Corona har vært den store saken i alle nyhetssendinger og i alle aviser nå i over et år. Før vi kommer til det poenget som er nevnt i denne artikkelens tittel vil vi nå under feiringen av ettårsdagen (som var 12/3) for tiltakene gi en oversikt over situasjonen i dag, .
Det er altså nå ett år siden regjeringen nærmest stengte ned samfunnet, og bla, innførte forbud mot påskefeiring på fjellet, dette for å bekjempe det mange trodde var en ny pandemi; en pandemi som skyldtes et virus som kom fra Kina og som potensielt kunne ta livet av svært mange mennesker. I det store og hele innførte alle vestlige land strenge tiltak (med noen få unntak, f.eks. Sverige, som som resultat fikk mange døde, og Sør-Korea og Taiwan, som var godt forberedt på en slik epidemi).
Hva er tilstanden nå, ett år etter? La oss først se på de opprinnelige prognoser, de som ble fremsatt i forkant eller samtidig med innføringen av tiltakene. Vi bemerker dog at prognosene førte til at tiltak ble iverksatt (oppfordringer om bedre hygiene, mindre nærkontakt, sosial isolasjon, etc.), og disse har sannsynligvis ført til at antall smittede og antall døde er blitt lavere enn ellers ville ha skjedd.
En lege hevdet på NRK i mars 2020 at Norge kunne få 150 000 døde pga. Corona. The Lancet skriver om de tidligere spådommene for Storbrittania og USA: «Early projections of the COVID-19 pandemic prompted federal governments to action. One critical report, published on March 16, 2020, received international attention when it predicted 2 200 000 deaths in the USA and 510 000 deaths in the UK without some kind of coordinated pandemic response. This information became foundational in decisions to implement physical distancing and adherence to other public health measures because it established the upper boundary for any worst-case scenarios.»
Spådommene var altså 150 000 døde i Norge, 510 000 i Storbrittania, og 2 200 000 i USA.
Hva ble de virkelige tallene, ett år etter? Norge 632, Storbrittania 125 000, USA 527 000. I prosent av prognosene: Norge 0,4, Storbrittania, USA ca 25 %.
Men dette er altså med nokså strenge tiltak. Man må også huske på at personer som ellers ville ha dødd av andre årsaker nå dør av Corona, og at sykehus av flere grunner kan feilrapportere dødsårsak; det kan være vanskelig å vite hva den reelle dødsårsaken er, og det kan tas budsjettmessigere hensyn (et sykehus kan få ekstra penger fra myndighetene når de behandlerer Corona-pasienter; vi vil ha sagt at dette ikke nødvendigvis innebærer svindel: det kan være vanskelig å fastslå virkelig dødsårsak, og når en pasient kan ha dødd av Corona kan de være enkelt for en lege å krysse av dette som dødsårsak når dette kan bedre sykehusets økonomiske situasjon).
Tall i kontekst
Vi skal her gjøre noe som mainstreammedia burde gjort hele tiden, men som vi aldri har sett dem gjøre: vis skal vise hvordan disse dødstallene relaterer seg til vanlige dødstall.
Vi skyter inn at mange blir syke, og at det kan være svært ille å være syk med Corona. Det er også mulig at denne sykdommen får langsiktige konsekvenser som man i dag vet lite om (mange av de som har vært syke og er blitt friske forteller f.eks. at hukommelsen er blitt dårligere). Men vi ser på dødstall, fordi disse gir en svært nyttig kontekst for de tall vi alle kjenner.
Norge har pr 10. mars 632 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 1,68 per dag. (Vi regner fra 1/3-20). Antall som vanligvis dør pr dag i Norge er ca 110-120. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 1 %.
Storbrittania har pr 10. mars 125 000 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 333 per dag. Antall som vanligvis dør pr dag i Storbrittania er 1369. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 24%.
USA har pr 10. mars 527 000 døde pga Corona. La oss si at dette tilsvarer 1405 per dag. Antall som vanligvis dør pr dag i USA er 7564. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 18 %.
Siden Sverige skiller seg så kraftig tar vi med dem også: 13042 er døde av/med Corona. La oss si at dette tilsvarer 35 per dag. Vanligvis dør det ca 220 per dag. De som dør av eller med Corona er da ca 16 %. (En av grunnene til at Sverge scorer høyt på denne tragiske statikken er at det i liten grad ble innført tiltak i Sverige da alle andre land i Vesten gjorde det. Vi nevner også at de i sin eldreomsorg har satset på store pleie- og omsorgsboenheter med mange pasienter, og at mange av de som arbeidet i pleie- og omsorgsyrkene nær pasientene hadde liten utdannelse og at en betydelig andel av dem ikke var gode i svensk og at det derfor var vanskelig for pasientene å gjøre seg forstått overfor dem når de forsøke å forklare sine problemer. I innledningsfasen innførte Sverige heller ingen tiltak som skulle skjerme og beskytte de eldre. Vi nevner også at i året før var de svært få svensker som døde av den vanlige influensaen, så dette kan være en medvirkende årsak til at tallene for denne sesongen er høyere enn man kunne forvente ut i fra for eksempel antall som dør av Corona i Norge.)
La oss også se på tallene for hele verden. Ca 2,6 mill har dødd av Corona. La oss si at dette tilsvarer 6933 per dag. Antallet som vanligvis dør hver dag er ca 150 000. De som dør av eller med Corona utgjør da ca 4,6 %.
Her er noe mer som setter disse tallene i kontekst: antallet som ble smittet av Spanskesyken (som herjet omkring 1920) var ca 500 mill; antall som døde var mellom 17 og 100 mill; et vanlig tall å bruke for antallet som døde er ca 50 mill. Hvis vi fordeler Spanskesykens ofre over to år et antallet som dør av Corona ca 10 % av de som døde av Spanskesyken.
Antall som får influensa hvert år i Norge er ca 1 – 2,5 mill. Antall som dør av influensa hvert år er ca 900. I hele verden dør ca 250 000 – 500 000 hvert år av influensa.
Vi minner om: antall døde av/med Corona i Norge er 632, i verden 2,6 mill. De norske tallene blekner i forhold til den vanlige influensaen, og tallene for verden blekner i forhold til Spanskesyken.
Hvis vi ser på alderen til de som dør så ligger den svært høyt. WHO: «COVID-19 is often more severe in people 60+yrs or with health conditions like lung or heart disease, diabetes or conditions that affect their immune system … People of all ages can be infected by the COVID-19 virus. Older people and younger people can be infected by the COVID-19 virus. Older people, and people with pre-existing medical conditions such as asthma, diabetes, and heart disease appear to be more vulnerable to becoming severely ill with the virus.»
Men i det siste har yngre også blitt syke av Corona. Men det er mer: «Nine out of ten of all Covid deaths are in the world’s most obese countries – and Britain is one» (Daily Mail).
I all hovedsak er det altså personer med høy alder og/eller dårlig helse som dør av Corona.
La oss til slutt her se på følgende: antall døde i Norge er 632, antall smittede er 77600, tall som sier at andel døde er 0,8 % (men noen av de som nå kun er smittet kan dø senere). For verden som helhet er den tilsvarende andelen 2,2 %. Disse andelene er svært små – sannsynligheten for å overleve å bli smittet av Corona er altså om lag 98-99 %.
Det er all grunn til å tro at antall smittede er høyere enn offisielle tall oppgir (ikke alle smittede er testet), og at antall døde er lavere (en som blir tatt med i statistikken over antallet som dør av/med Corona kan ha en annen dødsårsak).
Tiltakene er svært skadelige
Det er ingen tvil om at tiltakene har hindret smitte å spre seg og at de har ført til at færre har dødd. Men tiltakene har også svært negative konsekvenser for mange. Tiltakene har variert både i tid og fra kommune til kommune, men i all hovedsak har de lagt enorme hindringer i veien for vanlige folks ordinære liv.
Tiltakene har medført at man ikke kan gå ut og ta en øl, ikke kan gå ut og ta en kaffe, ikke kan gå ut og spise middag med venner, ikke kan være med på quiz, ikke kan være med på fredagspils, ikke kan gå på fest, ikke kan avholde bryllup eller konfirmasjon, ikke kan avholde begravelse på vanlig måte, ikke kan ta en tur i svømmehallen eller på treningssenteret, ikke kan delta i en sjakkturnering, ikke kan være med og synge i kor, ikke kan reise og besøke venner, ikke kan gå på teater eller kino eller på et komishow eller i kirken, ikke kan ta en ferie utenlands. Man kan heller ikke shoppe.
Man kan heller ikke gå på skolen på vanlig måte. Det er blitt mye fjernundervisning, og dette innebærer at man mister den direkte sosiale nærkontakten man har med lærer og med medelever. Dette gjør det vanskeligere å lære enn det ville ha vært i en vanlig undervisningssituasjon.
Slike vanlig ting er rutiner, de fungerer som faste holdepunkteri menneskers liv. Når disserutinene plutselig blir borte mister mange fotfestet, og tilværelsen blir ustabil og usikker. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for ens mentale helse.
Hvis vi nå ser på overgangen mellom studier/skolegang og arbeidsliv så har den situasjonen næringslivet nå er satt i på grunn av tiltakene ført til at det er blitt svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Tiltakene kan altså bety at svært mange fra et årskull eller to ikke kommer inn i arbeidslivet på vanlig måte. Dette er svært tragisk for de mange som blir rammet; Mange av dem kan havne i en varig arbeidsløshet, noe som kan være ødeleggende.
Tiltakene har medført at et stort antall bedrifter har gått konkurs og at mange har mistet jobben. Som alle vet det er det å miste jobben noe av det mest byrdefulle som kan skje i ens liv; det er omtrent på nivå med å miste nære, unge slektninger. Arbeidet/jobben er den sentrale aktivitet i et menneskes liv, og når dette blir borte har det en lang rekke tragiske konsekvenser. La oss oss ha sagt alt det er kun ansatte i det private næringsliv som mister jobben. Ansatte i det offentlige har en sikker jobb, og dersom de kan gå på jobben kan de ha hjemmekontor; og lønnen – den kommer uansett.
Et annet aspekt: Av flere grunner har svært mange måttet holde seg hjemme enten fordi de har mistet jobben eller fordi det er nærmest pålagt å benytte hjemmekontor. Å være hjemme sammen med sin familie er ofte en positiv ting, men det er nok noen som ikke orker å være sammen med sine barn og sin ektefelle 24 timer i døgnet syv dager i uka i måned etter måned, og det fortelles jo også om økt antall tilfeller av vold mot barn og det som i England kalles «domestic violence». Man bør heller ikke bli overrasket dersom selvmordstatistikken viser at antall selvmord eller selvmordsforsøk har økt kraftig. Nettavisen forteller at «Svenske forskere [sier at] viruset og restriksjoner dreper like mange».
Videre har helsetilbudet i stor grad fokusert på Corona, noe som innebærer at personer med andre diagnoser er blitt flyttet bakover i køen. Vi siterer fra Nettavisen: «Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år.»
Det som da har skjedd er at man har lagt store byrder på vanlige folk folk flest for å beskytte de som kan bli alvorlig syke og eller vil kunne dø av Corona, og at disse tiltakene har konsekvenser som kan være like alvorlige eller endog verre enn Corona.
Vi nevner også her at tiltakene som myndighetene innført vil koste enorme beløp. Disse kostnadene vil bli pålagt de produktive i form av skatter og avgifter i årene fremover. Dette kommer til å bli en kolossal byrde for dem.
Tiltakene rammer feil
Og hvem er det som blir alvorlig syke eller vil kunne dør av Corona; det er som nevnt gamle, syke, og overvektige, og det er altså ikke i hovedsak disse som omfattes av tiltakene. Ja, man kan si at tiltakene fører til redusert smitte generelt og at derfor vil tiltakene også redusere antallet som dør, men da legger man etter vårt syn for liten vekt på de negative virkninger som tiltakene har.
Men la oss se på et par avisoppslag: «I Oslo er det knapt smitte i butikker og på serveringssteder. Likevel valgte man å stenge alt. I Oslo-området måtte 3114 butikker og serveringssteder stenge forrige uke. Over 20.000 ansatte er berørt. Men smittetallene viser at forsvinnende få er blitt smittet på spisesteder og i butikker i Oslo» (Aftenposten).
Men en nedstengning av butikker og kjøpesentre er et tiltak som er svært synlig, og politikere er jo svært av opptatt av å gjennomføre tiltak som synes; det er jo slik de kan fremstå som aktive politikere som ser ut til å virkelig ta fatt i problemene. Dessuten, så og si alle i dag, inkludert politikerne, mener at statlige tvangstiltak er løsningen på alle problemer og utfordringer som måtte oppstå.
Hvordan er det med geografisk fordeling – kan dette si noe mer om hvem som rammes av corona? «… Smittetrykket er klart høyest i Grorud bydel med 765 smittede per 100.000 innbyggere de siste to ukene. Det er mer enn fire ganger så høyt som i Ullern bydel, der tallet er 179, som ligger lavest av bydelene i Oslo. På Stovner er tallet 690 og i Alna bydel er det registrert 670 smittede per 100.000 innbyggere. Totalt er 21 762 Oslo-borgere registrert smittet siden mars i fjor. Rundt en firedel av tilfellene, vel 5 100, er registrert i aldersgruppen 20 til 29 år. Folk i alderen opp til 29 år står for nesten 44 prosent av smittetilfellene i hovedstaden siden i fjor» (NRK 9/3).
Vi supplerer dette med et sitat hentet fra en tysk avis; det kan se ut som om norske myndigheter ikke er helt åpne med hensyn til alle fakta som de vil legge frem for publikum: «90 prosent av Tysklands alvorlig covid-syke har innvandrings bakgrunn» (kilde document). Vi vil ikke bli overrasket dersom det samme gjelder her: at smittetrykket er høyest i bydeler som i stor grad er befolket av personer med en annen kulturell bakgrunn enn den som dominerte i Vesten.
For å oppsummere det aller viktigste her. Det ser ut til at de som får alvorlig sykdom av Corona i all hovedsak er eldre og syke, og personer med en fremmedkulturell bakgrunn. Denne bakgrunn, hvis vi tar dette siste punktet, innebærer at disse personene kanskje ikke i samme grad som de andre i Norge lytter til norske myndigheter og følger vanlige råd fra norske myndigheter om for eksempel hygiene; det kan også være at de har en sosial omgangsform som innebærer at de ikke er spesielt villige til å redusere sosial omgang i den grad det er nødvendig for å begrense smitten. Og det kan også hende at det er trangbodde og at de har yrker som innebærer at de er mer utsatte for smitte enn andre.
Med andre ord de som i all hovedsak rammes av Corona er enkelte helt bestemte grupper, det er ikke folk flest, og det er ikke de som har god helse. Andelen som dør er også svært liten Allikevel har myndighetene innført tiltak som rammer alle, tiltak som har som utgangspunkt at alle har like stor sannsynlighet for å bli rammet. Vi forstår at det er vanskelig for myndighetene og fokusere tiltak på visse grupper, dette fordi det store tabuet i vår tid er det som kalles stigmatisering, og det å skille ut noen bestemte grupper vil av mange kunne bli oppfattet som stigmatisering av disse gruppene. Men her står det om liv og helse og om tiltak som på mange måter er ødeleggende …..
Ulike verdier
Selvsagt har myndighetene forstått at tiltakene har negative konsekvenser for vanlige folk som har en svært liten risiko for å bli syke. Men de har allikevel valgt å innføre tiltak som rammer alle, og dette har de gjort med utgangspunkt i et verdisyn.
Myndighetenes verdisyn innebærer at folk flest, sunne friske unge arbeidsføre mennesker som har liten sannsynlighet for å bli syke av Corona, skal gi avkall på arbeid, karriere, utdannelse, kulturopplevelser, hyggelig omgang med familie, venner og kjente, dette for å beskytte noen spesielle grupper som de fleste som rammes av tiltakene ikke er en del av.
Ut i fra vårt verdisyn er dette er intet annet enn et grovt maktovergrep. Men vi må også konstatere at folk flest finner seg i dette; de er blitt opplært til å adlyde det staten sier, de er opplært til å tro på det staten sier uansett hvor dårlig begrunnet det er, og de er opplært til å tro at selvoppofrelse er den høyeste moralske dyd.
I nærmest fremtid
Nå ser det ut til at vaksinen virker, og at smittetallene vil gå kraftig med dersom stadig flere blir vaksinert. Det er dette som har skjedd i land som Israel og Storbritannia, hvor en betydelig det av befolkningen er blitt vaksinert. Dette er bra.
Hva hvis det kommer en ny variant av Corona, en som kan være mye farligere enn den varianten vi hittil har sett. Kan det da være god grunn til å fortsette tiltakene? Nei, ikke slik vi ser det. Å innføre sterkt frihetsbegrensende tiltak mot en fare som kanskje kan komme er ikke holdbart. Dersom man tar hensyn til ting som kan komme uten at man vet mye konkret om det, så kan jo slike fantasiforestillinger nærmest begrunne hva som helst av statlige tiltak. Vi er sterkt imot alle tiltak som ikke er svært godt begrunnet, og tiltak begrunnet i en mulig fare som kan komme en gang i fremtiden, de har ingen reell begrunnelse.
Fra problem til tilstand
Man la oss se på et prinsipielt spørsmål til dette: Hva hvis vaksinen ikke hadde virket? Hva hvis situasjonen hadde fortsatt slik som den er i dag? La oss si at det dukker opp et meget smittsomt virus som ikke lot seg knekke, som fortsatte å smittet mange, som førte til en overdødelighet på la oss si 5 %, og som rammet alle grupper uansett helsetilstand – hva burde myndighetene da gjort?
Dersom det dukker opp en utfordring vil man vanligvis til å begynne med tro at man kan løse den. I så fall er denne utfordringen med all rett betraktet som et problem, og man prøver da på ulike måter å løse dette problemet. Men la oss tenke oss at problemet ikke kan løses. Uansett hvor mye man arbeider og forsker og undersøker så finner man ingen løsning, Problemet går ikke vekk, det bare blir der. Hva da?
Da blir det feil å si at denne utfordringen er problem, da er det blitt en tilstand. Da er dette et faktum, det er en del av virkeligheten som man må forholde seg til.
La oss si at man ikke fant noen kur for Corona, og at heller ikke vaksiner førte til at sykdommen forsvant. Da kunne utviklingen blitt omtrent som følger: mange blir smittet, la oss si at 10 % blir syke – til dels alvorlige syke, og at ca 0,5 – 1 % dør av denne sykdommen.
Det vi beskrev i forrige avsnitt har vært situasjonen i Norge de siste 12 månedene. At man i innledningsfasen betrakte dette som et problem og prøvde å løse det var en helt riktig tilnærming. Men dersom tiltakene og vaksinen ikke virket, og dette blir en varig tilstand, er det vårt syn at alle generelle tiltak burde fjernes og at man burde kun innføre tiltak som var rettet mot de utsatte grupper. Ja, vi mener at alle generelle tiltak burde fjernes.
Dersom dette ble en sykdom eller et virus som man ikke kunne gjøre noe med og som fortsatte å ramme slik jeg beskrev ovenfor, så burde hver enkelt sørge for seg og sitt og sine ved for eksempel å unngå nærkontakt, ved å bruke munnbind, ved å sørge for å ha et godt immunforsvar. Tiltak som da burde være tilstede ville være de som kun var rettet mot de utsatte gruppene.
Dersom dette ble gjort ville man da kunne gå tilbake til å leve normale liv.
Nå
Nå ser det altså ut til at tiltakene og vaksinen virker, det er sannsynlig at antall syke og antall døde vil synke raskt i ukene som kommer, og til sommeren er det kanskje slik at problemet er løst. Vi håper inderlig at dette skjer. Men dersom det skulle dukke opp en ny epidemi eller pandemi, burde man først forsøke å løse problemet med det som på engelsk kalles «emergency mesasures» – og det er jo det vi har nå og det er det vi har hatt i ett år. Men en «emergency», en nødssituasjon, varer ikke ett år.
Vårt syn er som følger: Tiltakene for generelle grupper bør avvikles så fort som mulig, og i hvert fall til sommeren (dersom tallene på syke og døde ikke gjør et meget kraftig hopp). Hvis det skulle dukke opp et nytt virus, en ny epidemi/pandemi, bør man først prøve å løse den på vanlig måte ved å finne medisiner og vaksiner og å begrense den med vanlige tiltak av samme type som vi har benyttet under Corona-epidemien, men hvis det ikke kommer noen løsning i løpet av rimelig kort tid må bare innstille seg på at denne dette nye viruset, denne nye epidemien/pandemien, ikke er et problem, men en tilstand som man bare må rette seg etter. Det er forøvrig slik folk flest forholder seg til den vanlige årlige influensaen.
Ja, under en slik epidemi/pandemi vil det være kanskje flere som dør enn det som var vanlig før epidemien kom. Men det er slik virkeligheten her og det er slik livet er.
Vi avslutter med noen kloke ord som Elin Ørjasæter sa for innpå et år siden: «Om gamle dør så er det normalt». Vi siterer fra intervjuet, som er verd å lese i sin helhet, og som er å finne på en link nedenfor:
«…Om du dør når du er 89, så er det livets gang. Når statsministeren kondolerer ofre for covid-19 som er nesten 90 år, så synes ikke jeg det er heldig. Hvilke signaler sender det til folk som har mistet unge i trafikken eller til kreft? For meg er tragedien ved døden knyttet til alder. Noe skal vi dø av. Det dør 41 000 mennesker i snitt hvert år, 112 mennesker hver dag. Det har dødd 116 mennesker av covid-19 hittill. Dersom det er folk med kort gjenværende levetid, så står vi ikke overfor en tragedie …»
Helt til slutt vil vi sterk anbefale alle å lese denne artikkelen, skrevet som et åpen brev til alle Stortingsrepresentanter. Det er skrevet av Allan Fjelstrup, som er spesialist i indremedisin, og den begynner slik: «Som lege – 40+ år aktiv del av helsevesenet – er det min plikt å informere Stortinget og nåværende sittende regjering følgende analysegrunnlag vedrørende smitteverntiltak og nedstenging av samfunnet. Jeg ber om at brevet journalføres. Jeg stiller meg undrende til koronapandemiens dødsrater, virusets alvorlighetsgrad og smittevernstiltakene. Hvor er de kritiske røstene og spørsmålene blant Stortingsrepresentantene etter et år i en pandemi som viser seg kun at medføre en global dødelighet på 0.024% og en normal dødelighet i Norge…»
.
.
.
.
.
.
Brevet fra Allan Fjelstrup er å finne her (Takk til Andreas Aure som gjorde med oppmerksom på dette brevet): https://human-synthesis.ghost.io/2021/03/12/patvungen-medisinering-er-en-forbrytelse-mot-menneskeheten-slik-det-er-beskrevet-i-nurnbergkodeksen/
https://www.dailymail.co.uk/health/article-9331939/Tastiest-way-beat-diabetes-too.html
Elin Ørjasæter: