tankene uklare. Derfor er det avgjørende å vite hva man faktisk mener når man bruker et bestemt ord – og å være bevisst på hva andre kan legge i det samme ordet.
Definisjoner spiller her en helt sentral rolle. En definisjon er ikke bare en ordbokforklaring, den setter grenser: Hva faller innenfor begrepet (sammenhengen mellom ord og begrep blir forklart nedenfor), og hva faller utenfor? Gode definisjoner sikrer presisjon, redelighet og intellektuell ryddighet. Uten slike avklaringer risikerer man å snakke forbi hverandre, eller til å tro at men er uenige om saker der uenigheten egentlig bare ligger i språkbruken.
Vi er imidlertid misfornøyd med mange av de definisjonene som er å finne i vanlige oppslagsverk, både de som finnes i ordbøker, på nettet og i offentlig debatt. Altfor ofte er de vage, snevre, selvmotsigende eller ideologisk fargede. Noen ganger forklares et ord ved hjelp av andre like uklare ord, slik at man i realiteten ikke kommer videre. Andre ganger gis det definisjoner som mer skjuler enn klargjør, og som gjør det vanskelig å føre en ærlig og presis samtale. Mange bruker også enkelte viktige ord – ofte såkalte honnørord som fred, demokrati, frihet, solidaritet – uten å vite hva de betyr, det vil si at de ikke vil klare å gi en god definisjon hvis de blir spurt om det.
Dette er hovedgrunnen til at vi har funnet det nødvendig å lage en artikkel som dette. Vi vil påstå at her vil man finne gjennomtenkte og virkelighetsforankrede definisjoner av et betydelig antall viktige ord; vår ambisjon er å tilby klare og eksplisitte definisjoner. Artikkelen er altså ment som et hjelpemiddel for tenkning. Å ta ord på alvor er å ta tenkning på alvor. Vi håper å bidra til større klarhet, bedre samtaler og et mer redelig ordskifte.
De ord som defineres nedenfor er ordnet alfabetisk (og hvis du ønsker å se forskjellen mellom ord og begrep så finner du en definisjon av «begrep» nedenfor).
Primært har vi her valgt å definere ord som vi mener er feilaktig eller uklart definert i vanlige kilder som definisjoner.no, ordbokene.no, Store Norske Leksikon, Wikipedia.
I enkelte tilfeller har vi en gitt definisjoner på engelsk da vi har funnet det vanskelig å oversette dem til norsk.
Tekstene på denne siden tar utgangspunkt i Objektivismen, det filosofiske systemet skapt av Ayn Rand. Alle definisjoner er hentet fra henne eller fra andre Objektivister. Forfatteren av denne artikkelen har også forsøkt å definere enkelte ord som er uklart definert andre steder, og disse er markert med VM.
Ideen til å opprette en ressurs hvor slike korrekte definisjoner er samlet kom fra Per Arne Karlsen og Espen Hagen Hammer.
La oss også si at listen med ord som defineres nedenfor vil bli utvidet etterhvert; dette er ikke en statisk liste.
$$$$$$$$$$$$$$$
Axiom: dette ordet har to ulike betydninger og derfor to ulike definisjoner: 1) Identifisering av et fundamentalt uunngåelig faktum, 2) Et mer eller mindre vilkårlig utgangspunkt for en teori eller et resonnement.
Altruisme: en etisk teori som sier at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på verdier som fremmer eget liv til fordel for andre. (VM) Dette går også tydelig frem av et uttrykk som nærmest er synonymt med altruisme: selvoppofrelse.
Kommentar: Det er ikke vanlig å definere altruisme slik, ofte blir altruisme definert som å være snill og grei og hjelpsom, men vi vil hevde at den definisjonen vi har gitt er korrekt. Se for eksempel Kjell Eyvind Johansens Etikk – en innføring,Cappelen 1994, hvor det på side 20 heter at «Altruisme er det motsatte av egoisme. Setter egoisten seg selv først så setter altruisten andre først. Altruisme er altså ikke å la den andre gjelder like mye som en selv, men det er å la andre gjelde mer enn en selv». Den etikk Jesus forfekter i Bergprekenen er også altruistisk etter den definisjonen som gis her.
Dersom altruismen dominerer i et samfunn vil samfunnet bli organisert på en måte som innebærer at alle har plikt til å bidra med å hjelpe de svake, og at alle som blir definert som svake har rett til å motta hjelp fra alle andre.
Begrep: Et begrep er noe mennesker har sin bevissthet, og som er dannet på basis av observasjon av virkeligheten. Begrepet omfatter ting i virkeligheten som ligner på hverandre. Alle hester kommer under et begrep, alle biler kommer under et begrep, alle hus kommer under et begrep, og så videre. Hva er ting som et begrep omfatter sies å være begrepet referent. Begrepene dannes ved abstraksjon, og for at man skulle holde begrep i bevisstheten må man sette ord på det. Ord varierer fra språk til språk: hest, horse, Pferd, Bil, car, Auto, men begrepet er det samme både for nordmenn, briter og tyskere. Det finnes også begreper som ikke har observerbare referenter, for eksempel frihet og demokrati.
Byråkrati: Det er styringssystem en stat må ha dersom den tar på seg oppgaver som ellers ville blitt løst av markedsmekanismen i et fritt marked. (VM)
Kommentar: enkelte bruker byråkrati eller byråkratisk om treg saksbehandling både i det offentlige og i private firmaer, men dette er en implikasjon av statlig styring og statlige restriksjoner på markedskreftene. Treg saksbehandling i et privat firma vil føre til at firmaet mister sin konkurranseevne, og blir utkonkurrert av mindre trege aktører – forutsatt at det ikke er statlige begrensninger på konkurransen mellom bedrifter.
Definisjon: En definisjon er et utsagn som identifiserer de essensielle egenskapene ved det som defineres. (En definisjon skal altså ikke inneholde alle egenskapene ved det som defineres, men kun de essensielle.) En definisjon har to deler, genus og differentia. Genus forteller om den store kategorien som det som defineres faller inn under, mens differentia spesifiserer det som er spesielt ved det som defineres. Et typisk eksempel er definisjonen av mennesket som et rasjonelt dyr: Genus er dyr, som er den store kategorien mennesket tilhører; det at mennesket har evnen til å tenke rasjonelt er differentia, det er den egenskapen som skiller mennesker fra alle andre dyr.
Demokrati: et styringssystem hvor flertallet bestemmer (i dag som regel indirekte ved at borgerne velger en nasjonalforsamling).
Kommentar: Ofte er det i land som kalles demokratier begrensninger på hva staten eller flertallet kan bestemme og regulere, men disse begrensningene bestemmes av flertallet. Demokrati bygger på kollektivisme, og en forestilling om at det ikke finnes objektive kriterier for rett og galt, og at det beste man kan oppnå er å la flertallet bestemme.
Egoisme: en etisk teori som sier at det som er moralske høyverdig er å handle slik man selv virkelig vil tjene på på lang sikt. (VM) Det er ikke vanlig å definere egoisme slik; ofte defineres egoisme som synonymt med hensynsløshet. Vi mener at en slik definisjon er feil.
Essensiell: Essensielle egenskaper er de som gjør en ting til det den er. Det essensielle ved mennesket er evnen til rasjonell tenkning, mer eller mindre tilfeldige egenskaper som hudfarge, hårfarge, høyde, etc. er ikke essensielle. Det som gjør en bil til en bil er at den kan kjøre selv (uten å bli trukket av f.eks. hester), ikke hvorvidt den har fire hjul eller seks hjul eller er grønn eller blå. Essensiell brukes også i blant synonymt med viktig.
Femininitet: å fremstå som en som er i stand til og villig til å vise omsorg overfor sine nærmeste, og til å gjøre seg til et verdifullt mål overfor mulige partnere som søker etter en make. (VM)
Frihet (som politisk begrep): Retten for individer til å bestemme over seg og sitt: sin kropp, sin inntekt og sin eiendom. Se rettigheter. Et samfunn er fritt dersom staten ikke krenker (lockeanske) rettigheter, og dersom staten effektivt hindrer kriminelle i å krenke rettigheter.
Høyreorientert: Å hva er det høyreorientert er å være tilhenger av en reduksjon i statlig styring, færre offentlige tilbud, skattelettelser, dereguleringer, privatiseringer. (I dag er det svært vanlig å bruke «høyreorientert» om nasjonalkonservative og nasjonalsosialister, men denne ordbruken er feil.) I sin konsekvente variant innebærer en høyreorientert holdning at staten kun skal beskytte borgernes frihet ved å drive et frivillig finansiert politi, rettsapparat og militærvesen. (VM)
Individualisme: Det syn at individet er den primære metafysiske og sosiale enhet, og at grupper – familie, klasse, nasjon, rase – er sekundære. Individualisme innebærer at samfunnet skal organiseres slik at individer har rett til å bestemme over seg og sitt. (VM).
Kommentar: Tilhengere av individualismen vil hevde at siden det er individer som tenker og handler, bør hvert individ har rett til å bestemme over seg og sitt. Den politiske ideologien liberalisme har et individualistisk utgangspunkt.
Kapitalisme: Et samfunnssystem der statens eneste oppgave er å beskytte borgernes frihet.
Kommentar: Under kapitalismen er statens eneste oppgave å drive politi, rettsapparat og militær forsvar, samt noe administrasjon (avholde valg, utstede pass, administrere finansieringen av staten). Staten skal ikke regulere økonomien, og den skal heller ikke drive slike ting som trygdesystemer, pensjonssystemer, undervisning, forskning.
Kollektivisme: det syn at en gruppe – familien, klassen, nasjonen, rasen er den primære metafysiske og sosiale enhet, og at individer primært betraktes som en del av en gruppe. Kollektivisme innebærer at individer må rette seg etter det gruppen bestemmer. (VM) Sammenlign med individualisme.
Kommentar: tilhengere av kollektivismen vil hevde at siden individer fra de er født er avhengig av andre mennesker for å overleve og vokse, er den enkelte primært å betrakte som en del av gruppen. Sosialisme, kommunisme, nazisme og fascisme er politiske ideologier som har et kollektivistisk utgangspunkt.
Konkurranse (i et marked): Konkurranse har man når flere aktører tilbyr produkter som ligner hverandre. Fri konkurranse har man dersom staten ikke legger begrensninger i konkurransen, f.eks. ved å tillate kun noen utvalgte aktører å operere eller å etablere seg i et spesielt marked. (Vinmonopolet har monopol på detaljsalg av sterk alkohol til privat konsum, for å opprette en bank må man ha tillatelse av staten). Selvsagt kan også kriminelle begrense den frie konkurransen dersom staten ikke klarer å hindre slik kriminell aktivitet.
Kontekst: … the sum of cognitive elements conditioning the acquisition, validity or application of any item of human knowledge.
Krig: en omfattende ideologisk begrunnet væpnet konflikt mellom to befolkninger, hvor de med våpen stridende parter på begge sider handler på vegne av og med støtte fra befolkningen, og hvor de stridende støttes – direkte eller indirekte – av regjeringen i det landet hvor de oppholder seg eller opererer fra. (VM)
Kunnskap: a mental grasp of facts of reality.
Kunst: Et kunstverk er et menneskeskapt produkt innen en av følgende kategorier: arkitektur, dans, litteratur (romaner, noveller, skuespill, dikt), bildekunst (malerier, skulpturer), spillefilm og fotografi. For at et slikt produkt skal kunne kvalifiseres som et kunstverk må det ha en viss håndverksmessig kvalitet og det må ha en viss iderikdom. Kunstneren som skaper produktet fordi han har et ønske om å konkretisere visse ideer i et verk. (VM) En formell definisjon: et kunstverk er en selektiv gjenskapning av virkeligheten i overensstemmelse med kunstnerens fundamentale verdivurderinger.
Logikk: the art of non-contradictory identification
Markedskreftene: summen av alle individers frivillige tilbud og etterspørsel i et samfunn med arbeidsdeling. (VM)
Maskulinitet: å fremstå som en som er i stand til å beskytte/ta vare på sine nærmeste, og til å fremstå overfor mulige partnere på en måte som innebærer at en søken etter en partner kan ende med suksess. (VM)
Objektivitet: en vurdering er objektiv dersom den er tro mot objektet som vurderes. Å være objektiv er altså noe annet enn å være upartisk og å være nøytral.
Offer, å ofre seg: Å gi avkall på en høyere verdi for å få igjen noe som er av en lavere verdi. Dersom man forventer å få igjen noe av høyere verdi er det ikke et offer, da er det en investering.
Ondskap: er handling er ond dersom den totalt sett har sterkt negative konsekvenser for menneskers liv og helse. Dette gjelder menneskers handlinger, og omfatter ikke slike ting som naturkatastrofer (naturkatastrofer som flom, vulkanutbrudd, jordskjelv, leirras, etc. bare er; det ligger ingen ideer eller tanker eller begrunnelse bak dem, og man kan ikke gi dem moralske karakteristikker).
Ideer som begrunner slike handlinger kan være onde, og også personer som støtter slike ideer kan være onde selv om de i handling ikke utfører onde handlinger.
Ord: et navn som settes på et begrep.
Plikt: Noe man må gjøre, men som man ikke selv har valgt. (Et typisk eksempel er verneplikt.) Dette er noe annet enn en forpliktelse, som er noe man selv velger å utføre.
Rasisme: Det syn at et individ primært skal betraktes som medlem av en gruppe (en rase), og at vedkommendes moralske karakter er bestemt av vedkommendes biologiske opphav.
Referent: De tingene som hører inn under et begrep kalles begrepets referenter: alle hester er referenter for begrepet hest, alle biler er referenter for begrepet bil. Begreper som spøkelse, gud, julenisse har ingen referenter i virkeligheten, men de har referenter i en fantasiverden eller i en oppdiktet verden. For at et begrep skal være gyldig må referentene ha essensielle likheter. Begreper som er ment å omfatte referenter som ikke har essensielle likheter sies å være ugyldige.
Kommentar: begrepet som er betegnet med det engelske ordet «bagleet» er et ugyldig begrep. Referenter for dette begrepet skulle være alle skip i den britiske marine og alle klinkekuler i en pose. Ordet var satt sammen av bag (pose) og fleet (marineflåte). (Her er det ikke nødvendig å gå inn på hele bakgrunnen for hvorfor dette begrepet ble laget, men det ble laget for å vise at det kan være problematisk å lage korrekte begreper.) Vi vil dog nevne at hva som er essensielle egenskaper kan være avhengig av konteksten.
Ekstremisme er et eksempel på et ugyldig begrep: det er ingen essensielle likheter mellom ekstrem pasifisme og ekstrem voldsforherligelse, det er ingen essensielle likheter mellom ekstrem liberalisme og ekstrem sosialisme.
Republikk: et styringssystem med et valgt statsoverhode hvor det er sterke begrensninger på hvilke begrensninger av friheten staten kan iverksette.
Rasjonalitet: å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk. Rasjonalitet innebærer at man tar utgangspunkt i virkeligheten, det som observeres, og at man danner begreper og resonnerer i samsvar med logikkens lover.
Rettigheter: moralske prinsipper som definerer et individs handlingsrom i en sosial sammenheng.
Kommentar: Teorien strammer fra John Locke (1632-1704), og den gikk opprinnelig ut på at individer har rett til å bestemme over seg og sitt, noe som inkluderer ytringsfrihet, næringsfrihet, handelsfrihet, bevegelsesfrihet – og å gjøre opprør mot myndighetene/kongen dersom rettighetene i for liten grad blir respektert. (Dette var den eksplisitte begrunnelse da den britiske kolonien i Amerika løsrev seg fra England i 1776.) Fundamental er retten til liv, og alle andre rettigheter er implikasjoner av denne retten. Rettigheter kan kun krenkes ved initiering av tvang.
Menneskerettighetserklæringen av 1948 innebærer at det finnes rettigheter som krenker de lockeanske rettighetene; denne erklæringen inneholder rettigheter som innebærer krenkelse av andre rettigheter. Enkelte har derfor brukt uttrykk som ekte rettigheterom de lockeanske rettighetene, og kunstige rettigheterom de rettigheter som krenker de lockeanske rettighetene. De kunstige rettighetene er inspirert av Jean Jacques Rousseau (1712-1778), og de bygger på en teori som sier at rettigheter er noe staten gir oss.
Samfunn: Et samfunn er en gruppe mennesker som oppholder seg på geografisk område, omgås hverandre og som har visse verdier felles.
Kommentar: Et samfunn som sådan kan ikke handle eller gjøre noe eller har ansvar for noe. Kun individer kan handle, enten enkeltvis eller gjennom en organisasjon. I et samfunn kan det finnes organisasjoner – religiøse organisasjoner, veldedige organisasjoner, stat – og disse kan utføre handlinger gjennom de individer de organiserer/som er medlemmer.
Stat: En organisasjon som har som oppgave å beskytte friheten til de som befinner seg på et bestemt område; dette området kalles et land. Dette innebærer at staten har rett til å etterforske forbrytelser, arrestere mistenkte forbrytere (når det er skjellig grunn til mistanke) og å straffe dømte forbrytere (når det i en rettssak er bevist hinsides rimelig tvil at den mistenkte/tiltalte er skyldig). Staten skal også organisere et militært forsvar og bekjempe militære trusler mot borgernes frihet. (VM)
Kommentar: staten i et samfunn gjør det samfunnets innbyggere ønsker at den skal gjøre. Dersom innbyggerne vil at staten skal fungere som en velferdsstat får folket en velferdsstat. Dersom innbyggerne vil at staten kun skal beskytte friheten til de som oppholder seg i landet, er det kun det den gjør.
Sosialøkonomi: Det fag i hvilket man studerer koordineringen av produksjon, handel og forbruk i et samfunn med arbeidsdeling. (VM)
Subjektivitet: En vurdering er subjektiv dersom den primært er basert på den vurderendes egne følelser og holdninger, og ikke primært på fakta/virkeligheten.
Kommentar: det forekommer at enkelte forveksler begrepene subjektiv og personlig: Alle vurderinger er personlige, men det er opp til den som vurderer hvorvidt han vil foreta en objektiv eller subjektiv vurdering.
Tenkning: en viljestyrt mental aktivitet som har som mål å finne sannhet. (VM)
Terrorisme: Omfattende ideologisk begrunnet vold (inkludert hærverk og sabotasje) rettet mot mer eller mindre tilfeldige sivile mål utført av en privat gruppe (eller enkeltperson) med det formål å spre frykt i befolkningen for å oppnå et ideologisk mål.
Kommentar: Dersom slik omfattende vold utøves av en stat er det ikke terrorisme, da er det en krigshandling.
Tvang: bruk av vold, eller trusler om bruk av vold, for å få en person til å handle annerledes enn han selv ville valgt å gjøre.
Velferdsstat: Et samfunnssystem hvor staten i tillegg til å beskytte borgernes frihet også tilbyr en rekke oppgaver som undervisning, pensjonssystemer, trygdesystemet, kultur. I tillegg til dette driver staten omfattende reguleringer av næringslivet, og det er et omfattende og komplisert skatte- og avgiftsnivå, noe som er nødvendig for å finansiere de oppgavene staten har tatt på seg.
Venstreorientert: Å været venstreorientert er å være tilhenger av mer statlig styring, flere reguleringer av næringslivet, flere offentlige tilbud (gratis eller sterkt subsidiert), høyere skatter og avgifter. I sin ekstreme variant innebærer en venstreorientert holdning at staten skal styre alt som skjer i samfunnet. (VM)
Verden: Dette ordet kan ha en rekke forskjellige betydninger: Geografisk: Den vestlige verden, Kulturelt/religiøst: Den muslimske verden. Det forekommer også at det brukes som synonymt med virkeligheten. Men ordet kan også bety den delen eller det utvalg fra virkeligheten man forholder seg til, eller den oppfatning man har – inkludert begreper, prinsipper, verdier – av den del av virkeligheten man forholder seg til. (VM)
Videnskap: en videnskap er et systematisk studium av et aspekt av virkeligheten.
Verdi: Det som man handler for å oppnå og/eller beholde. Moralsk verdi: en verdi som betraktes som høyverdig innenfor et etisk eller filosofisk system. For eksempel vil da kristendommen sette altruistiske verdier høyest, mens i en egoistisk etikk vil verdier som fremmer den handlendes eget liv være høyverdige.
Virkeligheten: alt som eksisterer
