«USA er det landet i verden som har flest Corona-døde». Dette ble sagt gang på gang i Dagsrevyen gjennom store deler av 2020 (mens Trump var en president; pussig nok dukket denne formuleringen ikke opp etter at Biden ble innsatt som president). På et vis er det som sies sant. Men et slikt tall for antall døde eller antall smittede kan ikke sees alene, det må settes i kontekst – hvis ikke gir det liten mening. Det burde være opplagt at et land med en stor befolkning har flere smittede/døde enn et land med en liten befolkning. I første omgang burde da antall døde bli sett i forhold til folketallet. Men også andre faktorer spiller inn når man skal oppgi antall smittede eller døde på en måte som gir mening, for eksempel slike ting som befolkningens alderssammensetning, hvor tettbodd den er, hvor effektivt helsevesenet er, og så videre.
Å bare oppgi antall døde/smittede blir da altså en helt feil fremstilling av det som har skjedd. For ordens skyld gjengir vi her noen tall før vi går mer inn på dette: Antall døde i forhold til befolkning i USA er 1,75 per million, mens tilsvarende tall for Storbritannia og Belgia er hhv. 1,87 og 2,10. Ja, antall døde i USA er mye større enn i disse landene, men mht. andelen døde, dvs. antall i forhold til befolkningen, ligger for USA betydelig lavere enn den tilsvarende andelen i både Storbritannia og Belgia.
Poenget her er at Dagsrevyens journalister ikke ga kontekst for det tallet de oppga. Å oppgi slik kontekst for enkeltfakta burde være barnelærdom for enhver som arbeider med formidling av informasjon.
En annen journalist som har begått samme brøler er Dagbladets Morten Strand. I en lang artikkel som han til og med har kalt «Ytre-høyre viruset» ignorerer også han det som burde være barnelærdom for enhver journalist. Vi siterer fra hans artikkel:
«Man kan kalle det ytre-høyre sykdommen, eller kanskje ytre-høyre psyken? For hvorfor rammer corona særlig hardt land som er styrt av autoritære populister og sjåvinister fra ytre høyre…
Autoritære regimer, og kvasi-autoritære, som Trumps, har en elendig corona-statistikk. Unntaket er selvsagt Kina, der man brukte samfunnets autoritære kommando-struktur til nærmest å utrydde viruset. Likevel, viruset som rammer blindt treffer best der det inviteres inn av autoritære ledere med en hang til å fornekte sannheten. Omstendighetene gjør at viruset likevel ikke er helt fargeblindt» (link til Dagbladet nedenfor).
La oss først si her at det ser ut som om Strand tar opplysninger om Corona-smitte fra Kinas myndigheter for god fisk. Kina er et kommunistisk diktatur, og ingen opplysninger derfra kan tas som det de utgis for å være.
Men tilbake til det Strand tror er et politisk poeng. Den glimrende George Gooding har i en artikkel (link nedenfor) gjort det som enhver journalist burde gjøre: han har satt tallene for Corona-døde i kontekst. Vi siterer fra hans artikkel:
«Så lenge Trump var president var det populært i pressen å omtale USA som «hardest rammet» av pandemien. Det har selvsagt USA aldri vært … Alle de store lockdown-landene i Europa gjorde det jo stadig verre enn USA, men de hadde jo innført lockdown, så da telte de ikke med når de faktisk hadde verre tall enn USA.»
Det vil si, journalistene fant ikke verdt å nevne dette, det passet ikke inn i det som var deres agenda: å propagandere for et bestemt politisk syn; deres agenda var ikke å formidle viktig informasjon på en objektiv og saklig måte.
Tilbake til Gooding: «Hvis vi ser blant topp 20 i verden [av de land som er hardest rammet av Corona] og utelater øst-Europa, finner vi Belgia (10.), Italia (12.), UK (14.), Peru (15.), Spania (19.) og Mexico (20.) – ingen av disse kan sies å ha vært ledet av «ytre høyre» under pandemien. Peru, Spania og Mexico må sies å ha vært ledet av sterkt venstreorienterte regjeringer, mens Belgia og UK er mer i retning av Erna Solbergs Høyre. Italia har vært ledet av en populist med innslag fra både venstre og høyre….
Morten Strand lister opp (Trumps) USA, (Bolsonaros) Brasil, (Putins) Russland og (Modis) India som bevis på at det er i land styrt av ytre høyre som oftest blir hardt rammet av denne pandemien. Ellers [er disse landene] bedre kjent som fire av verdens 9 mest befolkede land. Men i dødsfall per innbygger, ligger disse landene [et godt stykke ned på listen over landene som er hardest rammet]: Brasil ligger på 13. plass, USA på 17. plass, Russland på 59. plass, India på 114. plass. …»
(Vi kan også skyte inn at i store land – som India og USA – kan det være enorme forskjeller fra område til område, og at statistikken blir mer informativ dersom man tar hensyn til slike lokale forskjeller. Dette er dog ikke stedet for å gå inn på dette poenget.)
Så, ved en enkel faktasjekk har Gooding konstatert at Morten Strands poeng er ikke- eksisterende. Strands poeng er reellt sett fri fantasi og rent oppspinn – åpenbart laget for å fremme et bestemt politisk syn, det vil si for å kritisere politikere han mener står på den nasjonalistiske eller konservative side. Sagt på en litt annen måte, og hvis vi tar med oss det faktum at Morten Strand er journalist: hans poeng er en ren løgn.
Men denne type løgner er ikke løgn fordi journalisten helt og fullt kjenner alle fakta og med viten og vilje fremstiller saken feil. Det blir en løgn fordi journalisten er så sikker på sin sak at han overhode ikke finner det nødvendig å foreta en sjekk av kontekst og bakgrunn, som er noe man må gjøre for å sørge for at den informasjonen man formidle er korrekt. Journalisten anser at en slik sjekk er unødvendig fordi han er overbevist om at hans poeng er korrekt.
Du som leser dette vil f.eks. ikke finne det nødvendig å sjekke en opplysning om at at 17. mai er Norges nasjonaldag, dette er noe du bare vet uten å sjekke noe leksikon. Men journalister flest er like sikre på at negative resultater følger av en konservativ politikk som du er på at 17. mai er Norges nasjonaldag. Som sagt, du sjekker ikke i et leksikon at 17. mai er Norges nasjonaldag, og en journalist vil derfor av samme grunn ikke finne det nødvendig å sjekke at en politikk som føres av konservative regjeringen har negative konsekvenser. Så når et land med en konservativ ledelse har negative Corona-tall så må den konservative politikken være årsaken. Jo, det er slik mange journalister (og mange andre) «tenker».
Før vi går videre tar vi med Goodings avslutning: «At faktaene faktisk ikke understøtter dette overhodet, at det hverken finnes en korrelasjon eller kausalitet mellom disse tingene [dvs, mellom Strands påstand om at land med konservative regjeringer har dårligere resultater mht. håndtering av Corona enn venstreorienterte regjeringer] har ingenting å si i vår nå emokratisk styrte hverdag. Hvis man har lyst til at det skal være sant, så er det sant. Det hadde vært greit, det, om slike idioter bare slapp til i spaltene hos Dagbladet, men nå styrer de faktisk livene til oss alle sammen.»
Men det vi skal se på her er hvorfor folk som Strand, og Dagsrevyens journalister, og en rekke andre journalister, gang på gang sier slike ikke spesielt gjennomtenkte ting. Uten å tenke, og helt uten å sjekke fakta, hevder de altså i dette tilfellet at land som styres av konservative eller nasjonalkonservative regjeringer har verre Corona-tall enn land som styres av mer sosialdemokratiske og venstreorienterte regjeringer. Det politiske poeng er da at konservative regjeringer styrer dårlig og at derfor liv går tapt, mens venstreorienterte regjeringer styrer bedre og redder liv. Men som Gooding konstaterte over: denne tesen viser seg å være helt uten forankring i fakta.
Men hvorfor er det slik? Alle kjenner uttrykket «førsteinntrykket sitter». Dette prinsippet gjelder på svært mange områder. I dette tilfellet er implikasjonene av dette prinsippet som følger: det første man lærer i dagens kultur – det man lærer i barnehaven, det man lærer på skolen, det man lærer ved å lese aviser og å se på TV, osv. – er at statlig styring er bra, at statlige løsninger er bra, at individuell frihet er skadelig, at markedsøkonomi er skadelig, at konservative holdninger er skadelig for velstand, osv. Dette førsteinntrykket innebærer at venstreorienterte ideer og venstreorienterte politikere vil ha gode resultater, mens konservative politikere vil ha dårlige resultater.
Dette førsteinntrykket sitter hos de fleste. Og det fører til at de altså tenker på følgende måte: «Negative trender/effekter/resultater i et samfunn må være forårsaket av en konservativ politikk». «Går det galt i USA er det Trumps skyld».
Så når journalister ser Corona-tall i land med konservativ ledelse vil de nærmest automatisk tro at tallene er dårlige og at det skyldes den konservative politikken. Denne slutningen – selvfølgelig er dette ikke en logisk holdbar slutning – er for disse journalistene så opplagt at der ikke faller dem inn å sjekke om det virkelig forholder seg slik.
Når Dagsrevyens journalister observerte høye Corona-tall for USA så fant de dette som en så opplagt implikasjon av Trumps politikk at det ikke falt dem inn å sjekke hva som virkelig var fakta, dvs. å kontrollere disse tallene opp mot tallene for andre land med en annen politisk ledelse. Og når Dagbladets Morten Strand ser høye Corona-tall i enkelte land med konservativ ledelse så er det opplagt for ham at dette er et resultat av konservativ/nasjonalistisk politikk, og det faller ham overhodet ikke inn at det er nødvendig å sjekke tallene opp mot tilsvarende tall for andre land, eller å sette tallene i forhold til befolkning.
Det man bør være når man skal skaffe seg kunnskap er å være rasjonell, dvs.man bør grundig sjekke alle fakta og gjerne forsøke å finne fakta som går imot den oppfatning man i utgangspunktet har. Ens standpunkter bør hele tiden prøves mot fakta som kan vise seg å være i strid med den oppfatning man opprinnelig hadde; det er kun etter en slik metode man kan være sikker på at det man mener, at de holdninger og standpunkter man har, er velbegrunnet.
Dessverre er vår kultur blitt slik at rasjonalitet ikke er en dyd som står høyt. Man kan sammenligne det å leve og å handle med å bevege seg i et til dels ukjent terreng. Den som er rasjonell sørger for å ha et så godt kart som mulig. Den som ikke er rasjonell, den som ikke legger vekt på å skaffe seg så mange relevante fakta som mulig og som ikke hele tiden vurderer dem logisk; han er en som nekter å benytte seg av et kart når han går inn i dette ukjente terrenget. Og da går man seg bort, slik som man ser at Dagsrevyens journalister og Morten Strand har gjort i denne saken. Dessverre ser man tilsvarende ting i norsk presse hele tiden. Derfor vil vi gjenta den etter vårt syn treffende karakteristikken vi har ofte fått bruk for om norske journalister: hadde de vært leger ville de med all rett blitt omtalt som kvakksalvere.
Svært mange av de som går under yrkesbetegnelsen journalist i Norge bedriver ikke journalistikk, de bedriver venstreorientert løgnpropaganda. Fakta og kontekst ser også alt for ofte ut til å være helt ukjente begreper for dem.
.
.
.
.
.
https://www.dagbladet.no/meninger/ytre-hoyre-viruset/73703628
https://www.facebook.com/GeorgeKGooding/posts/4159760534090521
https://www.worldometers.info/coronavirus/?utm_campaign=homeAdvegas1?