Nei, vi kjenner ikke til noen planer om at et slikt kupp er forestående, men en artikkel fra danske Ritzaus gjengitt på document.no fikk oss til å stille spørsmålet.
Vi siterer fra documet.no: «Sverige har foretaget arrestationer af til sammen ti mennesker i forsvaret. Det hele begyndte for halvandet år siden og der er foretaget anholdelser helt op til for nylig. I alt ti mennesker er pågrebet. Vi taler om mennesker, der i det mindste for nogens vedkommende er højt placeret. Terror er ikke temaet, heller ikke spionage. Så er det nok et patriotisk forbund, der frygter at Sverige kan falde fra hinanden. En lignende celle er rullet op blandt eliteenheder i det tyske forsvar. Baggrunden var at man ville forberede sig på at overtage ansvaret i en situation, hvor fædrelandet var i fare. I Merkels Tyskland er den slags ikke acceptabelt. Opløsningen er kommet endnu længere i Sverige. Det er ikke mærkeligt at officerer drøfter, hvad man gør i en krisesituation.»
Hvis de arresterte har snakket om å «ta over for å holde orden i tilfelle sammenbrudd» så er det ikke første gang noe slikt skjer. En rekke ganger har befolkningen i et land stemt for en venstreorientert politikk, denne venstreorienterte politikken fører alltid til stigende fattigdom og uro, det nærmer seg kaos, samfunnet er kommet nær et sammenbrudd, og det militære (eller en «sterk mann») har tatt makten for å holde orden.
Det ferskeste eksemplet, som er så ferskt at det fortsatt pågår, er Venezuela. Chavez´og etterfølgeren Maduros økonomiske politikk, sterkt støttet av venstreorienterte partier over hele verden, også i Norge, har ført til en så omfattende økonomisk krise at store deler av befolkningen lever nær sultegrensen, at lite er å få kjøpt i butikkene, at det er opptøyer i gatene, og en opposisjonspolitiker har utnevnt seg selv til president – så nå har Venezuela to personer som begge betrakter seg som landets president. (Hvorfor venstreorientert politikk fører til kaos kommer vi kort til å beskrive nedenfor.) Dette vil antagelig ende med et væpnet konflikt med mange døde og hvor den ene siden vinner og får/tar makten.
Et annet eksempel er Chile. Den sterkt venstreorienterte Salavdor Allende ble valgt til president i 1970. Hans politikk gikk ut på å innføre alle typer statlige inngrep og reguleringer, priskontroll, etableringskontroll, etc., og dette førte til streiker, gå sakte-aksjoner, problemer med å fremskaffe alle typer varer til befolkningen, osv. Dette endte med at «The Chamber of Deputies» (Underhuset i Chiles nasjonalforsamling) 22. august 1973 vedtok å anmode det miltære om å fjerne Allende med de midler som var nødvendige. Stemmetallene var 81 for, 47 mot. En kilde (Atlassociety) forteller at begrunnelsen inneholdt «a list of twenty legal and constitutional violations of President Allende’s government (including illegal detentions and torture), and it agreed to give information of this «grave breakdown of the legal and constitutional order of the Republic» to the Armed Forces, among other authorities, and to tell them that «by virtue of their function, of their oath to remain faithful to the Constitution and the law, it is up to them to put immediate end to all the situations referred to above, which infringe the Constitution and the law. This demand of the elected legislature to the armed forces was, in fact, a call to forcibly remove the president, who had initiated the use of violence with the purpose of imposing a communist dictatorship. The Armed Forces, led by the person who was then the commander-in-chief of the army and acting pursuant to the agreement of the House of Deputies, removed Allende and took power eighteen days later, on September 11, 1973, vowing to restore democratic rule once circumstances permitted. It was as though Hitler, another democratically elected leader, had been removed by the Reichstag before becoming a dictator. As The Economist said in an editorial only two days later: «The temporary death of democracy in Chile will be regrettable, but the blame lies clearly with Dr. Allende and those of his followers who persistently overrode the Constitution»».
Et annet eksempel er Tyskland. Det demokratiske styre i Tyskland etter første verdenskrig var ikke i stand til å løse de problemer som oppsto, og befolkningen hadde store problemer og levde under sterk fattigdom og uro. Inflasjonen var i perioder kolossalt høy: «1923 nådde inflasjonen 3.25 × 10^6 prosent per måned (prisene dobles annenhver dag)» (Wikipedia). Den «sterke mann» som lover å ordne opp, kom til makten på demokratisk vis i 1933, førte en sterkt venstreorientert politikk, og fikk stadig større støtte fra befolkningen. Dette endte dog med en enorm krig som la Tyskland i ruiner, bokstavelig talt.
Man kan også på en slik liste ta med land som Egypt og Algerie. I 1992 fikk islamister stor oppslutning i valg i Algerie, og det militære kuppet for å hindre islamistene i å få makten og å innføre sharia. Noe lignende skjedde i Egypt i 2013 da den folkevalgte islamisten Mohammed Mursi ble avsatt ved et militærkupp og ny president (fra 2014) ble general Abdel Fattah al-Sisi. (Disse eksemplene er ikke fra Vesten, men tas med her fordi islam er en venstreorientert politisk ideologi.)
Så det er en viss presedens for at dersom den demokratiske orden fører til kaos, vil noen i det militære kunne gripe inn for som det heter å «gjenopprette ro og orden». (En variant av dette er at en «sterk mann» blir valg slik som i Tyskland i 1933, men omstendighetene der var meget spesielle.)
Å få en periode med militærdiktatur er ille. Under et slik regime står den personlige friheten svakt, og svært ille ble det i Chile, hvor et betydelig antall opposisjonelle ble satt i fengsel og torturert, og mange av dem bare forsvant (sannsynligvis etter å ha blitt drept). Chiles diktator Pinochet gikk dog av frivillig av i 1990, når han mente at landet igjen var rede for et demokratisk styre.
Det som i hovedsak skjer er at økonomisk kaos fører til at noen tar over makten med kupp og vold og innfører diktatur. (Kan noe slikt skje i Sverige? Vi skal ikke svare på dette annet enn å nevne at en roman med tittelen It Can´t Happen Here, som først ble utgitt i 1935, nylig ble en bestseller fordi den visstnok på en nokså treffende måte beskrev ting som skulle komme til å inntreffe i 2016!)
Men viktigst: hvorfor skjer slike ting? Slik kupp skjer når det inntreffer kaos, eller når kaos er nær forstående. Hvorfor inntreffer kaos? Kaos kommer av at myndighetene fører en gal politikk.
Samfunn bør organiseres slik at forbruk, produksjon, investering, sparing koordineres på en slik måte at alle kan få kjøpt det de trenger, slik at alle som kan og vil jobbe har en jobb å gå til, slik at sparepenger og investeringer er trygge, slik at at pengene har stabil verdi, slik at de som må leve på trygd kan gjøre dette i sikker forvissning om at trygden ikke synker i verdi etter hvert som årene går. Samtidig må kriminalitet være lav, eller helst praktisk talt null.
Det er slik det bør være. Men med en venstreorientert politikk er dette umulig. En venstreorientert politikk vil ødelegge alle forutsetninger som gjør velstående, siviliserte og og harmoniske samfunn mulig. Hvorfor?
En venstreorientert politikk innebærer stadig flere reguleringer av næringslivet. Dvs. at alle som er produktive må følge flere og flere regler og forskrifter og forordninger pålagt av staten. En venstreorientert politikk innebærer at ingen skal ha fullt ansvar for seg selv, men alle skal ta ansvar for alle andre. En venstreorientert politikk innebærer at alle må rette seg etter det flertallet måtte mene (demokrati). En venstreorientert politikk innebærer stadig høyere skatter og avgifter, noe som innebærer at de som er produktive får stadig mindre belønning for sin innsats – en innsats som alle lever av. At mange produktive da rømmer til enten bransjer som er mindre regulert og hvor skattetrykket er lavere eller til land hvor reguleringen er mindre trykkende er bare å forvente (et fenomen som er kjent som «brain drain»), og dette gjør produktiviteten lavere. En venstreorientert politikk innebærer at stadig flere kan leve på utbetalinger fra det offentlig uten bedrive produktivt arbeid, enten som trygdede eller som offentlige ansatt i helt uproduktive jobber. (Vi sier selvsagt ikke at alle som jobber i det offentlige er uproduktive; lærere og leger og bibliotekarer og brannmenn og veiarbeidere, mfl. er fullstendig produktive, men en rekke offentlig ansatte gjør lite annet enn å skrive brev til hverandre og å delta på hverandres helt uproduktive seminarer). Et annet aspekt ved en venstreorientert politikk er å gi lave straffer til kriminelle, som gjør at kriminaliteten stiger og gjør livet surt for vanlige mennesker. La oss også ha nevnt at en stat i et slik samfunn er avhengig av et omfattende propagandaapparat som skal fortelle folket at alt går bra, og at problemene er langt mindre enn de virkelig er. Statens omfattende støtteordninger for presse og informasjon går i hovedsak til medier som opprettholder det falske glansbilde som staten vil presentere, og organer av en viss størrelse blir anmodet om å spille på lag og ikke gi opposisjonene en plattform. Det ser ut til at en rekke store aktører synes dette er helt akseptabelt – dette antagelig fordi de ansvarlige deler det venstreorienterte grunnsyn som er basis for den politikken som føres.
Et samfunn som følger en venstreorientert politikk vil derfor i stadig større grad nødvendigvis nærme seg kaos.
Det er tydelig for enhver at velferdsstatene i Vest-Europa nærmer seg en slik tilstand, og Sverige er på mange felter kommet lengst i denne utviklingen.
At noen i det militære da har snakket sammen om å gjøre noe hvis det blir for ille er ikke overraskende i det hele tatt.
Vi kan ikke la være å nevne at de som styrer i alle velferdsstater er demokratisk valgt, og at den politikken de fører er i samsvar med de verdier og holdninger befolkningen har. Med andre ord: de aller fleste støtter hovedlinjene i den politikken som føres, men problemet er at de ikke innser at den politikken de er for nødvendigvis må resultere i den tilstand som nå er under utvikling i alle velferdsstater, og som altså er kommet lengst i Sverige.
Hva er det da som kan skape velstående, harmoniske, fredelige samfunn? Det primære er, som vi nevnte over, å koordinere alles produksjon, forbruk, sparing, etc. Dette kan ikke gjøres ved statlige direktiver, dette kan kun skje på ved markedsmekanismen, dvs. at alle handlinger, inkludert kjøp, salg, investeringer, sparing, etc., skjer frivillig, noe som innebærer at de involverte seg imellom blir enige om betingelser og pris uten noen form for statlig innblanding. Dessuten må de som begår reell kriminalitet straffes strengt, noe som vil føre til at kriminaliteten vil synke til nærmest null. Staten skal kun opprettholde kontrakter og avtaler og beskytte alles frihet. Denne organiseringen innebærer full individuell frihet, og denne samfunnsmodellen heter kapitalisme, eller laissez-faire-kapitalisme. Kapitalisme innebære fullt fravær av imitering av tvang, og er et system hvor alle mellommenneskelige forhold er frivillige. Dette er det eneste moralske og praktiske samfunnssystem.
Dette systemet er i dag umulig å innføre, og grunnen er at de verdier som frihet bygger på er uforenlige med de ideer og verdier som dominerer i dag. Dagens dominerende ideer og verdier – kollektivisme, irrasjonalitet, altruisme som inkluderer plikten til å være med på å dekke andres ønsker og behov, å betrakte frihet som skadelig – er slik at de må føre til de resultater som vi ser omkring oss i dag, og som vi tydeligst ser i visse områder i Sverige.
For å komme over på frihet må de dominerende ideer skiftes ut med de motsatte ideer: individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme som innebærer retten for den enkelte til å bestemme over seg og sitt, og å betrakte frihet som et gode, at alle skal ha fullt ansvar for seg selv og at man ikke har noen plikt til å ansvar for alle andre, at alle har rett til å bestemme over seg og sitt uavhengig av hva et flertall måtte mene. Kun dersom disse ideene blir dominerende i kulturen kan et samfunn komme over på en kurs som vil medføre fred, harmoni og velstand.
https://www.document.no/2019/02/26/foruroligende-nettverk-i-det-svenske-forsvar/
https://atlassociety.org/commentary/commentary-blog/3966-how-chile-was-saved
Jeg er meget skremt over utviklingen i Eurabia generelt og Skandinavia spesielt. En totalitær samfunnsutvikling dyrkes under «godhetens meninger og ideal». Individuell frihet nevnes aldri som en ledetråd nå. Den kollektive sosialistiske idé ledes an av så og si alle intellektuelle, ledende politikere og byråkrater i Eurabia i dag. Dette vil innebære de neste 10-15 år vesentlig redusert velstand og velferdsstatene vil kollapse. Dette til det gode for de senere generasjoner.