Snik-islamisering … ?

For noen år siden ble utrykket «snik-islamisering» brukt av enkelte politikere (oftest av FrP-ere som f.eks. lederen Siv Jensen), men nå brukes det ikke lenger. Hvorfor? Først, hva ble ment med «snik-islamisering»? En skribent i Aftenposten omtalte i 2014 begrepet slik: «Begrepet gir således inntrykk av at det foregår en skjult og bevisst islamiseringsprosess av Norge, men begrepet sier mer om brukernes oppfatninger av muslimene enn om faktiske forhold». Dette kom etter at Siv Jensen hadde uttalt følgende på NRK: «Jeg mener snikislamisering er et godt ord. Det gir en god beskrivelse av noen utfordringer i samfunnet vårt». Jensen mente at samfunnene i Vesten i stadig større grad innordner seg krav som islam stiller, og at dette skjer i der skjulte (noe prefikset «snik» henspiller på).

Men er det slik? Er det slik at store aktører inne f.eks. presse og politikk retter seg etter krav som islam stiller, krav som er i strid med tidligere praksis, krav som ikke ville ha blitt fulgt dersom andre krefter eller ideologier hadde stilt dem? Eller skjer det ingen slik ettergivenhet overfor og imøtekommelse av krav fra islam?

La oss se på noen eksempler: Den danske avisen Jyllandsposten publiserte i 2005 noen tegninger som ble oppfattet som karikaturer av profeten Muhammed. Å avbilde Muhammed er ifølge islam forbudt, og presseorganer over hele Vesten lot være å trykke disse tegningene etter at sinte muslimer hadde begått terroraksjoner mot en rekke mål (bla. mot norske og danske ambassader) pga. Disse tegningene. Norge ble trukket inn fordi en liten krisen avis hadde publisert tegningene. Norske regjeringsmedlemmer som Jonas Gahr Støre og Bjarne Håkon Hanssen presset redaktøren i den kristne avisen til å be om unnskydning for å ha krenket muslimer; ytringsfriheten la de ingen vekt på.

Norsk TV, både NRK og TV2, unnlot å vise tegningene i sine reportasjer om saken, de sladdet tegningene. Tilsvarende skjedde i land over hele Vesten, selv om Vesten tidligere hadde hatt stor ytringsfrihet. Et amerikansk universitetsforlag utga en grundig bok om denne saken, boken var illustrert med fotografier, men tegningene som hadde utløst striden var ikke med i boken.

Enkelte tegnere har åpent sagt at de ikke vil tegne noe som har med islam å gjøre; de frykter å bli utsatt for angrep. Tegnere som har laget slike tegninger er blitt utsatt for drapsforsøk.

Noen flere eksempler: Nylig ble en mann som hadde fremsatt trusler mot Hadja Tadjik dømt for disse truslene, noe som er helt riktig. Men også FrPs Sylvi Listhaug er blitt utsatt for tilsvarende trusler, men han som hadde fremsatt disse truslene er ikke stilt for retten så vidt vi vet. Tadjik er muslim, Listhaug er kristen.

Etter drapet på soldaten Lee Rigby i London ble gjerningsmennene filmet mens de forklarte hvorfor de hadde begått drapet, og begrunnelsen inneholdt henvisninger til islam. Enkelte aviser la ut denne filmen på sine nettsider, og da var noen av henvisningene til islam klippet bort.

NRK ville ikke bruke ordet «islam» i forbindelse med terrorangrepet i Nairobi i januar i år, dette til tross for at det var utført av Al-Shabaab, en erklært islamistisk organisasjon (SNL: «Al-Shabaab …

er en radikal islamistisk bevegelse i Øst-Afrika som i 2012 sverget lojalitet til al-Qaida-nettverket»).

Svensk TV viste nylig et intervju med en ung kvinne som hadde flyktet fra Saudi-Arabia, og hun kom inn på det grusomme islamistiske regimet i landet. Svensk TVs oversetter lot være å ta med ordet islam i den svenske oversettelsen selv om det ble sagt i intervjuet.

En kristen kvinne måtte nylig flykte fra Pakistan; mobben ville lynsje henne fordi hun var kristen. England ville ikke ta imot henne og gi henne asyl. Islamkritikere som Robert Spencer og Geert Wilders er også blitt nektet innreise til England – av frykt for at deres tilstedeværelse i England vil utløse demonstasjoner.

To unge skandinaviske kvinner ble drept av jihadister i Marokko for noen uker side. Ingen store medier la vekt på at drapene ble begått i islams navn, og drapene fikk relativt liten oppmerksomhet i media i forhold til hva de burde. Ingen store aktører la vekt på sammenhengen mellom drapene og islam.

En barnehave i Oslo arrangerte nylig en såkalt «magisk samlingsstund». Den besto av at barn ble iført hijab og fikk lære seg hvordan muslimer ber. Bønnerop ble spilt av og det ble resitert vers fra Koranen (Kilde: Resett).

En norsk hotellkjede opplyser at de vil slutte å servere svinekjøtt i sine kantiner; som de sier: «– Vi er opptatt av å tilpasse oss». Som kjent vil ikke muslimer spise svinekjøtt.

Det islamistiske regimet i Jemen er et av de mest kvinneundertrykkende i verden. I Jemen tolereres kjønnslemlestelse, kvinner diskrimineres både i lovverket og alle praktiske sammenhenger . Kvinners vitnemål i retten er verdt halvparten av en manns, noe som er i samsvar med sharia. Kvinner kan heller ikke få behandling ved sykehus uten tillatelse fra et mannlig familiemedlem. Allikevel stemte Norge Ja til at Jemen skulle få visepresidentvervet i FNs kvinnekommisjon («UN Women»). (Det er document.no som forteller dette, man finner sjelden slike opplysninger i mainstreammedia.)

Islamistiske Saudi-Arabia fikk nylig (i 2017) plass i FNs kvinnekommisjon. Den norske regjeringen vil ikke oppgi om den stemte for dette (kilde: document.no).

Og vi tar med et par eksempler fra USA. En amatørfilmskaper som hadde laget en spillefilm om Muhammed på et ekstremt lavt budsjett (kun publisert på youtube), «Innocence of Muslims». Mannen bak filmen ble arrestert – det er ifølge islam forbudt å avbilde Muhammed, og myndighetene i USA la her ikke vekt på ytringsfriheten.

Denne arrestasjonen skjedde mens Obama var presiden, og da kan det værre greit å minne om at han en gang uttalte at «The future must not belong to those who slander the prophet of Islam». Det er noe uklart hva dette egentlig betyr, men det er lett å få det inntrykk at Obama ikke setter ytringsfriheten høyest i spørsmål som har med islam å gjøre. (Obamas uttalelse kom i en tale til FN 25/9-2012, og den inneholdt også bla. følgende, som viser hvem han setter i samme kategori som de som «slander the prophet»: «The future must not belong to those who target Coptic Christians in Egypt», «The future must not belong to those who bully women», «The future must not belong to those corrupt few who steal a country’s resources»).

Det amerikanske selskapet Twitter har lagt restriksjoner på dem amerikanske forfatteren Jamie Glazovs bruk av Twitter fordi han har bedrevet blasfemi – på den måten blasfemi er definert i det pakistanske lovverket! Frotpagemag forteller: «[Twitter] threatened Glazov with the Section 37 of PECA-2016, Section 295 B and Section 295 C of the Pakistan penal code».

Vi avslutter med et par eldre eksempler: I 2004 ble den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh drept av en muslim fordi han hadde laget en film om kvinneundertrykkelse i islam; filmen skulle visst derfor være krenkende overfor muslimer. Ingen i filmmiljøet eller i kunstnermiljøet viste noen form for solidaritet med ham, ingen sto opp og fordømte handlingen og forsvarte ytringsfriheten. Vi kjenner ikke til noen tilfeller hvor en forsamling minnet ham med ett minutts stillhet. Heller ikke under den årlige samling av filmfolk som skjer under Oscarutdelingen ble Theo van Gogh nevnt, selv om han altså var en kollega som ble drept fordi han hadde laget en film som forsvarte de som blir undertrykt av islam.

Den nederlandske politikeren Pim Fortuyn ble også drept (i 2002) fordi han var kritisk til islam – gjerningsmannen var ikke muslim, men han «shot Fortuyn for Dutch Muslims» (kilde: The Guardian). Få manistram-kilder har lagt vekt på at dette var gjerningsmannens motiv.

Før vi konkluderer tar vi med historien om filmen En prinsesses død: denne spillefilmen fra ca 1980 hadde hentet sin handling fra en reell hendelse: en prinsesse i et arabisk land hadde forelsket seg i en mann hun ikke fikk lov til å gifte seg med. Hun rømte med sin kjæreste til et annet land, men myndighetene fikk tak i dem og kvinnen ble hentet tilbake til hjemlandet. Hun ble henrettet ved halshugging i offentlighet. Filmen ble vist i alle land i Vesten, og i Norge var det NRK som viste den. Flere arabiske land protesterte mot visningen av filmen og truet med handelsboikott av norske varer etc. dersom filmen ble vist. Det var også noe debatt i norsk presse om denne saken, og det var enkelte som hevdet at vi måtte ikke risikere norske handelsinteresser bare for å vise en dum film som kun hadde som formål å provosere muslimer. Men de politiske myndigheter sa klart i fra at NRKs programpolitikk var noe politikerne ikke kunne legge seg opp i, vi hadde ytringsfrihet. Filmen ble vist, og det var det. Det kom ingen videre reaksjoner fra arabiske land. Men dette var omtrent 40 år siden. Hva ville skjedd i dag? For det første ville filmen ikke blitt laget. For det annet, dersom den hadde blitt laget ville den ikke blitt vist av noen stor aktører (dvs. den ville ikke bli vist på kino, den ville ikke blitt vist på TV av noen stor kanal), og hvis den ble satt opp for sending på NRK eller en tilsvarende kanal ville protester fra muslimske aktører bli tatt til følge.

Så det er feil å si at det pågår en snik-islamisering, det foregår helt klart en islamisering, dvs. det som skjer er at stadig flere aktører retter seg etter regler som islam pålegger sine tilhengere. Mange i Vesten synes dette er OK. Ja, det er noen få som protesterer, f.eks. Resett, document.no, rights.no (hvis vi holder oss til norske aktører), men disse har liten oppslutning og ligger langt unna å ha den intellektuelle tyngde, bredde og konsistens som en sterk forsvarer av individuell frihet må ha.

Hvorfor? Hvorfor er Vesten så ettergivende? Fordi alle er lært opp til å mene at det som er etisk høyverdig er å følge Jesu oppfordring i Bergprekenen: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.» Denne etikken heter altruisme, og dette er en etikk som sier at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Denne etikkens totale dominans i Vesten er hovedgrunnen til at vi gir avkall på vår store verdi individuell frihet, som ytringsfriheten er en del av, for å tekkes krav fra islam.

Man det er også en annen grunn som vi her bare såvidt vil berøre. Noen er overrasket over at venstresiden, som alle i eliten i akademia, i pressen, i byråkratiet og i kulturlivet tilhører, så hjertelig omfavner islam. Men dette skjer fordi disse ideologiene – islam og sosialisme – er to alen av samme stykke. Begge er ideologier som har som formål å lure naive mennesker til å underkaste seg en elite som til gjengjeld slår om seg med uoppfyllbare løfter om gull og grønne skoger: sosialismen lover en fremtid i et klasseløst samfunn som svømmer over av velstand og hvor man vil ha en høy levestandard uavhengig av egen produktiv arbeidsinnsats, mens islam lover et liv i herlighet etter døden for de som tror. Det er synd at så mange lar seg lure av slikt møl, men resultatet er ufrihet, undertrykkelse, fattigdom og krig, som er det eneste disse ideologiene er i stand til å skape i virkelighetens verden.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/G1X59/Nei_-snikislamisering-er-ikke-et-godt-ord

Pim Fortuyn

https://www.theguardian.com/world/2003/mar/28/thefarright.politics

Obamas tale

https://www.snopes.com/fact-check/prophet-and-loss-statement/

Twitter

https://www.frontpagemag.com/fpm/272566/do-pakistans-blasphemy-laws-trump-americas-1st-jules-gomes

Svinekjøtt