Hvis en kultur er noenlunde rasjonell og er kommet opp på et visst velstandsnivå vil ny teknologi bli utviklet og tatt i bruk på måter som gjør alles liv bedre og enklere (eller på måter som de involverte tror gjør deres liv bedre). Man kan finne utallige eksempler på dette bare ved så se seg omkring: TV, mobiltelefoner, Internett, dataspill, og dette er eksempler fra de siste tiårene hentet fra alles dagligliv i dag. Men kan også hente eksempler fra industrien, fra helsevesenet, fra reiselivet, fra arkiveringsmetoder, fra bibliotekene og deres lagersystemer, etc. Men i noen tilfeller kan ny teknologi bli gjenstand for reguleringer som legger begrensninger på eller i verste fall stanser bruken av den. (Reguleringer er statlig pålagte begrensninger på individers bruk av noe de eier; alle reguleringer er krenkelser av eiendomsretten).
Der er ikke bare utvikling av teknologi som krever frihet, også bruken av den forutsetter frihet for den enkelte bruker. Det finnes tilfeller hvor ny teknologi ble forbudt, men det vanlige er at den blir underlagt politisk vedtatte reguleringer. (Det må neves at politiske makthavere ikke opererer i et vakuum; det de gjør har i store trekk støtte fra størstedelen av befolkningen – hvis befolkningen ikke slutter opp om det makthaverne gjør vil de miste makten, og dette gjelder også i diktaturer.)
Her er et par eksempler fra ikke så gammel historie; kopimaskiner til privat bruk var forbudt i det kommunistiske Sovjetunionen, og private radio- og TV-sendinger er forbudt (eller kun tillatt for private aktører etter tillatelse fra staten) i så og si alle land.
Men med Internett er det kommet en rekke nye anvendelser, og vi skal se på et par slike. Kombinasjonen av Internett, smarttelefoner med GPS og drosjenæringen skulle kunne åpne for en kolossal innovasjon, og dette skjedde faktisk for noen få år siden, hvor firmaer som Uber og Lyft utviklet meget innovative tilbud for både kunder og sjåfører. Denne innovasjonen gjorde at flere kunne jobbe i bransjen, til at drosjene ankommer kunden raskt og effektivt, og at til tilbudet nærmest kontinuerlig og i sanntid tilpasser seg variasjoner i etterspørselen i og med at prisene umiddelbart endrer seg når det er grunn til det: dersom f.eks. etterspørselen øker vil prisene gå opp slik at flere sjåfører vil tre inn og øke tilbudet og derved dekke den økene etterspørselen og slik at det samtidig demper etterspørselen, og vice versa.
Men i Norge er Uber og lignende tjenester forbudt, og det ser ut til at en av de viktigste årsakene til dette er at slik Uber er organisert kan det bli vanskelig å beskatte sjåførene i samsvar med gjeldende regler. Vi siterer fra SNL:
«Uber er et internasjonalt transportselskap som organiserer taxi-liknende oppdrag i rundt 70 land. Uber ble etablert i San Francisco i USA i 2009, og startet virksomhet i Norge i 2014. Gjennom en egen mobilapp kan passasjerer avtale kjøreoppdrag og pris med sjåfører som er knyttet til Uber. Også betalingen skjer gjennom appen. … Ubers virksomhet er omstridt og konfliktfylt i flere land, og regnes som konkurrent til den tradisjonelle taxinæringen som forutsetter offentlig løyve. Motstanderne av Uber stempler tilbudet som pirattaxivirksomhet, mens Uber selv omtaler seg som en samkjøringstjeneste, basert på at sjåfør og passasjer deler omkostningene. … [I Norge er] selskapets virksomhet … i konflikt med flere offentlige … etater. Ettersom betalt persontransport krever løyve, [må] være tilknyttet en drosjesentral, [må] ha kjøreplikt og følge en maksprisregulering [og det var en rekke sjåfører som ikke fulgte disse påleggene], hadde politiet ved utgangen av 2016 avskiltet over 60 biler. Også skattemyndighetene interesserte seg tidlig for Ubers virksomhet på grunn av påstander om mangelfull innbetaling av skatt. I 2017 trakk Uber Norge den kontroversielle reisefunksjonen Uber Pop fra det norske markedet, hvor privatpersoner på vegne av Uber kunne frakte kunder med egen bil uten løyve. Den omdiskuterte funksjonen ble fjernet for å unngå flere uoverensstemmelser med norske myndigheter. Ubers ledelse uttalte at funksjonen vil bli gjeninnført på det norske markedet, dersom de nødvendige politiske reguleringene blir gjort.»
Så, det å kjøre personer i bil fra et sted til et annet på en systematisk måte mot betaling forutsetter at sjåføren har løyve, er tilknyttet en drosjesentral, har kjøreplikt og følger en maksprisregulering. Og i tillegg, fordi det for en slik virksomhet kan være vanskelig å beregne skatt, ble Uber i Norge reellt sett forbudt!
Her har man et stor teknologisk nyvinning som kan gjør et viktig og godt tilbud bedre og billigere for et stort antall personer, og så ble det reellt sett forbudt fordi det ble for komplisert å tilpasse det til gjeldende reguleringer.
Men det er ikke bare på denne måten – med krav om løyve og mistanke om skattesvik – Uber kan bekjempes. De fleste av Uber sjåfører kjører deltid, og her var det enkelte som fant et ankepunkt; som kjent er det enkelte som er motstandere av at noen arbeider deltid.
I delstaten California ble det sent i fjor vedtatt en lov, kjent som AB5, som la begrensinger på muligheten til å arbeide deltid. Her er en mer utførlig forklaring:
«California Assembly Bill 5 (AB5), popularly known as the “gig worker bill,” is a piece of legislation signed into law by Governor Gavin Newsom in September 2019. Scheduled to go into effect on Jan. 1, 2020, it will require companies that hire independent contractors to reclassify them as employees, with a few exceptions. The bill expands on a ruling made in a case that reached the California Supreme Court in 2018, Dynamex Operations West, Inc. vs. Superior Court of Los Angeles. ….
The most immediate implication of AB5 and its one-two-three test is that it turns independent contractors into employees. “The key factor for gig companies is ‘2,’ which says that anyone performing work for a company that is the same as the business of that company is presumed to be an employee,” says Danielle Lackey, chief legal officer at Motus, which provides reimbursement solutions for businesses with mobile-enabled workforces.
… under the new bill, if employers begin classifying gig workers as employees, it means these workers will be entitled to a minimum wage, expense reimbursements, employee benefits, rest breaks, and the other benefits afforded to employees under California state law. In that sense, the bill creates a level playing field between those working in the gig economy and those hired as regular employees.»
https://www.investopedia.com/california-assembly-bill-5-ab5-4773201
Kort sagt: AB5 innebærer at mange som tidligere jobbet deltid, eller tok et oppdrag en gang i blant når det passet dem å jobbe, ikke lenger kan jobbe deltid; nå må de jobbe fullt (eller oppfylle visse krav mht. mengde samlet arbeidstid) eller miste sine oppdrag. Dette gjelder ikke bare Uber-sjåfører som tok oppdrag en gang i blant, det gjelder også skribenter som skrev en artikkel en gang i blant for en avis eller et tidsskrift, det gjelder musikere som spilte en gang i blant, det gjelder kokker som tok oppdrag for en restaurant en gang i blant, etc. Det var nye teknologi, spesielt enkle måter å kommunisere og reise på, som gjorde det enkelt for mange å ta slike deltidsoppdrag.
Loven har ført til en rekke protester, og vi siterer:
«Since AB5 took effect on January 1, hundreds of thousands of Californians are finding their businesses in tatters. Musicians can’t join bands for a one-night gig, chefs can’t join forces with caterers, nurses can’t work at various hospitals, and writers must cap their submissions per media outlet to 35 per year. Under the law, these freelancers can no longer conduct the same business-to-business transactions they have for years or even decades. Clients with whom they fostered valuable relationships are gone–as are their successful careers and incomes. An overwhelming majority of professionals in fields affected by AB5 identify as liberals and have generally voted [for Democrats]. Today, however, many are so disillusioned with their representatives that they’re changing political loyalties….
(Vi skyter inn at den korrekte oversettelsen til norsk av det amerikanske «liberal» er «venstreorientert»; vi skyter inn dette for å understreke at flere norske skribenter med vilje feiloversetter «liberal» til det norske «liberal», som ikke betyr «venstreorientert», dette for å unnlate å koble den meget ukloke politikken amerikanske «liberals» står for til den venstresiden disse norske skribentene selv tilhører.)
Vi fortsetter sitatet:
«Lorena Gonzalez, the San Diego assembly member who authored AB5, faces public condemnation wherever she goes. Online and in person, independent contractors are confronting Gonzalez and demanding a repeal of the law. Her condescending response: independent contractors need the protection of union-driven labor laws. In a damning KUSI news interview, Gonzalez denied that AB5 has resulted in widespread income loss. Her dismissive attitude has fueled outrage against Democrats. ‘Lorena Gonzalez is doing a great job turning everybody red,’ says Rivera.
Apparently oblivious to the reaction in California, congressional Democrats have passed HR 2474, a national version of AB5, known as the ‘Protecting the Right to Organize’ or ‘PRO Act.’ The PRO Act, designed to boost union membership, will put 57 million independent contractors across the country out of work if it becomes law. These enterprising professionals will be forced into low-paying jobs–if they can find them–with none of the autonomy, flexibility, or opportunity that they currently enjoy. When the Trump administration denounced the bill, people who normally hiss at mention of the president’s name found themselves in a peculiar position: feeling grateful.
As for Gonzalez, she’s up for reelection this year and is aiming for secretary of state in 2022. Her campaigns will be tougher than she likely imagines. The movement against her is ramping up.
‘I see a revolution on the horizon,’ says David Mills, a musician from Lake Elsinore who created the Facebook group Freelancers against PRO Act. ‘[This may be the final straw that breaks the camel’s back. But I think it’s leading to something good. The American people on all sides are waking up. We’ve gotten too caught up in partisan support. Now we’re paying attention. There is a huge uprising. People had to lose their jobs to find out what it was.’»
https://www.city-journal.org/california-gig-worker-law-revolt
Og flere reguleringer kommer:
«On Tuesday, Assemblymembers Lorena Gonzalez (D–San Diego) and Christina Garcia (D–Bell Gardens) introduced Assembly Bill (A.B.) 2389. The bill would require adult entertainers and video performers, including webcam performers, to obtain a business license and complete a state-mandated training course before being allowed to ply their trade. Requirements for that training would be developed by the state’s Department of Industrial Relations (DIR), which would, in turn, be advised by a new 10-member, governor-appointed board composed of two adult film actors, three dancers, two medical doctors, a therapist, and a money manager. This training will be a minimum of two hours and will provide information on reporting workplace injuries, sexual harassment, and sex trafficking. Adult performers would be required to cover the cost of this training. The bill would also require that they be finger-printed».
Alle disse reguleringene er skadelige. De hindrer folk i å jobbe med det de, gitt deres situasjon, ønsker å jobbe med, og de hindrer publikum i å få et tilbud som de ønsker. Kort sagt, de innebærer at alle de involverte får det dårligere enn de eller ville ha hatt det, ut i fra deres egne vurderinger.
Det man bør ha er et system som fullt ut respekterer hvert individs frihet og fullt ut respekterer eiendomsretten. I et slikt system er det ingen begrensinger på individers frivillige samkvem, og det er ingen statlige hindringer for de forbedringer av menneskers liv som det er mulig få til i et fritt samfunn hvor rasjonelle verdier står sterkt.
Vi her på Gullstandard er mot alle reguleringer, vi er for at eiendomsretten skal gjelde fullt ut, vi er med andre ord for full individuell frihet, vi er for laissez faire kapitalisme! Kun et slikt system kan sikre en jevn velstandsvekst som kommer alle til del; kun et slikt system er helt uten hindringer for at ny teknologi skal kunne bli tatt i bruk av all som ønsker det.