Styrker trekkes ut av Afghanistan – kommer historien til å gjenta seg?

I løpet av kort tid skal alle utenlandske militære styrker trekkes ut av Afghanistan. (VG: «USA forlater Afghanistan … Innen 11. september skal alle amerikanske soldater være ute av Afghanistan… ».) Grunnen til at disse styrkene siden høsten 2001 har vært til stede i Afghanistan er at etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, et angrep utført av terroristgruppen Al Qaida, erklærte Afghanistans myndigheter, Taliban, seg som alliert med Al Qaida. Al Qaidas ledelse holdt til i Afghanistan; etter angrepene krevde USA dem utlevert, Taliban-regimet nektet og valgte å alliere seg med Al Qaida. Dette innebar at angrepet på USA reelt sett var utført av en allianse hvor Afghanistan var med, og siden dette var et angrep på et NATO-land ble angrepet på USA betraktet som et angrep på hele NATO. Den militære tilstedeværelsen i Afghanistan er da et NATO-oppdrag selv om USA selvfølgelig har vært den sterkeste aktør i denne alliansen. 

Amerikanske styrker har nå vært til stede i Afghanistan i 20 år, og mange spør om innsatsen har vært verd resultatet, eller om hele aksjonen har vært bortkastet, dvs. at det som har vært satset av økonomiske ressurser, militære ressurser og menneskeliv har vært til ingen nytte.  

Før vi går videre vil vi bare minne om at Taliban-regimet, som hadde makten i Afghanistan i årene før september 2001, var et islamistisk terrorstyre av verste sort. Russerne hadde forsøkt å innføre et kommunistisk styre i Afghanistan på slutten av 70 tallet, men lykkedes ikke. Russerne ble nedkjempet av Mujahedin, en islamistisk gruppe som på 80-tallet mottok økonomisk, politisk, og militær støtte fra USA; amerikanske myndigheter med president Reagan i spissen så Mujahedins kamp mot Sovjet som en del av den verdensomspennende kampen mot kommunismen, og tenkte at siden de var imot kommunistiske Sovjet og også var religiøse så var de med blant «the good guys». (Hvordan USA betraktet Mujahedin kan man se i Rambo3-filmen fra 1988.)

For Sovjet ble denne krigen en hengemyr hvor sannsynligheten for å vinne raskt ble null, og de trakk seg etter hvert ut etter store tap. Etter at Sovjet ga opp forsøkene på å gjøre Afghanistan kommunistisk, og siden Sovjetunionen gikk i oppløsning noen få år senere, trodde Mujahedin at de hadde nedkjempet en av verdens supermakter, og de fikk blod på tann! De satte seg da som mål å nedkjempe den andre store islamfiendtlige supermakten: USA. 

Mujahedin utviklet seg etterhvert til å bli Taliban og Al Qaida, og utover nittitallet utførte disse gruppene, og andre islamistiske grupper, et stort antall terrorangrep rettet mot flere land i Vesten, også mot USA. Blant disse angrepene var et mot amerikanske soldater i Beirut i oktober 1983 hvor 241 amerikanske soldater mistet livet, et angrep på den amerikanske ambassaden i Beirut 1984, 16 døde; sprengningen av et fly over Lockerbie i 1988, 270 døde; en bombe sprengt i World Trade Center i 1993, 6 døde; en bombe sprengt nær den amerikanske ambassaden i Nairobi 1998; 40 døde; et angrep på USS Cole i Aden i 2000, 17 døde. USAs svar på disse angrepene var i det store og hele å ikke gjøre noen ting.

Disse gruppenes formål var å spre islam, og de anså de landene som i sterkest grad var bygd på ideer som var i strid med islam, de som var bygd på Vestens ideer om rasjonalitet og sekularitet og individuell frihet, som hovedfienden. Det land som sterkest var preget av Vestens ideer USA, som fikk navnet Store Satan, og USAs allierte Israel fikk navnet Lille Satan. 

USA har altså vært i Afghanistan i 20 år uten å klare å nedkjempe Taliban. USA skal nå trekke seg ut. Hvordan kommer dette til å gå? Det er det store spørsmålet. Men det finnes også et annet spørsmål: Kan man si at USA har vunnet krigen, eller er det ikke kommet noen avgjørelse? La oss se på resultatene.

Resultatene

Etter angrepet 11. september 2001 hevdet en rekke kommentatorer at dette bare ville være det første av mange store islamistisk terrorangrep rettet mot USA på USAs landjord; alle de tidligere angrepene som hadde rammet USA siden tidlig på 80-tallet hadde skjedd utenfor USAs eget område. Men sannheten er at det ikke har skjedd noe store islamistiske terrorangrep mot USA i disse 20 årene. Dette må betraktes som en stor seier. (Det skjedde allikevel flere mindre terrorangrep utført av muslimer i USA i denne perioden. Blant annet ble tre personer drept etter bombeangrepet mot Boston maraton i 2013, og 13 personer ble drept på militærbasen Fort Hood etter at en muslimsk offiser begynte å skyte på andre soldater 5/11-2009.) 

Krigen mellom militant islam og USA har ikke foregått på amerikansk territorium, den har foregått i Afghanistan (og i Irak). Det er jo et kjent militært prinsipp at en krig heller skal føres på fiendens territorium enn på eget territorium, og ut i fra dette prinsippet har krigen vært vellykket. 

Lederen for terrorangrepene, Osama bin Laden, ble drept for noen år siden: amerikanske soldater klarte å finne ham og avlive ham, dette  selv om han var svært godt bevoktet. Dette må også anses som en stor seier. 

Per i dag er det blitt drept cirka 2400 amerikanske soldater i Afghanistan. Dette er færre enn det antallet som ble drept i terrorangrepet 11. september. Man kan ikke si at disse dødstallene er høye. Selvfølgelig er et stort antall krigere for Mujahdein, Taliban og Al Qaida også blitt drept, men disse tallene er meget usikre. Også et stort antall sivile afghanere er drept, noe som er tragisk, men som er unngåelig i enhver krig. Vi minner igjen om at krigen begynte fordi landets ledelse, Taliban, stilte seg på side med de som angrep USA, og USA hadde derfor all grunn og all rett til å slå tilbake med en betydelig militær styrke. Vi minner også om at USAs svar ble velsignet både av NATO og FN. 

De allierte har også forsøkt å bygge opp et sivilisert samfunn i Afghanistan, det vil si et system hvor for eksempel også jenter skal kunne gå på skole. Dette har møtt sterk motstand blant deler av befolkningen i Afghanistan; grunnen til dette er at islam står sterkt i landet. 

Som en afghansk kommentator ser det: «Afghans want an Islamic system in Afghanistan» (kilde Voice of Jijhad 14/4-21, et noe lengre sitat fra hele artikkelen er å finne nedenfor). 

Vi nevner her et annet viktig poeng som er lett å overse, nemlig at det amerikanske militæret sterkt misliker tilstedeværelsen i Afghanistan. Mange offiserer føler at det er et håpløst oppdrag og at de ikke kommer noen vei og at det er best å bare stikke av. Alle som sitter i den militære ledelsen i USA har vært i Afghanistan (eller Irak, hvor den samme krigen pågår – eller pågikk – på en annen slagmark). De som sitter i den militære ledelsen har ofte barn, og mange av disse har også blitt militære, og de har deltatt i den samme krigen. Dette er også en grunn til at mange høytstående militære misliker denne krigen og vil at USA skal trekke seg ut. 

Hva vil skje nå?

Hva vil skje når amerikanerne trekker seg ut av Afghanistan og overlater landet til Taliban? Strengt tatt vil de ikke overlate landet til Taliban, det som i første omgang skal skje er en slags maktfordeling mellom de som nå sitter med den formelle makten i landet, og Taliban. Men Taliban er en så sterk kraft at de etter all sannsynlighet vil overta makten i landet etter kort tid. Taliban vil neppe være fornøyd med å være en del av en koalisjon som styrer Afghanistan; de vil etterhvert på en eller anne måte få total makt over Afghanistan. 

Taliban vil med all rett betrakte dette som en stor seier. Og som det heter, «nothing succeeds like success» – dette vil gi Taliban blod på tann og vil kanskje føre til at de vil ønske å intensivere sin kamp for islam også utenfor den islamske verden.

Ut i fra det som har skjedd de siste 10 årene kan man med god grunn regne med at de vil forsøke å eksportere islam til resten av verden og å nedkjempe islams fiender. 

En parallell 

Det finnes faktisk en parallell her, en klar parallell. Etter at USA hadde vunnet krigen i Irak (seieren kom etter at de en periode var på vikende front og så iverksatte «the surge» i 2007), bestemte Obama-administrasjonen seg for å trekke amerikanske soldater ut av Irak. 

Politico forteller: «…. Joe Biden said after a three-day trip to Baghdad that the American people will see President Barack Obama’s Iraq policy as a success when the “combat mission” ends on schedule Aug. 31 [2010]. Biden said the administration “will be able to point to it and say, ‘We told you what we’re going to do, and we did it.’” “I think America wins,” Biden told POLITICO in an end-of-trip interview at the ambassador’s residence in the sprawling U.S. Embassy complex. “I sound corny, but I think America gets credit here in the region. And I think everybody gets credit, from George Bush to [President Obama]….» (link nedenfor).


Joe Biden: «Iraq one of Obama’s  great achievements» (Latimes, 11/2-2010, link nedenfor). 

«Barack Obama declares Iraq war a success» (The Guardian, 14/12-2011, link nedenfor). 

Dette var i 2010/2011, og Biden var visepresident. 

Men det som skjedde etter at Obama trakk de amerikanske styrkene ut var at det oppstod et maktvakuum, og terroristgruppen IS benyttet dette og vokste seg stor og sterk. IS´ aktiviteter de neste årene er velkjente: et stort antall terrorangrep ble utført og et kolossalt antall mennesker ble drept på til dels grusomme måter, eller ble skadet. Og etter kort tid måtte amerikanske soldater tilbake til Irak. 

Det som skjedde var at USA trodde de hadde en seier inne, de overlot et land til et svakt styre, islamistiske terrorgrupper vokste frem, og krigen måtte trappes opp igjen for å hindrr at IS ble virkelig sterk maktfaktor i et stort område. 

Den viktigste lærdommen fra 1945

Vi minner om det som skjedde etter annen verdenskrig. For å knuse ideologiene i Tyskland og Japan ble disse landene holdt under okkupasjon i mange år etter 1945. Dette var nødvendig for å knuse de ideologiene som hadde dominert i disse to landene før krigen slik at disse ideologiene ikke igjen skulle få makt og at krigen da skulle kunne blusse opp igjen.  

Dersom Obama og hans visepresident Biden hadde hatt makten i 1945, og gjort det samme som de gjorde i 2010/2011 i Irak, ville de har trukket styrkene ut av Tyskland og Japan sommeren 1945. Man kan da regner som rimelig sikkert at nasjonalsosialismen igjen ville ha fått stor makt i Tyskland og at den japanske selvoppofrende keiserdyrkingsideologien ville ha fått makten i Japan. Det er da stor grunn til å tro at krigene vil ha blusset opp igjen noe senere på 40-tallet. Det ordet som man kan bruke her er hentet fra brannvesenets terminologi: det kalles etterslukking – hvis man ikke utfører etterslukking vil brannen blusse opp igjen.  

Det som skjedde etter at Obama og Biden hadde trukket USA ut Irak var at krigen blusset opp og USA måtte igjen sende nye styrker til Irak, dette for å hindre at islamistiske terroraksjoner i stadig større grad rammet ikke bare i Irak, men også rammet land utenfor Irak. 

Hva vil skje Afghanistan? Kanskje blir det nødvendig for USA å sende nye styrker til området om noen måneder eller år? Eller er det noen som tror at Taliban vil være fornøyd med å styre, å kontrollere, å sørge for at kun afghanerne følger sharia? Det virker som om Bidens folk, og de aller fleste kommentatorer, virkelig tror at Taliban vil være fornøyd med å herje kun i Afghanistan. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en holdning som er utrolig naiv. 

Grenseløs naivitet 

Biden-administrasjonen viser sin grenseløse naivitet i følgende uttalelse fra pressetalsperson Jen Psaki, som uttalte at «We have an expectation that the Taliban is going to abide by their commitments that they are not going to allow Afghanistan to become a pariah state. That’s our view» (link nedenfor). De tror altså at Taliban vil følge inngåtte avtaler. 

Men det virker som om alle aktører i Vesten – de store presseorganer, partier, kommentatorer akademikere – virkelig tror at dersom man lar radikale islamister styre Afghanistan så blir det fred. 

Vårt syn er at dette vil føre til at antall islamistiske terroristangrep med utgangspunkt i Afghanistan og Taliban vil øke i tiden fremover. Den politikken som føres av Biden har dog stor støtte ikke bare i USA, men også i Vest-Europa. Men som det heter, et folk får de politikere de fortjener, og i det store og hele får de den politikken de har stemt for. Når de nå lar islamister igjen får et land de kan operere fra, vel …: «What could possibly go wrong»?  
.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/dlEl2A/usa-forlater-afghanistan-da-maa-de-norske-soldatene-ogsaa-reise-hjem

https://www.politico.com/story/2010/07/biden-sees-iraq-success-for-obama-039372

https://latimesblogs.latimes.com/washington/2010/02/joe-biden-update-larry-king-iraq-obama-sarah-palin.html

https://www.theguardian.com/world/2011/dec/14/barack-obama-iraq-war-success

Sitat fra Jen Psaki

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/04/dice-are-rolling-afghanistan-bruce-thornton/

Voice of Jihad 

«Sovereign, independent and prosperous Afghanistan is the dream of every Afghan and for the same above reason Afghans have made unimaginable sacrifices throughout their history. If we look at the history of Afghanistan we will see that Afghans have the historical recognition that they have made unforgettable sacrifices in defense of the Islamic system in Afghanistan, so the people of a country that has made such sacrifices with history witness to them and have gone through various tests in this way and continue to do so even today, then how is it possible for them to accept a system imposed by others on them?

The invaders and their puppets violated the territorial integrity of Afghanistan, overthrew the Islamic and national government of the Taliban, deprived Afghans of their freedom, promoted immorality, produced and spread narcotics, increased insecurity, created professional mercenaries, slaves, thieves and imposed them on the Afghan people. The foreign sponsored artificial state building and the western democracy which was imported with help of B52 bombers has failed miserably in Afghanistan because the nation is not standing behind such ideas and have rejected it every time. The Afghan people have gone through four decades of war, misery, unrest and insecurity and are at a critical juncture at this moment. If the current situation and status quo changes, Afghans will have lasting peace and stability in their homeland and the only way for that change to happen is the implementation of an Islamic system as per the aspirations of the common Afghans.

Afghans consider the Kabul administration as slaves and protectors of foreign interests, who can neither defend the religious nor the national values ​​of the Afghan people. Everyone knows that they are not independent in their politics, economy and military affairs, nor have they protected the highest interests of the people. It is clear to everyone that the past nineteen years occupation of Afghanistan has produced nothing but evil and corruption … .»

Vaksiner, vaksinepasset kommer, mm. …

Alt tyder på at det blir innført et vaksinepass i Norge: «Coronasertifikatet kommer i mai» (leser vi på dinside 18/4), og vi skrev om det prinsipielle ved et slikt pass for noen uker siden. Nå skal vi kort kommentere noen reaksjoner på de praktiske implikasjoner av en innføring av et vaksinepass; der kommer det frem visse standpunkter som illustrerer den type ideer og holdninger som dominerer i befolkningen i dag. Vi skal også si noe om den forrige store vaksinekampanjen. 

Vaksinepass innebærer at de som er vaksinert, og som derved verken kan smitte eller bli  smittet, igjen skal få anledning til å oppsøke steder hvor det er mange mennesker samlet: de kan delta i fødselsdagsfeiring, gå på kino, på konsert, på restaurant, på pub eller på trening, etc., noe som har vært forbudt i lang tid. Det å oppsøke slike samlinger skal da fortsatt være forbudt for de som ikke er vaksinert og som ikke kan vise et vaksinepass; dette er da en tilstand som skal vare inntil smitten er slått ned. (Vi overdriver når vi sier at den som er vaksinert hverken kan smitte eller bli smittet; vaksinens effekt er slik at den sterkt reduserer sannsynligheten for å smitte og å bli smittet.)

Internasjonalt

Men først litt om hva som allerede har skjedd: Israel har innført vaksinepass, Danmark har også innført vaksinepass, EU jobber med å utarbeide et slikt pass, og i USA foregår det forsøk.

Her er et eksempel fra USA: «California’s Orange County plans to launch a pilot program for digital  CCP virus  vaccine and testing passports, according to health officials. The vaccine and testing credentialing arrangement will be rolled out sometime in April,  Orange County Health Care Agency officials  said on Twitter. “The Digital Passport enables individuals to participate safely and with peace of mind in activities that involve interactions with other people, including travel, attractions, conferences/meetings, concerts, sports, school and more,” officials added.» (kilde epochtimes). La oss også ha sagt at i det Republikansk styrte Texas er det innført forbud mot vaksinepass. Der er også alle tiltak som skulle hindre spredning av Corona opphevet, og smitten går allikevel ned. 

Innvendinger 

Det er kommet enkelte innvendinger mot vaksinepass: 

De som er vaksinert får muligheter som andre ikke får. Dette er forskjellsbehandling, noe som påstås å være urettferdig. 

Noen kan miste jobben fordi de ikke vil ta vaksine – dette skjer dersom en arbeidsgiver krever at hans ansatte skal være vaksinert. 

Noen vil ikke ta vaksine av prinsipielle grunner; disse blir da diskriminert, noe som er i strid med prinsippet om likebehandling, hevdes det. 

Noen mener at ingen skal få fordeler fordi de er vaksinert; de mener at alle må vente på at en stor andel av befolkningen er vaksinert før staten kan begynne å slippe opp. De mener altså at ingen grupper skal få fordeler (selv om den er vaksinert) før alle kan få de samme fordelene. 

Noen trekker frem personvernhensyn: skal man måtte vise detaljerte helseopplysninger til en tilfeldig vakt som står ved inngangsdøren på en pub? 

Ulike holdninger

Før vi kommenterer disse poengene vil vi gjengi noe fra enkelte avisoppslag vi har sett de siste dagene. 

«Seks av ti nordmenn er positive til å starte med vaksinepass i Norge. 17 prosent er negative til et slikt pass. Det viser en spørreundersøkelse selskapet YouGov har gjort den for Teknologirådet, skriver  kanalen NRK. Vaksinepass vil vise om du er vaksinert mot korona-viruset. Planen er at passet skal kunne lastes ned til din mobiltelefon. Da kan du kanskje reise til utlandet uten å ta en korona-test. Du kan kanskje også droppe karantene» (kilde klar tale). 

«-Vi vet at svarte og etniske minoriteter nøler med å la seg vaksinere. Jeg tror dette tiltaket vil øke den sosiale forskjellen,  sier  den tidligere Wolwerhampton-målvakten Carl Ikeme.

I vaksine-pioneren Storbritannia har over 90 prosent av de hvite i aldersgruppen sytti pluss blitt vaksinert. Tallene for minoritetene i samme aldersgruppe synker til 59 prosent hos svarte med afrikansk bakgrunn» (kilde dagbladet). 

«Ap vil ikke gi for mange fordeler med vaksinepass … [helsepolitisk talsperson for Ap Ingvild Kjerkol] er imidlertid kritisk til å gjenåpne Norge med et vaksinepass. De unge og friske er de som står sist i vaksinekøen og har mistet mye, peker hun på. – Det er ikke greit hvis de fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, [uthevet her] sier Kjerkol. – Det kan skape A- og B-lag. I verste fall undergraver det smittevernarbeidet. Det kan føre oss i en retning av et samfunn vi ikke ønsker, sier hun» (kilde aftenposten). 

En kommentator har motsatt syn: «La nå de unge og friske være et B-lag for en sjelden gangs skyld [siden de unge må vente fordi de står langt bak i vaksinekøen]» (kilde aftenposten). 

«Vaksinepass blir til indirekte vaksinetvang. Å innføre vaksinepass vil frata mennesker, som av ulike årsaker er uvaksinerte, grunnlovfestede rettigheter. Et vaksinepass kan i praksis bety at en person som ikke kan, eller ikke ønsker å la seg vaksinere, blir utestengt fra store deler av samfunnet. Det har først vært snakk om reiser over landegrensene, men snart vil det også kunne gjelde muligheten til å delta på ulike arrangementer som konserter, sport- og fotballkamper, deltagelse ulike forsamlinger, besøke restauranter eller komme tilbake på jobb eller skole. Vaksinasjon i Norge er frivillig. Dersom vaksinasjon kreves for visse aktiviteter, er den ikke lengre noe reelt frivillig valg. Det å ta vaksiner vil da bli inngangsbilletten til å ferdes fritt og delta i samfunnet. De uvaksinerte vil bli diskriminert basert på et medisinsk valg. Vaksinepass vil føre til at man i teorien innfører et kastesystem i Norge» (meningsytring i nettavisen).  

Erfaringer fra vaksinering under den forrige «pandemien»

«– Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig. I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i Norge» (kilde TV2). 

«- Vaksine for alle er penger ut av vinduet. Massevaksinasjon mot svineinfluensa koster minst 650 millioner kroner. – Det er å kaste penger ut av vinduet, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. Solbakk kaller det en lite kostnadseffektiv bruk av helsekroner å vaksinere hele befolkningen mot en epidemi han omtaler som harmløs for de fleste [uthevet her], skriver Vårt Land. — Det er vanvittig å bruke så mye penger på vaksine til hele befolkningen. Man vet med ganske stor sikkerhet at denne epidemien vil ramme de aller, aller færreste på noen måte som er mer alvorlig enn vanlig influensa, sier Solbakk, som er teolog, lege og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo» (kilde aftenposten). 

Og fra nrk.no: «– Skadene av [svineinfluensavaksinen] Pandemrix var en katastrofe. 548 nordmenn har fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, viser nye tall. – Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland.» 

Vi minner om at dødeligheten for Corona-viruset i Norge er ca 0,7 %, et svært lavt tall som IKKE rettferdiggjør de svært omfattende tiltakene som har vært gjeldende (med visse avbrudd) siden 12/3-20. Vi kan også nevne at om lag halvparten av alle dødsfall  i Norge  tilskrevet Corona har skjedd på sykehjem. Andre land har en høyere dødelighet: Italia 3 %, Brasil 2,6 %, India 1,2 %, Sverige 1,5 %, USA 1,7 %, UK 2,9 % (vi regner antall døde i forhold til antall som er smittet). For verden som helhet er den 2,15 %. Grunnen til at tallene varierer så sterkt fra land til land kommer av slike ting som forskjeller i befolkningens helsesituasjon, alderssammensetning, helsevesenets kvalitet og kapasitet, osv. Vi bør også nevne at det er grunn til å tro at tallene som enkelte lands myndigheter oppgir (Russland, Kina), ikke er helt pålitelige. 

Av en eller annen grunn legger MSM ikke stor vekt på slike prosenter. Det tallene sier er at sannsynligheten for å overleve i Norge dersom man blir smittet er om lag 99,3 %. Er man ikke gammel og syk er sannsynligheten for å overleve betydelig høyere enn dette. 

FHI forteller også at ikke alle er like utsatt for å bli smittet: «Koronapandemien har i Norge rammet personer født utenfor Norge … hardere enn den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig personer født i Pakistan, Tyrkia, Irak, Somalia, Afghanistan og Etiopia … Overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt… Bekreftet smittede og sykehusinnleggelser relatert til covid-19 blant personer født utenfor Norge er, relativt til antall personer i denne gruppen, til dels betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen…» (FHI, lenke nedenfor). 

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor et utenlandskfødt mer utsatt for Corona? Kan det være at de har dårligere helse? At de oftere er overvektige? At de i mindre grad følger smittevernråd? At de ofte har en mer fatalistisk innstilling? Ikke vet vi. Men slike elementer burde bli tatt med i alle vurderinger, noe som i liten grad gjøres pga. det utbredte likhetsidealet: alle skal behandles likt uavhengig av den situasjon den enkelte plasserer seg selv i.   

En påminnelse

Vi minner om at NOU 13.2019 inneholder følgende: «Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan HOD i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg  vaksinere, [uthevet her] jf. § 3-8 andre ledd. Ved et alvorlig utbrudd kan HOD ilegge ikke-vaksinerte personer restriksjoner på bevegelse, deltakelse i organisert samvær eller andre nødvendige forholdsregler, jf. tredje ledd.» (s. 62, lenke nedenfor). 

Men er Corona så farlig? Kan man av dette viruset en «allmennfarlig smittsom sykdom»? Ifølge FHI er den det, men den burde ikke være definert slik. Etter alt å dømme er dette en politisk og ikke en medisinsk definisjon. 

SNL: «Smittevernloven definerer også begrepet  allmennfarlig smittsom sykdom  som en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, har høy dødelighet, eller kan gi alvorlige eller varige skader…,».

Nå kjenner vi – og heller ingen andre – til de langsiktige virkningene av å ha vært smittet og blitt syk av Corona. Man kan antagelig si at Corona-viruset er nokså smittsomt, men at det har høy dødelighet kan man absolutt ikke si; i Norge overlever flere enn 99,3 % av de som blir smittet. Dødelighet pr i dag er 0,66 %. 

Hvor er vi da? 

Sykdommen er ikke spesielt farlig for unge og friske mennesker, vaksinen kan være farlig (noe erfaringene fra vaksinene til Astra Zeneca og Johnsen og Johnsen bekrefter). Men vaksinepasset kommer allikevel. 

Så til innvendingene mot vaksinepass nevnt over. Vi sier innledningsvis her at vi tror at et vaksinepass vil gjelde til denne epidemien eller pandemien er slått ned, dvs. at den vil gjelde en kort periode, f.eks. noen måneder fra nå. Vaksinepasset vil sørge for at de som er vaksinert kan reise og delta i arrangementer hvor mange mennesker deltar, og at dette vil gjelde i noen måneder før alle andre også kan delta i denne type aktiviteter enten de er vaksinert/har pass eller ikke. Det er altså snakk om å ta vekk noen statlig pålagte hindringer for de som er vaksinert i noen måneder før disse hindringene fjernes for alle. 

(Vi kommer ikke til å gå inn på mulighetene for detaljkontroll av hvert individ slik som enkelte har antydet kan bli det langsiktige resultatet av innføringen av dette passet. For den som er interessert i en ekstrem versjon av denne type spekulasjoner henviser vi til videoen med Paul Watson linket til nedenfor.) 

Blant innvendingen mot vaksinepass finner vi altså følgende: 

*Det innebærer forskjellsbehandling

*Man må vise et vaksinepass med personlige opplysninger til en tilfeldig dørvakt

*Noen kan miste jobben fordi arbeidsgiveren krever at de ansatte er vaksinert

– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, » (sitat fra en fremtredende Ap-politiker). 

Vi oppsummerer kort det syn vi ga uttrykk for i artikkelen om vaksinepass for noen uker siden: Vårt syn er at private kan gjøre hva de vil (kreve et slikt pass eller la vær); staten har ingen rett til å kreve et slikt pass, heller ikke for de som kommer inn i landet. Det staten kan kreve er at de som kommer inn i landet ikke bærer farlig smitte, og det kan kreves at de fremviser en attest som bekrefter dette. 

Så til våre kommentarer: 

*Forskjellsbehandling er helt greit. Enhver har rett til å behandle andre slik han vil så lenge han ikke initierer tvang, altså så lenge han ikke gjør noe som reellt sett er kriminelt mot vedkommende. At han eller hun da behandler forskjellige mennesker på forskjellige måter er da bare en implikasjon av at man har rett til å behandle andre akkurat slik som man selv bestemmer. Forskjellsbehandling er da ikke noe problem. Om en restaurant vil velge ut hvem de vil slippe inn, hvis de for eksempel bare vil slippe inn de som har vaksinepass, så er dette helt greit. En annen restaurant kan ha en annen praksis, den kan f.eks. slippe inn alle, også de som ikke har vaksinepass: dette må være opp til restauranten selv å bestemme. Kundene kan da selv velge hvilke restauranter de vil besøke.

*Den som ikke vil vaksinere seg må bare regne med at enkelte andre ikke vil være i nærheten av ham; det er opp til hver enkelt å selv bestemme hvem han vil ha kontakt med. De som ikke vil la seg vaksinere må ta dette med i sine regnestykker.  

*De som ikke vil vise frem sitt vaksinepass til en tilfeldig dørvakt som står i inngangen ved en pub kan bare la være besøke den puben. 

*Kan noen miste jobben hvis de ikke er vaksinert? Arbeidsforhold bør være frivillige fra begge sider. Dersom en arbeidsgiver setter som krav at hans ansatte skal være vaksinert så må dette være greit. Tilsvarende må også en arbeidstager kunne si at han ikke vil arbeide et sted hvor kollegaene ikke er vaksinert. Hvordan dette gjennomføres i praksis må avhenge av de avtaler som finnes eller blir opprettet mellom arbeidsgiver og de ansatte eller deres fagforening. 

*«– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt.»

Jeg kan ikke se annet enn at dette er uttrykk for ren misunnelse. Her sies det at hvis ikke alle kan oppnå fordelene ved å ikke være smittet eller kunne bli smittet, så skal ingen få disse fordelene, heller ikke de som ikke kan smitte eller bli smittet. Misunnelse er en ekkel holdning. Men allikevel, her er et argument mot dette synspunktet: hvis de vaksinerte kan gå på by´n og spiser middag eller tare seg en øl, vil det føre til at flere unge kommer raskere tilbake i jobb, det er jo mange unge som jobber i service-næringen. 

La oss også sammenligne med følgende eksempel. Vi antar at det sitter 70 personer i fengsel, personer som viser seg å være uskyldig dømt. Nå kan man løslate disse på to måter: enten kan man løslate alle 70 om en uke fra i dag, eller så kan man løslate ti av dem hver dag fra i dag. Den første metoden innebærer likebehandling, det andre innebærer forskjellsbehandling. Men den andre metoden innebærer at flere får frihet raskere. Likhetstilhengerne vil antakelig heller la alle sitte noen dager mer å slippe ut ti og ti. Her har man valget mellom likebehandling og økt frihet for noen, og vi vil gå inn for økt frihet for noen. Derfor vil vi la de som er vaksinert få slippe restriksjonene så snart de er vaksinert. Vi har svært liten respekt for det synet som innebærer at flere skal berøves for sin frihet for å oppnå et meningsløst prinsipp om likebehandling.

Det grunnleggende problemet 

Det som er problemet her er et ønske eller et pålegg om likebehandling. Hvis noen kan bære smitte og derved kan smitte andre, og noen ikke kan smitte andre fordi de er vaksinert, så er det meningsløst å kreve at disse to gruppene skal likebehandles. 

Problemet her er det fullstendig urealistiske kravet om likebehandling, problemet er ikke vaksinepasset.  

Den viktigste verdien som dominerer her, også om holdningen til vaksinepass, er likhet. Noen mener at det ikke skal være noen forskjellsbehandling, og dette inkluderer at heller ikke de som er vaksinert skal oppnå fordelene ved å være vaksinert før praktisk talt alle er vaksinert eller immune på annen måte. Dette er intet annet enn å fortsette å begrense friheten til de friske/vaksinerte selv om begrunnelsen for å innskrenke friheten for disse ikke lenger er til stede. 

Disse problemene ville ikke oppstått dersom samfunnet hadde vært fritt og dersom frihetsidéene sto sterkt i befolkningen. Det man bør ha er frihet, ikke likhet. Likhet er en god ting kun når det gjelder likhet for loven: på alle andre områder bør enhver kunne behandle andre akkurat slik han ønsker så lenge alt skjer frivillig.

De eksemplene og kommentarene vi gjenga viser at frihetsideene dessverre ikke står høyt, og vi tar med et par andre eksempler fra høyeste hold som viser det samme. Justisministeren luftet i februar 2021 tanken om å innføre et portforbud for å begrense smitten. Etter en tidligere pandemi (som overraskende nok viste seg å bli langt mildere enn man trodde) luftet man altså mulighetene for tvangsvaksinering. Vi nevner også at Solbergregjeringen i første fase av den pågående pandemien uten å blunke innførte tiltak som var i strid med Grunnloven. 

Frihetstenkeren Samuel von Pufendorf (1632-1694) sa det slik: «Eiendomsrett løser konflikter». Frihet er respekt for eiendomsrett, og frihet løse konflikter. Årsaken til at vi har alle disse problemene og konfliktene vi har i dag, også om vaksiner og vaksinepass, er at vi har liten oppslutning om frihetsideene, og at vi derfor har liten frihet.   

.

.

.

*Så vidt vi vet har vaksinene fra Astra Zeneca og Johnson og Johnson ført til alvorlig blodpropp i noen få tilfeller. Dette er tragisk, men hvis sannsynligheten for å få den type bivirkninger er om lag én til én million så er denne bivirkningen ekstremt sjelden. For oss ser det ut som om fordelene ved vaksinen er større enn ulempene. Land som har gjennomført store vaksineprogrammer (UK, Israel) har opplevd en sterk nedgang i antall smittede og antall døde. På den annen side vet vi ingenting om langtidseffektene verken av Corona eller av vaksinene. Helsemyndighetene stopper allikevel bruken av disse vaksinene, så det kan hende at det her er underliggende forhold som vi vanlige avislesere ikke kjenner til. 
.

.

.

.

.

.

https://dinside.dagbladet.no/fritid/coronasertifikatet-kommer-i-mai/73654861?fbclid=IwAR023BT2gAMSdrNFskt8g7RllmAPuU63WpS2ZDh3LPArbpSrWoIGIPBOD-k

Paul Watsons videokommentar: 

https://www.youtube.com/watch?v=xcmZG0H4HzE

https://www.fhi.no/publ/2021/covid-19-blant-personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-me/

https://www.theepochtimes.com/mkt_morningbrief/orange-county-to-launch-digital-vaccine-passport-pilot_3773761.html?utm_source=morningbriefnoe&utm_medium=email&utm_campaign=mb-2021-04-14&mktids=c3fec90b6b98f0d1883cadde90b488d2&est=1mwnrf3DMT69GrfmohzboGlHHzJMS%2BlNOWWz8I7OxM2sERnMsrM2d9h0EDI%3D

https://www.klartale.no/norge/seks-av-ti-vil-ha-vaksinepass-1.1837619

https://www.nrk.no/norge/vil-ha-vaksinepass-pa-mobilen-1.15398405

https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729

https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729

https://sml.snl.no/smittsom_sykdom

https://www.aftenposten.no/norge/i/9O1dq5/ap-vil-ikke-gi-for-mange-fordeler-med-vaksinepass

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vaksinepass-blir-til-indirekte-vaksinetvang/o/5-95-176647

https://www.tv2.no/a/13298080/

https://www.aftenposten.no/norge/i/JJkrb/vaksine-for-alle-er-penger-ut-av-vinduet

https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384

NOU 13:2019 

https://www.regjeringen.no/contentassets/65139848c9b2437cb0596e53705314fb/no/pdfs/nou201920190013000dddpdfs.pdf

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/charter-svein-er-verken-ond-eller-dum-men-han-glemmer-en-viktig-ting/o/5-95-215735

Corona: ritualer, krydder og tunnelsyn

Et rituale er «en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Ritualer kan også bestå av en serie formelle handlinger i en fast rekkefølge. De foregår oftest i en sosial sammenheng. Et eksempel på et kort og enkelt ritual er å  hilse  hverandre med et håndtrykk, ofte kombinert med en kort språkhandling som hilsen eller å si navnet sitt. I dagligtalen kan også familietradisjoner som å spise «fredagstaco» omtales som et ritual.»

Dette er SNLs definisjon av et rituale, og den treffer ganske godt selv om den innledningsvis ikke inkluderer det som de fleste umiddelbart vil si er ritualer de fleste tar del i: bryllup og begravelser. Vanligvis brukes «rituale» om slike mer formelle handlinger, men når SNL korrekt nok inkluderer noe så enkelt som å hilse med bruk av håndtrykk og fredagstaco med familien, viser dette at et rituale kan være noe mer, noe vanlig – men allikevel viktig! 

Vi tar med noe mer fra SNL: «Religiøse ritualer brukes til å uttrykke lojalitet til himmelske og jordiske makter, til å søke hjelp og støtte fra dem, men også til å be om tilgivelse for menneskets synder eller handlinger. Det  katolske  skriftemålet  er et eksempel på et slikt personlig ritual, mens den jødiske forsoningsdagen,  jom kippur, er et eksempel på et felles tilgivelsesritual. Religiøse ritualer brukes også til å markere endringer i menneskers biologiske liv, slik som overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og barnefødsler og ikke minst døden. Ritualisering av sorg er antakelig blant menneskehetens eldste ritualer. Begravelsesritualene er også blant de religiøse tradisjonene som oftest blir gjennomført på tradisjonelt vis, også av mennesker som ikke deltar i mange andre religiøse ritualer.»

Hvis vi tar bort det religiøse står vi igjen med følgende: ritualer  – handlinger som bevisst gjentas med et bestemt formål – brukes til å uttrykke lojalitet, til å vise samhold og fellesskap, til å markere faste punkter i livet, til å opprettholde vennskap, til å skaffe nye venner og bekjente. 

Så, ritualer er ikke da bare bryllup og begravelser, ritualer kan da også være slike ting som å gå ut og ta en øl eller en kaffe, gå på fest eller dans, ta en tur til utlandet på ferie, gå på shopping med venninner, gå og høre på et foredrag eller en konsert, gå på et møte i en klubb eller forening man er med i, gå på trening, besøke slektninger, samles med venner til feiring av bursdager, samles med familie til barnedåp, konfirmasjon, feiring av bryllupsdager, og som nevnt bryllup og begravelser.     

Noen hevder at slike ting er livets krydder, men det er feil. Krydder er noe man tilsetter maten for den skal smake bedre, krydder har ikke noe næringsinnhold, krydder skal bare gjøre maten mer velsmakende og er ikke ment å ikke bidra måltidets næringsinnhold; noen betrakter da krydder som egentlig unødvendig. Man kan da godt overleve bare på mat uten krydder, men da blir maten bare noe kjedelig. 

Med livet er det annerledes. De tingene vi nevnte og som vi beskrev som ritualer er ikke krydder uten næring, deres oppgave er ikke bare å sette en spiss på tilværelsen, de tingene vi nevnte er viktige bestanddeler av et godt liv; de er en vesentlig del av det næringsinnholdet man må ta til seg for å leve godt. 

Disse tingene er altså ikke bare livets krydder, de er ikke noe som kommer i tillegg til det viktige i livet, slike ting er det viktige i livet, slik ting er viktige bestanddeler av et godt liv.

Slike ritualer er faste holdepunkter i et liv, og de er uunnværlige: uten dem blir man drivende uten feste, og de fleste av de tingene man fester oppmerksomheten på vil ikke være der. Produktivt arbeid er allikevel selvsagt den sentrale delen av et menneskes liv, men slike ting som vi har nevnt – det å regelmessig ta del i slike ritualer – er viktige bestanddeler som gjør livet langt bedre; uten dem blir livet fattig og trist. Enkelte vil si at uten disse tingene er livet ikke verd å leve – uttrykket «arbeidsnarkoman», som brukes om folk som bare jobber,  er ikke en hedersbetegnelse. Hvor ofte man vil delta i slikt varierer fra person til person, og det gjør også hvilke ritualer man vil delta i, men et liv helt uten slike ritualer er ikke bare fattig, det er ødeleggende.    

Hvis man ikke kan delta i noen slike aktiviteter over en lang tidsperiode vil dette ikke være bra for helsen, hverken den mentale eller den fysiske. 

Og som alle vet, i en lang periode har de fleste av den type aktiviteter vi nevnte over vært forbudt! Pr idag er det forbudt å ha flere enn to gjester i sitt hjem, butikker er stengt og man kan ikke gå på shopping (matvarebutikker, apotek og statens eget brennevinsutsalg er fortsatt åpne), treningssentre er stengt, ingen klubber har møter eller samlinger, man kan ikke gå ut og ta en kaffe eller spise middag på restaurant, det settes ikke opp noen konserter eller teaterforestillinger. Dette er en tilstand som har vart (med noen avbrudd) mer eller mindre kontinuerlig siden mars i fjor. 

Begrunnelsen for dette er  å hindre Corona-viruset i å spre seg ytterligere. Dette viruset er meget smittsomt, noen av de som blir smittet kan bli svært syke og noen som er svake pga. dårlig helse kan dø.   

Pr 12/4 er 103 621smittet – i perioden fra mars i fjor til i går – og 684 har dødd av eller med Corona. Andel smittede som har dødd er da under 0,7 %. Andelen som overleverer er da om lag 99,3%. Det er også slik at gjennomsnittsalderen for de som dør er rundt 84 år mens medianalderen er 85. Dette er omtrent samme alder som for de som dør uten Corona. 

Dersom tiltakene ikke hadde blitt innført hadde nok antall døde vært høyere. Begrunnelsen for tiltakene har altså vært å hindre spredning av smitten, og derved redusere antallet som blir smittet og antallet som dør. Dette har nok hatt en positiv effekt – dersom man kun ser på Corona-situasjonen. 

Man bør også her skille mellom frivillige tiltak – å unngå store samlinger, å ha bedre hygiene, å ikke ha nærkontakt med fremmede, frivillig karantene, etc, og statlige tvangstiltak: forbud mot all typer samlinger, forbud mot å holde butikker åpne, tvangsopphold i karantenehotell, etc. 

Vi er overbevist om at alle tiltak er satt i verk for å hindre smitten i å spre seg, og at det ikke ligger noe skjult motiv bak. Men som vi har sagt tidligere: grunnen til at disse tiltakene kommer er at den nærmest enerådende holdning i dag blant folk flest og i alle maktapparater (politikere, byråkrati, akademia, politi, rettsapparat, mm.) er at statlige tvangstiltak og innskrenkning av individuell frihet er den eneste løsning på ethvert problemer som måtte dukke opp – denne holdningen er så utbredt at de aller fleste ikke kan forestille seg at det kan finnes andre, frivillige løsninger.  

Disse tiltakene, tiltak som i en kolossal grad innskrenker individers mulighet til å leve gode liv, er altså satt i verk for å hindre spredning av en sykdom som har en overlevelsegrad på 99,7 %. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en kolossal overreaksjon.

Men hva med de negative effektene av tiltakene? Hva skjer med folk når de mister mange, kanskje de fleste, av holdepunktene i sine liv? Hva skjer når svært mange mennesker ikke får mulighet til å delta i sine vanlige ritualer over en periode på mange måneder?  

Vi skal ikke gi et nyansert svar her, vi vil bare si at det er ille. Konsekvensene av å bli nektet å ta del i svært mange av de bestanddeler som utgjør et god liv, de må være svært skadelige. 

Som sagt, myndighetene har innført disse tiltakene for å begrense smitte. Det er dog lite som tyder på at myndighetene har lagt betydelig vekt på alle de negative konsekvensene som tiltakene fører med seg. Vi tenker ikke bare på at folk har mistet jobben, men også det at de ikke får ta del i viktige bestanddel i sitt vanlige liv, det må ha forferdelige konsekvenser: arbeidsløshet, depresjoner, barnemishandling, vold i hjemmet, det at nyutdannede får vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidslivet, mmm. Og bare for å ta en ting som vi ikke har sett nevnt noe annet sted: Tenk på den festingen som vil skje når det igjen blir tillatt. Da kommer det til å bli så mye drikking og fyll og festing og spetakkel at det vil føre til alt fra alkoholskader på den enkelte til ulykker inkludert dødsulykker i trafikken. Myndighetene har her utvist det som vanligvis kalles tunnelsyn, de har fokusert på ett eller noen få elementer og ikke lagt tilstrekkelig vekt på alle de andre elementene som bør inngå dersom man skal foreta en helhetsvurdering av det som skjer. 

Uttrykket «tunnelsyn» er vel mest kjent fra politiarbeid, og går ut på at politiet fokuserer på en bestemt mistenkt og legger stor vekt på bevismateriale som peker mot vedkommende og mindre vekt på bevismateriale som peker i en annen retning. Tunnelsyn kan dog forekomme i en rekke forskjellige sammenhenger og fører da til feil konklusjon. Det er svært ille dersom det brukes av aktører som har rett til å bruke fysisk makt slik som politiet har og som selvfølgelig regjeringen har. Men det er dette som er skjedd. 

Da disse tiltakene ble innført midt i mars i fjor lenket vi til en god artikkel av Jon Hustad, en artikkel hvor han hevdet at antallet som døde av tiltakene vil bli langt større enn de som dør av sykdommen. Vi er fortsatt overbevist om at Hustad hadde helt rett i dette. 

Til slutt vil vi bare si at vi støtter alle frivillige tiltak som at man bør redusere sosial omgang, at man bør utvise bedre hygiene, etc. Også tiltak for å beskytte utsatte grupper, for eksempel noe restriksjoner på sosial omgang for personer på pleiehjem, er bra. Men generelle tiltak mot hele befolkningen på grunn av et virus som er slik at de som rammes har en overlevelsegrad på 99,3 %, det er helt uholdbart. Grunnlaget for å stå imot enhver sykdom er å ha god helse og et godt immunforsvar, og dette er noe hver enkelt kan bygge opp selv med et godt kosthold, å sørge for å holde kroppen i god form, etc. Helt til slutt: vi mener at alle tvangstiltak, det vil si alle restriksjoner som staten har pålagt næringslivet og individer, bør oppheves nå. Totalt sett vil dette føre til en langt bedre helsetilstand på sikt.