Corona-viruset

Vi har alle sett de til dels grusomme og skrekkinnjagende overskriftene de siste dagene, ikke bare de som forteller at svært mange vil bli syke og at mange vil dø pga. Corona-viruset, men også de overskriftene som forteller om det som rammer svært mange av oss som vil forbli friske: SAS permitterer 90 % av sine ansatte. Norwegian permitterer også flesteparten av sine ansatte, flyplasser stenges, hoteller tar ikke imot besøkende og permitterer ansatte, folk får ikke reise til sin egen hytte, konserter og idrettsarrangementer avlyses, biblioteker og treningssentre stenges, skoler stenges, restauranter får ikke lov til å ha så mange gjester som tidligere, butikkers åpningstider innskrenkes, folk oppfordres til ikke å reise hvis det ikke er strengt nødvendig, enkelte land tillater ikke lenger utlendinger å komme inn i landet, staten vil støtte bedrifter som får problemer med likviditeten (pga. de innførte restriksjonene) med 100 mrd kr, mange har ingen jobb å gå til enten fordi arbeidsplassen deres er stengt eller fordi de må ha hjemmekontor, noen hamstrer dagligvarer, etc. Livet er for mange blitt helt annerledes enn det var inntil torsdag 12. mars, da myndighetene innførte strenge restriksjoner på, vel ja, det meste.

Det kan se ut som om disse tiltakene er god begrunnet: formålet er å hindre spredning av et virus (Covid-19, populært kalt Corona) som kan gjøre folk alvorlig syke. Viruset begynte visstnok å angripe mennesker i Kina, og har deretter spredt seg til store deler av den vestlige verden, i hovedsak på grunn av stor reisevirksomhet.  

Dagbladet oppdaterer kontinuerlig tallene for hvor mange som er rammet, og her er tallene for de siste dager slik de er publisert hver morgen:  

16/3

Påvist i Norge 1090, døde i Norge 3

Smittet i verden 169 389, døde i verden 6513

17/3

Påvist i Norge 1333, døde i Norge 3

Smittet i verden 181 546, døde i verden 7126

18/3

Påvist i Norge 1463, døde i Norge 4

Smittet i verden 197 146, døde i verden 7126

VG opplyser 18/3 at antall innlagt på sykehus i Norge er 71. 

Viruset ser ut til kunne ramme mange, noen snakker om at 50 –  60 % av verdens befolkning vil bli rammet, men at de fleste ikke vil bli syke eller kun få milde symptomer. De som kun blir mildt angrepet kan allikevel smitte andre, og noen utsatte grupper – eldre, folk som allerede er svekket pga. andre sykdommer, folk med dårlig immunforsvar – kan bli alvorlig syke og i verste fall dø. 

Restriksjonene på reiser og store ansamlinger er innført for å begrense spredning av smitten, dvs. for å sørge for at spredningen skjer saktere enn den ellers ville ha spredt seg. Dersom smitten spres i et lavere tempo enn dersom restriksjonene ikke hadde blitt innført, vil belastningen på helsevesenet bli spredt over et lengre tidsrom, og derved vil helsevesenet bedre kunne klare å håndtere epidemien. (Dette kalles «å flate ut» kurven som viser antall smittede over tid.)  

Dersom man blir smittet vil man merke disse symptomene (ifølge NHI Norge): «I begynnelsen ligner symptomene på COVID-19 de man vanligvis ser ved influensa og forkjølelse. Mange opplever sykdommen som en lett forkjølelse. Typiske symptomer er Tørrhoste, Slitenhet eller utmattelse, Feber, Tung pust, Muskelsmerter.»

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/symptomer-coronavirus/

Dette ligner på en vanlig influensa, og også influensa kan være dødelig for noen; i Norge  dør ca 300 – 600 personer av influensa hvert år. Men å bli rammet av Corona kan bli langt farligere enn å få en vanlig influensa; Corona ser ut til å være dobbelt så smittsomt og ti ganger så dødelig som vanlig influensa. En amerikansk ekspert (dr. Amesh Adalja, Senior Scholar at the Johns Hopkins University Center for Health Security, som har gitt en rekke intervjuer om dette) har uttalt at i USA vil i løpet av ca 12-18 måneder om lag halvparten av befolkningen bli rammet av Corona, og av disse vil om lag 20 % trenge behandling på sykehus. Av de som rammes vil om lag 1 % dø – noe som betyr at i USA vil innpå 3 millioner mennesker kunne dø som følge av Corona-smitten, og dette vil skje over en periode på mer enn 18 måneder. (Det er en betydelig usikkerhet i disse tallene, og vi har også rundet av tallen vi oppgir.) De som blir hardest rammet er de som har et svekket immunforsvar pga. andre sykdommer eller høy alder. For å sette dette i kontekst: antallet i USA som dør av influensa er ca 35 000 per år, og antallet som dør i trafikkulykker er om lag 37 000.  I USA finnes det om lag 1 million sykehussenger, disse er stort sett i kontinuerlig bruk, og dersom det kommer innpå 30 millioner nye syke som følge av Corona, vel, da sprenges kapasiteten. …   

Det er derfor det å flate ut kurven er nyttig.  

Men man må huske at vi tidligere har vært utsatt for varsler om en rekke forestående kriser som alle har vist seg å bli langt mindre farlige enn det som ble hevdet da krisene ble annonsert: SARS-viruset i 2003, Fugleinfluensaen i 2005, Svineinfluensaen i 2009, Ebola i 2014, Zika-viruset i 2016. 

Man må også huske på at selv om politikerne er velmenende og gjør det de mener er riktig for å løse det de betrakter som reelle problemer, må man huske på disse momentene: politikerne vil vise at de er viktige, politikerne vil vise at de er handlekraftige, og politikerne vil gjøre noe slik at de i ettertid kan hevde, dersom det går galt, at de i forkant gjorde alt de kunne for å løse problemet. Man må ikke glemme disse momentene når man skal vurdere de tiltak som politikerne har satt i verk for å løse denne krisen. 

Som nevnt over har myndighetene satt i verk en rekke tiltak for å begrense smitten, inkludert å stoppe mesteparten av alle flyreiser, å begrense møter og ansamlinger av folk, å forby folk å reise til sine hytter (hyttene eies av folk fra store kommuner og ligger gjerne i små kommuner; folk skal ikke reise til sine hytter for ikke å belaste helseapparat i de små kommunene dersom de blir syke), etc. 

Spørsmålet er om staten har rett til dette, og om det er riktig å gjøre alt dette. I dag har staten rett til dette; Smittevernloven gjør at staten kan legge alle typer begrensinger på den enkeltes handlefrihet dersom begrunnelsen er å stoppe en farlig smitte i å spre seg i befolkningen. Men burde det være slik? 

Ja, i visse tilfeller bør staten har rett til å begrense smitte ved å innskrenke individers frihet og i verste fall sette smittebærende personer i karantene med tvang. Dette kan skje overfor personer som utgjør en direkte fare for andre mennesker ved vanlig sosial omgang. (Helsetilstanden til disse andre spiller en rolle her; og det man må gå ut fra er at de har en gjennomsnittlig helsetilstand.) 

Slik jeg ser det er Corona-viruset ikke farlig for personer med en vanlig helsetilstand dersom de ikke er ganske gamle. Noen med en vanlig helsetilstand kan bli syke og få noe som ligner en muligens noe forsterket influensa, men det er kun personer med et svakt immunforsvar som kan bli alvorlig syke eller i verste fall dø. 

Hver enkelt bør sørge for å ha et godt immunforsvar (ved å innta mye frukt, grønnsaker og kornprodukter, ved å ikke røyke, ved å ikke bruke mye rusmidler, ved å holde kroppen i form med fysisk aktivitet, ved ikke å være overvektig, ved å unngå stress, ved å få nok søvn, ved å innta nødvendige tilskudd som f.eks. D-vitamin om vinteren hvis man får lite sollys, Omega3 dersom man ikke spiser fisk, etc.). Slik kan den enkelte sikre seg slev mot å bli rammet av et stort antall sykdommer. 

Tiltak for å begrense smitte er nyttig og begrenser utbredelsen. Å holde avstand til andre, å ikke håndhilse, å ikke oppsøke store menneskemengder er gode tiltak som begrenser utbredelsen og i siste instans kan redde liv.  

Men slik utbredelsen av Corona skjer i Norge i dag, er de restriksjoner staten har innført alt for strenge. De tiltak som er innført vil ha store negative konsekvenser for alle. 

Myndighetene har opplyst at vi ikke kommer til å gå tomme for mat, og det er grunn til å tro at myndighetene snakker sant på dette punktet. Men svært mange av de tilbudene vi benytter oss til daglig er ikke tilgjengelige så lenge disse restriksjonene gjelder: vi kan ikke reise (langt), vi kan ikke gå på konserter eller teater eller kino eller quiz, vi kan ikke gå på restaurant, vi kan ikke gå på skolen, vi kan ikke gå på  treningsstudio, vi kan ikke gå til frisøren eller til tannlegen eller til en optiker, etc. Dette innebærer en sterkt reduksjon av svært manges livskvalitet. Å bare sitte hjemme hver dag og se flere sesonger av TV-serier på HBO og Netflix eller å stadig oppdatere sin status på facebook er ikke store bestanddeler av et godt liv.   

Tiltakene vil ikke bare sterkt redusere livskvaliteten for de aller fleste, det vil også føre til at et stort antall mennesker, de som gjør alle disse gode og nyttige tilbudene mulige, mister jobben. 

Men noen svært viktige poenger når vi nærmer oss slutten: Myndighetenes tiltak ser ut til å være basert på en forutsetning om at alle kan rammes like hardt av viruset. Dette er, såvidt vi forstår, feil. Hvis vi holder oss til de som er normalt sunne, vil barn og unge ikke rammes, voksne kan bli syke og få noe som ligner en influensa, men gamle kan rammes hard og i verste fall dø. Et riktig tiltak vil da være å foreslå å isolere kun de gamle og de som omgås gamle. Å isolere alle, slik dagens tiltak i stor grad reellt sett innebærer, er feil. 

Ja, det er opplyst at de som ikke er gamle skal isoleres (dvs. ikke ta del i store ansamlinger av folk) av hensyn til deres besteforeldre, men det burde være et valg de selv foretar: besteforeldrene kan selv velge å ta imot besøk av unge slektninger eller venner som har vært på konsert og restauranter og hos frisøren, eller de kan si at pga. smittefaren vil de ikke ha besøk. Og de som skal besøke sine besteforeldre kan la være å gå på teater og de kan utsette sin time hos tannlegen.  

At så mange bedrifter direkte eller indirekte er pålagt å legge ned sin virksomhet i en periode er svært ille. Dette betyr at den produksjonen som disse bedriftene hadde stått for i denne perioden ikke vil finne sted, og dette innebærer en sterk reduksjon av den generelle velstanden. 

At staten skal bruke om lag 100 mrd kr på å hjelpe disse bedriftene (ved å gi lån og lånegarantier til bedrifter som mister inntekter, til å gi lønn til ansatte som får sterkt redusert sine inntekter i denne perioden, etc.) er forståelig ut i fra myndighetenes premisser, men det ville ha vært bedre, langt bedre, for alle om bedriftene kunne få fortsette sin produksjon og at hver enkelt kunne vurdere sin egen situasjon og sin egen risiko og kunne handle ut i fra dette.    

Hva med helsevesenets kapasitet? VG opplyser 18/3 at antall nordmenn som er lagt inn på sykehus er 71. Ikke et stort tall. Antagelig er et stort antall testet, så belastningen er nok langt større enn dette tallet antyder. Kan det bli langt flere tilfeller de neste ukene og månedene? Det henvises ofte til Italia, hvor det pr 18/3 er 31 506 som er døde, noe som utgjør en andel på 52,1 pr 100 000 innbyggere. Et tilsvarende tall for Norge vil være ca 2500. Tallet for Italia er høyt, men man må huske på at Italias befolkning har en høy gjennomsnittsalder og at italienerne har en omgangsform som innebærer mye nærkontakt: dvs. de klemmer hverandre. 

Problemene kan bli større i tiden fremover, og på litt sikt må man tenke på slike ting som en vaksine  (som det kan ta et år eller mer å produsere). I denne tiden er det da feil å stenge ned produksjon og å spre frykt. En venn av meg, en ung voksen med et robust utseende, sa til meg for noen dager siden at hans sønn på ca 7 etter å ha hørt om dette på skolen hadde spurt ham «pappa, kommer du til å dø?». Den frykt som oppslagene i avisene og på TV skaper må ikke undervurderes.   

Hva med den økede belastningen på helsevesenet? I dagens situasjon bør helsevesenet forsterke sin kapasitet (noe som allerede er gjort ved at personell med helsefaglig utdannelse, men som i dag ikke jobber i helsevesenet, er oppfordret til å tre inn i nyopprettede stillinger). Men på sikt bør man få til mer fleksible løsninger, dvs. løsninger som innebærer at kapasiteten kan varieres og evt. utvides uten byråkratiske hindringer; og at at den enkelte selv kan vurdere sammenhengen mellom risiko og kostnad og hvor økt risiko kombineres med økt kostnad. Dagens system med finansiering via skatter og avgifter, og hvor tilbudet bestemmes av politikere som som regel hverken kan eller vil legge kun saklige kriterier til grunn for sine beslutninger, er ikke en klok måte å organisere et helsevesen på. Man bør ha en ordning med private tilbud og private forsikringer, og hvor hver enkelt kan skaffe seg en forsikring som dekker kostnadene som måtte oppstå ved sykdom. Da vil slike ting som karantene bli en del av den kontrakten man inngår med sitt forsikringsselskap. Dette er dog ikke anledningen for å gå dypere inn på dette.  

Situasjonen utvikler seg, men dette er vår vurdering på formiddagen 18/3.Vi håper at alle generelle tiltak som rammer befolkningen blir fjernet snart, og at kun tiltak som beskytter utsatte grupper blir beholdt. De som føler seg smittet bør holde seg unna andre, men de som vil risikere å bli smittet (hvor belønningen er å delta i en stor menneskemengde. f.eks. som en del av et et kinopublikum) bør ha anledning til det. Tiltakene som skal begrense spredning av smitte (bedre hygiene, unngå nærkontakt, etc.) er gode og bør fortsette inntil krisen er over. 

Vi avslutter med to helt forskjellige vurderinger fra to leger. Den ene ble intervjuet på NRK i går og hun mente at det kunne bli ca 150 000 dødsfall i Norge pga. Corona, og at myndighetene måtte sette i verk enda strengere tiltak. 

«Forsker Gunhild Alvik Nyborg mener spredningen av koronaviruset i Norge er ute av kontroll og tar til orde for full isolasjon. Nyborg mener ansvarlige myndigheter ikke gjør nok for å stanse spredningen av viruset, og hun frykter at vi kan se tall på syke og døde på linje med det som skjer i Italia. – Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig, for de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi må gjøre noe med dagens strategi. Vi har mistet kontrollen, nå haster det, vi må våkne, og vi er nødt til å brette opp ermene og slåss, sier Nyborg i et intervju med Fredrik Solvang i Debatten på NRK. Hun har doktorgrad i farmako-epidemiologi og mener at alvoret om spredningen og konsekvensene av koronaviruset ikke har gått opp for norske myndigheter og folk flest. – Viruset sprer seg mye raskere enn vi hadde tenkt. Vi har ingen kontroll, det er ingenting som tilsier at kurven vil flate ut, sier Nyborg.» 

Forsker slår alarm: – Vi har mistet kontrollen. Alvoret har ikke gått opp for myndighetene.

En annen lege kom til orde i Dagsavisen 16/3, og hadde i langt større grad bena på jorda. Vi siterer fa artikkelen:   

«Advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak. Å stenge folk inne kan koste mer enn vi får igjen, advarer epidemiekspert. Det er lite forskning og usikkert kunnskapsgrunnlag for så inngripende og voldsomme smitteverntiltak som den norske regjeringen og andre land nå iverksetter, sier epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met. [Oslo Metropolitan University]

– Før dette utbruddet startet var ikke slike tiltak foreslått av Verdens helseorganisasjon, selv ikke ved en svært alvorlig pandemi, sier Mamelund til Dagsavisen. …

– Hovedargumentet mot så ekstreme tiltak var at det ville være for inngripende i folks frihet, og at ulempene sosialt og økonomisk ville være for store. Dessuten hadde vi ikke gode faglige bevis på at det virker, sier Mamelund.

– Vi er kommet inn i en fase der det kan se ut til at det i større grad er politiske myndigheter og i mindre grad fagekspertene som påvirker hvilke tiltak som settes inn. Tiltakene overgår alt vi tidligere har opplevd, vi har ikke noe å sammenligne med. Det er nå mer uklart for meg hva som er faglig fundert, sier han. Å bli stengt inne og ikke få leve et normalt liv med venner, familie og jobb kan også ha store psykiske konsekvenser for innbyggerne, sier Mamelund. En helt fersk studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet nå i mars, viser at karantene og isolering har alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen. Det kan føre til posttraumatisk stresslidelse, fortvilelse og sinne. I verste fall kan lidelsene bli langvarige. …». 

https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/advarer-mot-uante-konsekvenser-av-ekstreme-koronatiltak-1.1682286