Vi i Vesten lever i en turbulent tid. Mange vil si at vi har hatt det godt lenge, men enhver som kan noe økonomi innser at vi lever på lånte penger og lånt tid. Det pågår nå et folkelig opprør mot makteliten i flere land i Vest-Europa: voldelige demonstrasjoner i form av grupper som «Gule Vester», politikere og partier som er utenfor det gode selskap får betydelig oppslutning (SD i Sverige, Lega Nord i Italia, Geert Wilders i Nederland, og hvis vi tar med USA: Trump), Brexit, vanlige nyhetsformidlere som aviser og radio/TV har vist seg svært upålitelige, og alternativer av blandet kvalitet har dukket opp, makteliten bagatelliserer eller ignorerer faren fra islam og lager et stort problem ut av ikke-problemet «menneskeskapte klimaendringer». Videre blir den individuelle friheten i Europa ytterligere innskrenket på alle bauger og kanter via et utall reguleringer, både nasjonale og overnasjonale (fra EU). Ytringsfriheten innskrenkes, og store private aktører setter heller ikke mangfold for meninger spesielt høyt. En andel av innvandrere til Vest-Europa og USA har vist seg å være langt mer kriminelle enn andre innvandrere og den opprinnelige befolkningen, og rettsapparatet har ikke vært i stand til å håndtere denne kriminaliteten. Dette skyldes dels manglende kapasitet både hos politi, hos domstolene og i fengslene. Mange forbrytere blir derfor ikke tatt, mange av de som blir tatt blir ikke dømt, og blir de dømt er straffene som regel svært korte, soningsforholdene er ofte ganske behagelige og virker ikke avskrekkende. En annen viktig grunn til at rettsapparatet er overbelastet er at en rekke forhold som burde vært lovlige er gjort ulovlige gjennom et økende antall ulover, og derfor må rettsapparatet bruke ressurser på dem. (Lover beskytter den enkeltes frihet, ulover krenker den enkeltes frihet. Det burde ikke finnes noen ulover da de er ødeleggende for frihet og velstand.) Det er ikke slik en rettsstat fungerer.
Vi kunne og burde ha harmoniske og fredelige samfunn med voksende velstand og synkende kriminalitet, men dessverre har vi det motsatte, vi lever i samfunn som forfaller på svært mange områder (men ikke alle: innen teknologi gjøres det fortsatt fremskritt, og dette gjør hverdagen bedre for de aller fleste: det er enkelt og billig å reise, underholdningsteknologi i form av høyt utviklede TVer, smarttelefoner, dataspill, mm. blir tilgjengelige for flere, avansert teknologi i helsetilbudet gjør at en rekke typer behandlinger kommer flere til gode, etc.).
Men hva er grunnlaget? Hva er fundamentet? Det er ideer som styrer, det er fundamentale filosofiske ideer som legger en basis for alt – både for mennesker og for kulturer. Rasjonelle ideer gir et grunnlag for riktige valg, valg som fører til gode resultater: de personer som følger rasjonelle ideer har større sannsynlighet for å få gode, produktive og lykkelige liv enn de som følger irrasjonelle ideer, og kulturer hvor rasjonelle ideer dominerer vil bli preget av fred, harmoni og velstand, mens kulturer preget av irrasjonelle ideer preges av fattigdom, strid og uro. (Men det er ikke slik at rasjonalitet automatisk gir lykke; selv om et individ følger rasjonelle ideer er det ikke sikkert at det får et godt liv, det kan rammes av hendelser som ligger utenfor den sfære som bestemmes av egne valg: selv om man velger rasjonelt kan man bli rammet av ulykker, kriminalitet, sykdom og andre forhold som kan prege livet på en negativ måte.)
Hva er så disse rasjonelle verdiene? La oss først definere rasjonell: å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk. Den som er rasjonell tar utgangspunkt i fakta, dvs. han tar utgangspunkt i det som kan observeres, og når han utleder fra dette følger han logikkens lover. (Vi sier ikke at alle fakta kan observeres, vi sier at rasjonalitet innebærer at det som observeres er startpunktet for alle typer resonnementer. Vi nevner også at omtalen her er svært kort; det vi kort berører her er et av de store temaene innen filosofi.)
Blant rasjonelle ideer og verdier finner vi følgende: individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme, individuell frihet, begrenset stat, markedsøkonomi, frihandel, rettsstat, ytringsfrihet. Disse ideene kalles også Vestens verdier, dette fordi de i en periode sto meget stekt i Vesten, det var disse ideene som førte til renessansen, opplysningstiden og den tidlige kapitalisme, og det var disse ideene som gjorde at Vesten ble sivilisert og velstående.
De fleste vil innse at disse ideene ikke står sterkt i Vesten i dag; det er ingen betydelige aktører som forsvarer alle disse, selv om enkelte av dem får en viss verbal støtte. Få opponerer mot rettsstat og ytringsfrihet, selv om den reelle støtten egentlig er veldig liten.
La oss kort se på rasjonalitet først: rasjonalitet innebærer som sagt at man baserer seg på fakta og logiske resonnementer, dvs. at når man skal vurdere noe tar man utgangspunkt i fakta, alle relevante fakta, og vurderer dem i samsvar med det som logikkens lover pålegger. Her sviktes det grovt i dag. Hvis vi holder oss til det man kan lese i pressen og som derved dominerer kulturen, ser man at fakta ignoreres mht. til islam, fakta ignoreres mht. påstandene om klimakrise, religioner preger i betydelig grad kulturen selv om de ikke er annet en et sett med ideer og normer som har som forutsetning at fantasi og oppspinn er gitt status som fakta. Fakta ignoreres av de som beskylder de som kritiserer dagens innvandringspolitikk, eller kritiserer islam, når de innvandrings- eller islamkritiske blir beskyldt for å være rasister (eller lide av sykdommen «islamofobi»!) Fakta ignoreres også på viktige områder som kriminalitet og innvandring. Og sosialismen har også betydelig oppslutning selv om den uten unntak har ført til fattigdom, nød og elendighet overalt hvor den er blitt innført. I mer enn hundre år har sosialismen skapt fattigdom, elendighet og undertrykkelse, og alle store aktører – pressen, skolen, kultureliten – lyver om dette; f.eks. er det ingen store aktører som kobler den pågående krisen i Venezuela til den sosialistiske politikken som ble ført der under først Chavez og deretter under hans arving Maduro.
Men også på de andre områdene står de rasjonelle ideer svakt. I stedet for individualisme er det kollektivisme som dominerer. Individualisme innebærer at det enkelte individ er den primære sosiale enhet og at samfunn skal organiseres i samsvar med dette. Grunnen til at individualisme er et riktig utgangspunkt er at det er individer som tenker og handler, og kun individualisme innebærer at tenkeevnen av den enkelte kan brukes til det som er dens formål: å veilede handling for den som tenker. I dag er de kollektivismen som dominerer; de fleste mener at en eller annen gruppe er det primære – og gruppen kan være nasjonen (nordmenn, europeere) eller en eller annen etnisk eller religiøs gruppe. Under kollektivismen kreves det at den enkelte innordner seg det gruppens talsmenn mener er riktig. Kollektivismen innebære at noen må bestemme over gruppen, og maktmennesker synes dette er en god ide, Også individer som foretrekker å ledes fremfor å tenke selv synes kollektivisme er en fin ide!
Rasjonell egoisme innebærer at det som er moralsk er at den enkelte gjør sitt beste for å skape seg et godt liv ved produktiv arbeid og frivillig handel med andre. Enhver har da rett til å gjøre alt han mener er riktig såfremt han ikke initierer tvang mot andre mennesker. Men dette syn har ingen oppslutning i dag, den etikk som dominerer heter altruisme. Altruismen sier at det som er moralsk er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Det er denne etikken som er totalt dominerende i dag: alle forventer og godtar å betale stadig mer i skatter og avgifter til det offentlige, alle forventes å følge stadig flere reguleringer som staten pålegger oss, alle forventes å bidra til de som måtte trenge noe – alle land i Vesten tar inn og henter inn store menger personer fra andre deler av verden, og de kommer inn i et situasjon hvor de har rett til å bli forsørget av de som opprinnelig bor i landet (vi skyter inn her at vi ikke har noe imot at de kommer, det vi er imot er at de skal ha rett til å bli forsørget på skattebetalernes bekostning). Altruisme viser seg også i holdningen til kriminelle, de blir idømt milde straffer selv om de har stjålet, overfalt, begått hærverk eller drept – budskapet er at det er synd på de kriminelle, og selv om de gang på gang har begått grusomme forbrytelser vil de alltid få en sjanse til. Resultatet er at vanlige folk som blir ofre for forbrytelser får en sterkt redusert livskvalitet, mens forbryteren gjør grusomme ting om igjen og om igjen. Altruismen sier at slik skal det være! Og legg merke til følgende meget illustrerende ord: det heter «kriminalomsorg», ikke «straff». Dette sier at det den kriminelle fortjener er ikke straff, det han fortjener er omsorg. Lite illustrerer altruismen bedre enn dette.
Staten bør være regelgiver (dvs. den bør vedta lover) og dommer, og kun ha denne begrensede rollen; staten skal ikke være aktør i økonomien. Men i de siste tiår (i hovedsak etter 1945, men dette begynte for mer enn 100 år siden) har staten tatt på seg flere og flere oppgaver. Staten driver (i Vesten) infrastruktur, skoler, helsevesen, forskning, pensjons- og trygdeordninger, mmm. I tillegg blir det som ikke direkte drives av staten utsatte for en stadig mer omfattende mengde reguleringer. Ideen om en begrenset stat og et fritt, dvs. uregulert, næringsliv, finnes ikke hos noen store aktører i dag.
Med andre ord: markedsøkonomien finnes ikke, den blir mer og mer regulert for hver dag. All internasjonal handel er gjennomregulert av et villniss av avtaler som er umulig både å forstå fullt ut og å komme seg ut av (ett ferskt eksempel er Brexit, hvor forskjellen på den fremforhandlede avtalen om UKs utmelding av EU og et fortsatt medlemskap er mikroskopisk).
Og ytringsfriheten blir stadig innskrenket. Islamistiske terrorister drepte for noen år siden alle i redaksjonen på satiremagasinet Charlie Hedbo, og både før men spesielt etter dette terrorangrepet er det kommet en omfattende selvsensur. Det er også kommet forbud mot en rekke typer ytringer. Og også private aktører som facebook, google og amazon fjerner videoer og nettsider og varer fra sine utvalg for ikke å støte visse grupper (og det er praktisk talt kun muslimer, eller personer som taler på vegne av muslimer, som tar opp slike ting og krever innskrenkninger av ytringsfriheten).
Så de rasjonelle ideer står svakt. Men velstand forutsetter rasjonelle ideer, velstand forutsetter produksjon og produksjon forutsetter stabile rammebetingelser. Og stabile rammebetingelser forutsetter prinsippfasthet og langsiktighet, og langsiktighet forutsetter rasjonalitet.
Men blant store aktører er det altså ingen forståelse for disse ideene, det er ingen som forklarer dem, det er ingen som forsvarer dem. Da vil deres posisjon svekkes, og da vil resultatet av dem – samfunn preget av fred harmoni og velstand – også bli borte.
Med andre ord; utsiktene fremover er ikke lyse. Ja, det er et folkelig opprør, men det er et lite opprør – og opprøret retter seg ikke mot de gale dominerende ideene, opprøret retter seg kun mot enkelte utslag av dagens politikk uten at opprørerne stiller spørsmålstegn ved grunnlaget for dagens politikk.
Disse opprørene går bare til angrep på visse implikasjoner av dagens dominerende irrasjonelle ideer, de går ikke til angrep på de fundamentale ideene som er årsak til problemene. Og derfor er dette opprøret kun et slag i luften.
«Gule vester» og Brexit og Trump og SD og Resett og Lega Nord er bare tegn på at mange er misfornøyde, men det er ingen ting som tyder på at disse opprørske kreftene har noe som helst innsikt i hva problemet ter og hva som må gjøres for at Vesten skal komme på rett kurs. (Resett publiserer dog ting som MSM forsøker å legge lokk over, og det er bra.) Ingen av disse står for noe av det som virkelig må til for at Vesten skal komme på rett kurs. Disse aktørene er da praktisk talt like ille som alle andre som tilhører mainstream. Disse kreftene er ikke noe alternativ!
Faller Vestens ideer faller Vesten, og da forsvinner også både frihet, velstand og samfunnene vil ikke lenger være fredelige.
Takk, VM.
Dagene blir alltid mer interessante de dager du legger ut en ny artikkel (i tillegg er det snart sjakk med Magnus Carlsen i spissen i turneringen i Nederland).
Jeg er i utgangspunktet «optimistisk av natur». Imidlertid deler jeg dine oppfatninger og jeg ser ikke lenger lyst på den vestlige verdens fremtid.
Hovedårsaken er det sosialistiske kollektivet. Alle er like nå. Se for eksempel på dannelsessystemet hvor det utdannes «13 på dusinet» innenfor viktige temaer som eksempel Økonomi og Jus. Nye lover og reguleringer hemmer i langt sterkere grad nå individuell kreativitet og handlekraft innenfor de fleste bransjer og yrker. Individuell frihet forvitrer i den vestlige verden.
Jeg håper dog at vi konkluderer galt. Jeg håper at kapitalismen på ny vil bli forsterket og at individuell frihet dermed på nytt styrkes. Imidlertid har utviklingen definitivt gått kraftig i feil retning de siste 30 år.