Den store saken nå er selvsagt myndighetenes stenging av store deler av økonomien for å hindre ytterligere spredning av Corona-viruset. Denne stengningen vil ha store negative konsekvenser, men vi regner med at den ikke vil føre til en total ødeleggelse av økonomien. Vi vil sannsynligvis komme tilbake med en kommentar om dette om ikke lenge. Artikkelen nedenfor handler om noe som inntil for noen dager siden var den normale tilstanden innen økonomien.
«Nå har politikerne vedtatt en lov ingen hadde forutsett konsekvensene av!» Dette var innledningen til en reportasje på Dagsrevyen en gang for mange år siden. Hva slags lov var dette? Bakgrunnen var at i enkelte bransjer var det slik at etterspørselen varierte gjennom året, og bedriftene permitterte da noen ansatte i perioder hvor aktiviteten var lav. Dette er åpenbart uheldig for de som blir permittert, og politikerne syntes de måtte gjøre noe. Dette endte med at en lov ble vedtatt i Stortinget, en lov som var ment å bøte på problemet. Som kjent må et lovforslag igjennom en lang prosess før det blir vedtatt. Et utkast må utarbeides av byråkratene i angjeldende departement, utkastet må sendes ut på en høringsrunde til utvalgte høringsinstanser, og før behandlingen i Stortingets plenum må forslaget diskuteres i partienes Stortingsgrupper. Til slutt er det debatt og avstemning i Stortinget og så, hvis loven blir vedtatt, gjelder loven fra en bestemt dato.
Men av alle som hadde hatt befatning med loven i denne lange prosessen var det altså INGEN som hadde innsett hva som ville bli resultatet. Heller ikke journalistene i Dagsrevyen hadde innsett hva denne loven ville føre til – de sa som nevnt at «INGEN hadde forutsett konsekvensene». Bedriftene hadde altså ansatte som de ikke hadde bruk for. Bedriftene hadde ikke oppdrag som ga inntekter som kunne finansiere lønnen til disse ansatte. Før loven ble innført ble disse ansatte da altså permittert (som innebar at de ikke hadde arbeid og fikk en redusert lønn i en viss periode; noe av denne lønnen ble visstnok dekket av staten), men den nye loven hindret dem i dette, den hindret altså bedriftene i å permittere ansatte. Det som ble resultatet var at disse ansatte da ikke ble permittert, i stedet ble de sagt opp (og fikk altså ikke noen form for lønn fra bedriften). Dette var altså den konsekvensen som ingen hadde forutsett før loven ble vedtatt! Etter mitt syn var det helt opplagt at loven ville få dette resultatet, og mitt syn er også at at det burde være svært enkelt å forstå dette. Lovens intensjon var at bedrifter skulle beholde ansatte som de ikke hadde bruk for, som de ikke hadde arbeid til, og som ikke kunne gjøre en produktiv innsats for bedriften. Det burde være enkelt å forstå at i en slik situasjon var det å si opp disse ansatte det eneste bedriftene kunne gjøre.
Dagsrevyens formulering forteller at ingen av de som var involvert i utarbeidelsen, vurderingen, diskusjonen og behandlingen av loven hadde noen som helst innsikt i økonomiske årsakssammenhenger. For den som forstår hvordan en økonomi fungerer er resultatet opplagt, men for de som tilhører mainstream kom altså resultatet som en total overraskelse, dvs. i Dagsrevyens treffende og helt dekkende formulering som «noe som INGEN hadde forutsett».
Vi kom til å tenke på denne saken da vi så en reportasje om AB5, som ble gjeldende i California fra 1/1-2020. Vi berørte denne loven såvidt i en kommentar her på Gullstandard for et par uker siden, men nå har den vært gjeldende et par måneder, folk merker effektene, og reaksjonene har begynt å komme. Loven gjelder «gig workers», som Wikipedia definerer slik: «Gig workers are independent contractors, online platform workers, contract firm workers, on-call workers and temporary workers. Gig workers enter into formal agreements with on-demand companies, for example Uber or TaskRabbit, to provide services to the company’s clients.»
Hva er AB5? «What does California gig economy law AB5 do?…. [It is a] California law restricting gig work like rideshare driving and freelance writing [and it] went into effect Jan. 1, and many are calling for a repeal of the regulation that Gov. Gavin Newsom, a Democrat, signed in September. The law, sponsored by state Assemblywoman Lorena Gonzalez, requires many businesses to treat their gig workers as employees, and it is meant to encourage companies to create more full-time positions. AB5 even caps the number of articles that freelance journalists can complete for each media outlets.»
https://www.foxbusiness.com/money/ab5-california-gig-economy-lorena-gonzalez
Formålet med loven var å få deltidsansatte over på fulltidsjobber eller over på mer stabile, sikre og forutsigbare arbeidsforhold – noe mange i utgangspunktet tror er en god ting. Men dette fører til at et stort antall personer som foretrekker å jobbe en gang i blant, f.eks. frilansskribenter som skriver en artikkel nå og da, musikere som spiller en gang eller to i uken, kokker som tar på seg oppdrag ved spesielle anledninger, etc., enten må over på full jobb eller må slutte i jobben. Også bedrifter fikk problemer: grunnen til at de ansetter folk til slike deltidsjobber eller korttidsjobber kommer av at de kun trenger disse folkene i de periodene de ansetter dem … og nå kan de ikke lenger gjøre dette.
Mange protesterer mot dette. Fra artikkelen lenket til over: «But groups from truckers to freelance journalists to Postmates drivers have taken legal action over AB5, with varying success. The trucking industry scored one of the first wins against AB5 after a judge temporarily exempted more than 70,000 independent truckers from the law. Meanwhile, franchise owners have said the law casts a «cloud of uncertainty» over their businesses and hope to work with lawmakers to retool AB5.»
Også i pressen er det protester, selv om journalister flest til å begynne med var tilhengere av loven: «Media Cheered AB5 Law Now Causing Media Layoffs. California new law helps unions but hurts journalism.»
https://www.wsj.com/articles/media-cheered-ab5-law-now-causing-media-layoffs-11580334696
Folk i pressen var altså for loven, men det var før de forsto hva den ville innebære: ifølge sitatet over hjelper den fagforeninger, men skader journalistikken.
Krav om unntak fra loven er kommet: «All in all, 34 separate pieces of legislation related to AB 5 were introduced in the Legislature in the last seven weeks. Most of the bills would expand the list of occupations not required to be considered an employee of a business and exempt from mandatory payroll taxes and workplace benefits. Two of the bills would exempt pharmacists from AB 5. Other proposals would amend the law to make clear that marriage therapists, youth sports referees and loggers should not be considered employees under the law.»
« ….Media Layoffs: Hundreds Of Freelance Workers Cut Ahead Of California’s New Gig Economy Law. Vox Media is reportedly letting hundreds of freelance writers go as a new California law gets ushered in, affecting the classification of contract workers. The job cuts primarily affect California freelancers that are contracted by SB Nation, a sports website under Vox Media. California Gov. Gavin Newsome signed Assembly Bill 5 (AB5) into law in September. The new law will require employers to reclassify their contract workers as full-time employees and offer them benefits such as minimum wage and health care. As the California law applies to Vox Media, contract workers are prohibited from submitting more than 35 pieces a year. The layoffs at Vox Media will also reportedly affect its Curbed and Eater news sites. John Ness, director of team brands at SB Nation, wrote in a blog post about the layoffs, “This is a bittersweet note of thanks to our California independent contractors. In 2020, we will move California’s team blogs from our established system with hundreds of contractors to a new one run by a team of new SB Nation employees.”»
Los Angeles Times skriver om reaksjonene mot AB5, «The AB5 backlash»: «Singers, actors, dancers, theaters sound off on freelance law. AB5, California’s new gig economy law, has left the state’s performing artist community in a state of fear and confusion. The law is intended to reduce worker misclassification, making it harder for companies to treat workers as independent contractors. It establishes a test to determine whether workers are employees who should receive minimum wage, paid sick days and other benefits. But the law’s ambiguous language ― specifically the use of the phrase “fine artist” without actually defining the term ― already had led arts organizations to postpone or cancel productions and has sent others scrambling to raise more money to comply with the law. …».
Vi avslutter sitatene med to tragiske eksempler, eksempler som viser at konsertserier hvor det er blitt fremført klassisk musikk må termineres pga. AB5.
«After 40+ years of classical music concerts offered outside with family and friends, the Lake Tahoe Music Festival will call a wrap to our summer festival with two performances in August of 2020. New CA employment law AB-5 requirements add to the challenge of meeting our financial goals and create the final stressor on our small non-profit organization. For several years we have experienced the same slowly eroding philanthropic support of cultural life faced by other small arts organizations in our state. We now join many who also face increased uncertainty regarding employment costs and infrastructure needs associated with AB-5. So we will bring our festival to a close with pride in our long-time contribution to community life in North Tahoe and Truckee.
https://www.tahoemusic.org/index.html
«New California Law Begins to Wreak Havoc With Arts Organizations. Right at the beginning of the new year, Island City Opera made an announcement, which has immediate reverberations in musical circles, likely to be the first of numerous similar statements:
“It is with a heavy heart that, due to circumstances beyond our control, we must postpone our current plans for the March 2020 production of Dame Ethel Smyth’s The Wreckers.”
The reason? “As of Jan. 1, 2020, the State of California put into effect new regulations. Island City Opera (ICO), with the guidance of legal counsel, has determined that these new rules apply to ICO and present significant new administrative and financial requirements.”»
https://www.sfcv.org/music-news/new-california-law-begins-to-wreak-havoc-with-arts-organizations
AB5 innebærer altså enda en ytterligere innskrenkning av næringsfriheten, og som alle reguleringer av økonomien har den negative konsekvenser for de aller fleste som blir berørt.
De som er tilhengere av slike reguleringer av økonomien har svært liten innsikt i hvordan en økonomi fungerer. I en økonomi er det millioner – milliarder – av mennesker, og de skal alle (helst) ha mat og klær og hus og jobb og alt umulig annet som er mulig å skaffe (utdannelse, tilgang til helsevesen, gadgets, Internett, kulturtilbud, fritidstilbud, rent miljø, pensjonsordninger, trygdeordninger, mmm). Men alt det som folk forbruker må først produseres.
Hvordan koordinerer man alt dette? Hvordan koordinerer man best denne enorme produksjonen og dette enorme forbruket slik at man får velstående og fredelige og harmoniske samfunn med gode produkter, gode jobber for alle som kan jobbe, rent miljø, etc.
Det de aller aller fleste tror i dag er at man kan få til dette ved å la staten bestemme hvordan det meste skal være. Ved å la staten bestemme (eller i stor grad påvirke) priser, lønninger, arbeidsforhold, pensjoner, trygder, etc., så blir alt bra, tror de fleste. Men av erfaring vet man – og eller man burde vite – at dette går aldri bra. Det system hvor staten bestemmer alt, dvs. sosialistiske systemer, gjør rike land fattige på noen få tiår (Venezuela er det siste av mange skrekkeksempler på dette), eller fattige land forblir fattige. Velferdsstaten, den modellen som er blitt innført med nærmest universell oppslutning i alle vestlige land, er bare en mildere variant av sosialismen, og den viktigste forskjellen mellom dem er at forfallet går noe saktere i velferdsstaten enn det gjør under sosialismen.
Grunnen til at systemet med statlig dirigering ikke fungerer (dersom målet er å skape velstand) er at i et slikt system blir incentivene for produksjon i betydelig grad fjernet gjennom statlige inngrep. Under et slikt regime vil først produksjonen bli gradvis redusert (i forhold til hva den kunne ha vært), og siden velstand er produksjon, blir også velstandsveksten da redusert. Går det lenger vil velstanden bli merkbart mindre. I velferdsstaten går som nevnt denne utviklingen noe langsommere enn under sosialismen.
Det som best koordinerer all produksjon, handel og forbruk er et system hvor alle aktører tillates å handle frivillig med alle andre aktører, og hvor eiendomsretten gjelder og respekteres fullt ut. Da kan enhver tilpasse sin produksjon og sitt forbruk til andres forbruk og produksjon, og all handel skjer frivillig på betingelser som aktørene seg imellom blir enige om. Hvis enhver kan tilpasse sine preferanser til andres preferanser gjennom prismekanismen, har man det system som mest effektivt koordinerer alles produksjon og forbruk med alle andres forbruk og produksjon; da har man et fritt marked, man har laissez faire kapitalisme.
Men det er svært få som forstår dette, og derfor opplever vi slike ting som AB5. Og inntil svært mange forstår dette vil vi fortsette å få slike ting som AB5, med de ødeleggende effekter slike lover har.
Det eneste som kan gi gode samfunn preget av harmoni og velstand er frihet, full individuell frihet. Frihet betyr at hvert individ skal ha full rett til å bestemme over seg og sitt, dvs. at det har full rett til ikke å bli tvunget til å «bidra til fellesskapet», at det har full rett til å beholde det de tjener og til å kunne kunne disponere det selv, at det har full rett til å kunne produsere og handle og forbruke uten at noen andre har noen rett til å blande seg inn i det de bedriver så lenge det er fredelig. Dessverre er det slik at i dag er praktisk talt alle imot dette systemet av moralske grunner, og det er derfor demokratiet har nærmest full oppslutning. (Demokrati er et system som innebærer at flertallet har rett til å tvinge alle til å adlyde det flertallet måtte bestemme.) Så lenge vi har oppslutning om demokratiet vil vi ha et økonomisk system hvor statlige pålegg betraktes som om de er naturens orden.
Faget sosialøkonomi er et støttefag for etikk, noe som innebærer at den etikken som dominerer i et samfunn vil prege de teorier som dominerer innen faget sosialøkonomi i dette samfunnet. Dersom den dominerende etikken anser frihet og velstand som goder vil sosialøkonomiske teorier som beskriver hvordan disse tingene kan oppnås ha en sterk posisjon innen faget. Dersom den dominerende etikken forfekter selvoppofrelse og ufrihet (dvs. anser likhet som et gode, mener at det bør være likhet nærmest helt uavhengig av den enkeltes innsats, betrakter statlig styring som et gode, anser individuell frihet som skadelig), vil sosialøkonomiske teorier som beskriver hvordan statens styring av økonomien bør skje, ha en sterk posisjon innen faget.
Dette kommer av at alle økonomer i sin forskning må foreta et stort antall valg: om hvilke fakta de bør legges vekt på, hvilke artikler som bør leses, hvilke konferanser de bør delta på, etc., og hva den enkelte økonom velger å fokusere på blir nødvendigvis preget av de grunnverdier vedkommende har. (Dette gjelder selvsagt ikke bare innen økonomi, det gjelder i alle fag, og det er kun svært naive sjeler som vil benekte dette.)
En økonom som er tilhenger av den dominerende etikken (altruisme, motstand mot frihet, anser statlig styring som et gode) vil i sin forskning altså komme til resultater som støtter opp om teorier som er i samsvar med de grunnleggende verdier han har. Dersom det oppstår problemer vil han automatisk foreslå statlige reguleringer som løsning på problemene. Han vil også ha problemer med å forstå at frihet gir gode resultater og at statlig styring gir negative resultater. En økonom med dette utgangspunktet vil, når det oppstår problemer, foreslå løsninger som innebærer enda mere statlig styring. En økonom som derimot støtter frihet vil, når det oppstår problemer, finne løsninger som består i dereguleringer, privatiseringer og skatte- og avgiftslettelser.
Se på eksemplene om AB5 over: det som foreslås fra aktørene som rammes er at det skal lages unntak og tilpasninger for akkurat dem: så vidt vi har sett er det ingen i mainstream som vil fjerne hele loven. En økonom som er tilhenger av frihet vil, som løsning på de problemer som AB5 skaper, ikke gå inn for at enkelte grupper skal innvilges unntak fra loven, han vil fjerne hele loven.
Vi sa at den dominerende etikken er imot velstand, men, som eksemplene over viser, når det treffes tiltak basert på denne etikken, og de virkelig fører til redusert velstand (dvs. lavere inntekt) for noen, så kommer det protester. Hva er sammenhengen her? Dette er er eksempel på det klassiske skillet mellom ord og handling: Folk sier at de er imot velstand (eller er tilhengere av utjamning, eller er mot økonomisk vekst, eller vil redusere sitt CO2-avtrykk, etc.), men få av de som sier dette mener virkelig dette også i handling. Derfor er de i ord for en politikk som er for redusert velstand, noe de gir uttrykk for i stemmegiving i valg, men allikevel protesterer de når effekten av dette rammer dem selv. Det er dette som skjer her.
Den dominerende etikken i alle land i Vesten i dag er altruisme, en etikk som sier at det som er moralsk er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Dette etiske grunnsynet er imot frihet og velstand, og innebærer en legitimering av statlig styring og utjamning. Så lenge den dominerende etikken er slik vil samfunnets produksjonsapparat i betydelig grad bli organisert i samsvar med disse verdiene, noe som innebærer skatter, avgifter, reguleringer og støtteordninger.
Kort sagt: så lenge altruismen dominerer vil økonomien bli underlagt statlig styring, og siden alle som slutter opp om denne etiske teorien tror at alle problemer kan løses med enda mer statlig styring, vil det bli flere og flere og mer og mer omfattende statlige inngrep i økonomien, og inngrep i økonomien er intet annet enn hindringer av produksjon og handel – noe man tydelig ser av sitatene vi gjenga over om virkningene av AB5.
Velstand er resultat av at individer produserer verdier for å skape gode liv for seg og sine, og at de kan gjøre dette uten tvangsmessige hindringer fra staten, og at de kan handle/bytte med andre uten statlig innblanding. (Slik statlig innblanding begynner i det små, og da blir problemene også små. Men det vil fortsatt oppstå problemer som krever nye tiltak, mengden statlige inngrep vil øke og øke, og da vil også problemene vokse og vokse ….)
Det å kunne skape og produsere og handle/selge uten innblanding fra staten er en implikasjon av en etikk som heter rasjonell egoisme. Velstand og frihet hører derfor intimt sammen, og bygger altså på og forutsetter egoisme. Man kan derfor ikke få frihet og velstand før egoisme har oppnådd bred aksept i kulturen. Så lenge altruismen dominerer vil det derfor fortsette å komme lover som har negative konsekvenser «som ingen har forutsett».
Så lenge altruismen dominerer vil vi derfor få flere og flere reguleringer; disse vil ha stadig større negative konsekvenser, og ingen (innen mainstreammiljøer) vil være i stand til å kunne forutse disse negative konsekvensene – de mener jo, i samsvar med sine grunnholdninger, at statlig styring er bra. Og når de ser disse negative konsekvensene så lander de på en løsning som er å innføre enda flere reguleringer. Sic transit gloria munda.
«Sic transit gloria munda»? Tror vitterlig genitiv «verdens» heter MUNDI på latin. Sic transit gloria mundi = slik forgår verdens herlighet.