Måned: mai 2021

På en av de mange useriøse nyhetskanalene på TV finnes det nå en dokumentarfilm som har fått tittelen «USA på bena igjen». Dokumentarens budskap er at USA nå, etter at president Trump ble avsatt og Joe Biden nå sitter i Det Hvite Hus, er på rett kjøl igjen, det vil si at nå går alt så meget bedre. La oss gjøre det som norske journalister sjelden gjør: la oss sjekke et utvalg av relevante fakta som burde vært med i en slik artikkel.

(Vi minner om at det vi bedriver her på Gullstandard ikke er journalistikk, det vi skriver er kommentarer. Det vi skriver er ment som et supplement til det man kan lese i mainstreammedia. Hvis vi skulle skrive en journalistisk artikkel ville vi hatt en større bredde av eksempler enn vi vanligvis tar med; de eksemplene vi som regel tar med er ment å supplere det man finner i mainstream, dvs. de burde ha vært med i artikler i mainstreammedia, men av en eller annen grunn blir de for ofte utelatt. Hvis slike fakta blir tatt med blir de sjelden eller aldri satt i riktig kontekst. Dersom man da ser det vi skriver alene, uten å betrakte det som et supplement til det man kan lese i mainstream, kan det se ut som om vårt utvalg av fakta er skjevt fordelt, men som sagt, det vi skriver er ment som et supplement til det som finnes i mainstream. 

Hvis man sammenligner med kosthold kan man betrakte det vi skriver som et ytterst nødvendig kosttilskudd. Svært mange har et kosthold som er slik at det de får i seg mangler enkelte viktige næringsstoffer. Dette kan på sikt føre til at helsen blir dårlig. Men dersom man inntar et riktig kosttilskudd i tillegg til det daglige brød vil man få de stoffene kroppen trenger og man vil holde seg frisk. Tilsvarende, de som skriver i mainstreammedia utelater som regel viktige fakta. Artiklene som står her på Gullstandard kan man da betrakte som et slags mentalt kosttilskudd; her får man nødvendige fakta og vurderinger som man ikke får i seg dersom man bare leser mainstreammedia.) 

Eksempler 

Vi siterer noen overskifter fra ulike nyhetskilder de siste dagene: 

VG: 12 masseskytinger i USA i helgen: Barn og unge blant de drepte og skadede

Dagbladet: Ny masseskyting i USA. – Hva i helvete foregår i USA?

Resett: Sjokkvideo ryster USA: Kvinne slått til blods og trampet på i ansiktet

Document: BLM-aktivisten Sasha Johnson, som ville  defund  politiet, kom i kryssild mellom to rivaliserende gjenger i London. Hennes støttespillere sa at hun hadde mottatt mange drapstrusler, men politiet kan fastslå at hun var et tilfeldig offer som ble truffet da et gjengmedlem forsøkte å skyte et medlem fra en rivaliserende gjeng.

Frontpagemag: Biden Administration Ramps Up IRS Enforcement [IRS er det amerikanske ligningsvesenet]. While encouraging massive immigration law violations. [Det som fortelles her er at Bidens administrasjon intensiverer innsatsen for å få inn mere skatt fra den produktive delen av befolkningen, mens den samtidig oppfordrer til ulovlig innvandring, noe som bla. innebærer at flere vil få rett til å motta gratisgoder fra den amerikanske staten, goder som er finansiert av skattebetalerne.]

Frontpagemag: Daniel Greenfield Video: California is Leaving. No children, no middle class, and no future. [California er blant de mest venstreorienterte delstatene i USA, noe som betyr at den har høye skatter avgifter, massevis av offentlige reguleringer, en mengde offentlige gratistilbud, og milde straffer for kriminelle. Det som fortelles i sitatet er at stadig flere personer bedrifter og virksomheter flytter fra California til andre delstater, delstater som pr idag fører en politisk kurs som ikke ligger så langt til venstre.]

Resett: Joe Biden gir tillatelse til å heise [terroristorganisasjonen] Black Lives Matter-flagg/banner på amerikanske ambassader [over hele verden].

Frontpagemag: Biden Brings in Islamic Activists to Investigate U.S. Military for ‘Extremism’

Dispatch: Can America Be America When Jews Are Beaten in the Streets?

VG: Opp til 25 personer skal være skutt og to skal være bekreftet døde i en masseskyting ved et konsertlokale i Miami i Florida. 

Seattle Times: 50 people died from homicidal violence in Seattle in 2020, the largest number in a quarter century, police chief says

Kent reporter: King County gun violence keeps soaring in 2021. 69 shooting victims in first three months, 16 of them fatal

Breitbart: Report: Joe Biden Budget Calls for $8.2 Trillion in Spending per Year by 2031 — Twice the Size of Pre-Pandemic Budget

Nypost:  Biden preps $6T budget that would raise spending to highest level since WWII

Epoch Times: Texas Ranchers Live in Fear as Encounters With Illegal Aliens Increase

Breitbart: HuffPo Reporter: January 6 Riot ‘1000 Percent Worse’ than 9/11

Document: Amerikanske spesial soldater skal få opplæring i mangfold, inkludering og kritisk raseteori

Frontpagemag: St. Louis Mayor Guts the Police. Tishaura Jones faithfully fulfills the leftist agenda.

Fromtpagemag: … Immigration Crisis On Southern Border

Zerohedge: Here Comes The Hangover: Soaring Prices Result In Record Crash In Home, Appliance Buying Plans

(Linker til de fleste av disse sitatene finnes nedenfor; vi gjenga ikke alle, det er for mange av dem. Men alle sitatene, og artiklene hvor det som fortelles i sitatene utdypes, skulle være enkle å finne ved hjelp av en søkemotor.)

Hvorfor skjer dette? 

Det finnes to dominerende politiske ideologier: sosialisme og kapitalisme. Disse begrepene beskriver i utgangspunktet samfunnssystemer, men de kan også benyttes om de ideologiene som legitimerer, begrunner og forklarer disse samfunnssystemene. 

Kapitalismen er en ideologi som går inn for at all omgang mellom mennesker skal være frivillig, den muliggjør verdiskapning, frihandel, rettsstat, velstand. For å sikre dette sier kapitalismen at eiendomsretten må gjelde. Statens oppgave skal kun være å beskytte borgernes frihet. 

I motsetning til denne ideologien står sosialismen, og den legger vekt på likhet uavhengig av innsats, og står for det syn at all ulikhet er urettferdig – for sosialister er «rettferdighet» og «likhet» i de fleste sammenhenger synonyme. Dette ser man i uttrykk som «rettferdig fordeling», en formulering som innebærer at det er moralsk riktig å ta fra de som jobber/produserer og gi til de som ikke jobber. Tilhengere av sosialismen vil altså kjempe imot alt de oppfatter som uttrykk for urettferdighet. For dem trumfer dette alt; sosialismen er ikke for velstand, den er ikke for frivillighet – og derfor er denne ideologiens tilhengere villige til å støtte eller utøve tvang og vold og ødeleggelse og hærverk dersom målet er å oppfylle det de oppfatter som likhet/rettferdighet. Det samme gjelder handlinger som har som mål å påføre de ansvarlige for den påståtte urettferdigheten et nederlag. 

Tilhengere av sosialismen betrakter sine motstandere som tilhengere av urettferdighet, som fiender, som personer som ikke fortjener respekt, som personer som ikke fortjener å bli hørt, som personer som ikke fortjener å kunne ha en plattform hvor de kan ytre sine meninger. (Eksempler på dette siste er det mengdevis av i dag, alt fra å bli fjernet fra youtube til å bli nektet å leie lokaler og til å bli utsatt for oppfordringer om annonseboikott.) Som kontrast; det som er urettferdig og som skal ha politiske konsekvenser under kapitalismen er kun initiering av tvang og alt som følger av dette. 

I de siste tiår er sosialismen blitt stadig sterkere. Alle som har tilbrakt lang tid i utdannelsessystemet (barnehager, grunnskole, universiteter, høyskoler) er blitt foret med sosialistisk propaganda, og derfor er nå praktisk talt alle stillinger som krever lang utdannelse besatt av sosialister. Det er derfor alle som slipper til i mainstreamorganer støtter sosialismen; de som gir adgang til mediene slipper til sine meningsfeller og slipper ikke til de som de mener er tilhengere av urettferdighet. Disse preker da et budskap til folk flest om at de er urettferdig behandlet: svarte er urettferdig behandlet av hvite, muslimer er urettferdig behandlet av kristne, homofile er urettferdig behandlet av heterofile, arabere er urettferdig behandlet av jøder, kvinner er urettferdig behandlet av menn, kriminelle er urettferdig behandlet av samfunnet, osv. 

Nå lever vi i en tid hvor rasjonaliteten står svakt, og dette innebærer at for mange i for liten grad tenker igjennom hva de mener, hvorfor de mener det og hvorfor noen kan mene noe annet enn det de selv mener. Rasjonalitet innbærer at man tenker grundig igjennom årsak, virkning, kontekst og hierarki i begrunnelsen for alt man mener og alt man gjør. Rasjonalitet innebærer samtale og diskusjon, mens fravær av rasjonalitet innebærer at man kun kan basere seg på sine følelser, og at man ikke tenker langsiktig: «We want it and we want it now!» er et typisk uttrykk for de som utviser liten grad av rasjonalitet. Mangel på rasjonalitet innebærer også f.eks. at man ikke tenker igjennom hva som skjer med en plyndret butikk – vil de som eier den bygge den opp igjen eller vil de bare legge den med fordi nabolaget ikke er trygt? Det er ikke et gode at butikker blir borte fra ens nabolag, det er jo i butikken man kan kjøpe det man trenger og/eller vil ha. 

De som har plyndret og ødelagt og revet ned statuer har gjort dette fordi de er blitt fortalt at disse tingene – butikker, kafeer, statuer – representerer personer og institusjoner som har behandlet dem urettferdig. Ja, noen er med på ødeleggelsene fordi de synes det er uskyldig moro, men hvorfor synes de at slike ting er moro, og hvorfor er det «uskyldig», dvs. hvorfor er det liten risiko for å bli straffet for noe slikt? Det er fordi en rekke mainstreamaktører mener at det bør være slik, dvs. de mener at det er urettferdig at kriminelle blir idømt strenge straffer. 

Et viktig poeng er også følgende: sosialister betrakter også (det de oppfatter som) rettferdighet, dvs likhet, som langt viktigere enn velstand, og at de derfor ødelegger velstand (og det som gjør velstand mulig) for å markere sitt syn om hva som er rettferdig burde ikke overraske noen. 

Og hvorfor møter disse vandalene liten eller ingen motstand? Hva er dagens dominerende etikk? «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham. .. Elsk dine fiender … Den som er syndfri kan kaste den første sten… Det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelen enn for en kamel å komme gjennom et nåløye». Når et slik moralsk ideal – altruisme – dominerer i kulturen er det ikke mulig å kjempe imot kriminelle og vandaler. 

Det var mye utsette på Trumps politikk (og det har vi gjort i en rekke artikler her på Gullstandard).  Men å si at USA nå, etter at Trump er gått av og at den kandidaten som de fleste innen mainstream støttet er blitt president, er på bena igjen, å si at nå kommer alt til å gå rimelig bra, det er helt feil. Det som skjer er at venstreorienterte krefter nå har fått så stor makt og så stor støtte og så stor oppslutning at noen av de venstreorienterte praktiserer det som den venstreorienterte ideologien oppfordrer til. De sitatene vi gjenga ovenfor er bare noe få konkrete eksempler fra de siste ukers USA på dette, og de viser at de sterkt venstreorienterte finnes over alt: de finnes blant kriminelle, de finnes blant akademikere, de finnes i statsadministrasjonen, de finnes i politiet, de finnes i det militære, de finnes i etterretningstjenestene, de finnes i pressen, selvsagt, og så videre.  

Hvilket element av venstresidens credo er det disse praktiserer i den type eksempler vi har gjengitt sitater om ovenfor? I Norge heter venstresidens avis Klassekampen – legg merke til ordet «kamp» i tittelen. 1. mai er i mainstreamkilder omtalt som arbeiderklassens internasjonale kampdag (se f.eks. Wikipedias artikkel om 1. mai )  – legg merke til ordet «kamp» i betegnelsen. De sitatene vi en gjenga over fra det som skjer i USA viser bare at mange på venstresiden har tatt opp kampen – bokstavelig talt en voldelig kamp – på flere og flere områder, og de som rammes er venstresidens tradisjonelle motstandere, de som rammes er de produktive, de anstendige, de fredelige, de som i praksis i det store og hele er kapitalisme-tilhengere. Vi kan også bemerke at en av sosialismens ideologiske forløpere direkte oppfordrer til drap på meningsmotstandere (denne forløperen er islam, og i Koranen oppfordres muslimer til å «drepe de vantro hvor dere enn måtte finne dem».)  

Vi sier selvsagt ikke at alle muslimer og alle sosialister er voldelige. Det vi sier er at de to nær beslektede ideologiene disse gruppene bygger på, de oppfordrer til og forsvarer vold mot meningsmotstandere. Imidlertid er det opplagt at noen av de som tilhører disse ideologiene er voldelige, og man ser tydelig at de ikke-voldelige tilhengerne av disse ideologiene sjelden tar avstand fra den volden som deres mer ekstreme meningsfeller utøver. Som regel betrakter disse fredelige tilhengerne av disse ideologiene de voldelige som personer som gir uttrykk for en rettferdig harme, eller som om de reagerer på en grov urettferdighet de er utsatt for. 

Men tilbake til USA: å si som pressen i det store og hele gjør at USA nå er på beina igjen er bare latterlig og viser en total mangel på forståelse på det som egentlig skjer i USA. 

Vi tar dette litt videre. Det ser ut som om mainstreamkildenes holdning til USA nå under Biden ligner på Rødts og SVs holdning til Venezuela da Chavez var president (og før det ble åpenbart for alle og enhver at hans sosialistiske politikk førte Venezuela inn i en katastrofe).  

Vi sitter her fra et par hyllningsartikler fra Rødt og SV til støtte for Chavez´politikk. Dette er en uttalelse fra SVs landsstyre i 2004: «Til MVR – Movimento Quinta Republica (den femte republikkens bevegelse, det viktigste regjeringspartiet i Venezuela). Kjære kamerater, Sosialistisk Venstreparti har med glede lagt merke til Nei-sidens seier i folkeavstemninga i Venezuela. Vi gratulerer med President Chavez og Den Bolivarianske Revolusjonens fortsatte mandat fra det venezuelanske folk! SV har sterke bånd til venstrekrefter i Latin-Amerika, og vi håper å kunne styrke båndene også til Venezuela Med hilsen SV. (Saksbehandler: Astrid Thomassen)»

Også Rødt så naturlig nok med positive øyne på det som skjedde i Venezuela, og her er en uttalelse fra februar 2009: «Rødt har gratulert Venezuela og president Chavéz med resultatet av folkeavstemningen 15 februar. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Resultatet gir det venezuelanske folket rett til å velge den presidenten de ønsker i det neste valget. Det er folket som får det siste ord. Fiendene av den bolivarske revolusjonen ønsket å eliminere den mest sannsynlige lederen for revolusjonen fra valget i 2012. Klassekampen i Venezuela er voldsom og har internasjonale følger. Partiet Rødt vil gjøre vårt beste for å øke solidariteten med den bolivarske revolusjonen blant folk i Norge.» 

Som nevnt endte Chavez´  og hans etterfølger Maduros politikk med en total katastrofe for Venezuela – noe en sosialistisk politikk alltid gjør. Så vidt vi kan se har både Rødt og SV fjernet fra sine nettsider de kommentarene vi siterte over.

Vil dette snu? 

Vi har sett enkelte kommentarer gi uttrykk for oppfatninger om at det som nå skjer i USA er så ekstremt og farlig og til dels latterlig at det vil komme en reaksjon, en reaksjon som vil føre til at kursen legges om og at den ikke vil fortsette i den samme ekstreme venstreorienterte retningen som den har i dag. For bare å ta et konkret eksempel: Svært mange har sett at politikken som innebar «defund the police» har ført til så mye økt kriminalitet at en ny bevegelse ønsker å «refund the police», den ønsker altså å gi mer penger til politiet, og den har fått noe gjennomslag enkelte steder.  

Men man må huske på at det er forskjell på lang sikt og kort sikt. Man kan ha bølger med kort bølgelengde (dvs. raske svingninger) på kort sikt, men allikevel kan man ha en trend i en bestemt retning på lang sikt. Mitt syn her er at det vil muligens komme en reaksjon på de mest ekstreme utslagene i de nærmeste månedene og kanskje årene, slik at vi vil få ordninger som «refund the police» (og for å ta med et punkt som ikke er nevnt over: Vi vil tro at den statspålagte likestillingen mellom kvinner og menn som føler seg som kvinner nok også vil bli møtt med betydelig motstand i tiden fremover,  og vil bli noe rullet tilbake.)

Så, på kort sikt vil det muligens komme noen mindre forbedringer på noen av disse områdene nevnt over, men på lang sikt er dessverre trenden svært negativ. De eksemplene vi har gitt over er alle hentet fra USA; USA er fortsatt verdens sterkeste makt, og dit USA går vil resten av Vesten følge etter. Det som skjer i USA nå vil om ikke lenge skje i Europa. Så fremtidsutsiktene er ikke spesielt optimistiske, dessverre, 

Det er ikke grunnlag for å si at USA nå er på bena igjen, tvert imot. USAs ferd mot ødeleggelsen går bare raskere og raskere. 
.

.

.

.

.

Sitatene fra Rødt og SV har vi tidligere kommentert her:

 https://www.gullstandard.no/2018/04/03/venezuela-enda-et-eksempel-pa-sosialismens-sanne-ansikt/

https://www.dagbladet.no/nyheter/hva-i-helvete-foregar-i-usa/73817867

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/x3aeJV/12-masseskytinger-i-usa-i-helgen-barn-og-unge-blant-de-drepte-og-skadede

Sjokkvideo ryster USA: Kvinne slått til blods og trampet på i ansiktet

Skutt i hodet – var på feil sted til feil tid

Obama brydde seg bare om Obama, ofret partiet

Hunter Biden fløy 411 ganger til 29 land da pappa Joe var VP

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/05/biden-administration-ramps-irs-enforcement-while-michael-cutler/

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/05/daniel-greenfield-interview-california-leaving-fr/

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/05/biden-brings-islamic-activists-investigate-us-daniel-greenfield/

https://frenchpress.thedispatch.com/p/can-america-be-america-when-jews?token=eyJ1c2VyX2lkIjozNTA0NjIwOSwicG9zdF9pZCI6MzY3NDI5NzQsIl8iOiJzTzBlVSIsImlhdCI6MTYyMTkyMjQ3NiwiZXhwIjoxNjIxOTI2MDc2LCJpc3MiOiJwdWItMjE3NjUiLCJzdWIiOiJwb3N0LXJlYWN0aW9uIn0.sgJZZVO_m8KnLNFpU_dtWE6jrev5i2PfgMv_AVl37Gk

https://www.seattletimes.com/seattle-news/crime/50-people-died-from-homicidal-violence-in-seattle-in-2020-the-largest-number-in-a-quarter-century-police-chief-says/

King County gun violence keeps soaring in 2021

Alle kjenner Supermann. Vi henter allikevel en oppsummering av hans viktigste egenskaper fra Wikipedia: Supermann er «en fiktiv  superhelt  i  tegneserier  utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget  DC Comics.  Rolleskikkelsen  ble skapt av  Jerry Siegel  og  Joe Shuster  og presentert i tegneserieheftet  Action Comics  nummer 1  i  1938. Supermann er blant de eldste og mest kjente superheltfigurene i moderne vestlig  populærkultur. Det har blitt laget en mengde tegneseriehistorier samt  radioprogrammer,  TV-serier  og  filmer  med Supermann i hovedrollen.»

Supermann er født på en annen planet, men han ser allikevel ut som et menneske og skiller seg utseendemessig ikke på noe vis ut fra mennesker født på jorden, og derfor kan han omgås mennesker uten å skille seg ut – så fremt han da ikke benytter seg av sine superkrefter. Siden han her (dvs. i det tegneserieunivers Siegel og Shuster har skapt) lever under en annen sol enn den han ble født under har han altså fått superkrefter, og vi henter igjen en beskrivelse fra Wikipedia: «Han kan blant annet fly og har røntgensyn. Med sine utrolige evner og styrke, sin utenomjordiske bakgrunn og proamerikanske holdning er han kulturhistorisk i slekt med greske heroskikkelser, jødiske og kristne  frelserskikkelser  og forestillinger om «overmennesket» såvel som med  science fiction-helter og sirkusakrobater …». 

Supermanns kall

I og med at Supermann har disse kreftene mener han at han har en plikt til å bruke dem til gode formål for menneskeheten, og dette innebærer i praksis at han griper inn hver gang han oppdager at det skjer en katastrofe, en ulykke eller noe kriminelt. Hvis et fly er i ferd med å styrte: Supermann er på jobben og redder de om bord (han kan jo fly og har så store krefter at han kan bære flyet trygt ned på bakken). Hvis det skjer et overfall eller et bankran: Supermann griper inn (han kan ikke skades av kuler og krutt og han har en muskelstyrke som gjør at han kan sette enhver forbryter på plass). Hvis et skip er i ferd med å synke: Supermann dukker opp (han har jo kjempekrefter og fungerer under vann uten å puste). Osv. 

Supermann er altså en skikkelse som griper inn hver gang noen blir utsatt for noe som kan skade dem, og hele verden er hans virkeområde: Han holder til i (et altså fiktivt) USA, men kan se problemer uansett hvor i verden de måtte dukke opp. Supermann kan ikke skades av vanlige menneskers handlinger: ikke av skudd fra pistoler og geværer, ikke av bomber, han kan ikke sperres inne, han kan ikke holdes i lenker, osv. Han har dog en svakhet: han tåler ikke å være i nærheten av kryptonitt (et stoff som har sitt opphav på den planeten han opprinnelig kommer fra), men dette aspektet behøver vi ikke gå inn på her. 

Avisene (i Supermanns univers) skriver ofte om Supermanns inngripen i farlige hendelser, og noen av overskriftene lyder slik: «Superman wars on injustices», «Entire town saved by Superman», «Superman smashes munitions ring» (link nedenfor). 

Supermann er en populær eventyrhelt for mange barn og unge: er det et problem så kommer Supermann for å ordne opp! At det skal komme noen som ordner opp i alle problemer er en ønskedrøm for mange. Men det er også dessverre slik umodne mennesker ser på virkelighetens verden; de tror at det også i virkeligheten burde og kunne finnes en slags Supermann som kan komme og ordne opp. Disse menneskene håper på et eller annet mirakel som skal bare dukket opp nærmest fra intet og løse problemene. At Supermann i sitatet fra Wikipedia vi gjenga ovenfor er koblet opp mot frelseskikkelser og helteskikkelser fra menneskers trosverden er en helt korrekt beskrivelse. Men den virkelige verden er ikke slik. 

Superland?

Men hva ville skje hvis noen trodde at man – eller noe? – kunne være en slags Supermann i den virkelige verden? Hva hvis noen trodde at man bare kunne gripe inn hvis det var et problem og løse det uten at det var nødvendig å sette seg inn i hva disse problemene egentlig består i og hva den riktige løsningen egentlig er? Hva vil skje da? 

Hvis man følger med på visse aspekter av nyhetsdekningen de siste årene så ser det ut som om Norge – eller Norges politiske ledelse (som for øvrig bare i store trekk gjør det befolkningen ønsker at den skal gjøre) – har som mål å fungere som en Supermann på den internasjonale arena. 

Nylig (10/5) så vi en overskrift i Aftenposten som lød som følger «Volden eskalerer i Colombia. Krav om at Norge må på banen». Så, her er det et åpenbart stort problem i et land i Sør-Amerika (et land som for øvrig har mer enn 50 millioner innbyggere), og her kommer det et krav om at Supermann, unnskyld Norge, må gjøre noe. 

Men dette er ikke det eneste eksemplet på at det er kommet ønsker om at Norge skal blande seg inn i problemer og konflikter andre steder i verden i den tro at norsk inngripen skal løse problemene. 

Bare for å nevne noen få eksempler på slik norsk inngripen fra de siste årene: Oslo-prosessen hadde som mål å få til en forhandlingsløsning om fred mellom partene i det som kalles «konflikten i Midtøsten», det vil si krigen mellom på den ene siden Israel og på den andre siden islamistiske grupper som ønsker at Israel skal fjernes fra kartet, dvs. at staten Israel skal elimineres/opphøre å eksistere og at området hvor Israel nå ligger skal underlegges et islamistisk sharia-diktatur. For noen år siden var det borgerkrig på Ceylon/Sri Lanka, og Norge sendte den tidigere SV-lederen Erik Solheim for å forhandle frem en fredelig løsning. På nittitallet, etter at Jugoslavias sterke mann Tito, døde, ble det strid mellom de ulike grupper i Jugoslavia. Tito hadde klart å holde disse gruppene samlet, men etter at han døde kom motsetningene mellom de ulike gruppene opp i dagen og landet var i ferd med å gå gå i oppløsning – og  gjett hvilket land som sendte en megler for å prøve å løse konflikten på en fredelig måte? Jo, det var Norge. Tidligere utenriksminister fra Arbeiderpartiet, Thorvald Stoltenberg, som i en lang periode hadde vært norsk ambassadør i landet og som trodde han kjente landet svært godt, ble sendt som fredsmegler for å løse problemene i Jugoslavia på en fredelig måte. For noen år siden var det også problemer i Sør-Sudan og Norge grep inn. Vi kan også nevne at av verdens cirka 200 land har Norge gitt u-hjelp til over halvparten av dem. 

Og bare for å ha nevnt det: Norges økonomi utgjør cirka 0,8 % av verdensøkonomien. Norge har 5 millioner mennesker, og av verdens befolkning på innpå 10 milliarder mennesker utgjør da Norges befolkning cirka 0,05 %. Men Norge er allikevel en humanitær stormakt, i hvertfall i egne øyne, og tror at landet kan gripe inn i problemer i andre land og løse dem med superkrefter.

Hvordan er det da gått med disse norske engasjementene rundt omkring i verden? 

Sør-Sudan

I perioden fra 2005 til 2016 ga Norge  mer enn seks milliarder kroner til prosjekter i Sør-Sudan». Det kom etterhvert frem at de norske u-hjelperne samarbeidet med grupper som viste seg å være upålitelige. SNL oppsummerer situasjonen i dag: «Siden desember 2013 har landet vært rammet av en borgerkrig utløst av en konflikt mellom president Salva Kiir Mayardi og visepresident Riek Machar. I 2017 erklærte FN hungersnød i Sør-Sudan som følge av den pågående borgerkrigen».

Den norske politiker som var mest ansvarlig for Norges innblanding her var Hilde Frafjord Johnson (KrF). Johnson har skrevet tre bøker hvor hun tatt opp sin rolle i Sør-Sudan, og the Economist oppsummerer hennes innsikt slik i en anmeldelse av en av bøkene: «[the book] mostly shows how badly international actors, including Ms Johnson herself, have misjudged their roles in South Sudan». Men Johnson har hele tiden sagt i bøker og avisintervjuer at «jeg handlet rett». Alt tyder allikevel på at Norges «hjelp» førte til at Sør-Sudan ble en «failed state» (kilde Tvedt).  

Sri Lanka

I forbindelse med borgerkrigen på Sri Lanka sendte Norge Erik Solheim for å skape fred. Han hadde jo hatt en fremtredende posisjon i SV så da skulle man jo tro at han kunne løse alle problemer som måtte dukket opp hvor som helst i verden. En avisoverskrift oppsummerer: «Sri Lanka: Norsk fredsmekling slo feil», og artikkelen sier blant annet at «Norges forsøk på å skape fred under borgerkrigen i Sri Lanka endte i et blodbad på tamiler øya aldri tidligere hadde sett maken til!» … «Norge hadde trolig altfor liten kunnskap om hvordan det politiske spillet i [Sri Lankas hovedstad] Colombo alltid hadde foregått…» (kilde bistandsaktuelt). 

Her er noen konklusjoner fra en artikkel i avisen Utrop: «Det er her Solheim og medhjelperne gjør store feil … .Solheim innrømmer en rekke feil.» Vi siterer ikke mer fra denne artikkelen; vi henviser til artiklene som er linket til nedenfor. 

Jugoslavia

Jugoslavia var etter annen verdenskrig et lappeteppe av ulike folkeslag og ulike religioner (både kristendom og islam hadde stor oppslutning), men lederen, Tito, var en sterk mann som klarte å holde de ulike gruppene sammen. Etter at han gikk bort kom motsetningene til overflaten, og de ulike gruppene kunne ikke lenger leve sammen i ett land. 

I tiden etter Titos død i 1980 ble konfliktene mellom de ulike gruppene altså sterkere og sterkere; landets befolkning besto bla. av serbere, kroater, bosniere – ingen andre land i Europa hadde så mange ulike etniske grupper av betydelig størrelse innenfor sine grenser. (Vi skyter inn her for egen del at dersom kollektivisme som fundamental idé dominerer i et samfunn vil politikken som føres ha gruppeidentitet som forankring, og motsetninger mellom gruppene vil da bare bli sterkere og sterkere. Det som må til for at ulike etniske grupper skal leve sammen i fred og harmoni er at landet blir en slags smeltedigel hvor alle betraktes som likeverdige, men dette kan kun skje dersom grunnholdningen som dominerer i landet er individualisme.)

Norge følte at noen måtte gjøre noe, og sendte Thorvald Stoltenberg for å megle (formelt var det FN som sto for dette oppdraget). Stoltenberg hadde som nevnt vært ambassadør i Jugoslavia i mange år og trodde han kjente landet og folket svært godt. Landet besto altså av en rekke ulike folkegrupper, men Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at «de er jo alle serbere» (kilde journalisten) – noe som ikke falt i god jord hos de mange ikke-serbere som utgjorde en stor andel av befolkningen i Jugoslavia. Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at han høyst sannsynlig ville klare å skape fred i løpet av noen uker. Det klarte han ikke. Motsetningene var så store at det etterhvert utbrøt en borgerkrig, for å kalle det det, og dette var den mest grusomme krigen Europa hadde sett siden annen verdenskrig; flere ulike grupper ble utsatt for massakre utført av andre grupper. Dette skjedde altså i det mange betraktet som et sivilisert og europeisk land, Jugoslavia, som forøvrig hadde arrangert et vellykket OL i 1984. Resultatet ble at det som var Jugoslavia ble splittet i en rekke mindre stater; i dag er det som opprinnelig var Jugoslavia oppdelt i Slovenia, Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro og Kosovo.

Midt-Østen
Alle vet hva Oslo-prosessen er. Den begynte som hemmelige forhandlinger – i Oslo!  – mellom Israel og PLO i 1993, og pågikk over en lang periode. (Grunnen til at disse forhandlingene foregikk i Oslo var at norsk arbeiderbevegelsen hadde gode forbindelser både i Israel og til den arabiske siden.) Målet var altså å skape fred i det som blir kalt «konflikten i Midtøsten». Men reelt sett er dette bare det foreløpig siste utslag av en krig som med varierende intensitet har pågått mellom muslimer og ikke-muslimer i ca 1300 år, og det som nå skjer mellom Israel og grupper som Hamas, Hezbolla, m.fl. er bare fronten i den varme delen av denne langvarige krigen mellom islam og Vesten. Men Norge skulle altså ordne opp også her, og det skal ikke mye fantasi til for en som har en smule virkelighetskontakt for å si at prosessen ikke klarte å skape fred. I disse dager er det igjen blitt en svært varm krig (som sagt, intensiteten i denne krigen varierer) mellom Israel og den muslimske/palestinske/arabiske siden. 

Vårt syn er at denne krigen vil fortsette inntil en av sidene vinner en klar militær seier. Etter vårt syn vil en gjeldende fredsavtale, en som bringer krigen til opphør uten en militær seier til en av partene, ikke være mulig, dette fordi den islamske siden ønsker at den andre siden skal opphøre å eksistere; den muslimske siden ønsker å eliminere staten Israel. Det er inngått virkelige fredsavtaler mellom Israel og en rekke av de andre landene som tidligere kriget mot Israel: blant dem viktige stater som Egypt og Jordan. De gruppene som fortsatt kriger mot Israel er små, men de har støtte av den relativt store og betydelige makten Iran. De norske politikere og diplomatene som står bak Oslo-prosessen ignorer fullstendig islams rolle i denne krigen; og det er dette krigen dreier seg om: utbredelse av og forsvar av islam. 

U-hjelp

Om den generelle u-hjelpen sier vi bare følgende: Vi vil ikke helt utelukke at u-hjelp kan være nyttig, men det inntrykk man får etter å ha sett en rekke prosjekter omtalt i pressen de siste tiårene tyder alt på at så og si alle norske u-hjelpsprosjekter, prosjekter som har kostet norske skattebetalere flere titalls milliarder kroner, i det store og hele har vært meget skadelige. Grunnen til dette er at slik hjelp som regel innebærer skadelige incentiver for de personer som bor i de områder som mottar pengene. (Det vi sier her innebærer ikke at nødhjelp er unyttig; nødhjelp gis etter en konkret katastrofe til mennesker i nød, og dette er noe helt annet en generell u-hjelp.) 

Det er nærliggende å si at norske politikere og u-hjelpsarbeidere har reist omkring i verden, og med liten eller ingen forståelse for lokale kulturer og skikker har de nærmest spredt død og fordervelse blant folk som ut i fra sin historie klarte seg rimelig godt før u-hjelperne banket på døren og sa: «Vi kommer fra Norge og vi er her for å hjelpe dere! Hvem vil ha penger?»

For å oppsummere kan vi si at all norsk inngripen har hatt skadelige konsekvenser eller i hvert fall ikke har hatt de positive konsekvensene de som sto bak hjelpen forventet det av tiltakene ble satt i gang. Dette her er åpenbart for en hver avisleser. Men hvorfor fortsetter da alle disse tiltakene?

Moral

Det er grunn til å tro at en betydelig årsak til dette er at det som er i dag anses som kriteriet for å vurdere om en handling er moralsk sett god eller ikke er ikke handlingens konsekvenser, det som er kriteriet er handlingens intensjon. Og siden intensjonen bak norsk innblanding over hele verden er god så vil så si alle i dag betrakte slik norsk inngripen som et høyt moralsk gode, dette altså selv om konsekvensene er skadelige. 

Hvis vi gå litt dypere så kan man se at Supermanns oppgave og norske u-hjelperes oppgave ser ut til å være at fordi noen trenger hjelp må vi hjelpe. Supermanns målgruppe, for å kalle den det, er allikevel folk som virkelig trenger hjelp, mens målgruppen for norske u-hjelpere er noe annerledes. Som regel er u-hjelpernes målgruppe, som vi nevnte over, ofte personer som klarte seg rimelig godt vurdert ut i fra deres egen historie og kultur, men som allikevel etter norske mål og verdier ikke fungerte optimalt – og derfor må norske u-hjelpere trå til med penger hentet inn fra norske skattebetalere. 

Denne holdningen om at man må finne folk som trenger hjelp og at man da har en plikt til å hjelpe er et utslag av altruisme, en etikk som sier at de som er moralsk riktig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Grunnen til at u-hjelp har så stor oppslutning i befolkningen, til tross for at de enorme beløpet som er brukt på prosjekter som som regel har vært skadelig for de som er utsatt for dem, er at altruismen som moralske ideal også har stor oppslutning i befolkningen. 

Etter vårt syn bør en  handlings moralske verdi ikke vurderes etter intensjonen som ligger bak handlingen, den bør etter vårt syn vurderes ut i fra dens konsekvenser og hva den eller de som sto bak handlingen kunne og/eller burde ha visst før de satte i gang. Man ser tydelig av eksemplene over at de som står bak norsk innblanding i svært liten grad har brukt krefter på å sette seg inn i hva konsekvensene av deres innblanding ville føre til. Derfor kan vi trygt si at disse handlingene var sterkt umoralske. Intensjonen var kanskje god, men de som sto bak handlet som om de var i drømmeland, som om de var i en eventyrverden, uten å sette seg inn i forholdene der hvor de blandet seg inn.  

Så, fordi intensjon som moralsk ideal fortsatt står svært høyt som moralsk ideal vil nok Norges rolle som Superland fortsette i mange år fremover og gjøre stor skade for de landene og menneskene som blir rammet av den. Supermann er en eventyrfigur og det han gjør hører hjemme i eventyrenes verden. Det virker som om de som står bak Norges rolle som verdens redningsmann også som nevnt hører hjemme i eventyrverden. 

Og hvordan vil resultatet av Norges inngripen i Colombia bli? Vi vil tippe at de ikke vil bli særlig positive når vurderingene kommer om noen år. 

.

.

.

.

.

Avisoverskrifter om Supermann

https://www.dccomics.com/blog/2020/06/18/why-the-daily-star

https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2016/sri-lanka-megling-slo-feil/

https://www.utrop.no/nyheter/kultur/30711/

https://journalisten.no/stoltenberg-tover-om-krigen-pa-balkan/237160

Tvedt, Terje: Det internasjonale gjennombruddet: fra ettpartistat til flerkulturell stat, Dreyer 2018 

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire. 

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men enkelte punkter blir stadig brutt i dag: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte befolkningen i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»

Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet.

Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet. 
.

.

.

.

.

.

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-09-613

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/

«USA er det landet i verden som har flest Corona-døde». Dette ble sagt gang på gang i Dagsrevyen gjennom store deler av 2020 (mens Trump var en president; pussig nok dukket denne formuleringen ikke opp etter at Biden ble innsatt som president). På et vis er det som sies sant. Men et slikt tall for antall døde eller antall smittede kan ikke sees alene, det må settes i kontekst – hvis ikke gir det liten mening. Det burde være opplagt at et land med en stor befolkning har flere smittede/døde enn et land med en liten befolkning. I første omgang burde da antall døde bli sett i forhold til folketallet. Men også andre faktorer spiller inn når man skal oppgi antall smittede eller døde på en måte som gir mening, for eksempel slike ting som befolkningens alderssammensetning, hvor tettbodd den er, hvor effektivt helsevesenet er, og så videre. 

Å bare oppgi antall døde/smittede blir da altså en helt feil fremstilling av det som har skjedd. For ordens skyld gjengir vi her noen tall før vi går mer inn på dette: Antall døde i forhold til befolkning i USA er 1,75 per million, mens tilsvarende tall for Storbritannia og Belgia er hhv. 1,87 og 2,10. Ja, antall døde i USA er mye større enn i disse landene, men mht. andelen døde, dvs. antall i forhold til befolkningen, ligger for USA betydelig lavere enn den tilsvarende andelen i både Storbritannia og Belgia.  

Poenget her er at Dagsrevyens journalister ikke ga kontekst for det tallet de oppga. Å oppgi slik kontekst for enkeltfakta burde være barnelærdom for enhver som arbeider med formidling av informasjon. 

En annen journalist som har begått samme brøler er Dagbladets Morten  Strand. I en lang artikkel som han til og med har kalt «Ytre-høyre viruset» ignorerer også han det som burde være barnelærdom for enhver journalist. Vi siterer fra hans artikkel: 

«Man kan kalle det ytre-høyre sykdommen, eller kanskje ytre-høyre psyken? For hvorfor rammer corona særlig hardt land som er styrt av autoritære populister og sjåvinister fra ytre høyre…

Autoritære  regimer, og kvasi-autoritære, som Trumps, har en elendig corona-statistikk. Unntaket er selvsagt Kina, der man brukte samfunnets autoritære kommando-struktur til nærmest å utrydde viruset. Likevel, viruset som rammer blindt treffer best der det inviteres inn av autoritære ledere med en hang til å fornekte sannheten. Omstendighetene gjør at viruset likevel ikke er helt fargeblindt» (link til Dagbladet nedenfor).

La oss først si her at det ser ut som om Strand tar opplysninger om Corona-smitte fra Kinas myndigheter for god fisk. Kina er et kommunistisk diktatur, og ingen opplysninger derfra kan tas som det de utgis for å være. 

Men tilbake til det Strand tror er et politisk poeng. Den glimrende George Gooding har i en artikkel (link nedenfor) gjort det som enhver journalist burde gjøre: han har satt tallene for Corona-døde i kontekst. Vi siterer fra hans artikkel: 

«Så lenge Trump var president var det populært i pressen å omtale USA som «hardest rammet» av pandemien. Det har selvsagt USA aldri vært … Alle de store lockdown-landene i Europa gjorde det jo stadig verre enn USA, men de hadde jo innført lockdown, så da telte de ikke med når de faktisk hadde verre tall enn USA.»

Det vil si, journalistene fant ikke verdt å nevne dette, det passet ikke inn i det som var deres agenda: å propagandere for et bestemt politisk syn; deres agenda var ikke å formidle viktig informasjon på en objektiv og saklig måte.

Tilbake til Gooding: «Hvis vi ser blant topp 20 i verden [av de land som er hardest rammet av Corona] og utelater øst-Europa, finner vi Belgia (10.), Italia (12.), UK (14.), Peru (15.), Spania (19.) og Mexico (20.) – ingen av disse kan sies å ha vært ledet av «ytre høyre» under pandemien. Peru, Spania og Mexico må sies å ha vært ledet av sterkt venstreorienterte regjeringer, mens Belgia og UK er mer i retning av Erna Solbergs Høyre. Italia har vært ledet av en populist med innslag fra både venstre og høyre….

Morten Strand lister opp (Trumps) USA, (Bolsonaros) Brasil, (Putins) Russland og (Modis) India som bevis på at det er i land styrt av ytre høyre som oftest blir hardt rammet av denne pandemien. Ellers [er disse landene] bedre kjent som fire av verdens 9 mest befolkede land. Men i dødsfall per innbygger, ligger disse landene [et godt stykke ned på listen over landene som er hardest rammet]: Brasil ligger på 13. plass, USA på 17. plass, Russland på 59. plass, India på 114. plass. …» 

(Vi kan også skyte inn at i store land – som India og USA – kan det være enorme forskjeller fra område til område, og at statistikken blir mer informativ dersom man tar hensyn til slike lokale forskjeller. Dette er dog ikke stedet for å gå inn på dette poenget.)   

Så, ved en enkel faktasjekk har Gooding konstatert at Morten Strands poeng er ikke- eksisterende. Strands poeng er reellt sett fri fantasi og rent oppspinn – åpenbart laget for å fremme et bestemt politisk syn, det vil si for å kritisere politikere han mener står på den nasjonalistiske eller konservative side. Sagt på en litt annen måte, og hvis vi tar med oss det faktum at  Morten Strand er journalist: hans poeng er en ren løgn. 

Men denne type løgner er ikke løgn fordi journalisten helt og fullt kjenner alle fakta og med viten og vilje fremstiller saken feil. Det blir en løgn fordi journalisten er så sikker på sin sak at han overhode ikke finner det nødvendig å foreta en sjekk av kontekst og bakgrunn, som er noe man må gjøre for å sørge for at den informasjonen man formidle er korrekt. Journalisten anser at en slik sjekk er unødvendig fordi han er overbevist om at hans poeng er korrekt. 

Du som leser dette vil f.eks. ikke finne det nødvendig å sjekke en opplysning om at at 17. mai er Norges nasjonaldag, dette er noe du bare vet uten å sjekke noe leksikon. Men journalister flest er like sikre på at negative resultater følger av en konservativ politikk som du er på at 17. mai er Norges nasjonaldag. Som sagt, du sjekker ikke i et leksikon at 17. mai er Norges nasjonaldag, og en journalist vil derfor av samme grunn ikke finne det nødvendig å sjekke at en politikk som føres av konservative regjeringen har negative konsekvenser. Så når et land med en konservativ ledelse har negative Corona-tall så må den konservative politikken være årsaken. Jo, det er slik mange journalister (og mange andre) «tenker».  

Før vi går videre tar vi med Goodings avslutning: «At faktaene faktisk ikke understøtter dette overhodet, at det hverken finnes en korrelasjon eller kausalitet mellom disse tingene [dvs, mellom Strands påstand om at land med konservative regjeringer har dårligere resultater mht. håndtering av Corona enn venstreorienterte regjeringer] har ingenting å si i vår nå emokratisk styrte hverdag. Hvis man har lyst til at det skal være sant, så er det sant. Det hadde vært greit, det, om slike idioter bare slapp til i spaltene hos Dagbladet, men nå styrer de faktisk livene til oss alle sammen.»

Men det vi skal se på her er hvorfor folk som Strand, og Dagsrevyens journalister, og en rekke andre journalister, gang på gang sier slike ikke spesielt gjennomtenkte ting. Uten å tenke, og helt uten å sjekke fakta, hevder de altså i dette tilfellet at land som styres av konservative eller nasjonalkonservative regjeringer har verre Corona-tall enn land som styres av mer sosialdemokratiske og venstreorienterte regjeringer. Det politiske poeng er da at konservative regjeringer styrer dårlig og at derfor liv går tapt, mens venstreorienterte regjeringer styrer bedre og redder liv. Men som Gooding konstaterte over: denne tesen viser seg å være helt uten forankring i fakta. 

Men hvorfor er det slik? Alle kjenner uttrykket «førsteinntrykket sitter». Dette prinsippet gjelder på svært mange områder. I dette tilfellet er implikasjonene av dette prinsippet som følger: det første man lærer i dagens kultur  – det man lærer i barnehaven, det man lærer på skolen, det man lærer ved å lese aviser og å se på TV, osv. – er at statlig styring er bra, at statlige løsninger er bra, at individuell frihet er skadelig, at markedsøkonomi er skadelig, at konservative holdninger er skadelig for velstand, osv. Dette førsteinntrykket innebærer at  venstreorienterte ideer og venstreorienterte politikere vil ha gode resultater, mens konservative politikere vil ha dårlige resultater. 

Dette førsteinntrykket sitter hos de fleste. Og det fører til at de altså tenker på følgende måte: «Negative trender/effekter/resultater i et samfunn må være forårsaket av en konservativ politikk». «Går det galt i USA er det Trumps skyld».

Så når journalister ser Corona-tall i land med konservativ ledelse vil de nærmest automatisk tro at tallene er dårlige og at det skyldes den konservative politikken. Denne slutningen – selvfølgelig er dette ikke en logisk holdbar slutning – er for disse journalistene så opplagt at der ikke faller dem inn å sjekke om det virkelig forholder seg slik. 

Når Dagsrevyens journalister observerte høye Corona-tall for USA så fant de dette som en så opplagt implikasjon av Trumps politikk at det ikke falt dem inn å sjekke hva som virkelig var fakta, dvs. å kontrollere disse tallene opp mot tallene for andre land med en annen politisk ledelse. Og når Dagbladets Morten Strand ser høye Corona-tall i enkelte land med konservativ ledelse så er det opplagt for ham at dette er et resultat av konservativ/nasjonalistisk politikk, og det faller ham overhodet ikke inn at det er nødvendig å sjekke tallene opp mot tilsvarende tall for andre land, eller å sette tallene i forhold til befolkning. 

Det man bør være når man skal skaffe seg kunnskap er å være rasjonell, dvs.man bør  grundig sjekke alle fakta og gjerne forsøke å finne fakta som går imot den oppfatning man i utgangspunktet har. Ens standpunkter bør hele tiden prøves mot fakta som kan vise seg å være i strid med den oppfatning man opprinnelig hadde; det er kun etter en slik metode man kan være sikker på at det man mener, at de holdninger og standpunkter man har, er velbegrunnet.  

Dessverre er vår kultur blitt slik at rasjonalitet ikke er en dyd som står høyt. Man kan sammenligne det å leve og å handle med å bevege seg i et til dels ukjent terreng. Den som er rasjonell sørger for å ha et så godt kart som mulig. Den som ikke er rasjonell, den som ikke legger vekt på å skaffe seg så mange relevante fakta som mulig og som ikke hele tiden vurderer dem logisk; han er en som nekter å benytte seg av et kart når han går inn i dette ukjente terrenget. Og da går man seg bort, slik som man ser at Dagsrevyens journalister og Morten Strand har gjort i denne saken. Dessverre ser man tilsvarende ting i norsk presse hele tiden. Derfor vil vi gjenta den etter vårt syn treffende karakteristikken vi har ofte fått bruk for om norske journalister: hadde de vært leger ville de med all rett blitt omtalt som kvakksalvere. 

Svært mange av de som går under yrkesbetegnelsen journalist i Norge bedriver ikke journalistikk, de bedriver venstreorientert løgnpropaganda. Fakta og kontekst ser også alt for ofte ut til å være helt ukjente begreper for dem.   

.

.

.

.

.

https://www.dagbladet.no/meninger/ytre-hoyre-viruset/73703628

https://www.facebook.com/GeorgeKGooding/posts/4159760534090521

https://www.worldometers.info/coronavirus/?utm_campaign=homeAdvegas1?

Johnny Rotten var frontfiguren i 70-tallets mest populære punkband Sex Pistols. Mest kjent av deres oevre er antagelig låten «Anarchy in the UK» fra albumet Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols (1977). 

Etter musikkarrieren, som sluttet omkring 1980, har Rotten så vidt vi forstår mer eller mindre hvilt på gamle laurbær og levd av royalty-inntekter fra storhetstiden, og han har vært en av de mange tidligere kjendiser som i blant dukket opp i ulike magasiner under temaer som «Hvor er de nå?» med intervjuer om alt fra tidligere tiders ikke ubetydelige narkotikabruk til dagens kulturscene. 

I et intervju i Daily Star nylig kommenterte han ikke bare disse temaene, han kom også med enkelte betraktninger om noen av de viktigste tingene som skjer i dag; «cancel culture» og «woke». Vi gir definisjoner av disse begrepene før vi kommer tilbake til Rottens korte, men pregnante og innsiktsfulle kommentarer. 

Wikipedia sier at «Cancel culture is a modern form of ostracism in which someone is thrust out of social or professional circles – whether it be online, on social media, or in person. Those who are subject to this ostracism are said to have been «cancelled»». På norsk brukes uttrykket «kanselleringskultur». 

De som rammes av kanselleringkulturen er gjerne konservative og andre som ifølge de venstreorientertes verdensbilde ikke er gode mennesker. Disse som da blir utestengt, de som er kansellert, skal da ikke tillates å få sine meninger trykt i avisene, de skal ikke kunne leie forsamlingslokaler, de skal ikke inviteres til debatter, søkemotorer skal ikke finne deres nettsider, banker skal si opp deres bankkontoer, og så videre.  

«Woke  is a term that refers to awareness of issues that concern  social justice  and  racial justice» (Wikipedia). «Woke» spiller på «våken»; en som er «woke» har slik de venstreorienterte ser det «våknet opp» og har endelig forstått at det oppstår enorme problemer mht. sosial-, rasemessig- og annen urettferdighet når mennesker samhandler frivillig med hverandre. Disse som da betrakter seg selv som «opp-våknet» støtter da gamle venstreorienterte ideer og vil bruke statlig tvang eller privat trakassering og vold for å tvinge alle til å adlyde venstresidens ideer og verdier – om den enkelte vil eller ikke har for venstresiden ingen betydning. Slik må det gå for en bevegelse som anser initiering av tvang som et legitimt virkemiddel for å få gjennomført sine verdier. 

Dersom noen vil diskriminere, det vil si forskjellsbehandle, på basis av for eksempel kjønn eller legning eller religion eller rase så vil «de våkne» ikke akseptere dette. For eksempel: dersom en bedrift eies av kristne og ledelsen ikke vil ansette en homofil som søker jobb hos dem så vil «de våkne» kunne true bedriften med boikott og/eller sabotasje og hærverk slik at ledelsen til slutt gjør det som «de våkne» ønsker, dette altså selv om dette er i strid med hvordan bedriftens ledelse forstår sitt eget livssyn; venstresiden vil tvinge alle til å marsjere i takt etter deres pipe uansett hva de selv måtte mene og ønske. Mangfold mht. ideer og verdier er et prinsipp som «de våkne» tar sterk avstand fra; de som ikke følger pålegg fra «de våkne» er onde mennesker som bokstavelig talt fortjener å bli trakassert og å få sine eiendommer og sine virksomheter ødelagt. 

Holdninger som innebærer støtte til en slik kanselleringkultur, og personer som kan beskrives som «våkne», finnes praktisk talt kun blant folk som har en lang utdannelse (spesielt innen humaniora), det vil si folk som har tilbrakt en stor del av sin tid i utdannelsesystemet. Slike holdninger forekommer praktisk talt aldri hos personer som har produktive, nyttige jobber og som har en relativt kort eller ingen akademisk skolegang.   

Mange av de som har disse holdningene krever også gjerne at de må ha «safe spaces», «trygge områder», det vil si områder hvor de ikke risikerer å møte standpunkter og meninger og holdninger og argumenter som de er uenige i; argumenter fra personer som har andre synspunkter enn de de selv har gjør dem utrygge. De som har slike holdninger er da så lite robuste at de gjerne kalles «snowflakes», eller «snefnugg», og igjen henter vi en definisjon fra Wikipedia: «»Snowflake» is a … derogatory  slang  term for a person, implying that they have an inflated sense of  uniqueness, an unwarranted sense of  entitlement, or are overly-emotional,  easily offended, and unable to deal with opposing opinions.»

Men la oss lytte til hva Johnny Rotten har å si. Tittelen på intervjuet i Daily Mails gjengivelse er «Never mind the wokeness!», som er et ordspill på tittelen på Sex Pistols´ mest kjente album Never mind the Bollocks, og ingressen kan oversettes slik til norsk: «John Lydon [som er hans virkelige navn; Johnny Rotten er hans kunstnernavn] slår ut mot bortskjemte, selvopptatte, hensynsløse snefnugg som støtter opp om kanselleringskulturen». 

Vi siterer fra originalens engelsk: 

Sex Pistols rocker John Lydon has hit out at ‘spoilt’ snowflakes and declared wokeness a ‘load of bullshit’. 

The singer, 65, also known as Johnny Rotten, slammed cancel culture for tearing down and defacing statues, including Winston Churchill, over racism claims.

In an expletive-laden interview with the  Daily Star, John slammed the woke brigade and said universities created ‘spoilt’ snowflakes with ‘shit for brains’.

John said passionately:  ‘These people aren’t really genuinely disenfranchised at all,   they just view themselves as special. It’s selfishness [sic] and in that respect it’s divisive and can only lead to trouble.  

‘Where is this ‘moral majority’ nonsense coming from when they’re basically the ones doing all the wrong for being so bloody judgmental and vicious against anybody who doesn’t go along with the current popular opinion?

‘It’s just horribly, horribly tempestuous spoilt children coming out of colleges and universities with shit for brains.’  

Talking about how the Winston Churchill statue was  defaced by Extinction Rebellion vandals, who spray-painted the word ‘racist’ on the base of the moment, John said ‘this man saved Britain’ and that ‘whatever he got up to in South Africa or India beforehand is utterly irrelevant to the major issue in hand’.  

The rocker went on to thank Winston and said if it wasn’t for him, we would be ‘walking up and down the high street with jackboots and helmets’.

For en stor del kan vi si at vi er nokså enige med det som Rotten sier her. Vi ville ha brukt en litt annen terminologi hvis vi skulle snakke om dette, men Rotten har en spesiell bakgrunn så at han bruker denne terminologien er forståelig. 

Som nevnt har Johnny Rotten en omfattende periode med narkotikabruk bak seg. Men han har neppe vært lenge i universitetssystemet og i akademia, hvis han i det hele tatt har vært innom. Dette er da kanskje noe av bakgrunnen for at han her i meget stor grad gir uttrykk for standpunkter som ser ut til å være rasjonelle, det vil si at de er uttrykk for  virkelighetskontakt og logisk tenkning. Hvis vi skal oppsummere dette med en  spissformulering: det kan se ut som om en periode med narkotikabruk er langt mindre skadelig for tenkeevnen enn en lang akademisk utdannelse innen humaniora. 

Vi skal ikke her si noe om hvorfor de «våkne» er blitt militante sosialister som med hærverk, vold og trusler vil hindre de med andre meninger i å komme til orde; dette har vi skrevet mye om tidligere her på Gullstandard (se f.eks. våre artikler om USAs forfall som vi linker til nedenfor.) 

Men det sier en god del når en av de mest faktabaserte, innsiktsfulle og frihetvennlige kommentarene vi har sett i et mainstreammedium på lang tid kommer fra en eksnarkoman pønker med artistnavnet Johnny Rotten.   
.

.

.

.

.

https://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-9515545/Sex-Pistols-John-Lydon-hits-snowflakes-contributing-cancel-culture.html

Ord på norsk 

https://www.aftenposten.no/kultur/i/opjRqm/woke-cancel-culture-hva-skal-man-kalle-alle-disse-ordene-paa-norsk

Her er et intervju med Rotten fra 2015 

John Lydon and His Rotten Past

USAs forfall 

Hva er det som skjer i USA?

Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA

«A house divided ….»