En viktig lærdom fra George Floyd-saken

I dagene omkring månedsskiftet mai/juni ble en rekke storbyer i USA rammet av omfattende demonstrasjoner etter at Afro-Amerikaneren George Floyd døde ifbm. en arrestasjon. Demonstrasjonene utviklet seg raskt til hærverk og plyndring; mange mennesker ble skadet, noen ble drept, og en rekke eiendommer ble påført ødeleggelser for enorme beløp. 

Dette er ikke første gang at USA er blitt rammet av slike opptøyer: en rekke ganger de siste årene har i hovedsak Afro-Amerikanere deltatt i slike aksjoner etter at politifolk etter deres mening har brukt for mye makt for å arresterte mistenkte Afro-Amerikanere, og at denne maktbruken iblant har resultert i at den mistenkte har mistet livet.   

Blant de meste omtalte av disse sakene er Rodney King-saken fra 1991; dette er den store symbolsaken som alle slike hendelser blir relatert til. I denne saken ble politimenn stilt for retten mistenkt for overdreven maktbruk mot en Afro-Amerikaner – og de ble frikjent. Etter frikjennelsen kom det til omfattende opptøyer og store ødeleggelser over store deler av USA: mange svarte amerikanere mente at dommen var et typisk utslag av rasistisk vold utført av hvite mot svarte, og reagerte med å begå ødeleggelser og hærverk i enormt omfang. I disse opptøyene ble mer enn 50 mennesker drept og det var ødeleggelser for mer enn en milliard dollar.  

Det er dog en vesentlig forskjell mellom disse to sakene: Politifolkene handlet riktig i King-saken, men de handlet ikke riktig Floyd-saken. I Floyd-saken var det som skjedde et drap utført av en politimann hvis handlinger var langt over grensen for det som er forsvarlig å gjøre ifbm en arrestasjon. I King-saken var maktbruken riktig og i samsvar med gjeldende regler for politifolks bruk av makt.         

Det er allikevel all grunn til å tro at mange Afro-Amerikanere er blitt dårlig behandlet av politet i USA, og ofte med liten eller ingen saklig grunn. Her er noen eksempler fra en artikkel i tidsskriftet The American Conservative. 

«Darrin Manning’s unprovoked “stop and frisk” encounter with the Philadelphia police left him hospitalized with a ruptured testicle. Neykeyia Parker was violently dragged out of her car and aggressively arrested in front of her young child for “trespassing” at her own apartment complex in Houston. A Georgia toddler was burned when police threw a flash grenade into his playpen during a raid, and the manager of a Chicago tanning salon was confronted by a raiding police officer bellowing that he would kill her and her family, captured on the salon’s surveillance. An elderly man in Ohio was left in need of facial reconstructive surgery after police entered his home without a warrant to sort out a dispute about a trailer.»

https://www.theamericanconservative.com/2014/07/02/seven-reasons-police-brutality-is-systematic-not-anecdotal/

Det er svært mange sider ved disse sakene som er verd en kommentar, men vi skal, som vi pleier her på Gullstandard, legge vekt på viktige elementer som andre kommentatorer som regel ignorerer.   

Men først noe kontekst: I Rodney King-saken var som nevnt politifolkenes maktbruk forsvarlig og samsvar med gjeldende regler. Dette går dog ikke klart frem av det velkjente videoopptaket som mange har sett; men dersom man ser hele det uredigerte video-opptaket blir dette klart. Det som skjedde var kort fortalt følgende: Rodney King var en stor og tung mann som åpenbart likte å kjøre bil i stor fart i ruspåvirket tilstand. Dette satte andre trafikanter i stor fare. På en av hans bilturer forsøkte politiet å stoppe ham, og klarte til slutt å få stanset bilen han kjørte. King og hans to passasjerer kom ut av bilen, men fire politifolk klarte ikke å få roet King ned slik at de kunne arrestere ham, han slo vilt om seg – og politi-folkene slo ham med sine batonger inntil han lå på bakken. Passasjerene holdt seg i ro og ble ikke slått. Politifolkene slutte å slå da King lå nede, og ba ham holde seg i ro. Den sterkt rusede King ignorerte pålegget, reiste seg og begynte igjen å slå vilt om seg. Politifolkene begynte igjen å slå for å passivisere ham. King falt igjen, politifolkene sluttet å slå og ba ham bli liggende nede. King reiste seg igjen …. . Alt om dette ble lagt frem i rettssaken mot politifolkene, og de ble korrekt nok frikjent. Det var da opptøyene startet, og gjentatte visninger på TV av den redigerte videoen som kun viste at politifolkene slo, var som å helle bensin på bålet. Politifolkene ble stilt for retten igjen, og denne gangen ble de dømt, noe som helt åpenbart var en politisk dom.  

Nylig ble George Floyd drept under en arrestasjon. Denne saken førte som nevnt innledningsvis til store demonstrasjoner over hele USA, og til store ødeleggelser, hærverk og plyndring. En rekke ulike sider ved saken er kommentert i media, og som regel er utgangspunktet for kommentarene at det skjer systematiske overgrep mot svarte utført av hvite politifolk. Men som vanlig i mainstreammedia er det en rekke fakta som er utelatt, eller ikke tillagt den vekt de burde fått. 

Vi kunne i betydelig grad ha omtalt noen av disse ofte utelatte eller minimaliserte fakta, f.eks. disse: 

*at det ikke er korrekt at politiet nærmest systematisk begår overgrep mot svarte amerikanere.   

*det skjer oftere at svarte politifolk begår overgrep mot hvite enn vice versa

Kilde: Heather MacDonald i Wall Street Journal: «… there’s no evidence of widespread racial bias [in the police force].»

Mer her: https://www.wsj.com/articles/the-myth-of-systemic-police-racism-11591119883

*at pøbler og vandaler benytter legitime demonstrasjoner som et dekke for aksjoner som består i plyndring og hærverk 

*at et overveldende antall akademikere og intellektuelle og kunstnere i mange tiår har hevdet med styrke og uten sterke motstemmer at de problemer svarte amerikanere har i stor grad er forårsaket av hvites rasisme, noe som er helt feil  

*at politikere fra det demokratiske partiet med sin ettergivende poltikk overfor kriminalitet har dyrket frem mer kriminalitet, og at de store demonstrasjoner har skjedd i byer med demokratisk ledelse. Drapet på Glenn Floyd skjedde i Minneapolis. som er ledet av politikere fra det demokratiske partiet. Og ja, politiet ligger under delstatenes politiske ledelse (dog ikke FBI, som er en nasjonal politistyrke)

*at myndighetene i byer hvor de største demonstrasjonene har foregått ofte satset betydelige ressurser på å hindre folk i å samles i grupper med spredning av Corona-smitte som påskudd, men de gjorde ingenting for å hindre grupper i å samles når de skulle demonstrere mot drapet på Floyd. En kommentator skrev: «The same Democrats who just a few weeks ago threatened beach walkers, churchgoers, and other disobedient social distancers are giving a wink and a nod to arsonists, looters, and attempted murderers»

*at enkelte tunge kommentatorer ikke skiller mellom de som demonstrerer fredelig og de som bruker demonstrasjonene som et dekke for vandalisme. President Trump har sagt at han vi sette inn militære styrker mot de som begår plyndring, hærverk og vandalisme, men enkelte kommentatorer gjengir da dette som om han vil bruke det militære mot demonstranter. Ett eksempel på en slik kommentator er professor Erling Borgen: «Presidenten, hans nærmeste medarbeidere og hans haltende trommeslagere ønsker nå å bruke landets voldsomme militære ressurser mot fattigfolk og fredelige demonstranter.» 

https://www.nettavisen.no/nyheter/donald-trump-og-hans-haltende-trommeslagere/3423976567.html

*at personer med tilgang til media ga uttrykk for støtte til opptøyene ble overrasket over at vandalene gikk til angrep på dem selv og deres lokaler – som om vandaler bryr seg om hvem som eier det de vandaliserer 

(«Atlanta protesters attack CNN building … some people climbed atop a large red CNN sign outside the media company’s headquarters and spray-painted messages on it….» 

https://www.independent.co.uk/news/world/americas/george-floyd-protests-latest-protest-atlanta-cnn-mayor-bottoms-a9539906.html )

*at aktører fra det demokratiske partiet benytter disse opptøyene for å svekke president Trump, som de vil beseire ved valget i november med alle midler, midler som ser ut til å inkludere store ødeleggelser av liv og eiendom   

*at politifolks fagforeninger dekker over og til og med unnskylder overgrep begått av politifolk, og forsøker å hindre at politimenn som har begått overgrep får sparken: «In case after case, police unions have defended deadly misdeeds committed by law enforcement.» 

Mer om dette her: https://reason.com/2020/06/03/its-time-to-bust-police-unions/?utm_medium=email

*at mainsteammedia som regel dekker over Floyds kriminelle fortid. Men Nettavisen skriver: «… Floyds rulleblad [viser] at han ble dømt til fem års fengsel i 2009 for et overfall og ran som ble begått to år tidligere. Før dette hadde han vært dømt for flere forhold som væpnet ran og narkotika …I forbindelse med rettssaken sa han seg skyldig i ta seg inn i boligen til en kvinne, hvor han presset en pistol mot magen hennes, og lette gjennom huset på jakt etter narkotika og penger, ifølge rettspapirene.»  

https://www.nettavisen.no/nyheter/utspill-provoserer—media-vil-ikke-skrive-om-george-floyds-voldelige-forhistorie/3423977358.html

Dette unskylder allikevel selvsagt ikke oppførselen til de politifolkene som behandlet Floyd  slik at han døde.  

Alle disse tingene er på en eller annen måte kommentert i mainsteammedia, men er etter vårt syn som regel vinklet på en skjev måte. Vi skal fokusere på et helt annet poeng, et poeng som vi ikke har sett omtalt noe annet sted. 

Men først de sentrale fakta: George Floyd døde ifbm en arrestasjon etter at han visstnok hadde forsøkt å betale i en butikk en falsk pengeseddel. Wikipedia skriver:  

«On May 25, 2020, George Floyd, a 46-year-old black man suspected of passing a counterfeit $20 bill, died in Minneapolis, Minnesota after Derek Chauvin, a white police officer, pressed his knee to Floyd’s neck for almost nine minutes while Floyd was handcuffed face down in the street; two other officers further restrained Floyd while a fourth prevented onlookers from intervening.During the final three minutes Floyd was motionless and had no pulse, but officers made no attempt to revive him, and Chauvin kept his knee on Floyd’s neck even as arriving emergency medical technicians attempted to treat him…»

https://en.wikipedia.org/wiki/Killing_of_George_Floyd#Chauvin_kneels_on_Floyd’s_neck

Det finnes videoopptak av det som skjedde, og vi kan ikke se at det finnes noen god grunn til at politimannen skulle behandle Floyd slik som beskrevet over. Slik vi ser det er dette et grusomt drap, og politimannen er arrestert, siktet for «second-degree murder». 

I samme artikkel på Wikipedia er Chauvin omtalt slik: «Chauvin had 18 complaints on his official record, two of which ended in discipline from the department, including official letters of reprimand. … [Am earlier employer og Chauvin said that] Chauvin had sometimes used overaggressive tactics when dealing with black clientele, responding to fights by spraying the crowd with mace, a tactic she told him was «overkill»».

Så, Chauvin hadde tidligere mottatt 18 klager på den jobben han utførte som politimann. 

Å være politi er en svært viktig jobb. Politiet skal beskytte fredelige borgere mot kriminelle, politiet skal sørge for at folk får gå i fred, de skal sørge for at folks hus og bedrifter ikke blir utsatt for innbrudd og tyveri og svindel og hærverk. Politiets oppgave er virkelig «to protect and to serve», som det står skrevet på politibiler i USA. Politiet skal være tilstede slik at folk ser dem, og dette skal føre til at folk føler seg trygge. Politiet skal også raskt rykke ut dersom noen blir utsatt for noe kriminelt, og da skal de hjelpe og støtte ofrene, og de skal gjøre det det kan for å oppklare forbrytelser og arrestere de mistenkte. Folk må derfor ha tillit til politifolkene. Politifolk må derfor alltid oppføre seg slik at de fortjener denne tilliten, og de må ikke gjøre noe som innebærer at de svekker denne tilliten. Dersom en politimann gjør noe som medfører at denne tilliten svekkes er han ikke skikket til å være i politiet. Ja, alle kan gjøre en feil (eller kanskje to), og en feil må ikke nødvendigvis få alvorlige konsekvenser for arbeidsforholdet for den som har begått feilen. Men denne politimannen hadde tidligere fått hele 18 klager!. 18! 

Han burde da blitt fjernet fra jobben som politimann for lenge siden. (Vi skyter inn at vi ikke vet hva disse klagene består i, men som nevnt over; en politimann må ha tillit, og en politimann som har fått 18 klager har ikke tillit, uansett hva disse klagene går ut på.) 

Det som er vårt hovedpoeng er da følgende: denne politimannens kollegaer og overordnede har da over en lengre periode ignorert det faktum at Chauvin ikke er egnet til å være politimann. De har latt ham fortsette sin reellt sett kriminelle virksomhet – mens han var politi! Dette har nå resultert i at Chauvin først har drept en arrestant, og deretter til opptøyer som har ført til at flere mennesker har mistet livet og at det er utført skader og ødeleggelser for milliarder av dollar, og at store deler av det amerikanske samfunnet er i noe nær kaos.

Vi skal ikke frata Chauvin ansvaret for det grusomme drapet, men det at hans kollegaer og overordnede har latt en kriminell fortsette å i en jobb som politi, har altså ført til enorm skade.

Problemer som oppstår bør løses så tidlig som mulig. Dersom man venter, blir problemet som regel større, og da blir det enda vanskeligere å løse. I dette konkrete tilfellet: det kan ha vært ubehagelig for Chauvins overordnede (og kanskje også i strid med gjeldende regelverk?) å gi ham sparken etter klage nr 3 eller 4 eller 5. Men dette ubehaget burde de ansvarlige ta, og det at de ikke tok dette ansvaret har ført til de forferdelige ødeleggelsene vi ser nå. (Dersom regler om politimenns ansettelsesforhold hindret en oppsigelse burde reglene vært endret.)  

Det som skjedde var at Chauvins kollegaer og overordnede lot være å rette seg etter visse fakta de oppfattet som ubehagelige, og antagelig håpet de at problemene bare ville forsvinne dersom de ignorerte dem. Men som nevnt; slike problemer forsvinner sjelden av seg selv,  de bir som regel større og større dersom man ikke tar tak i dem og løser dem. Å tro og å basere seg på at plagsomme fakta ikke vil ha noen negativ effekt er å basere seg på ønsketenkning, noe som ikke er forenlig med å være rasjonell.   

Den som har forstått denne type problemstillinger best er Ayn Rand, og hos henne kan man finne formuleringer som «Man´s basic vice, the source of all his evils, is  … the refusal to know», og «We can evade reality, but we cannot evade the consequences of evading reality»*.

Eller kort oppsummert: ignorerer man relevante fakta går det galt. De som lot Chauvin (og alle andre politifolk som reellt sett oppfører seg som kriminelle) bli i jobben, ignorerte det de oppfattet som ubehagelige fakta, og resultatet ser vi i USAs storbyer i disse dager: mange liv er gått tapt og det er utført enorme ødeleggelser. (Også mange av de som har kommentert saken, og som vi har henvist til ovenfor, ignorerer det de oppfatter som plagsomme fakta, dvs. fakta som ikke passer inn i deres verdensbilde, og det er da ikke overraskende at tilliten til journalister synker for hver dag.) Kan det amerikanske samfunnet overleve dette? Kanskje. Men det vi har sett er det som må skje når man ignorerer fakta man ikke liker og baserer seg på ønsketenkning. 

*Dette sitatet er et sammendrag av Rands poeng i i det hun sier her: 

«He [man] is free to make the wrong choice, but not free to succeed with it. He is free to evade reality, he is free to unfocus his mind and stumble blindly down any road he pleases, but not free to avoid the abyss he refuses to see. Knowledge, for any conscious organism, is the means of survival; to a living consciousness, every “is” implies an “ought.” Man is free to choose not to be conscious, but not free to escape the penalty of unconsciousness: destruction.»

Rand sa dette i 1961 under et seminar med tema “Ethics in Our Time” ved The University of Wisconsin, Madison.

En kommentar til «En viktig lærdom fra George Floyd-saken»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *