Om noen få dager er det valg i Storbrittania, og et av de viktigste stridstemaene er Brexit. For tre år siden resulterte en folkeavstemning i at UK skulle forlate EU (en utmeldelse som rask fikk navnet Brexit: «Britain Exits»), men å gå ut av EU er lettere sagt enn gjort. EU er et villniss av lover og regler og avtaler og konvensjoner som alle medlemsland må leve opp til, og da disse avtalene ble inngått falt det ingen inn at noen land noen gang ville melde seg ut av EU! Enkle prosedyrer for utmelding finnes da ikke. Det å melde seg ut, slik Storbrittania bestemte seg for, krever en hær av jurister som bokstavelig nå forhandle i årevis for å få dette gjort – dersom det i det hele tatt er mulig. Etter to regjeringsskifter og tre år med forhandlinger som langt fra har endt i et resultat som Brexit-tilhengerne hadde håpet på, er situasjonen fortsatt meget uklar. Brexit møtte stor motstand i alle elite-miljøer, inkludert i de politiske partiene og hos deres parlamentsmedlemmer, og mange har mistenkt disse elitene for å sabotere utmeldingen. EU er en overnasjonal velferdsstat med et enormt budsjett som brukes til overføringer til elitens foretrukne pressgrupper, og til å fø på et stort antall fullstendig uproduktive byråkrater og politikere. Dette er en samfunnsordning alle på venstresiden liker, og de er da naturlig nok sterkt imot Brexit. Den konservative statsministeren Boris Johnson, som er Brexit-tilhenger, utlyste nyvalg bla. i håp om å få til en avklaring i den parlamentariske situasjonen. Valget avholdes torsdag 12. desember.
The Economist oppsummerer: «Next week voters face their starkest choice yet, between Boris Johnson, whose Tories promise a hard Brexit, and Jeremy Corbyn, whose Labour Party plans to “rewrite the rules of the economy” along radical socialist lines. Mr Johnson runs the most unpopular new government on record; Mr Corbyn is the most unpopular leader of the opposition. On Friday the 13th, unlucky Britons will wake to find one of these horrors in charge. At the last election, two years and a political era ago, we regretted the drift to the extremes. Today’s manifestos go a lot further. In 2017 Labour was on the left of the European mainstream. Today it would seize 10% of large firms’ equity, to be held in funds paying out mostly to the exchequer rather than to the workers who are meant to be the beneficiaries. It would phase in a four-day week, supposedly with no loss of pay. The list of industries to be nationalized seems only to grow. Drug patents could be forcibly licensed. The bill for a rapid increase in spending would fall on the rich and companies, whose tax burden would go from the lowest in the G7 to the highest. It is an attempt to deal with 21st-century problems using policies that failed in the 20th.»
Alle prognoser og meningsmålinger tilsier en konservativ seier, og en av grunnene til det kan være at at Labour under ledelse av Jeremy Corbin er blitt ekstremt venstreorientert. Corbyn har også kommet med en rekke utspill som praktisk talt alle kommentatorer anser som så håpløse at Labour ikke kan ha en sjanse til å få regjeringsmakt etter valget – men vi er litt i tvil. I denne kommentaren skal vi se på noen av disse utspillene.
Corbyn er altså sterkt venstreorientert. Dette har gitt en rekke utslag, bla. at han er sterk motstander av Israel, og han har hatt møter med personer som er med i grupper som har som mål å eliminere staten Israel. Et av disse mange møtene er omtalt i Daily Mail, og vi siterer ingressen: «Corbyn met with group of Hamas extremists in PARLIAMENT who called for attacks on the Royal Navy, boycotted Holocaust Memorial Day and praised suicide bombers – as it emerges he secretly visited terror group in Ramallah…»
https://www.dailymail.co.uk/news/article-6079695/Corbyn-met-group-Hamas-extremists-PARLIAMENT.html
Corbyn er gjentatte ganger beskyldt for å tolerere antisemittisme, dvs. jødehat, i sitt parti, og det er ikke uten grunn. Han har også en rekke ganger også nektet å be om unnskyldning for de mange tilfellene av antisemittisme som er kommet for dagen.
«Labour has been beset by allegations of anti-Semitism for more than three years, leading to the suspension of a number of high-profile figures such as Ken Livingstone and Chris Williamson, and an unprecedented investigation by the Equality and Human Rights Commission.»
Men Corbyn vil ikke beklage: «General election 2019: No apology from Jeremy Corbyn over Labour anti-Semitism claims. Jeremy Corbyn has declined to apologize to the UK Jewish community after the chief rabbi criticized how the party deals with anti-Semitism claims. In a BBC interview with Andrew Neil, the Labour leader was asked four times whether he would like to apologize. Mr Corbyn said his government will protect «every community against the abuse they receive». Chief Rabbi Ephraim Mirvis claimed «a new poison – sanctioned from the very top – has taken root» in Labour.»
Men en annen høytstående person i partiet beklaget: «Following the interview, Labour’s Shadow Defence Secretary Nia Griffith said Mr Corbyn should apologize, adding: «We need to apologize to our colleagues in my own party who have been very upset and to the whole of the Jewish community».»
https://www.bbc.com/news/election-2019-50564965
Vi skyter inn her at essensielt sett stammer antisemittisme fra en mistro (eller hat) mot de rike, og siden jøder har en kultur som i betydelig grad fremmer produktivt arbeid har det ført til at mange jøder er rike. At antisemittisme (og overdreven kritikk av Israel, og en holdning til islam som innebærer reell støtte) florerer i venstreorienterte miljøer er da bare som man kan forvente; den er en opplagt implikasjon av venstresidens grunnleggende holdninger.
Men vi skal legge størst vekt på Corbyns økonomiske politikk. Labours går inn for betydelige skatteøkninger, og selv om han sier at disse bare vil ramme de rike vil de også ramme mange med vanlige inntekter. Ett eksempel: han vil fjerne noe som heter «marriage tax allowance», en ordning som gir gifte par en skattereduksjon på på ￡250 per år. Corbyn har sagt at dette er et ubetydelig beløp, og det er lett for ham å si; han har en formue på ca tre millioner pund. Også mange pensjonister og mange som driver mindre firmaer vil få til dels betydelige skatteøkninger dersom Labours plan blir gjennomført.
Corbyn har lovet en gruppe kvinnelige pensjonister en tilleggspensjon, noe som vil føre til en samlet utgift for staten på 58 milliarder pund. Han mener at dette skal dekkes inn ved å hente pengene fra «government reserves». Det ser ut til at Corbyn tror at staten har en enorm pengebinge som man bare kan hente mere penger fra. Men slik er det ikke. Den engelske staten har en kolossal gjeld, en gjeld som øker minutt for minutt. Pr idag er den 2 270 000 000 000 pund. Utviklingen kan følges her:
http://www.nationaldebtclock.co.uk
Økonomen Frances Coppola skriver i Daily Mail følgende om Corbyns innsikter i økonomi: «I’m staggered by Jeremy Corbyns economic illiteracy».
Corbyn vil også nasjonalisere jernbanen og kraftverkene, men han ser ikke ut til å ha noen ide om hvordan de mange småsparere som har investert i disse, og som derved mottar mindre utbytter fra dem, skal kompenseres. Han vil også opprette noe som skal få navnet British Broadband Corporation, og som ikke er noe annet enn en statlig overtagelse av internettilbudet. En kommentator på The Spectator skriver:
«If you wanted to completely destroy a modern twenty-first century economy there are various places you could start. You could print money to finance unlimited government spending. You could put up tariff barriers on all your main imports. You could even try raising the minimum wage to ￡30 an hour, while cutting the working week to three days. In truth, however, if you wanted to do some real long-term damage your best bet would probably be this: Nationalize the broadband network. Unfortunately, that is what the Labour party has just proposed. Labour has made a splash … with a headline grabbing proposal to provide free broadband for everyone by 2030. In effect, BT’s network would be taken into public ownership, and provided to customers for nothing, with the cost paid for by a tax on technology giants such as Google and Amazon….».
https://blogs.spectator.co.uk/2019/11/a-british-broadband-corporation-is-labours-worst-idea-yet/
Som sagt, alle meningsmålinger signaliserer enkel konservativ seier ved valget 12/12. Men.
Når meningsmåling antyder seier vil de som som sogner til det vinnende partiet bli mindre motivert til å gå til valgurnene for å stemme; de tror at det er jo så mange andre som stemmer på mitt parti at jeg kan holde meg hjemme…. Dette reduserer selvsagt sannsynligheten for seier.
En annen ting er at mange av de unge velgerne er, etter gjennom hele sin tid i skoleverket fra barnehave til universitet nærmest er blitt indoktrinert i venstreorienterte ideer, blitt sterkt venstreorienterte. De vi da like Corbyn og Labours ideer om å nasjonalisere jernbane, kraftverk og Internett. De er også tilhengere av økede skatter på de rike, og forstår ikke at dette fører til at de som er mest produktive (det er som regel disse som er rike) da rømmer til områder med lavere skatter, lavere avgifter og mindre byråkrati, et fenomen kjent som «brain drain». Disse unge forstår like lite som Corbyn & co hva gjeld er – dvs. de forstår ikke at den må betales tilbake av folk flest gjennom økede skatter og avgifter. Disse unge vil derfor ikke ha noe imot at staten gir dem flere gratistilbud som finansieres ved ytterligere gjeldsopptak. Det fleste unge er også mot Brexit, de er helt på linje med det Corbyn mener om Israel.
Alt dette kan tyde på at Labour vil gjøre det langt bedre ved valget enn mange tror.