Et rituale er «en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Ritualer kan også bestå av en serie formelle handlinger i en fast rekkefølge. De foregår oftest i en sosial sammenheng. Et eksempel på et kort og enkelt ritual er å hilse hverandre med et håndtrykk, ofte kombinert med en kort språkhandling som hilsen eller å si navnet sitt. I dagligtalen kan også familietradisjoner som å spise «fredagstaco» omtales som et ritual.»
Dette er SNLs definisjon av et rituale, og den treffer ganske godt selv om den innledningsvis ikke inkluderer det som de fleste umiddelbart vil si er ritualer de fleste tar del i: bryllup og begravelser. Vanligvis brukes «rituale» om slike mer formelle handlinger, men når SNL korrekt nok inkluderer noe så enkelt som å hilse med bruk av håndtrykk og fredagstaco med familien, viser dette at et rituale kan være noe mer, noe vanlig – men allikevel viktig!
Vi tar med noe mer fra SNL: «Religiøse ritualer brukes til å uttrykke lojalitet til himmelske og jordiske makter, til å søke hjelp og støtte fra dem, men også til å be om tilgivelse for menneskets synder eller handlinger. Det katolske skriftemålet er et eksempel på et slikt personlig ritual, mens den jødiske forsoningsdagen, jom kippur, er et eksempel på et felles tilgivelsesritual. Religiøse ritualer brukes også til å markere endringer i menneskers biologiske liv, slik som overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og barnefødsler og ikke minst døden. Ritualisering av sorg er antakelig blant menneskehetens eldste ritualer. Begravelsesritualene er også blant de religiøse tradisjonene som oftest blir gjennomført på tradisjonelt vis, også av mennesker som ikke deltar i mange andre religiøse ritualer.»
Hvis vi tar bort det religiøse står vi igjen med følgende: ritualer – handlinger som bevisst gjentas med et bestemt formål – brukes til å uttrykke lojalitet, til å vise samhold og fellesskap, til å markere faste punkter i livet, til å opprettholde vennskap, til å skaffe nye venner og bekjente.
Så, ritualer er ikke da bare bryllup og begravelser, ritualer kan da også være slike ting som å gå ut og ta en øl eller en kaffe, gå på fest eller dans, ta en tur til utlandet på ferie, gå på shopping med venninner, gå og høre på et foredrag eller en konsert, gå på et møte i en klubb eller forening man er med i, gå på trening, besøke slektninger, samles med venner til feiring av bursdager, samles med familie til barnedåp, konfirmasjon, feiring av bryllupsdager, og som nevnt bryllup og begravelser.
Noen hevder at slike ting er livets krydder, men det er feil. Krydder er noe man tilsetter maten for den skal smake bedre, krydder har ikke noe næringsinnhold, krydder skal bare gjøre maten mer velsmakende og er ikke ment å ikke bidra måltidets næringsinnhold; noen betrakter da krydder som egentlig unødvendig. Man kan da godt overleve bare på mat uten krydder, men da blir maten bare noe kjedelig.
Med livet er det annerledes. De tingene vi nevnte og som vi beskrev som ritualer er ikke krydder uten næring, deres oppgave er ikke bare å sette en spiss på tilværelsen, de tingene vi nevnte er viktige bestanddeler av et godt liv; de er en vesentlig del av det næringsinnholdet man må ta til seg for å leve godt.
Disse tingene er altså ikke bare livets krydder, de er ikke noe som kommer i tillegg til det viktige i livet, slike ting er det viktige i livet, slik ting er viktige bestanddeler av et godt liv.
Slike ritualer er faste holdepunkter i et liv, og de er uunnværlige: uten dem blir man drivende uten feste, og de fleste av de tingene man fester oppmerksomheten på vil ikke være der. Produktivt arbeid er allikevel selvsagt den sentrale delen av et menneskes liv, men slike ting som vi har nevnt – det å regelmessig ta del i slike ritualer – er viktige bestanddeler som gjør livet langt bedre; uten dem blir livet fattig og trist. Enkelte vil si at uten disse tingene er livet ikke verd å leve – uttrykket «arbeidsnarkoman», som brukes om folk som bare jobber, er ikke en hedersbetegnelse. Hvor ofte man vil delta i slikt varierer fra person til person, og det gjør også hvilke ritualer man vil delta i, men et liv helt uten slike ritualer er ikke bare fattig, det er ødeleggende.
Hvis man ikke kan delta i noen slike aktiviteter over en lang tidsperiode vil dette ikke være bra for helsen, hverken den mentale eller den fysiske.
Og som alle vet, i en lang periode har de fleste av den type aktiviteter vi nevnte over vært forbudt! Pr idag er det forbudt å ha flere enn to gjester i sitt hjem, butikker er stengt og man kan ikke gå på shopping (matvarebutikker, apotek og statens eget brennevinsutsalg er fortsatt åpne), treningssentre er stengt, ingen klubber har møter eller samlinger, man kan ikke gå ut og ta en kaffe eller spise middag på restaurant, det settes ikke opp noen konserter eller teaterforestillinger. Dette er en tilstand som har vart (med noen avbrudd) mer eller mindre kontinuerlig siden mars i fjor.
Begrunnelsen for dette er å hindre Corona-viruset i å spre seg ytterligere. Dette viruset er meget smittsomt, noen av de som blir smittet kan bli svært syke og noen som er svake pga. dårlig helse kan dø.
Pr 12/4 er 103 621smittet – i perioden fra mars i fjor til i går – og 684 har dødd av eller med Corona. Andel smittede som har dødd er da under 0,7 %. Andelen som overleverer er da om lag 99,3%. Det er også slik at gjennomsnittsalderen for de som dør er rundt 84 år mens medianalderen er 85. Dette er omtrent samme alder som for de som dør uten Corona.
Dersom tiltakene ikke hadde blitt innført hadde nok antall døde vært høyere. Begrunnelsen for tiltakene har altså vært å hindre spredning av smitten, og derved redusere antallet som blir smittet og antallet som dør. Dette har nok hatt en positiv effekt – dersom man kun ser på Corona-situasjonen.
Man bør også her skille mellom frivillige tiltak – å unngå store samlinger, å ha bedre hygiene, å ikke ha nærkontakt med fremmede, frivillig karantene, etc, og statlige tvangstiltak: forbud mot all typer samlinger, forbud mot å holde butikker åpne, tvangsopphold i karantenehotell, etc.
Vi er overbevist om at alle tiltak er satt i verk for å hindre smitten i å spre seg, og at det ikke ligger noe skjult motiv bak. Men som vi har sagt tidligere: grunnen til at disse tiltakene kommer er at den nærmest enerådende holdning i dag blant folk flest og i alle maktapparater (politikere, byråkrati, akademia, politi, rettsapparat, mm.) er at statlige tvangstiltak og innskrenkning av individuell frihet er den eneste løsning på ethvert problemer som måtte dukke opp – denne holdningen er så utbredt at de aller fleste ikke kan forestille seg at det kan finnes andre, frivillige løsninger.
Disse tiltakene, tiltak som i en kolossal grad innskrenker individers mulighet til å leve gode liv, er altså satt i verk for å hindre spredning av en sykdom som har en overlevelsegrad på 99,7 %. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en kolossal overreaksjon.
Men hva med de negative effektene av tiltakene? Hva skjer med folk når de mister mange, kanskje de fleste, av holdepunktene i sine liv? Hva skjer når svært mange mennesker ikke får mulighet til å delta i sine vanlige ritualer over en periode på mange måneder?
Vi skal ikke gi et nyansert svar her, vi vil bare si at det er ille. Konsekvensene av å bli nektet å ta del i svært mange av de bestanddeler som utgjør et god liv, de må være svært skadelige.
Som sagt, myndighetene har innført disse tiltakene for å begrense smitte. Det er dog lite som tyder på at myndighetene har lagt betydelig vekt på alle de negative konsekvensene som tiltakene fører med seg. Vi tenker ikke bare på at folk har mistet jobben, men også det at de ikke får ta del i viktige bestanddel i sitt vanlige liv, det må ha forferdelige konsekvenser: arbeidsløshet, depresjoner, barnemishandling, vold i hjemmet, det at nyutdannede får vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidslivet, mmm. Og bare for å ta en ting som vi ikke har sett nevnt noe annet sted: Tenk på den festingen som vil skje når det igjen blir tillatt. Da kommer det til å bli så mye drikking og fyll og festing og spetakkel at det vil føre til alt fra alkoholskader på den enkelte til ulykker inkludert dødsulykker i trafikken. Myndighetene har her utvist det som vanligvis kalles tunnelsyn, de har fokusert på ett eller noen få elementer og ikke lagt tilstrekkelig vekt på alle de andre elementene som bør inngå dersom man skal foreta en helhetsvurdering av det som skjer.
Uttrykket «tunnelsyn» er vel mest kjent fra politiarbeid, og går ut på at politiet fokuserer på en bestemt mistenkt og legger stor vekt på bevismateriale som peker mot vedkommende og mindre vekt på bevismateriale som peker i en annen retning. Tunnelsyn kan dog forekomme i en rekke forskjellige sammenhenger og fører da til feil konklusjon. Det er svært ille dersom det brukes av aktører som har rett til å bruke fysisk makt slik som politiet har og som selvfølgelig regjeringen har. Men det er dette som er skjedd.
Da disse tiltakene ble innført midt i mars i fjor lenket vi til en god artikkel av Jon Hustad, en artikkel hvor han hevdet at antallet som døde av tiltakene vil bli langt større enn de som dør av sykdommen. Vi er fortsatt overbevist om at Hustad hadde helt rett i dette.
Til slutt vil vi bare si at vi støtter alle frivillige tiltak som at man bør redusere sosial omgang, at man bør utvise bedre hygiene, etc. Også tiltak for å beskytte utsatte grupper, for eksempel noe restriksjoner på sosial omgang for personer på pleiehjem, er bra. Men generelle tiltak mot hele befolkningen på grunn av et virus som er slik at de som rammes har en overlevelsegrad på 99,3 %, det er helt uholdbart. Grunnlaget for å stå imot enhver sykdom er å ha god helse og et godt immunforsvar, og dette er noe hver enkelt kan bygge opp selv med et godt kosthold, å sørge for å holde kroppen i god form, etc. Helt til slutt: vi mener at alle tvangstiltak, det vil si alle restriksjoner som staten har pålagt næringslivet og individer, bør oppheves nå. Totalt sett vil dette føre til en langt bedre helsetilstand på sikt.