Måned: april 2019

Noen vil kanskje bli overrasket over oppfordringen i tittelen – er ikke kirke og stat skilt for lenge siden til og med i Norge (Norge var et av de få land i Vesten som hadde en statskirke, men vi fikk et formelt skille mellom stat og kirke i 2017: «1. januar 2017 ble Den norske kirke etablert som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten.» (fra regjeringen.no). Praktisk talt hele kirkens budsjett på ca 2 mrd kr kommer allikevel fortsatt fra staten. Så på en måte har vi et fullstendig skille mellom stat og kirke, på en annen måte har vi en kirke som er fullfinansiert av staten/skattebetalerne og som derfor reellt sett er en del av staten. 

Men når vi sier at vi vil ha et skille mellom kirke og stat tenker vi ikke på noen av disse tingene. Vi tenker på en oppdatert versjon av det som oppfordringen i tittelen reellt sett innebar. 

Kristendommen oppsto noen tiår etter et Jesus døde, ca år 30 etter Kristi fødsel – kristendommen ble etter hvert så sterk og dominerende at vår tidsregning er basert på når Jesus ble født. Denne religionen fikk stort gjennomslag etter at den ble Romerrikets offisielle religion. SNL: «… i år 313 gjorde keiser Konstantin (cirka 272–337) slutt på forfølgelsene [av kristne] og støttet i stedet kristendommen som foretrukket religion. I 380 gjorde keiser Theodosius den store (347–395) kristendommen til statsreligion».   

Kristendommens sterke stilling fikk ikke gode resultater hvis formålet er å gi mennesker gode liv på jorden; fra ca år 500 til ca år 1500 vi fikk Middelalderen, en periode med forfall på alle områder (selv om det noen hundre år etter år 500 kom noen lyspunkter som ble sterkere etter hvert). Denne perioden tok slutt i og med at rasjonelle, ikke-religiøse ideer ble gjenoppdaget og etter hvert fikk innflydelse, og denne perioden ble kalt renessansen – «renessanse» betyr egentlig gjenfødelse, og renessansen var en periode hvor rasjonelle, dvs. ikke-religiøse, ideer, igjen fikk betydelig  innflydelse. Renessansen ble fulgt av opplysningstiden og den tidlige kapitalisme, og i disse periodene førte sterkere innslag av rasjonelle ideer til videnskap, produksjon, handel, individuell frihet, noe som igjen ga økende velstand.  

Før denne perioden var kirken en kolossalt sterk maktfaktor, og uten noen stor overdrivelse kan man si at alt intellektuelt liv foregikk i eller for kirken. All musikk var kirkemusikk, all billedkunst hadde motiver hentet fra bibelen og kristendommens historie, all litteratur handlet om ulike aspekter ved kristendommen, all forskning handlet om å forklare det kristne budskap eller å finne sammenhenger mellom før-kristne tenkere og kristendommen. Også all undervisning på alle nivåer – fra barneskole til universiteter – var i avgjørende grad preget av opplæring i og studiet av kristendommen.  

I alle land (vi snakker her i hovedsak om Vest- og Sør-Europa) var kirken enten underlagt kongen/staten eller staten var underlagt kirken. I det store og hele var det derfor i disse landene ett og kun ett maktapparat, og dette apparatet styrte alt. Å legge seg ut med dette maktapparatet kunne innebære strenge straffer, inkludert å bli torturert og henrettet på grusomme måter dersom forbrytelsen innebar blasfemi/gudsbespottelse, hekseri (som ikke sjelden besto i å forsøke å helbrede sykdommer på andre måter enn foreskrevet i bibelen eller av den kristne eliten), eller såkalt unaturlige kroppslige aktiviteter. 

Til grunn for dette lå altså det faktum at maktapparatet med sin kristne ideologi styrte og dominerte alt intellektuelt liv, noe vi kort skisserte ovenfor. 

Den første virkelige utfordring til denne modellen kom med Martin Luthers opprør (som startet i 1517), og den senere reformasjonen. Dette ble en periode på mer enn hundre år med alvorlige religionskriger i Europa, hvor titalls millioner av mennesker ble drept.  

Etter hvert kom det en forståelse om at det var bokstavelig talt livsfarlig at kirken og staten var ett maktapparat, og det dukket opp tanker og ideer om at et skille ville være heldig. En av de første som formulerte et eksplisitt ønske om dette var den engelske filosofen John Locke (i A Letter Concerning Toleration, 1689), men den som var opphav til formuleringen «separation of church and state» var Thomas Jefferson (i 1802). 

Grunnen til at de ønsket skille mellom stat og kirke var at de mente at tvang og fysisk makt ikke skulle benyttes i spørsmål som hadde med den enkeltes søken etter mening, sannhet og innsikt å gjøre – den enkelte skulle ha all rett og all frihet til på egen hånd helt uten statlig eller kirkelig innblanding og tvang å  finne det som var sant og rett og riktig. 

Ønsket om skille mellom stat og kirke var altså fundamentalt sett et ønske om frihet på det intellektuelle området, en frihet som skulle gjelde filosofi, etikk, moral, undervisning, forskning, kunst, etc. Staten skulle ifølge dette synet ikke bruke tvang eller legge ned føringer på noe område, hverken mht. rett eller galt, godt eller ondt, sant eller usant. På alle disse områdene skulle individuell frihet være ledestjernen. 

Hvordan er det i dag? Dette varierer noe fra land til land i Vesten, men i hovedsak er all organisert  undervisning på alle nivåer drevet og finansiert av staten, som også bestemmer innholdet i det som skal undervises. Svært mye forskning drives i statlige institusjoner, og staten bestemmer derved hva det skal forskes på. Staten finansierer svært mye av den kunsten som produseres (vi inkluderer her produksjonen av film og teateroppsetninger, som i mange land i stor grad fullfinansieres av staten), ved å drive gallerier, ved å foreta store innkjøp av kunstverker, og ved å gi stipender til kunstnere. Statens sterke stilling på disse områdene innebærer at staten finansierer undervisning,. forskning og kunst som støtter opp om den rådende maktstruktur.   

Det samme gjelder pressen. Staten gir store bidrag til aviser og andre presseorganer, og presseorganene viser sin takknemlighet ved å vinkle sine reportasjer slik at de ikke utfordrer staten på noen viktige måter (men dette skjer ikke fordi journalistene må kjøpes, de skjer fordi journalistene allerede er lært opp til å betrakte den ideologi som legitimerer statens stadig voksende makt som den eneste rette). Mht. TV og radio er det umulig å drive i noe stort format uten tillatelse fra staten. 

Så i dag er det slik at staten dominerer alt intellektuelt liv. Og nivået og standarden på dette livet er forferdelig: kvaliteten i skolen er lav og synkende, forskingen er ofte meningsløs og gir ofte feil resultater (men gir i hovedsak resultater som makteliten og politikere liker), mainstreampressen lyver om nyhetsbildet slik at det slutter opp om maktelitens verdensbilde, og kunstnere produsere mye som generøst kan omtales som skrot. I dette bildet hører faktum med at det pga. statens dominans er vanskelig for opposisjonelle stemmer å bli hørt. 

Man bør derfor gå inn for at staten bør trekke seg ut av alt intellektuelt liv, dvs. at staten bør trekke  seg ut av all undervisning, all forskning, alt kulturliv, etc. Dette bør skje over noen få år (f.eks, med 10 % kutt hvert år i ti år). Denne reduksjonen i statlige utgifter vil bety at statens skattetrykk kan bli tilsvarende redusert, og at borgerne derved kan få beholde noe mer av det de tjener – og da kan den enkelte selv bestemme hvilke intellektuelle produkter og prosjekter han vil støtte med egne penger, noe som er det eneste rettferdige. 

Det er dette som er en oppdatert versjon av prinsippet om et skille mellom stat og kirke.  

 

 

 

 

 

  

https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/den-norske-kirke/id1217/

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/desember/kr_53_0_17_budsjett_2018_for_rettssubjektet_den_norske_kirke.pdf

https://snl.no/kristendom

I høytidene er det ofte flere annonser for veldedige organisasjoner enn ellers i året, og så også i denne påsken. Vi har f.eks. tidligere sett annonser som ber oss om å «gi et bidrag slik at vi kan gi rent vann til nomader i Afrika – forurenset vann forårsaker mange dødsfall» eller som ber om bidrag for å «hjelpe [til med] å redde synet til fattige mennesker som har mistet synet pga. grå stær». («Det finnes 32 millioner blinde mennesker i fattige land. De fleste av disse menneskene er blinde av grå stær, og trenger … bare en fem minutters operasjon for å kunne se igjen», kilde nedenfor.)

Dette er selvfølgelig gode tiltak, tiltak som kan hjelpe mange mennesker til å få et langt bedre liv. Men det å gi slik hjelp som det blir oppfordret til i disse annonsene vil kun i liten grad kunne løse problemene på lang sikt. Slike bidrag vil hjelpe mennesker som er rammet der og da, men de vil ikke være betydelige bidrag for å sikre at slike problemer ikke oppstår i årene fremover: operasjoner mot grå stær sørger for at personer som var blinde får synet tilbake, men de vil i mindre grad medvirke til at færre får grå stær i årene fremover. 

Men er da dette – å gi slike bidrag – den eneste eller beste måten å hjelpe på? 

Man kan legge merke til at de fleste problemer av denne type forekommer i Afrika; de finnes overhode ikke i Vesten (Vesten er ikke primært et geografisk område. Vi kommer tilbake til hva det er, men Vesten omfatter i hovedsak Europa, Amerika, Australia og enkelte andre områder som Japan.)

De nevnte problemene, og en rekke andre, finnes altså utenfor Vesten, og de er forårsaket av fattigdom. Velstand løser slike problemer, dvs. dersom det er voksende velstand i et område vil slike problemer bli mindre og mindre. 

Hva er det da som kan redusere og fjerne fattigdom? Svaret er å finne i ett ord: produksjon. Produksjon fjerner fattigdom. Men dette alene er ikke noen fullstendig forklaring, dette må pakkes ut for å bli forståelig.      

Å produsere noe vil si å lage noe nyttig som man kan bruke til å bytte til seg noe som andre har produsert og som man selv synes er nyttig: man lager brød og bytter til seg appelsiner, man lager sko og bytter til seg klær, man tilbyr seg å vaske en bolig og får til gjengjeld noen til å undervise sine barn i regning, man tilbyr seg å helbrede en som er syk og får til gjengjeld en ferietur, osv. Grunnen til at man lager noe for å bytte til seg noe er at man har spesialisert seg på å lage noe, og at man heller vil ha det man bytter til seg enn det man selv produserer og bytter bort. Etter hvert vil det dukke opp et byttemiddel (gull, penger) som gjør all slik byttehandel mye enklere. Over tid vil det etter hvert bli produsert alt som man kan ønske seg, inkludert slike ting rent vann og helsetilbud og alt mulig annet.  (La oss også ha nevnt at i sosialøkonomien betyr «produksjon» å lage en vare eller tjeneste for å bytte det mot noe som andre har laget; lager man noe for eget bruk regnes det ikke som produksjon.)

Over tid blir en slik prosess meget avansert med en kolossal arbeidsdeling og en dyptgående spesialisering, og dette medfører en enorm produksjonskapasitet, og som et resultat av dette: stor velstand.   

Men det må være visse forutsetninger til stede i et samfunn for at en slik prosess skal komme i gang og fungere stabilt over tid:  man må ha eiendomsrett (som sikrer at den som produserer noe får beholde og derved kan disponere det han har produsert), man må ha frivillighet i alle mellommenneskelige forhold (dvs. så lite som mulig av kriminalitet og statlige reguleringer), man må ha et fungerende og rettferdig og effektivt rettsapparat som tar seg av konflikter som måtte oppstå og som ikke kan løses frivillig mellom partene. 

Men viktigere og mer fundamentalt enn det vi nettopp har nevnt er følgende: det må i et samfunn som skal komme inn på en slik utvikling være en dominerende holdning om at det er moralsk høyverdig å skape seg et godt liv ved produksjon og handel – noe som er en implikasjon av en etikk som heter rasjonell egoisme, og man må ha en bred oppslutning om den eneste måte å oppnå kunnskap på er observasjon og rasjonell/logisk analyse av det man har observert – dette kalles rasjonalitet).

Disse to siste momentene står i motsetning til det syn at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på egen verdier til fordel for andre (en etikk som innebærer selvoppofrelse og som heter altruisme), eller at det å leve godt er en fornærmelse mot en eller annen oppkonstruert autoritet (ofte betegnet som en gud), eller det syn at at man kan oppnå kunnskap ikke ved observasjon og logikk men ved åpenbaringer, følelser, intuisjon, etc. (en slik holdning er uttrykk for irrasjonalitet). 

Kort sagt: det som gir vekst er at rasjonell egoisme og rasjonalitet dominerer i et samfunn, det som gir fattigdom er at altruisme og irrasjonalitet dominerer i et samfunn.      

Grunnen til at Vesten er rikt og velstående er at rasjonell egoisme og rasjonalitet har stått sterkt, grunnen til at områder utenfor Vesten er fattige er at altruisme og irrasjonalitet dominerer. 

Ja, det er en god ting å bidra til at personer som ikke har tilgang til rent vann får rent vann, og at personer som har grå stær får en operasjon som gjør at de får synet tilbake, men slike tiltak gjør lite med årsaken til problemet, de tar bare for seg enkeltstående tilfeller. Det som vil gjøre at disse problemene blir mindre og etter hvert forsvinner er at rasjonelle ideer blir dominerende i kulturen.   

Veldedighet kan løse enkeltstående, isolerte problemer, men det som er en reell løsning over tid er bred aksept av rasjonelle ideer.    

 

 

 

 

 

https://www.dt.no/drammen/nyhet/gir-barn-i-fattige-land-synet-tilbake/s/5-57-12356

Ja, president Trump ble frikjent av Mueller-rapporten som undersøkte påstandene om «Russia collusion», men rapporten fortalte noe mer enn dette, og det den forteller er svært alvorlig. Men la oss gi et kort sammendrag av hva dette egentlig handlet om.

Som kjent ble alle overrasket da Donald Trump vant presidentvalget i 2016, foran alles favoritt Hillary Clinton. Raskt kom det spekulasjoner om at Trump hadde jukset eller i hvert fall drevet urent spill. Den av disse spekulasjonene som fikk størst oppslutning var påstanden om at russerne hadde hjulpet Trump til å vinne valget bla. ved å påvirke pressen. Med «russerne» menes grupper innen russisk etterretning, og grunnen til at «russerne» skulle hjelpe Trump var at det å ha Trump i Det Hvite Hus ville være en fordel for Russland. Det er noe uklart hva en eventuell «handel» mellom Trump og russerne gikk ut på  – var Trump kjøpt av russerne eller var han bare mer positiv til Russland enn en president Hillary Clinton ville ha vært, eller ville han være enklere å ha med å gjøre enn Clinton. De alvorligste påstandene gikk ut på at Trump med viten og vilje samarbeidet med russerne for å bli valgt, noe som innebar at en president Trump ville være i lomma til Russlands sterke mann, president Putin.       

Dette var en meget alvorlig beskyldning, og det ble satt i gang en omfattende undersøkelse av disse påstandene, en undersøkelse ledet av spesialetterforsker Robert Mueller. Etter en meget langtrukken etterforskning ble hans rapport – eller deler av den; noen avsnitt var hemmeligstemplede – lagt frem for noen dager siden.   

Denne rapporten frikjente Trump – det var intet samarbeid mellom Trump og russerne med det formål å påvirke valget. Trump selv, og hans tilhengere, gjorte et stort nummer ut av dette, og noe annet var ikke å vente. 

Ut i fra den dekningen av Mueller-rapporten vi har sett kan man lett få det inntrykk at Trump kommer ut av dette som en fullstendig renvasket person, men slik er det ikke, Ja, han ble renvasket for beskyldningene om samarbeid med russere, men det er andre ting i rapporten som gir et skremmende bilde av Trump.         

Her er et utdrag fra en artikkel i New York Times om hvordan Trump opererer: 

«Mr. Mueller’s report painted a damning portrait of a White House dominated by a president desperate to thwart the inquiry only to be restrained by aides equally desperate to thwart his orders.

The White House that emerges from more than 400 pages of Mr. Mueller’s report is a hotbed of conflict infused by a culture of dishonesty–defined by a president who lies to the public and his own staff, then tries to get his aides to lie for him. Mr. Trump repeatedly threatened to fire lieutenants who did not carry out his wishes while they repeatedly threatened to resign rather than cross lines of propriety or law.»

Spesielt interessant er denne detaljen: 

«Mr. Trump then complained about [his lawyer] Mr. McGahn writing things down. ‘Why do you take notes? Lawyers don’t take notes. I never had a lawyer who took notes.’ Mr. McGahn maintained he took notes because he was a ‘real lawyer’ and they create a record. ‘I’ve had a lot of great lawyers, like Roy Cohn,’ Mr. Trump said. ‘He did not take notes.’ But Mr. McGahn did. And so did plenty of others.»

Og dette er fra en annen artikkel, skrevet av Eli Lake, og vi minner om at dette er om mannen som står som forfatter av en bok med tittelen The Art of the Deal:  

«Far from being devious, Mueller portrays Trump as a bumbling bully, cajoling and pressuring his underlings to no avail. … He asks his deputy national security adviser, K.T. McFarland, to draft a statement saying he did not order Michael Flynn to discuss sanctions with the Russian ambassador. He orders White House counsel Don McGahn to shut down Mueller’s investigation. My favorite example is an incident where Trump requests his former campaign manager, Corey Lewandowski, to tell his first attorney general, Jeff Sessions, to un-recuse himself from the Russia investigation. … When a competent and corrupt boss urges subordinates to cross ethical or legal lines, they comply, sealing a corrupt bond. For Trump though, the subordinates declined, demurred, or flat-out refused. McGahn threatened to resign, and Trump backed down. Lewandowski fobbed off his errand to an underling, who ended up ignoring the order. McFarland made it known that she felt uncomfortable drafting a statement she didn’t know to be true….»

Mueller-rapporten finner kritikkverdige forhold hos Trumps kampanjesjef Paul Manafort, men alle vet at han var i seng med russerne; han forsøkte f.eks. å prøve å forhandle frem en avtale som ville gi Russland kontroll over Øst-Ukraina. Det set dog ut som om han gjorde slike ting på egen hånd, uten at Trump var informert. 

Mueller fant også bevis for at Trump-kampanjen var villige til å motta støtte fra Russland, men finner ingen bevis for at dette ble fulgt opp. I stedet finner Mueller rikelig med bevis for at Trump prøver å hindre Muellers egen undersøkelse av forbrytelser som Trump trolig ikke begikk. 

Vi kan bare konkludere med at Trump oppfører seg som en mann som har noe å skjule, ikke nødvendigvis fordi han virkelig har  noe å skjule i saken om «Russia collusion», men fordi dette for ham er en vane som han ikke har integritet nok til å endre. Og dette er meget alvorlig. 

La oss helt til slutt spekulere om neste presidentvalg i USA: Det er alt for tidlig å spå, men: i USA går økonomien godt, det er liten arbeidsløshet og det er større økonomisk vekst enn på lenge. Dette pleier å være en viktig indikator på at sittende president blir gjenvalgt. I tillegg kommer at alle som hittil har meldt seg på i demokratenes nominasjonsprosess er håpløse: den sinte oldingen Bernie Sanders, den klåfingrede Joe Biden, super-opportunisten Beto O`Rourke, den ekstreme Pete Buttigieg (etternavnet uttales dog ikke «butt-kick»), bløffmakeren Elisabeth Warren (som hevdet at hun var av indiansk avstamning og derved fikk en akademisk karriere basert på kvoteringssystemet som herjer amerikanske universiteter) er alle uvalgbare dersom intet spesielt skjer. Så slik det ser ut nå vil Trump bli gjenvalgt i 2020. Og vi vet hva slags mann han er.          

 

 

 

 

New York Times 

https://www.nytimes.com/2019/04/18/us/politics/white-house-mueller-report.html

Eli Lake 

https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2019-04-18/mueller-report-shows-how-not-to-obstruct-justice

 

Fritt Ords ytringsfrihetspris er tildelt den svenske skoleeleven Greta Thunberg (som deler prisen med  Natur og Ungdom) for hennes engasjement i en «usedvanlig tøff samfunnsdebatt [klima- og miljødebatten]… , der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser» (dette er fra Fritt Ords begrunnelse for tildelingen.)  

Fritt Ord setter her tingene fullstendig på hodet! De som hevder de samme synspunkter som Thunberg blir hyllet i alle fora som finnes: hennes meningsfeller dominerer alle fora i mainstream, dvs. de kontrollerer alle redaksjoner i aviser og TV, de er blitt tildelt Nobels fredspris, de er gjennom mange år blitt tildelt enorme økonomiske ressurser, og de har hele FN-apparatet på sin side.   

Men de som møter hets og motstand og det som verre er, er ikke de som hevder at vi står foran en menneskeskapt global krise som følge av global oppvarming,  de som møter hets og trakassering er de som med overveldende videnskapelig begrunnelse på sin side konstaterer at klimaet i all hovedsak styres av solen. 

En slik pris bør gå til personer/organisasjoner som forteller upopulære sannheter. Nå er prisen gått til en person og en organisasjon som forteller populære løgner, løgner som har som formål å øke statlig makt og å redusere individuell frihet enda mer.  

Den engelske filosofen sir Roger Scruton mistet nylig sin stilling som rådgiver for myndighetene i Storbritannia, etter å ha kritisert bruken av begrepet «islamofobi». Scruton har korrekt konstatert at begrepet «islamofobi» er laget for å signalisere at det å være kritisk til islam er å sammenligne med en mental sykdom. Regjeringen i Storbrittania vil altså ikke ha knyttet til seg en rådgiver som sier slike ting. 

Aktivister på venstresiden har også tatt kontakt med firmaer som annonserer på Resett og reellt sett bedt dem slutte med å annonsere der, noe som er i tråd med tidligere justisminister Anne Holts oppfordring: «nå må noen gjøre noe med Resett!» Vi siterer følgende fra Resetts redaktør Helge Lurås: «… mange mediebyråer og store annonsører boikotter Resett. Det skjer i stor grad fordi aktivister på venstresiden kontakter dem med spørsmål om hvorfor de tillater sine annonser å vises hos oss.»

Det virker som om de på venstresiden ikke setter stor pris på at Resett publiserer nyheter som blir helt eller delvis ignorert av mainstreammedia, og at de heller ikke liker at Resett er en kilde for andre perspektiver på aktuelle saker enn de som finnes i dominerende miljøer. 

(La oss enda en gang ha sagt at vi ikke deler det folkelig-konservative utgangspunkt som Resett har, men at vi setter pris på at Resett skriver om saker som fortjener oppmerksomhet, men som mainstreammedier ignorerer.)     

Et eksempel fra USA: Kirstjen Nielsen ledet en periode Department of Homeland Security under president Trump. Hun har nå trukket seg fra denne posisjonen, men venstreorienterte aktivister fortsetter sin kamp mot alt og alle som har vært involvert med Trump – nå forsøker de å hindre henne i å få en jobb etter at hun tjenestegjorde i Trumps administrasjon. Frontpagemag skriver i sin vanlige noe overdrevne stil: «Since the Left won’t be able … to put former Trump officials on trial for crimes against humanity, tormenting those individuals until their dying days is the next best thing. The penalty for serving President Donald Trump, the duly elected 45th president, shall be everlasting infamy. The day before Nielsen quit, a bunch of leftist groups signed on to a petition asking corporate America to blacklist senior Trump administration officials, including Nielsen, who played a role in the family separation policy used at the border. «Allowing her to seek refuge in a corporate corner office or a boardroom, university, speaking agency or elsewhere poses a significant reputational risk for those involved», said  … Karl Frisch of Restore Public Trust … George Washington University political scientist Henry Farrell started a petition in which he promised not to «associate myself in any way» with any think tank or university department that employs Nielsen».

Så hva kan man si som oppsummering av disse få eksemplene – og det ville ha vært svært enkelt å finne en rekke flere eksempler som forteller det samme.  

Det virker som om som om de på venstresiden er villige til å gå svært langt i å hindre andre perspektiver enn deres egne å komme til uttrykk. Folk som har andre synspunkter skal boikottes, de skal miste jobben, de skal miste verv, og de som deler deres egne synspunkter skal løftes frem selv om det de bygger på er juks og bedrag. Det er noen som tror at venstresidens ideologi handler om å hjelpe de svake, men disse menneskene er svært naive og har liten kunnskap om hvordan verden fungerer. Sannheten er at jo lenger til venstre den politiske kurs legges i et land, jo verre blir det for alle, og verst går det ut over de svake. Det finnes mer enn hundre års erfaring på dette, og det aller ferskeste eksemplet som enda en gang bekrefter dette er Venezuela.  

Men det er slik venstresiden er. Deres ideologi tåler ikke dagslys, og derfor benytter de alle mulige uærlige tricks for å opprettholde løgnen om at det er de som egentlig er tolerante, frisinnede og liberale og tilhengere av mangfold. Sannheten er at de venstreorienterte er maktmennesker som mener at de alene har rett, og at de som har andre meninger må undertrykkes, i første omgang ved at de ikke får anledning til ustraffet å gi uttrykk for sine meninger dersom de ikke er i samsvar med venstresidens egne meninger. 

Vi husker tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands fortvilte konstatering fra noen måneder  siden, etter at alternative medier på Internett begynte å få store besøkstall: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».

Ja, venstresiden vil ha kontroll med «hva folk blir fortalt» av aviser og andre nyhetsmedier. Men takket være et fortsatt noenlunde fritt Internett er venstresiden i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt – og derfor arbeides det intenst med å innføre ulike former for statlig eller overstatlig regulering av Internett. 

La oss til slutt komme i forkjøpet mht. en mulig innvending mot det ovenstående; Man kan si at de eksemplene vi har gitt kun er enkeltstående tilfeller, at de ikke er representative, at venstresiden egentlig er tilhenger av Maos prinsipp om å «la hundre blomster blomstre», og at de egentlig er tilhengere av mangfold.

Til dette vil vi si to ting: for det første er det ingen prominente personer på venstresiden som har tatt avstand fra det som de eksemplene vi har gjengitt sier. Vi har ikke sett noen på venstresiden si at det er bra at Resett forteller ting som andre medier fortier, vi har ikke sett noen på venstresiden si at det er legitimt å være svært kritisk til islam, vi har ikke sett noen si at i en stab av rådgivere bør en rekke ulike synspunkter være representert, og vi har ikke sett noen si at det ikke er legitimt å forsøke å hindre personer med et annet syn enn det de selv har å få en jobb i samsvar med erfaring og kvalifikasjoner.

For det andre: ja, det er riktig at venstresiden sier at de er for mangfold –  men de er kun for mangfold på områder som i de fleste sammenhenger er irrelevante. De vil ha mangfold mht. kjønn, hudfarve, alder, seksuell legning, men de går aldri inn for mangfold der hvor det virkelig teller, de er aldri tilhengere av mangfold mht. ideer og politisk oppfatning, på disse områdene vil de ha en total uniformering! 

Dette er i fullt samsvar med det som er venstresidens kjerne: det aktivistene på venstresiden ønsker er makt, og de benytter alle midler for å få makt. Derfor vil de eliminere all reell opposisjon ved å  kontrollere det folk blir fortalt, ved å gjøre noe med alternative stemmer, ved å fjerne rådgivere som har vesentlig annerledes meninger, og ved å løfte frem ideologier som legitimerer økt statlig makt selv om de er bygget på juks og bedrag. Det er slik venstresiden er, og det er slik den må være for å opprettholde sin menneskefiendtlige ideologi.       

Det disse eksemplene viser, og det ville som sagt vært svært enkelt å finne langt flere eksempler, er at venstresidens ideologi blir stadig mer dominerende, og jo mer dominerende den blir, jo mindre frihet og velstand vil vi ha.

Christian Skaug om Fritt Ords pris 

Sløsing med en pris og misbruk av et barn

Erling Marthinsen om Scruton  

Britisk filosof fikk sparken etter kritikk av begrepet «islamofobi»

Helge Lurås om boikott av resett: 

Støtt de som annonserer, og gjør det gjennom Resett

Om Kirstjen Nielsen 

https://www.frontpagemag.com/fpm/273457/hunting-kirstjen-nielsen-matthew-vadum

Brundtlands utsagn er å finne her:  

https://agendamagasin.no/intervjuer/brundtland/

Det er mye å glede seg over i verden, men det er også mye å gremme seg over. En av de verste tingene som er på vei inn for full fart er vindmøller. Ja, vi vet at de egentlig heter vindturbiner men vi vi allikevel kalle dem vindmøller. 

NVE la nylig frem en plan som foreslo 13 områder i Norge som de mente var egnet for utplassering av vindmøller, en plan kalt «Forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge». Dette førte naturlig nok raskt til til dels omfattende protester i de områdene som var foreslått for utplassering av vindmøllene. 

Det er mye man kan si om dette omfattende tema, men vi skal holde oss til noen få ting: deres effekt på miljøet på kort og lang sikt, grunnen til at man etablerer slike vindmølleparker, og litt om økonomien i slike anlegg. 

Vi gjengir først et par bilder som viser slike anlegg, og så skal vi kommentere dem mot slutten av innlegget. 

  

(Bilder fra pixabay.com: Pixabay License Free for commercial use
No attribution required.)

Det er nå opprettet en rekke slike anlegg i mange land i Vesten, og begrunnelsen er et ønske om å produsere energi som ikke slipper ut CO2 under produksjonen, slik kraftverk som benytter olje, gass og kull gjør. Kull, olje og gass er de vanligste energikildene, men noen få land kan benytte vannkraft (ved å legge fosser i rør slik som vi i Norge har gjort), og noen land har også mye atomkraft. Det er bred motstand mot atomkraft, men denne motstanden er ikke saklig begrunnet; atomkraft er den sikreste, minst farlige og mest stabile av alle typer energiproduksjon.   

Det har i mange år vært økende motstand mot å benytte olje, gass eller kull i energiproduksjon, dette fordi energiproduksjon slipper ut CO2 som ifølge kunnskapsløse mennesker påvirker jordens klima på en katastrofal måte. Kunnskapsløsheten er så stor i alle miljøer som har avgjørende innflydelse på politikken at en rekke land i Vesten nå har planer om å bygge ned denne type energiproduksjon. Til gjengjeld ønsker de samme kunnskapsløse menneskene å satse på såkalt fornybar energi, dvs. sol- og vindkraft. Vi vil ikke gå inn på dette tema (klima) her, det har vi gjort mange ganger tidligere, vi bare konstaterer kort at menneskers påvirkning av klimaet er svært liten og vi står ikke foran den katastrofen som miljøbevegelsen har varslet i om lag 30 år uten at det finnes noe tegn som tyder på at den kommer; alle miljøbevegelsens spådommer har vist seg å være totale skivebom. 

Kent Andersen har i flere artikler på document.no omtalt vindkraft (linker nedenfor), og i en av dem, «NVE tar feil. Ingen områder i Norge er egnet for vindkraft», går han grundig igjennom enkelte viktige aspekter ved økonomien ved satsing på vindkraft, og vi anbefaler denne artikkelen. Vi siterer kort fra hans oppsummering: «Det[te] grandiose, teknologiske luftslottet … er bygget på rene falsumer, fantasi-matematikk og teknologi som ikke eksisterer, skapt av uteknologiske fanatikere som kan absolutt ingenting om teknologi, men likevel vedtar fremtidens teknologi. … Men vindmøller ødelegger ikke bare naturen. De ødelegger også økonomien til folk og bedrifter, og dét inkluderer vindmøller til havs: En bolig som før brukte 5250 kroner året på lys og varme (med strømpris på kr 0,35 pr. kWt), må nå betale 12.300 kroner (med kr 0,82 pr. kWt). Får Erna Solbergs «tilpasning til europeisk kraftmarked» fortsette, kan regningen komme på kr 38.100 i året (kr 2,54 pr kWt).»

Her skal vi dog legge hovedvekten på enkelte ting som vi ikke har sett mye omtalt andre steder. Vind- og sol-kraft kan være nyttige å etablere i områder hvor det er mye sol og mye kontinuerlig vind. Det er da meningsløst å etablere sol- og vind-kraftverk de fleste steder i Europa. Her er været de fleste steder variabelt, og man kan ikke regne med at slike kraftverk vil produsere kontinuerlig strøm. Og strømmen må være der hele tiden; f.eks. en fabrikk eller et sykehus kan ikke drives dersom strømforsyningen ikke er pålitelig og stabil. Det er nødvendig og er blitt vanlig å ha en backup for sol- og vindkraftverk drevet av nettopp olje, gass eller kull – men da blir mye av poenget med å ha sol- og vindkraftverk borte.   

Videre, siden myndighetene har fått det for seg at vi står foran en katastrofe som kun kan forhindres dersom vi kraftig reduserer bruken av olje, gass og kull, er det gitt enorme subsidier til etableringen av kraftverk drevet av vindmøller. 

Det er disse subsidiene som har gjort at et stort antall vindmølleparker er blitt etablert; hadde disse subsidiene ikke vært der ville anleggene ikke ha blitt bygget; da villr de ha vært alt for dyre. 

Et av de viktigste aspekter ved priser er at de gir et signal om hvor mye noe koster å produsere – dette gir viktig informasjon til den som skal kjøpe fordi han vil da kunne vurdere hvor mye av hans egen produksjon han er villig til å bytte for det han får når han kjøper noe. Dersom prisen er riktig vil all handel/kjøp-og-salg bestå i at de involverte praktisk talt alltid bytter ting som har omtrent samme pris, men hvor hver part i handelen kjøper noe som han mener er verd noe mer enn det han selger. Dette forutsetter markedspriser, priser som er frivillig avtalt mellom alle involverte produsenter. Men dersom priser er subsidiert av staten, får alle involverte feil signaler om hvor mye ressurser som er gått med i produksjonen av det som kjøpes/selges, og da fører dette alltid til skjev eller ineffektiv utnyttelse av ressursene – eller sagt med andre ord: de fører til en kolossal sløsing med ressurser og arbeidskraft. Jo større subsidiene er, jo mer sløsing blir det. Subsidiene som går til vindkraft er enorme, og innebærer da at enorme mengder ressurser og arbeidskraft blir fullstendig bortkastet. Oppsummert: Vindmøllene gir lite energi som koster kolossalt mye. 

Bildene over viste hvordan vindmølleparker ser ut. Og de ser eksternt stygge ut. De ødelegger ethvert landskap de blir plassert i. De fleste vil si at mange uberørte landskap er vakre, og at det er godt for både kropp og sjel å oppholde seg i eller gå turer i slike områder. Men dersom det i et slikt område er plassert en vindmøllepark, er området totalt ødelagt for all form for fritidsaktivitet. Ingen vil gå tur for å nyte naturens ro i et område som er slik at hvis man bare løfter blikket så ser man femti vindmøller. Ved utplassering av vindmøller blir området ødelagt som turområde. 

Vindmøllene er også farlige for fugler; fugler kan fly i nærheten av rotorbladene som beveger seg med stor fart hvis det er vind, og bli alvorlig skadet eller endog drept.

Så kommer et viktig punkt: Vindmøller som er satt opp vil aldri bli fjernet. Aldri! De er plassert der og vil være det om ikke i evig tid så i flere menneskealdre!   

Forhåpentligvis vil politikken om noen tid skiftes over til å være i samsvar med det som videnskapen klart og tydelig sier: det finnes intet menneskeskapt klima-problem, det er derfor intet behov for å gå bort fra en energiproduksjon basert på fossilt brensel, og vindmøller er totalt ulønnsomme og burde ikke ha vært satt opp (unntatt i områder som er spesielt godt egnet mht. stabil vind og som ikke er brukbare som tur-terreng eller annen nyttig ferdsel).

Når politikerne innser dette vil subsidiene til vindkraftselskapene falle bort, vindmølleselskapene vil gå konkurs – og det vil ikke finnes midler som kan brukes til å fjerne vindmøllene. Så de vindmøllene som er satt opp og som ødelegger alle landskaper det er plassert i, vil også ødelegge de samme landskapene for generasjoner fremover. 

Ja. vi er for velstand, velstand er en følge av produksjon, og produksjon krever energi. Vi må altså ha produksjon av energi. Den sikreste og reneste form for energi vi kan produsere er atomkraft. Kraftverk drevet av olje, gass og kull er også bra, men de forurenser noe, men ikke mye, ikke så mye at man ikke bør bygge dem. Moderne renseteknologi er også slik at forurensningen er svært liten. 

Ja, allerede i dag har man kraftlinjer i naturen, linjer som fører kraft fra kraftverk til forbrukere. Disse kraftlinjene gjennom uberørt mark er neppe det vakreste man ser, men de er langt mindre ødeleggende for landskapet som helhet enn vindmølleparkene. 

Atomkraftverk på bortgjemte steder, og vanlige kraftlinjer gjennom landskapet frem til forbrukerne, er den type energiforsyning som er minst ødeleggende for naturen og for mennesker som bruker naturen, men dette er altså en nødvendig forutsetning for en velstand som er et kolossalt gode for mennesker. 

Det virker som om miljøbevegelsen er imot all energiproduksjon: de har i Norge protestert mot vannkraftutbygging, de protesterer mot bruken av såkalt ikke-fornybar-energi (olje, gass, kull), de er selvsagt imot all atomkraft, og nå er de også imot vind-energi. Det kan se ut som om denne bevegelsen (eller deler av den; den er sammensatt av en rekke ulike grupper) enten er imot all velstand siden de er imot alle energiproduksjon, eller at de ikke forstår at velstand krever energi. 

Men for å gjenta hovedpunktet: å investere i vindmøller er i Europa helt meningsløst, de ødelegger  alle områder de blir satt opp i, og er de først satt opp vil de aldri bli fjernet og vil stå der som monumenter – eller som tusenvis av monumenter, hvis vi betrakter dem enkeltvis – som bekrefter at folkene i Europa, ikke bare politikerne, men også de som har stemt på dem, baserte svært viktige avgjørelser på løgn og bedrag, og ikke lot seg påvirke av lett tilgjengelige fakta. 

 

 

 

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf

https://www.document.no/2019/04/06/nve-med-feil-konklusjon-ingen-omrader-i-norge-er-egnet-for-vindkraft/

https://www.document.no/2019/03/29/et-gront-jordskjelv-statkraft-dropper-utbygging-av-vindkraft-i-norge/

https://www.gullstandard.no/2018/12/18/klimakrisen/

Pressen forteller at ansatte i NRK blir trakassert på sosiale medier: «NRK-ansatte hevder at de blir trakassert av lisensbetalerne» (link til Resett nedenfor), og det er ingen grunn til å tro at dette ikke er sant. Før vi går videre vil vi si at vi tar sterk avstand fra denne og alle andre former for trakassering, både på sosiale medier og i den fysiske virkeligheten. Men det vi skal si noe noe om er hvorfor dette kan skje, og hva som kan gjøres for å fjerne dette problemet nærmest 100 %.

Så, NRK-ansatte trakasseres. Hvorfor? NRK er TV-stasjon som formidler alle typer programmer, men som primært gir seg ut for å være en informasjons- og opplysningsinstitusjon. (Se NRKs egen plakat, link nedenfor.)   

Alle presseorganer trenger penger for å drives, og dette gjelder også NRK. Men NRK finansieres på en annen måte enn alle andre presseorganer: alle borgere er tvunget til å finansiere NRK, mens det er frivillig om man vil være med å finansiere andre presseorganer – man kan være med å finansiere f.eks. Dagbladet ved å kjøpe Dagbladet eller ved å annonsere der, eller man kan la være å finansiere Dagbladet ved å la være å kjøpe avisen. NRK finansieres i hovedsak via en TV-lisens som alle må betale dersom de har en TV. (Nå skal dette endres, og vi kommer tilbake til endringen nedenfor.) Bildet vi har gitt blir noe komplisert av at mange aviser også mottar statsstøtte, men vi lar dette poenget ligge.)

Så, NRK er en informasjons-kanal som alle er med å finansiere enten man vil eller ikke. Vanligvis kan man vise sin misnøye med et produkt  ved å la være å kjøpe det, men mht. NRK er dette umulig; man må kjøpe/betale for  NRK enten man er fornøyd med programmene eller ikke. Det er altså ikke mulig å vise sin misnøye med NRKs tilbud på vanlig måte (bortsett fra å ikke ha TV, folk som ikke har TV avkreves ikke lisens). 

Å finansiere TV-sendinger med en lisens for hvert TV-apparat var en plausibel ordning da det kun var en TV-kanal, men i dagens mediebilde med hundrevis av kanaler er dette en fullstendig ubrukelig ordning.  

Hvordan er så NRKs tilbud? La oss ha sagt at NRK er en ytterst profesjonell TV-produsent, NRK har svært mange ansatte (noen sier at NRK er kraftig overbemannet slik statlige institusjoner som regel er, men også dette poenget lar vi ligge), ansatte som samlet produserer programmer som har høy kvalitet mht. produksjon, etc. 

Men hva med innholdet? NRK har som oppgave å informere befolkningen, men blir de som ser på NRK virkelig informert – eller ligger det som NRK produserer nærmere å være propaganda enn informasjon? 

Vi vil her bare kort konstatere at det er intet annet enn latterlig å tro at NRK bedriver upartisk, seriøs informasjon; det de bedriver er venstreorientert løgnpropaganda. Vi nevner bare noen få temaer hvor NRK systematisk fordreier sannheten: NRK gir seerne et galt bilde av saksområder som islam, innvandring, kriminalitet, Donald Trump, amerikansk politikk generelt, Midt-Østen og Israel, Venezuela, Cuba, mm. 

Dette er heller ingen hemmelighet. Når NRK sender en reportasje som tar for seg noen av disse temaene, er den av NRK vinklet slik at den skal fremme et bestemt politisk syn. Med andre ord:   NRK bruker disse temaene for å lage reportasjer som skal fremme et venstreorientert politisk syn. 

At NRK gjør dette er heller ingen hemmelighet. Her er et lite utvalg konkrete eksempler: 

Om klima: «NRK [bedriver] villedende og sjikanerende folkeopplysning» (link til klimarealistene nedenfor). 

Om romkvinnesaken: «Dagsrevyen mente opplysninger om barnevoldtekten ville «komplisere saken», og unnlot å fortelle at romkvinnen var dømt for dette.» (link tik VG). 

Fortsatt om romkvinnesaken: Dagbladet beskriver Dagsrevyens journalistikk som «grotesk», og fortsetter: «Dagsrevyen brukte åtte minutter på en lørdag til en rørende reportasje. Som de visste var usann og der de bevisst fortiet en voldtekt av en elleve år gammel jente.» (link til Dagbladet). 

Under presidentvalgkampen i USA 2016 fungerte NRK som en del av den venstreorienterte kandidaten Hillary Clintons valgkampapparat, og fremstilte Donald Trump på en direkte løgnaktig måte. Dette skjedde i alle sendinger som tok for seg presidentvalgkampen gjennom en periode på flere måneder. Vi er ikke Trump-tilhengere, men vi mener at selv han fortjener å bli omtalt på en rettferdig og objektiv måte, noe NRK åpenbart ikke gjorde da og heller ikke gjør nå. Dette ble til og med innrømmet: Sjef for Kringkastingsrådet Per Edgar Kokkvold uttalte følgende etter at Trump til NRKs store skuffelse ble valgt: «– Det ville være underlig om NRK hadde spilt en helt nøytral rolle i denne presidentvalgkampen. Trump er en person jeg ikke bare vil kalle vulgærianer, men også det faglige ville kalt psykopat, sier han» (link til Resett nedenfor, der man også finner en video som viser at Kokkvold sier dette). 

Fra rights.no: «Mer hijabpropaganda fra NRK som mørklegger hat fra muslimsk hold mot Telia. NRK gjør det igjen: propaganderer for hijab, mens de ekstremt hatefulle og også voldelige utsagnene mot Telia, ikke refereres med ett ord.» 

For en kort omtale av hvordan NRK lyver om konflikten i Midt-Østen kan vi i første omgang henvise til vår artikkel «Krigen i Midt-Østen: i dag og i fremtiden» – link nedenfor. 

NRK må berømmes for å ha laget en stor reportasje om den grusomme terrorhandlingen på New Zealand nylig, da en nasjonalist drepte om lag 50 fredelige muslimer mens de var opptatt i sin fredagsbønn. Dette var en forferdelig handling som fortjente og fikk brede medieoppslag. Men når fredelige kristne forfølges, undertrykkes og endog massakreres av militante muslimer, slik det alt for ofte skjer i land hvor islam står sterkt, da forteller NRK lite eller intet om dette.            

Hvis du vil ha flere eksempler vil du antagelig finne noen i NRKs neste nyhetssending.   

Så, NRK bedriver venstreorientert løgnpropaganda, og man kan ikke la være å betale for dette. Hvordan skal da folk reagere? Enkelte reagerer da ved å trakassere de som er ansatt i NRK, og dette er som sagt en type reaksjon som vi tar sterk avstand fra, men som med dette utgangspunktet ikke er helt uforståelig.

Den man bør gjøre er å jobbe for å legge ned NRK. Det er ikke en statlig oppgave å drive en TV-stasjon, og dette gjelder selv om den skulle være ytterst saklig og objektiv. Men når det er opplagt at vi nå har en statlig, tvangsfinansiert TV-kanal som bedriver venstreorientert løgnpropaganda, burde det være et folkekrav at den skal legges ned. 

Som sagt har NRK blitt finansiert med en lisens som alle som har hatt en TV har måttet betale hvert år. Men nå kommer en endring: FrP, som de siste seks årene har sittet i regjering og har hatt finansministeren har i alle år lovet å fjerne TV-lisensen, og for noen dager siden kom det triumferende fra FrP. «Fra neste år skal NRK-lisensen fjernes!» 

Fra FrPs nettside: «Nå forsvinner NRK-lisensen. – FrP har i alle år kjempet for å fjerne NRK-lisensen. Nå slipper folk å se denne regningen igjen, sier Siv Jensen. Den nye mediemeldingen bringer med seg nyheten om at NRK-lisensen avvikles fra og med nyttår. Finansminister Siv Jensen er fornøyd med at all mediestøtten samles i én plattformuavhengig ordning.» 

Dette er for så vidt sant, men det som skjer er at lisensen heretter skal betales over skatteseddelen, og at ordningen utvides slik at de alle fleste må betale enda mer enn de gjorde tidligere! (Den nye ordningen innebærer at det ikke lenger er mulig å slippe å betale dette hvis man ikke har TV; hvor mye man skal betale avhenger av den inntekten man har, og de fleste husstander med to inntekter vil nå måtte betaler mer enn de betalte da de kun betalte for én TV-lisens.)   

Nå kan man si til den manglene gjennomføringen av det som må ha vært FrPs opprinnelige intensjon om å fjerne NRK-lisensen at FrP ikke har flertall, og at det ikke er noe mandat for å legge ned NRK, men da bør man sjekke hva FrP opprinnelig gikk inn for: «– Fremskrittspartiet vil fjerne lisensavgiften, omgjøre NRK til aksjeselskap og selge statens aksjer. Finansiering av NRK må skje på samme vilkår som for andre kringkastingsselskaper». Med finansiering  på samme måte som «for andre kringkastingsselskaper» kan det ikke menes annet enn at finansieringen skal skje med annonser, reklame og sponsing – slik TV2, TVNorge, og TV3 i all hovedsak er finansiert. Så FrP gikk inn for å fjerne en avgift som ikke burde vært der (TV-lisensen), og endte opp med å erstatte den med en mer omfattende og enda større skatt – skattene øker og skattesystemet blir enda mer komplisert. Nettavisen oppsummerer: «Dobbelt så mange må betale for NRK». Dette er typisk FrP (og Høyre).

Men tilbake til hovedpoenget: NRK bør legges ned, det er galt å ha en statlig propagandakanal tvangsfinansiert av skattebetalerne. Ingen partier går inn for dette, bortsett fra  Liberalistene, som ønsker å privatisere NRK, en etter vårt syn alt for mild skjebne enn NRK har gjort seg fortjent til). Ellers bør man så ofte man kan påpeke de usannhetene NRK serverer, noe som ofte gjøres av organer som Resett.no, document.no, rights.no, klimarealistene.com, steigan.no, samnytt.se, miff.no, frontpagemag.com og ektenyheter.no. Vi har her nevnt flere nettsteder som har ulik kvalitet, og vi går ikke god for innholdet på noen av dem, men ved å lese dem får man tilgang til informasjon som Dagsrevyen og andre mainstreamorganer som TV2-nyhetene, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen og VG ofte holder skjult. Og for å gjenta hovedpoenget: av disse er det kun NRK som er nærmest fullfinansiert over skatteseddelen. 

NRK er ikke en institusjon som fortjener respekt, men NRKs ansatte fortjener ikke å bli trakassert. Det de fortjener er å bli fristilt slik at de kan få muligheten til å finne seg et nyttig og produktivt  arbeid. Hvis de vil drive med venstreorientert løgnpropaganda så har de all rett til dette, men dette må i så fall være finansiert av frivillige bidragsyter, og ikke ved tvang overfor skattebetalerne slik som i dag.  

https://www.nrk.no/informasjon/nrk-plakaten-1.12253428

https://resett.no/2019/03/09/nrk-ansatte-hevder-at-de-blir-trakassert-av-lisensbetalerne-grande-er-enig/

https://www.rights.no/2019/04/mer-hijabpropaganda-fra-nrk-og-morkelegger-hat-fra-muslimsk-hold-mot-telia/

https://www.klimarealistene.com/2018/10/03/nrks-villedende-og-sjikanerende-folkeopplysning/

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Q1QOR/nrk-fikk-hard-medfart-i-romkvinne-saken

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K0dqE/derfor-unnlot-nrk-aa-fortelle-om-barnevoldtekt

https://www.dagbladet.no/kultur/dagsrevyens-groteske-journalistikk/63996155

https://resett.no/2018/06/04/dette-nrk-klippet-bor-skremme-vettet-av-alle-som-er-tilhengere-av-en-noytral-presse/

https://www.acl.org.au/greatest-massacre-of-christians-in-syria-dozens-killed-in-islamist-siege#splash-signup

https://www.document.no/2007/06/15/vesten_svikter_de_kristne_som/

https://www.frp.no/aktuelt/2019/03/na-forsvinner-nrklisensen

https://www.nettavisen.no/okonomi/dobbelt-sa-mange-ma-betale-for-nrk/3423646991.html

https://www.gullstandard.no/2018/05/16/krigen-i-midt-osten-i-dag-og-i-fremtiden/

Alle land i Vesten har enorme og voksende problemer: kriminalitet, statsgjeld, stor  skattebyrde, perioder med betydelig arbeidsløshet og/eller inflasjon, aldrende befolkning, opptøyer, hærverk, byråkrati, begrensinger av ytringsfriheten, en voksende gruppe av voldelige sosialister som kaller seg «antirasister», en skadelig miljøpolitikk bygget på løgner, mm. Hva er årsaken til disse problemene? 

Ofte ser vi forklaringer som disse: «Kriger, hungersnød og opptøyer vil det alltid være rundt om i verden – for ikke å snakke om politisk kaos. [Dette skyldes] … udugelige, korrupte og uærlige politikere». Samme holdning til årsaken til problemene finner vi i slagord som «ikke stem på politikere som sløser bort skattepengene». Man kan finne formuleringer som «De fleste på Stortinget er jo klovner som bare bløffer og fusker…» eller at de ledende politikere danner et miljø preget av «kammeraderi [sic], inkompetanse, sløsing med innbyggernes penger og allergi mot innsparinger …». 

De som har et slikt utgangspunkt vil naturlig nok arbeide for en endring – men bare en endring som består i at de som sitter med makten skiftes ut, dvs. at den sittende regjeringen byttes ut med en regjering dannet av de partier som nå utgjør opposisjonen. Kort sagt, når sosialistene sitter ved makten er det de mer konservativt anlagte velgere som sier at de sittende politikere er udugelige og må byttes ut, men når de konservative sitter ved makten er det de mer sosialistisk anlagte velgere som sier at de som sitter med makten er udugelige og må byttes ut. (For enkelhets skyld omtaler vi de to politiske alternativene som sosialister og konservative, selv om man kunne beskrevet dem som sosialdemokrater og borgerlige, eller som røde (evt. rødgrønne) og blå. I land som reelt sett har to-partisystemer som Storbrittania og USA er dette en beskrivelse som er nær virkeligheten, mens i land med flere partier, som f.eks. Norge, er bildet noe mer mangfoldig; der vil partiene alliere seg og danne koalisjoner og samarbeide om regjeringsmakten: dagens konservative regjeringen består av H, V, KrF, og FrP, mens Oslos sosialistiske «byregjering» består av Ap, SV og MDG).  

Det er også velkjent at fløyene bytter på å ha regjeringsmakten, om ikke ved hvert valg så som regel ved annethvert valg. I Norge har vi siden 2013 hatt en konservativ regjering; før dette hadde vi en sosialistisk regjering i to perioder, og før den hadde vi en konservativ regjering. I USA er republikaneren Donald Trump president. Før ham var demokraten Barack Obama president i to perioder, før ham var republikaneren George Bush president i to perioder, før ham var demokraten Bill Clinton president i to perioder. Samme mønster finner vi i de fleste vestlige land. 

Nå er det også slik at de endringene som kommer etter hvert regjeringsskifte er små. Begge fløyer fører omtrent den samme politikken; det er små endringer fra den ene regjeringen til den neste. Så, mange er altså misfornøyd og vil skifte ut de som sitter ved makten med opposisjonen. Men dette er jo en prosess som pågår hele tiden og som ikke fører til noen løsning – selv om politikeren skiftes ut ved annethvert valg fortsetter bare problemene å øke.

Er det da slik at politikerne fra begge fløyer er like udugelige? Vel, de som måtte påstå dette må vel da mene at de personene som har kommet seg til topps og fått de viktigste vervene i alle de store partiene, må være udugelige. Men dette er folk som har kommet seg opp ved å bli valgt av tusenvis av mennesker som har engasjert seg i politikken, det er personer som som regel har engasjert seg i politikken som unge, det er personer som har vist sine meningsfeller at de kan utføre den jobben som partiene forventer av dem, og de er blitt valgt til stadig høyere og viktigere verv. 

Etter vårt syn kan det da ikke være riktig å omtalte dem slik det ble gjort i sitatene vi gjenga over, dvs. det er feil å omtale dem som «udugelige, korrupte og uærlige klovner som bare bløffer og fusker og som opererer i et miljø preget av kameraderi, inkompetanse, og ønsker om å sløse med innbyggernes penger». 

Etter vårt syn er praktisk talt alle politikere velmenende mennesker som vil befolkningens beste. Ja, mange av dem vil også ha makt og kjendisstatus, men i hovedsak vil vi si at de aller fleste politikere – uansett hvilken fløy de er på – er velmenende mennesker som vil godt.   

Men hvorfor går det da så galt? Vi er helt enige i den kritikken som ligger til grunn for de sitatene vi gjenga, men vi er ikke enig i at problemene skyldes politikernes inkompetanse og udugelighet.

Grunnen til at det går så galt er at vi har en samfunnsmodell som ikke kan fungere godt, dvs. den samfunnsmodellen vi (og alle andre land i Vesten) har, kan ikke gi gode resultater – uansett hvor dyktige de som er satt til å styre den er. Grunnen til at vi allikevel har denne modellen er at den dessverre har praktisk talt universell oppslutning, dvs. praktisk talt alle tror at denne modellen vil gi gode resultater.

Med gode resultater mener vi en utvikling i retning av større velstand, mindre kriminalitet, mindre forurensing, etc. Vi tror som sagt at de aller fleste, uansett politisk tilhørighet, ønsker dette. Et punkt hvor det er delte meninger er spørsmålet om større «likhet». Alle de store partiene vil i dag ha en eller annen form for utjamning mellom borgerne og at staten skal få i stand dette, mens enkelte andre aktører vil ha individuell frihet og godtar de forskjeller som måtte bli det samlede resultatet av alle enkeltpersoners egne frie valg.     

Men den modellen vi har er ikke i stand til å oppfylle ønsket om større velstand. Tvert imot. Den vil føre til de motsatte resultater: den modellen vi har fører til en reduksjon i velstand, den fører til mer kriminalitet, og på sikt vil den også føre til mindre trivelige og rene omgivelser.

Modellen heter velferdsstat, og den går ut på at alle skal betale «litt» av det de tjener til det offentlige, og så skal alle til gjengjeld få mer eller mindre gratis alt de trenger av det offentlige. Videre skal under denne modellen staten regulere økonomien slik at vi unngår problemer som inflasjon, arbeidsløshet og kriser. Inkludert i denne modellen er at staten skal drive pensjons- og trygdesystemene, skolen, helsevesenet, infrastrukturen, forskningen, mmm. 

Som sagt, denne modellen har nærmest universell oppslutning. Alle de store partiene støtter opp om den. Modellen har faktisk universell oppslutning til tross for de enorme problemer som finnes og som velferdsstaten forårsaker. 

Hvorfor forårsaker velferdsstaten slike problemer? Det er mange grunner til dette. Her er noen få: det skjer fordi politikerne må love mer og mer for å bli valgt, og derfor må skattetrykket og statsgjelden øke. Pga. reguleringer vil flere og flere bli presset ut av den lovlige økonomien og enten over i den svarte økonomien eller til andre land som er friere (en utvikling som kalles kalt «brain drain»). Pga. statlige regler om lønnsnivå blir flere presset ut av arbeidsmarkedet og blir arbeidsløse  (enkelte velferdsstater har en arbeidsløshet blant unge på opp imot 50 %). Pga. økende byråkrati vil det bli vanskeligere å etablere nye virksomheter og den økonomiske veksten vil synke, noe som man tydelig ser har skjedd i Europa de siste tiår. 

Problemene skyldes altså ikke at politikerne er udugelige, problemene skyldes at den modellen de skal administrere – velferdsstaten – ikke er i stand til å gi det alle vil ha, nemlig samfunn preget av velstand, harmoni og fred. Grunnen til dette er at incentivene i velferdsstaten ikke fremmer gode verdier som produksjon, ærlighet, respekt for andre, etc., som er den første forutsetning for velstand, og den fremmer heller ikke fredelig sameksistens blant borgerne. Under denne modellen skal staten fordele de penger den har tatt inn i skatter og avgifter, og skattenivået i velferdsstaten er slik at mange betaler om lag 50 – 70 % av det de tjener til staten. I praksis blir dette slik at staten deler ut til de pressgrupper som har vært dyktigst til å fremstille seg som svake og hjelpetrengende – velferdsstaten blir derfor en arena for alles krig mot alle, og harmoni mellom borgerne blir da umulig. Dette gjelder også mellom fredelige borgere, men i enda større grad gjelder dette for de ikke-fredelige. Pga. en mild kriminalpolitikk, en politikk som innebærer lave straffer for mange kriminelle, er kriminaliteten i stor vekst. Den milde kriminalpolitikken er et av flere utslag av en grunnholdning som innebærer at ingen egentlig skal ha ansvaret for seg selv eller holdes ansvarlig for sine egne handlinger, mens til gjengjeld skal alle ha et delvis ansvar for alle andre.   

Vi kunne ha sagt mye mer om dette, og det har vi også gjort andre steder, se f.eks. DLFs program linket til nedenfor. De som vil vite mer henvises i første omgang dit.     

Hvorfor har denne modellen så enorm oppslutning? Og hva er alternativet? 

Vårt syn er at det er grunnleggende filosofiske ideer som bestemmer de verdier og holdninger  hvert menneske har; det er med andre ord grunnleggende filosofiske ideer som bestemmer hvert menneskes politiske syn. Og hvis et bestemt sett med slike grunnleggende ideer er dominerende i et samfunn blir det nødvendigvis slik at den politikken som føres vil være en implikasjon av disse ideene. 

De ideene som dominerer i alle land i Vesten i dag er kollektivisme, altruisme, og irrasjonalitet, samt det syn at individuell frihet ikke er betraktet som et gode, statlig styring er ansett som et gode.

Kollektivisme innebærer at hvert individ må underordne seg det som gruppen (f.eks. nasjonen) måtte bestemme, dvs. det som politikerne måtte bestemme. Kollektivisme innebærer at politikerne kan bestemme hva som helst, og så forvente at alle godtar dette. Altruisme er det syn at det som betraktes som moralsk høyverdig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. 

Vi ser konkrete implikasjoner av disse verdiene hver eneste dag: når man sier at «Norge må ta seg råd til å bidra …. » når det er snakk om at staten skal øke skatter og avgifter og bevilge penger til en eller annen sak, så er dette et uttrykk for kollektivisme og altruisme og fravær av frihet. 

Her er et bitte lite utvalg ekte overskrifter som illustrerer dette synet: «Norge må bidra til reint vatn!» «Sivilsamfunnet er under press verden over, og i mange land står flere tiår med framskritt i fare for å bli reversert. Norge bør trappe opp sin innsats.» «Norge må bidra mer i Middelhavet» (Vi gir her ingen linker; man finner dem lett med google.) 

Altruisme innebærer bla. at enhver som sier at han trenger hjelp bør få det, og med dette som påskudd etablerer staten støtteordninger over en lav sko. Altruismen innebærer også ettergivenhet overfor kriminelle; det er få  dag som ikke anser denne oppfordringen fra Jesus som et ideal: «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham.»

Altruisme og kollektivisme innebærer ufrihet og statlig styring og det syn at alle må bidra til det politikerne måtte betrakte som gode formål. 

At disse to grunnleggende ideene medfører at frihet ikke betraktes som et ideal burde være opplagt, og like opplagt er det at med disse grunnverdiene blir statlig styring ansett som et ideal. Disse nevnte ideene henger sammen med irrasjonalitet: det fremste eksempel på irrasjonalitet er religion. Irrasjonalitet består i å ikke legge vekt på fakta og logikk når man danner sine oppfatninger. At irrasjonalitet dominerer sterkt på enkelte områder i dag ser vi tydelig i oppslutningen om de helt uholdbare påstandene om katastrofale menneskeskapte klimaendringer, og i oppslutningen om sosialismen, en ideologi som overalt hvor den har vært forsøkt i mer enn 100 år uten unntak har forårsaket fattigdom og lidelse. Holdningen som svært mange har til disse ideologiene er nærmest identiske med en religiøs overbevisning.        

Det motsatte av kollektivisme og altruisme er individualisme og egoisme: individualisme innebærer at det er individet som er den primære enhet, individualisme innebærer at hvert individ skal ha rett til å styre sitt liv slik det selv ønsker, og at den enkelte ikke primært er en del av en gruppe som gruppens talsmenn kan gjøre hva de vil med. Individualisme innebærer frihet, som er individers rett til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. Egoisme innebærer at den enkelte skal ha rett til å gjøre sitt beste for å skape seg et godt liv ved produktivt arbeid,  og at det ikke har noen plikt overfor andre mennesker bortsett fra å ikke initiere tvang mot dem, (Har man skaffet seg barn har man derved tatt på seg en forpliktelse til å ta seg av dem inntil de er voksne.)

For å oppsummere: grunnen til at det går så galt er ikke at politikerne er inkompetente, grunnen til at det går så galt er at vi har en samfunnsmodell som nødvendigvis fører til de problemene vi ser. Denne samfunnsmodellen har universell oppslutning fordi den er en implikasjon av verdier som har universell oppslutning. 

Det som trengs for å få til en endring er da at samfunnet må baseres på en annen modell, en modell som respekterer full individuell frihet. Men dette igjen bygger på individualisme og egoisme. 

Så, problemet er altså ikke politikernes udugelighet, problemet er oppslutning om ideer som kollektivisme og altruisme. Det som må til er å skifte ut disse ideene med individualisme og egoisme. 

Alle har slike grunnverdier, og det er som regel slik at man velger dem tidlig i livet, ofte ut i fra de verdier som dominerer i det samfunn man vokser opp i. Disse verdiene blir en integrert del av ens personlighet, og det er svært vanskelig å skifte dem ut senere i livet.

Å skifte ut sittende politikere med politikere fra den andre fløyen vil som man har sett mange ganger, ikke føre til noen merkbar endring i det hele tatt. Det som må til er altså å skifte ut de grunnleggende verdiene i samfunnet. Er dette vanskelig ? Ja. Er det meget  vanskelig? Ja. Er det noen annen løsning? Nei, dette er eneste løsning. Den som tror at man kan få til noe ved å skifte ut politikere med andre politikerne med de samme grunnverdier og i den samme samfunnsmodellen, eller som tror at problemene skyldes udugelige politikere, har ingen forståelse av hva problemet egentlig er. Og den innsatsen han eller hun da legger ned for å skifte ut politkerne er helt nytteløs – hvis målet er et godt samfunn preget av fred, harmoni og velstand.      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

     

https://resett.no/2019/03/07/vitenskapens-og-gammelmedias-logner-om-klimaendringene/

https://resett.no/2019/03/31/kriminelle-afrikanske-ungdomsgjenger-far-herje-som-de-vil/

https://www.dagsavisen.no/verden/unge-blikk-pa-krisen-i-hellas-1.476299

https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2018/november/eus-vekst-den-laveste-pa-fem-ar.-vi-bor-vare-bekymret/

http://stemdlf.no/stortingsprogram/