En grusom følge av asylpolitikken

Her skal vi bare kort ta opp ett aspekt av asylpolitikken, et aspekt som vi ikke har sett noen omfattende diskusjon av noe annet sted, og som har forferdelige konsekvenser.

En rekke land i verden er rammet av krig, fattigdom og uro. At mange ønsker å flykte fra slike land er forståelig. Dersom det er slik uro i land A, og borgere fra dette lander flykter til det fredelige nabolandet B, er de flyktninger. Frivillige organisasjoner som f.eks. Røde Kors bør da stille opp og hjelpe disse flyktningene med mat, midlertidige boliger, etc., slik at de kan leve trygt mens krigen pågår, og returnere til sitt opprinnelige land når krigen er over (slik f.eks. nordmenn gjorde i Sverige under annen verdenskrig). Men dersom de som er kommet til land B reiser videre til land C fordi det der er enda bedre forhold enn i land B, er disse ikke lenger flyktninger, de er migranter, og det er feil å omtale dem som flyktinger i land C, selv om dette er vanlig i dag.

Et betydelig antall slike migranter er kommet til alle land i Vest-Europa i de siste årene, og dersom de skal få lovlig opphold må de søke asyl i det landet de kom til; dette fordi det er nærmest forbudt for dem å komme som vanlige immigranter. (Det er også andre måter å få lovlig opphold på, som f.eks. familiegjenforening, å bli gitt opphold på humanitært grunnlag, etc., men vi ser her kun på den norske asylordningen slik den iblant fungerer i dag.)

Dersom en asylsøker skal få opphold må han oppfylle visse krav som myndighetene har satt, og ofte går disse på at det er krig og uro i landet han opprinnelig kom fra og at det er farlig for ham å vende tilbake (i terminologien i eksemplet over kom han fra land A, og Norge er land C).

Vi skyter inn at dagens asylordning er helt annerledes enn den var da den opprinnelig ble innført; da fikk man asyl f.eks. i Norge dersom man kunne bli forfulgt i Norge av agenter fra asylsøkerens hjemland. Et kjent eksempel er Leon Trotski, som flyktet fra kommunistregimet i Sovjetunionen og fikk asyl i Norge i 1935 – fordi han var forfulgt av sovjetiske agenter utenfor også Sovjet; asyl innebar da en beskyttelse fra myndighetene i det land man fikk asyl i. (Trotski ble allikevel drept av kommunistiske agenter i Mexico i 1940; han måtte forlate Norge etter press fra Sovjet.) Forskjellen er at i dag får man asyl i Norge ikke fordi man er utsatt for fare i Norge, men fordi man kan være utsatt for fare i sitt opprinnelsesland.

Mange slike søknader om asyl blir innvilget, og da altså fordi myndighetene etter å ha undersøkt saken har kommet til at det er farlig for søkeren å bli sendt tilbake til sitt opprinnelsesland. Men noen får avslag og må reise tilbake. (At mange av de som har fått avslag blir værende her ulovlig i mange år allikevel, er et moment som vi lar ligge i denne omgang).

Vårt poeng er at en person som får avslag og må reise tilbake kommer i en forferdelig situasjon. Han hadde håpet å få opphold i Norge, noe som innebærer at han av velferdsstaten er sikret å bli tatt vare på på skattebetalerne regning; han får mat og klær og hus og utdannelse og kanskje til og med jobb – og alt dette eller nesten alt av dette er finansiert ved at borgerne tvinges til å betale skatt!

Men hvis han altså ikke får innvilget sin asylsøknad må ha reise tilbake til et land kanskje sterkt preget av krig, fattigdom og uro. Alternativene er altså å bli forsørget og tatt godt vare på på andres bekostning i verdens beste og vakreste land, eller å bli sendt tilbake til uro og fattigdom og kanskje det som enda verre er.

Som antydet blir noen av asylsøknadene avslått, og den reelle hovedgrunnen er at det kan koste svært mye penger å ha asylsøkerne her. Grunnen til at staten noen ganger avslår asylsøknader er altså at de vil redusere eller ikke øke de offentlige utgiftene alt for mye.

Tilbake til asylsøkerne som får Nei. Noen av dem blir forståelig nok svært fortvilet, og noen av dem har i en slik situasjon begått drastiske kriminelle handlinger: de føler at de er i en situasjon hvor de ikke har noe å tape. Vi kommer på fem eksempler fra de siste år hvor asylsøkere eller andre i tilsvarende situasjoner har begått grusomme drap.

«[Bussjåfør drept av passasjer i februar 2003.] Det kunne endt med katastrofe. Bussen kunne med letthet kjørt utfor stupet like ved. Men til tross for knivstikket, klarte sjåføren å stanse bussen, … sjåførene er svært opprørt over det som skjedde og vil hedre sin drepte kollega med å bære sørgebind. … Drapsmannen var asylsøker fra Etiopia. Dømt til tvungent psykisk helsevern» (NRK).

«Tre drept etter busskapring i Sogn og Fjordane … Bevæpnet med kniv gikk passasjeren til angrep på medpassasjerene på Valdresekspressen. … Gjerningsmannen er 30 år gammel, og asylsøker fra Sør-Sudan.» (VG 4/11-13)

«Kjent skyldig i flykapring og drap. Den tiltalte i Kato Air-saken … er kjent skyldig i flykapring og drapsforsøk. Lagretten brukte mindre enn tre kvarter på å komme fram til kjennelsen torsdag formiddag. Den 34 år gamle asylsøkeren fra Algerie angrep de to pilotene med øks mens de satt i cockpiten. Flyet var under innflyvning til Bodø. (NRK 23/6-05)

«3. august 2004:. En norsk-somalier går amok på trikk 17 utenfor Bislett stadion i Oslo.

… [En 23 år gammel mann] blir drept. Fem andre blir forsøkt drept med en såkalt Rambo-kniv.

Gjerningsmannen stikker av fra stedet i en bil, men blir tatt dagen etter. Han får diagnosen paranoid schizofreni, og blir dømt til tvunget psykisk helsevern.» (TV2).

«En 20 år gammel pakistaner knivstakk [NN 14/7-18] … til døde. [Mannen] ble drept mens han var på jobb på Coop Byggmax i Vadsø 14. juli i fjor. En 20 år gammel mann er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern etter knivdrapet … i Vadsø i sommer. Dommen falt i Øst-Finnmark tingrett mandag, melder NRK. Dommen er i tråd med aktors påstand. Den dømte, en 20 år gammel pakistaner med midlertidig opphold i Norge, var psykotisk da drapet ble begått» (document).

Gjerningsmennene er fra Etiopia, Somalia, Pakistan, Algerie og Sør-Sudan, og så vidt vi har sett var ingen av dem innvilget permanent opphold i Norge. Vi har ikke sett at disse hendelsene er blitt fremstilt som terrorangrep selv om de ligner svært på terrorangrep utført av militante muslimer i andre land i Vesten, vi vet ikke om gjerningsmennene er muslimer, vi vet ikke om de ropte «Allah akbar» mens de begikk sine drap, og vi vet ikke om de på noe vis var tilknyttet eller hadde sympati for noe nettverk som f.eks. IS. (Om det hadde vært opplysninger som tydet på noe slikt er det ikke urimelig å tro at mainstreammedia hadde latt være å fortelle om det: heller ikke i slike saker er mainstreammedia å stole på.) Men vårt hovedpoeng er følgende: disse mennene kan ha hatt så stor frykt for hva et avslag på sin søknad ville innebære at de heller ville tilbringe noe tid i norsk fengsel eller i norsk psykisk helsevern enn å reise tilbake til et land preget av uro og fattigdom.

Vårt syn er at dagens asylinstitutt, som er et aspekt av velferdsstaten (velferdsstaten innebærer at alle som er her lovlig og permanent har rett til å bli forsørget på det offentliges/skattebetalernes regning), er en grunnleggende årsak til disse drapene – og vi sier dette samtidig som vi fullt ut holder gjerningsmennene selv ansvarlige for drapene.

Vi foretrekker en organisering av samfunnet som innebærer fri innvandring, og som et integrert aspekt av dette skal det ikke være noen støtteordninger til innvandrere, og vi er for strenge straffer for reell kriminalitet. (Hva vårt syn er på å bekjempe terror har vi omtalt tidligere, og en link til en artikkel som inneholder noe om dette er å finne nedenfor.)

Dersom samfunnet er organisert slik vi ønsker vil de som kommer hit måtte da jobbe for å forsørge seg og sine, det er ingen statlige støtteordninger å leve på. Å leve god på andres bekostning vil da ikke lenger være noe alternativ. Videre vil vi ha strenge straffer for reell kriminalitet, og et opphold i fengsel vil da ikke på noe vis kunne sammenlignes med et spa-opphold, en sammenligning enkelte har trukket om dagens norske fengsler.

De drapene vi har omtalt var svært tragiske og grusomme, men det er også ille at så få ser den sammenhengen vi her påpeker. Det er svært få, både i de store mediene og i de såkalte alternative mediene på Internett, som har en dyp forståelse av hva som skjer og hvorfor, og som er villige til å fortelle sannheter som er ubehagelig for alle politiske krefter som har en viss oppslutning – alle disse foretrekker å tie.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pzb8G/tre-drept-etter-busskapring-i-sogn-og-fjordane

https://www.nrk.no/nordland/kjent-skyldig-i-flykapring-og-drapsforsok-1.97298

https://www.tv2.no/a/9843379/