Måned: oktober 2021

Onsdag kveld i forrige uke skjedde det noe på Kongsberg som rett etter at det skjedde ble beskrevet som et terrorangrep. 

En middelaldrende nordmann ved navn Bråthen (37 år gammel, født i Norge, norsk far, dansk statsborger) med en historie som omfattet voldsepisoder, truende oppførsel, og det som beskrives som psykisk sykdom, og som flere ganger hadde blitt rapportert til politiet som en potensiell voldsmann, vandret rundt i et lite område i Kongsberg sentrum bevæpnet med pil og bue, og, som man senere fant ut, med et «stikkvåpen». Han skjøt mot noen personer inne på en butikk; etter dette ble politiet varslet, han ble konfrontert av en politipatrulje, klarte allikevel å stikke av fra politet, brøt seg inn i flere leiligheter og drepte i alt fem personer med et stikkvåpen. Han ble arrestert ca en halv time etter hendelsen på butikken. 

For en tid tilbake hadde mannen lagt ut en video på youtube hvor han sa følgende: «Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det dere vil? Og til alle som vil gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Bær vitne til at jeg er muslim» (Dette utdraget av videoen ble vist på Dagsrevyen dagen etter angrepet, link nedenfor )

Det er flere spørsmål som melder seg: Var dette terror? Var mannen virkelig muslim? Eller var det gal manns verk? Bør han straffes eller sendes til en behandlingsinstitusjon? 

Terror

Terrorhandlinger er ideologisk begrunnede voldshandlinger utført av privatpersoner rettet mot mer eller mindre tilfeldige mål. Dersom de samme handlinger utføres av en som opererer på vegne av en stat så er disse handlingene ikke terrorhandlinger; da er de krigshandlinger. Dersom det ikke finnes noen ideologisk motiv må handlingen beskrives som «gal manns verk». 

Det er da rimelig klart at de handlinger som Breivik og Manshaus utførte er terrorhandlinger; deres ideologiske begrunnelse var motstand mot islam. 

Et eksempel på «gal manns verk» har man i en hendelse i Las Vegas i 2017: Stephen Paddock åpnet vinduet i sitt hotellrom og begynte å skyte mot folk nedenfor: 58 døde og innpå 1000 sårede var resultatet. Ingen har funnet noe spor av noe ideologisk motiv – dette var da ikke terrorisme, det var gal manns verk.

I Norge har vi vært utsatt for en rekke terrorhandlinger utført av muslimer, men de er ikke blitt kategorisert som slike fordi gjerningsmennene er erklært som psykotiske. Vi ga en rekke eksempler på slike angrep i et artikkel her på Gullstandard («Terror og psykiatri») for noen måneder siden (link nedenfor). 

Muslim?

Tilbake til det som skjedde på Kongsberg: Først ble mannen av mainstreampressen omtalt som «konvertitt» – uten at det ble sagt hva han hadde konvertert til. Ganske rakst ble det dog i alle medier opplyst at han hadde konvertert til islam. Men det kom også raskt artikler som fortalte at mannen ikke var så veldig ivrig i sin nye tro; han var sjelden i moskeen – det ble altså raskt sådd tvil om mannen virkelig var muslim. 

Men hva er kravet for å konvertere og å bli regnet som muslim? Oppskriften kan man lese på finnislam.no: «Å bli muslim er en enkel og grei prosess som ikke krever noen forutsetninger. Man kan konvertere for seg selv, eller i andres nærvær. Den som ønsker å bli muslim og er overbevist om at islam er Guds sanne religion, bør ikke nøle med å uttale shahadah (trosbekjennelsen). Shahadah er den første og viktigste av de fem søylene i islam. Man omfavner islam ved å forstå og uttale trosbekjennelsen med oppriktig tro og overbevisning. På arabisk sier man: «Asjhado alla-ilaha illAllah, wa ash-hado anna Muhammedar-rasool Allah». På norsk betyr det: «Jeg bevitner at det finnes ingen guddom (verdig tilbedelse) unntatt Allah, og jeg bevitner at Muhammed er Allahs Sendebud.»

Andre religioner krever som regel mye mer enn dette. Hvis man f.eks. skal konvertere til jødedommen må man gå igjennom en prosess: «Konverteringsprosessen varierer innenfor de ulike retningene innen jødedommen, men felles for dem alle er at man må lære om jødisk tro, praksis og historie, og det kan ofte ta et par år.  Man får dermed tid til å prøve ut om dette er noe man virkelig vil, ved for eksempel å holde et kosher kjøkken, og følge alle reglene for Shabbat. Det kan tenkes at man finner ut midt i prosessen at dette ikke er noe man vil, eller man føler at dette virkelig er noe man vil tilhøre. Hvis man så bestemmer seg for å konvertere, og rabbineren man har studert med er enig, må man bade i et rituelt bad som heter mikve, og hvis en mann ikke er omskåret må han omskjæres» (kilde jødedommen.no).

Siden det er så enkelt å bli muslim, og det er få eller ingen krav som kan bekreftes av andre, er det ingen grunn til å tvile på at han virkelig var muslim – han sa det jo også selv i opptaket som Dagsrevyen viste. 

Advarselen

Men hva med handlingene da – er disse i samsvar med å være muslim? Svaret på det er åpenbart Ja, selv om ikke alle som kaller seg muslimer er enige i dette. Vi vil ha sagt det enda en gang: det fleste muslimer er gode, anstendige mennesker som hverken utøver eller støtter terror. Men at Koranen, som muslimer mener er skrevet av Gud/Allah selv, inneholder skriftsteder som direkte oppfordrer til terror mot de vantro, er et opplagt og velkjent faktum. At en betydelig andel muslimer støtter og utfører terror, er også opplagt. 

Men hva med Bråthen? Var dette terror eller var det gal manns verk? Det er velkjent, i hvert fall for de som vet mer om dette tema enn det som mainstream skriver om, at enkelte av de grupper som kriger på vegne av islam, må gi sine fiender/ofre en advarsel før de angriper – formålet med en slik advarsel er at de skal få mulighet til å vende om, de skal få muligheten til å bli muslimer, og derved slippe å bli angrepet; muslimer skal jo ikke krige mot andre muslimer. (At det allikevel skjer at muslimer kriger mot andre muslimer, noe som har skjedd siden Muhammed døde, kommer av at de de har ulike syn på hva det vil si å være muslim.) 

Siden dette ekstremt viktige poenget sjelden omtales i mainstream gir jeg her en kilde på dette. Historikeren Carl August Henning skriver: 

«islamske rettslærde … gikk inn for å kodifisere den islamske rettslæren og etablere og definere klarere islamske regler i krig. Det ble diskutert alt fra hvem som kunne drepes og i hvilken grad fiendens eiendom kunne ødelegges til i hvilken grad man skulle advare dem før man angrep» (uthevet her, link nedenfor). 

Så, enkelte muslimske terrorister mener at man skal advare sine ofre før angrepet. Hvis vi nå igjen ser på det Bråthen sa i opptaket vist på Dagsrevyen – «Jeg er en budbringer. Jeg kommer med en advarsel. Er det virkelig det dere vil? Og til alle som vil gjøre opp for seg selv, så er tiden inne. Bær vitne til at jeg er muslim» – så står dette tydelig frem som en slik advarsel. 

Bråthen sier til og med rett ut at han gir en advarsel. Han ber folk gjøre opp for seg – og siden han også sier at han er muslime så ber han reellt sett folk om å konvertere til islam. 

Hvordan?

Politet har ikke opplyst hvordan de fem ble drept, annet enn å si at de ble drept med stikkvåpen. Myndighetene er ofte tilbakeholdne med opplysninger av denne typen; vi husker f.eks. de grusomme og tragiske drapene på de to unge kvinnene (en norsk, en dansk) som var på fottur i fjellene i Marokko: det ble opplyst at de var blitt drept etter å ha blitt utsatt for et angrep som førte til at de fikk «skader på halsen». Det som virkelig skjedde var at de ble dekapitert. Ja, enkelte muslimer mener at det er riktig å drepe vantro ved å dekapitere dem. Myndighetene inkludert store deøer av pressen forsøke å holde det skjult hvordan disse to kvinnene var blitt drept.

Så, vi vet ikke hvordan de fem i Kongsberg ble drept annet enn at de ble drept med et stikkvåpen, Men de helsearbeidere som kom i nærheten av ofrene sa at de aldri hadde sett noe så grusomt. Man kan undre seg på hva som virkelig skjedde. 

Hvis vi oppsummerer: Bråthen var muslim, han kom med en advarsel (videoen er dog fra 2017), han drepte tilfeldige mennesker med et stikkvåpen – og dette er standard modus operandi for enkelte muslimske terrorister. 

Men det som mainstream (pressen, politiet, psykiatrien) hevder er at Bråthen er syk: «Kongsberg-drapene: Styrket teori om at bakgrunnen er sykdom. Politiet sier den sterkeste hypotesen om drapssiktede Espen Andersen Bråthens motiv, er at bakgrunnen var sykdom.» (Dagsavisen) 

Sykdom gir straffefrihet?

Hvordan kan sykdom føre til at noen dreper tilfeldige mennesker? Vårt syn er at en eventuell sykdom ikke skal tas med i betraktning når en person skal stilles for retten og evt. dømmes. 

Den mistenkte/tiltale skal dømmes dersom retten finnet ham skyldig. Dersom den dømte er syk må han få behandling mens han soner straffen. Vi er ikke med på at en gjerningsmann skal kunne slippe straff dersom han er syk. 

Vi vil ikke at en rettssak skal foregå slik: 

Aktor: Vi vil vil bevise at den tiltalte har brutt lov slik og slik. 

Forsvarer: Vi bestrider ikke dette, men min klient var syk da han utførte lovbruddet, og det var derfor han begikk ugjerningen. Vi har psykiatere som kan bekrefte at min klient er syk. 

Dommer: Javel. Da ender saken. Tiltalte skal innlegges på en psykiatrisk institusjon, og han skal være der inntil psykiaterne der mener han er frisk. Da skal han slippes fri. 

Vi minner om det som skjedde ifbm. saken mot Breivik: «Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby, overlevert Oslo tingrett den 29. november 2011, og godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 20. desember 2011.Rapporten hevdet at Breivik led av paranoid schizofreni og var strafferettslig utilregnelig. Den andre rapporten ble skrevet av psykiater Agnar Aspaas og overlege Terje Tørrissen og levert Oslo tingrett 10. april 2012. Den ga diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som tilsa strafferettslig tilregnelighet.Den andre rapporten ble ikke godkjent av DRK.» (wikipedia).

Retten bygget på den rapporten som sa at Breivik ikke var psykotisk, og han ble dømt til straff, ikke henvist til behandling. Heller ikke Manshaus ble erklært psykotisk. Det ser ut som om anti-muslimske terrorister per def ikke er psykotiske – de handler klart og kompetent ut i fra sin anti-muslimske ideologi. Men muslimske terrorister, derimot, de er alltid psykotiske (se mer om dette i vår artikkel «Terror og psykiatri»). Mht. Bråthen ble det først antydet at motivet var terrorisme, men etter hvert ble dette endret til at «motivet for drapene var sykdom» 

Hvorfor?

Grunnen til at makthaverne (i pressen, i akademia, i rettsapparat, i politiet, i byråkratiet ) alltid gjør det slik er at de vil svekke koblingen mellom islam og terror; og dette skjer igjen fordi de som er i maktapparat alle er sosialister/sosialdemokrater, og islam og sosialisme et ideologiske tvillinger – de forsøker å fremstille islam (og sosialismen) som snille ideologer og å dekke over hvor menneskefiendtlige disse ideologiene egentlig er. 

(Som sosialist/sosialdemokrat her regner jeg alle som vil ha mere/større/sterkere stat: de vil ha høyere skatter og avgifter, de vil ha mer styring av alt privat, de vil ha flere tilbud fra det offentlige. Det er tydelig at også den nylig avgåtte borgerlige regjeringen gikk i denne retningen. En ikke-sosialist vil ha sterkt reduserte skatter og avgifter, han vil ha færre reguleringer, han vil ha færre offentlige tilbud, han vil ha privatiseringer – hvor finner man et stort parti eller en avis eller en rikssynser som går inn for dette? Jeg vet ikke om noen. Minner dog om at det som teller er handling, ikke prat, så hvis noen vil nevne FrP så kan man se på hva som skjedde da de var i regjering.) 

Vi avslutter om Bråthen-saken med en kort kommentar om at politiets opptreden i denne saken ser ut til å være enda en politiskandale. Vi tenker da både på det som skjedde i halvtimen etter den første kontakten mellom politiet og Bråthen – hadde han blitt stoppet med en gang ville de fem drepte fortsatt ha vært i live. Man politiet klarte ikke dette. Kanskje fordi de politifolkene som først kom i kontakt med ham var kvinner og derfor ikke hadde den styrke og myndighet som skulle til for å stoppe en målbevisst terrorist som (slik det ser ut) var en stor og nokså tung mann. 

Vi tenker også på at Bråthen i flere år hadde oppført seg rart og truende overfor andre i lokalmiljøet, og at han i 2020 ble ilagt et besøksforbud mot sine foreldre etter at han hadde truet med å drepe faren. Bråthen er også dømt for tyveri, og for kjøp/bruk av narko. En venn advarte politiet i 2017 om at Bråthen kunne være livsfarlig. Men politet gjorde ingen ting. 

Til dette kan man si at politet får mange slike henvendelser, og at de ikke har kapasitet til å ta seg av alle. Dette er et godt poeng, men en god innvending til dette er følgende: Hvorfor legger politikerne så mange oppgaver på politiet? Hvorfor skal voldsmenn nyte godt av så ressurskrevende tilbud? 

Vårt syn et at de som er fredlige og ordentlige skal beskyttes, og at voldsmenn skal stenges inne slik at de ikke utgjør noe fare for publikum. 

Politikerne, som vedtar lover og bestemmelser og budsjetter, vil åpenbart ha det annerledes. Men vi skal heller ikke skylde på politikerne. De gjør jo bare det folk flest vil at de skal gjøre. Så årsaken til at slike ting skjer er at folk flest slutter opp om verdier og holdninger som innebærer at man skal være snille og ettergivende overfor kriminelle, og overfor (muslimske) terrorister. Men da burde det være lett å forstå at da får man mer kriminalitet og mer terrorisme. 

Siste ord om Bråthen i denne omgang: han burde ha blitt tatt hånd om rett etter at han la ut sin advarsel, og oppbevart på en måte som gjorde at han ikke var noen fare for publikum.
.

.

Addendum 25. oktober:

«.. Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for religion, og kunne lite om islam. Jeg [en venn av Bråthen] har oppfattet det som et av mange tilfeldige innfall fra hans side. Det kunne like gjerne vært kristendom eller buddhisme eller noe annet. Han dro til et muslimsk land for å lære, men kom hjem igjen etter kort tid. Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre med terror eller ekstrem religionsutøvelse.»

Det over er hente fra en artikkel på document.no

Barndomsvenn: Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære»

Addendum 26. oktober:

«Med over 30 års erfaring, og med beredskap og terror som spesialfelt, var [journalist Kjetil] Stormark uvanlig godt rustet til å takle situasjonen i Kongsberg. Tidlig forstod han hvorfor politiet i første omgang etterforsket hendelsen som mulig terror.

Deler av metodene som gjerningsmannen brukte, var som hentet ut av dreieboka til IS om hvordan man vil angripe myke mål med lav kostnad, påpeker Stormark. Men i likhet med både politiet og andre har han i økende grad inntrykk av at gjerningsmannen er alvorlig psykisk syk. …»

https://journalisten.no/frilans-kjetil-stormark-kongsberg/terror-ekspert-og-journalist-kjetil-stormark-rykket-ut-i-hjembyen-kongsberg–til-a-begynne-med-var-jeg-bare-pappa/483668

.

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202110/NNFA19101421/avspiller

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45150/August-Jordhy-Master.pdf?sequence=1

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45150/August-Jordhy-Master.pdf?sequence=1

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/10/15/kongsberg-drapene-teorien-om-at-bakgrunnen-er-sykdom-er-styrket/

«Terror og psykiatri»

Terror og psykiatri

Facebook er i hardt vær for tiden. Eller er dette bare «business as usual»? Vi siterer først noen overskrifter som vi fant etter et kort søk på Aftenposten: 

«Å si nei til Facebook er å si ja til fremtiden», «FT: EU åpner monopolsak mot Facebook», «Er vi for avhengige av Facebook?  … mange … roper varsko nå», og «Forskerne var kritiske til Facebook. Nå er de kastet ut av plattformen».

Men vi begynner med å sitere fra lederen i Aftenposten 8. oktober: 

«Facebook gir milliarder av mennesker muligheten til å kommunisere gratis og effektivt. Det har svært mange positive sider. Samtidig har selskapet lenge vært klar over at plattformene de eier er skadelig for barn og unge Likevel har de nølt med å gjøre noe med det. I stedet har ledelsen i selskapet prioritert vekst og profitt. 

Dette har kommet frem i en serie artikler i avisen The Wall Street Journal i høst. Avsløringene er basert på informasjon fra varsleren Frances Haugen. Hun ble ansatt i Facebook for å hindre at nettsiden ble brukt til å påvirke valg …  Haugen studerte blant annet hvordan falske nyheter spredte seg på nettsiden. Men da hun anbefalte endringer, opplevde hun at ledelsen ikke var interessert i tiltak som kunne hemme økonomisk vekst.

De mest alvorlige anklagene fra Haugen handler om barn og unge. Facebook eier foto- og videoappen Instagram, som er svært populær blant tenåringer. 40 prosent av brukerne er under 22 år, ifølge WSJ. Mye av innholdet baserer seg på influensere som får betalt for å vise frem produkter. I Facebooks egne analyser kommer det frem at spiseforstyrrelser, depresjon og angst kan knyttes direkte til bruken av Instagram. Likevel har de ikke tatt nødvendige grep for å redusere problemet. Facebook har heller ikke vært åpen om funnene sine. I stedet har de lagt lokk på kunnskap om at produktene deres er skadelige og bagatellisert farene utad. … 

Denne uken vitnet Frances Haugen i Kongressen i Washington DC. Men det hun har brakt frem i lyset, angår ikke bare i USA. Alarmen bør gå også her i Norge og i andre land. Dersom ikke Facebook tar større ansvar er det opp til de folkevalgte å stille tøffere krav til selskapet». Lederen har tittelen «Facebook må presses til å ta ansvar» (sitat slutt fra Aftenpostens leder, en leder vi ikke har klart å finne på nett).

Inne i samme avis fant vi dog en artikkel med følgende tittel: «De politiske partiene må velge mellom Facebook og demokrati». I den leser vi blant annet følgende i forbindelse med det poeng at Facebooks eiere ikke tillater publisert alle mulige meninger, standpunkter og argumenter: 

«En rekke forskere mener at vi rent demokratisk er i en farlig utvikling. Demokratiet kan faktisk begrense eller avslutte seg selv, har professor Kimmo Grönlund ved Åbo Akademi university uttalt. Dette som en kommentar til at dagens demokrati har store problemer med polarisering og ekkokamre. Befolkningen kommuniserer i større grad kun med sine likesinnede og danner grupper som blir mer ekstreme. … Dette er en utvikling som vi også ser i lokalpolitikken. Vi folkevalgte blir ofte kritisert av grupper med helt motsatt syn. Grupper som er overbeviste om at kun deres «ekkokammer» snakker for «det rette synet» og befolkningen. Det er i en slik utvikling at alle som er glad i demokratiet, må finne mulige løsninger. Folkevalgte, politiske partier, medier og samfunnssfæren ellers må ta tak i disse demokratiske problemstillingene. … Derfor bør alle norske partier nå samlet komme frem til et felles initiativ, hvor man velger bort Facebook, Instagram og andre sosiale medier og heller bruker annonsekronene på redaktørstyrte og demokratibyggende medier. Fordi vi velger demokrati, ikke Facebook!» 

Her er det en rekke punkter man kunne tatt opp, men vi skal fokusere kun på de viktigste. 

Facebook er en privat plattform og eierne kan velge å publisere det de vil – og de kan la være å publisere det de ikke vil ha på sin plattform. Det de vil publisere er ting som de mener er nyttige og riktige, og de vil ikke publisere ting som de mener er skadelige. De har all rett til å foreta slike vurderinger og og benytte dem som basis for sine valg. Den samme rett har alle redaktører i alle aviser, radiokanaler, TV-stasjoner, osv. Og dette er en rett de absolutt bør ha; denne retten er ikke noe annet enn en respekt for eiendomsrett. 

Så dersom eierne av Facebook har bestemt at de ikke vil publisere artikler som er kritiske til den mest utbredte syn blant politikere og journalister om klimaendringer, om vaksiner, om innvandring, eller om islam – så har de all rett til dette. Om de har algoritmer som innebærer at de som søker på disse tingene får problemer med å finne dem, så har de også all rett til dette. Men en slik praksis vil føre til at brukerne mistet tillit til plattformen, og da mister den kunder og da mister den inntekter. 

De som vil publisere slike ting på en plattform som har likhetstrekk med Facebook, men som tillater en større bredde av meninger. vurderinger og fakta, kan benytte Gab eller MeWe. Tilsvarende, de som ikke er fornøyd med de begrensningene som YouTube legger på brukerne, de kan benytte Rumble eller Odyssey. 

Men tilbake til Facebook: Som innvending til det vi nettopp sa kan man si at Facebook er i en særstilling fordi den er så stor; antagelig er antall brukere i nærheten av tre milliarder. Men hvis mange av disse tre milliardene blir misfornøyd så vil de selvfølgelig slutte å bruke Facebook. Når det gjelder kritikken om at Facebook er for stor kom vi til å tenke på saken mot IBM. 

Det amerikanske justisdepartementet begynte en anti-trust sak mot IBM i januar 1969 og hevdet at IBM forsøkte å monopolisere markedet for «general-purpose digital computers.». Saken varte i 13 år og ble avsluttet i januar 1982. Da hadde markedet endret seg såpass at IBM var langt fra å være i nærheten av å ha noe slags monopol på general-purpose digital computers – tiden gikk, markedet endret seg. og utgangspunktet for saken viste seg å ikke la være relevant i det hele tatt. 

Poenget er at ting endrer seg – noe som er stort i en periode kan være lite og ubetydelig noen få år senere. Ja, Facebook er stort nå, men hvis folk ikke bli fornøyd og hvis det kommer ny teknologi så kan det om noen få år være slik at Facebook er noe som bare noen få nostalgikere bruker. Ikke vet vi. Men det vi vet er at statlige reguleringer aldri fører noe godt med seg. Vi overhørte en setning som vi ikke helt forstår hva betyr, men som lød omtrent som følger: «Kidsa og fjortisene bruker ikke face men insta». Det var noen uker siden vi hørte dette så dette er kanskje foreldet nå. 

En av klagene som er blitt rettet mot Facebook er at det er lett å spre falske nyheter. Noen krever derfor at en slags statlig myndighet må gripe inn. Dette fikke meg til å tenke på noe av det som fantes i den staten som beskrives i George Orwells 1984. Denne staten hadde noe som het Sannhetsministeriet, og vi siterer en beskrivelse av dette fra Wikipedia: «Staten er delt inn i følgende ministerier; Sannhetsministeriet, som driver med propaganda og omskrivning av virkeligheten ….».

At vi skal få en statlig godkjent Sannhet, vel, det er slikt som diktaturer driver med. Og det er ikke store forskjellen mellom demokrati og diktatur; alternativet til begge disse organisasjonsformene er frihet, et system hvor individer har rett til å bestemme over seg og sitt, hvor alle mellommenneskelig forhold er frivillige, og hvor statens eneste oppgave er å beskytte borgernes frihet.   

Men tilbake til pressen, staten og Facebook: Det er opplagt at det ikke er tilstrekkelig for å holde seg godt orientert at man baserer seg bare på en eller noen få kilder. Man må følge med på hva mainstreammedia sier, og man må følge med på hva viktige opposisjonelle aktører på nyhets- og historiefeltet sier. For Norge betyr dette at man ikke bare må lese Dagbladet, Aftenposten, VG, Dagsavisen og følge med på Dagsrevyen og TV2-nyhetene – men man må også lese Resett, document.no, steigan.no, rights,no, Gullstandard, etc.

Dersom man følger virkelig godt med på alle disse kildene er man rimelig velorientert om det som skjer. 

Men det er ikke dette de som kritiseres Facebook gir uttrykk for. Det ser ut som det de vil er at vi skal finne en slags statsautorisert eller statlig institusjon som bekrefter og som går god for at «dette er riktig nyheter, dette en riktig historieforståelse, og at visse ting som måtte dukke opp i diverse medier er feil eller «fake news»». 

Det at så mange aktører gir uttrykk for et slikt syn, det er bare skremmende. Vi har dog allerede en slags antydning om noe slikt allerede; det finnes visstnok noe som heter faktisk.no, og som gir seg ut for å kontrollere at noe som gir seg ut for å være nyheter i spesielt opposisjonelle nyhetsorganer er korrekt eller ikke. Men det er skjedd flere ganger at det som står på faktisk.no er fremstilt på en skjev måte. For virkelig å få korrigert det man leser ett sted må man faktisk lese flere forskjellige andre nyhetskilder – slik vi alltid har anbefalt. Vi vil heller ha en rekke aktører som faceboook og gab og Aftenposten  som hver forteller sin vri på sannheten, enn en stat som gir en autorisert versjon som vi bare må akseptere, og hvor alternative nyhetskilder i større eller mindre grad blir stoppet på ulike måter (for eksempel ved at de nektes finansiering på vanlige måter). 

Det siste punktet vi vil ta opp er påstanden om at det som publiseres spesielt på Instagram er skadelig for barn unge. 

Vi stikker førts innom et litt kuriøst historisk faktum: Etter 1945 begynte Aps sosialiseringspolitikk for alvor. Denne politikken handlet ikke bare om sosialisering av økonomien/næringslivet, det ble også diskutert forslag om å forby ukepressen, som da inneholdt blader som Filmjournalen, KriminalJournalen og Cocktail. (Hvor er ukepressen i dag? Er en skygge av det den var for noen tiår siden; det folk gjør i dag heller enn å sitte å bla i et ukeblad er å surfe på nettet.) En stor artikkel i det litterære tidsskriftet Vinduet i 1949 inneholdt forslag om at det for ukepressen skulle innføres konsesjonsplikt, importkontroll og økt beskatning. I Forfatterforeningen forslo Arnulf Øverland at det skulle innføres en avgift på de uønskede ukeblader og magasiner for å finansiere et fond til støtte for respektable, men trengende, forfattere. Forslaget vakte gjenklang i foreningen. Etter noen år trakk de allikevel forslaget. Et annet stort problem var tegneseriene, og i 1954 avga Statens Folkeopplysningsråd innstilling i tegneseriesaka, og Det rådgivende utvalg for tegneserier ble opprettet i 1955, men det gjorde heldigvis svært liten skade. 

Så det er en tradisjon for at enkelte i den eldre finkulturelle garde vil forby ting som de tror er skadelige for ungdommen. 

Mer konkret til påstanden om spiseforstyrrelser o.l.  Vi skal ikke mange årene tilbake for å huske at tilsvarende påstander ble rettet mot ukeblader og reklameplakater. Enkelte feministgrupper kjørte for noen år siden en kampanje mot det de kalte kroppspress ved blant annet å sabotere plakater som reklamerte for badedrakter og undertøy for damer. 

Så påstanden om at Instagram spesielt er farlig for unge er bare en ny vri på at tegneserier og ukeblader og reklameplakater o.l. er skadelige. Vi sier ikke at spiseforstyrrelser og den type problemer er ufarlige, men de som får slike plager må møtes med andre tiltak enn restriksjoner på Instagram og Facebook. Ansvaret for å korrigere slike tendenser hos unge mennesker ligger først og fremst hos familien. 

Ja, Facebook er i hardt vær, men om noen få år er antagelig Facebook en skygge av det det er i dag. Dersom man får statlige reguleringer vil det antakelig føre til dels at konkurransen mot Facebook blir vanskeligere, og at det verdensbilde som vi får via Facebook blir på en måte statlig godkjent –  da vil avstanden mellom vanlig nyhetsformidling og George Orwells Sannhetsministerium være enda mindre enn den er i dag. Og det er en skremmende utvikling. 

Og helt til slutt: Aftenpostens lederskribent skrev følgende: «Dersom ikke Facebook tar større ansvar er det opp til de folkevalgte å stille tøffere krav til selskapet». Siden Aftenposten fortsatt er regnet som Norges mest seriøs avis tar vi med følgende: Hvordan ville lederskribenten reagert hvis noen hadde sagt følgende: «Dersom ikke Aftenposten tar større ansvar og publiserer en større bredde av meninger og vurderinger, må de folkevalgte stille tøffere krav til eierne»? 

Men det er riktig at det er en kamp mellom Facebook og andre private aktører, og demokratiet. Demokrati betyr at flertallet styrer – og dette betyr igjen at mindretallet mister rettigheter. Det eneste som kan sikre mindretallets rettigheter er respekt for eiendomsretten, og at et flertall ikke kan gripe inn å krenke og begrenset eiendomsretten, og dette må også gjelde de som driver aviser, TV-stasjoner, radiostasjoner  – og plattformer på Internett. 
.

.

.

.

.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/28mavG/de-politiske-partiene-maa-velge-mellom-facebook-og-demokrati

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0Goy6G/aa-si-nei-til-facebook-er-aa-si-ja-til-fremtiden

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/0K5boo/ft-eu-aapner-monopolsak-mot-facebook?referer=https%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no

https://www.aftenposten.no/kultur/i/oW7bpj/er-vi-for-avhengige-av-facebook-hun-er-en-av-mange-som-roper-varsko-n

https://www.aftenposten.no/kultur/i/8B3L7d/forskerne-var-kritiske-til-facebook-naa-er-de-kastet-ut-av-plattformen

Svært mange ble sjokkert etter den rapporten som ble offentliggjort for et par dager siden og som konstaterte at minst 330 000 barn og unge er blitt misbrukt av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirke i de siste tiår. 330 000 unge mennesker har fått sine liv, eller i hvert fall perioder av sine liv, ødelagt på en grusom måte. 

Dette er så sjokkerende og grusomt og trist at man mangler ord for å beskrive det, og for å beskrive sin reaksjon på det. Her er det unge mennesker, i mange tilfeller barn som er blitt misbrukt av personer de hadde tillit til, og som deres forelder hadde tillit til, og som var aktive personer i en organisasjon som har som hovedoppgave å fremme en bestemt moral; moral, som alle burde, vite handler om riktig levesett, det handler om riktig måte å leve på. 

Allikevel har altså et kolossalt antall personer misbrukt barn og unge de har hatt kontakt med, som de skulle veilede og lære opp i en etter deres syn riktig og god moralteori.  

Og tallet på 330 000 er kun et minimumstall; antall tilfeller kan være langt høyere. Og dette tallet gjelder bare i Frankrike, rapporten gjelder kun Frankrike. Vi siterer fra VG: 

«Ny rapport: 330.000 barn misbrukt i den katolske kirken i Frankrike. Den rystende granskningsrapporten, som slår fast at hundretusener av barn har blitt misbrukt i den katolske kirken, ble lagt frem tirsdag formiddag.

I rapporten kommer det frem at 216 000 barn under 18 år ble seksuelt misbrukt av prester eller religiøse i den katolske kirken i landet siden 1950-tallet.

Rapporten anslår at det totale antallet ofre kan være 330.000 når man regner med alle som har vært involvert i kirkens arbeid.

Den nedslående konklusjonen kommer etter at en uavhengig granskingskommisjon leverte tirsdag sin rapport om overgrep i den katolske kirken i Frankrike.

Kommisjonen har blitt ledet av den franske toppbyråkraten Jean-Marc Sauvé.  

– Disse tallene er overveldende og kan på ingen måte bli stående uten å få følger, sier Sauvé under fremleggelsen av rapporten.

Kommisjonen anslår at omkring 3000 overgripere har jobbet i kirken, to tredeler av dem som prester, ifølge kommisjonslederen.

Den uavhengige granskingskommisjonen ble nedsatt i 2018 av biskopenes forening CEF, som en respons på utallige skandaler som har rystet den katolske kirken både nasjonalt og internasjonalt.» 

Men for de som har fulgt med i pressen de siste årene kommer egentlig ikke dette som en overraskelse. Det er flere tiår siden de første avsløringer av overgrep foretatt av prester og andre ansatte i den katolske kirke kom for dagen. Det som er mest sjokkerende ved denne avsløringen er at tallet på ofre er så kolossalt stort. 

Det har også tidligere kommet opplysninger om at enkelte i høye posisjoner innen den katolske kirke har forsøkt å legge lokk på slike avsløringer når de har kommet frem. Det er også svært spesielt når det gjelder tillitspersoner i en organisasjon som har som hovedformål å preke en moralteori. Det finnes en rekke presseoppslag som viser at den katolske kirke har forsøkt å dekke over slike avsløringer tidlige. Vi gjengir bare ett eksempel. 

«Catholic Archdiocese of Vancouver covered up systemic abuse, silenced survivors for decades, lawsuit claims …  The Archdiocese of Vancouver has admitted  clergymen  at the institution were involved in sexual abuse.» (kilde cbc).

Men hvorfor skjer dette? Hvorfor er det så ofte slike saker knyttet til den katolske kirke? Kan dette har noe å gjøre med den moralen denne institusjonen preker? 

Kirken preker den kristne moralen, Dette er en moral som hevder at vi er alle syndere, den hevder endog at vi er født syndere gjennom arvesynden (Adams synd går i arv og gjør oss alle til syndere) og at vi ikke kan fri oss fra denne synden uansett hva vi gjør og uansett hvor gode vi er, den hevder at det som er viktig er å ofre seg for andre og at man må be om å gi tilgivelse når man har gjort noe galt. Gud, som kirken påstår er opphavet til moralteorien, elsker alle, og den han elsker høyest er den angrende synder. Med andre ord: om du synder spiller ingen rolle fordi Gud tilgir deg. 

Er dette en god oppskrift for å ikke begå syndige handlinger? La oss før vi svarer låne øre til et par av de mest troverdige autoritetene innen kristendommen. 

Kristendommen ble skapt av Paulus. (Jesus var bare en av mange predikanter som virket i Israel på denne tiden, men det var Paulus som begynte å fremstille Jesus som en gud eller som guds sønn). Paulus var en ivrig brevskriver, og hans brev er de eldste skrifter i det nye testamentet; de er eldre enn evangeliene, og hans skrev til en rekke menigheter om sitt syn på hva denne nye religionen og morallæren gikk ut på. Et av hans viktigste brev er brevet til romerne, og i dette brevet, kap 7 vers19-24, leser man følgende: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde [uthevet her]. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» 

Så Paulus, en av de aller viktigste autoritetene innen kristendommen, sier at han selv ikke gjør det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 

La oss også å lytte til en annen autoritet innen kristendommen, Augustin. I hans Bekjennelser kan man blant annet lese følgende bønn til gud: «Gjør meg syndfri, men ikke ennå». Sagt på en annen måte: Augustin liker syndige handlinger, han vil fortsette å gjøre syndige handlinger – i hvert fall en stund til. Han vil også være syndfri, men vil utsette å endre sitt levesettet til et syndfritt liv fordi han liker synd. 

Så, her har man en morallære som sier at alle er syndere, uansett hva de gjør og hvordan de lever, den sier at den høyeste dyd er å ofre seg – og en overgriper krever jo at hans offer skal ofre seg, at man må forvente at andre ofrer seg, og dersom man gjør noe galt så blir man tilgitt fordi Gud elsker ham.

Hva er det i denne moralen som hindrer personer i begå synd? Hva er det i denne moralen som oppfordrer folk til å oppføre seg som gode mennesker? Hva er det i denne moralen som hindrer prester i begå overgrep mot barn? 

Ingenting. Tvert imot! Dette er en moral som oppfordrer til synd! Dette er en moral som oppfordrer til grusomme handlinger – Gud elsker en jo uansett hva man har gjort og man blir jo tilgitt uansett.  

Vi vil bli overrasket hvis noen andre kommentatorer trekker frem de poengene vi har nevnt over; vi vil tro at de poengene vi har nevnt er unike for vårt filosofiske utgangspunkt. Vi vil tro at de fleste mainstream-kommentatorer deler det filosofiske grunnsynet som kirken har. Vårt filosofiske utgangspunkt er stikk motsatt det som kirken og mainstream i dag har. Vårt grunnsyn innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse; det innebærer rasjonalitet, ikke tro; det tar avstand fra all selvoppofrelse og forfekter rasjonell egoisme; det tar avstand fra all initiering av tvang, det innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige; det innebærer respekt for andre menneskers integritet både fysisk og mentalt. 

Det er poeng mainstream-kommentatorer vil trekke frem vil vi tro er den katolske kirkes pålegg om sølibat. Kravet om sølibat er opprinnelig begrunnet i at prester og andre tillitspersoner i kirken skal være så opptatt av sin menighet og ikke måtte dele sin oppmerksomhet mellom ektefellen og menigheten. Mange kommentator vil nok si at spesielt menn har drifter som må tilfredsstilles, og hvis man ikke kan få gjort det med sin ektefelle så er andre personer, spesielt barn i ens nærhet, kunne bli utsatt for overgrep. Vi skal ikke si at dette ikke har noen betydning, men vi vil tro at det vi har skrevet over er langt viktigere enn dette pålegget om sølibat. 

Vi avslutter med å si at den som blir overrasket over denne type overgrep i den katolske kirke vil ha betydelig utbytte av å bruke noe tid på å sette seg inn i hva denne kirkens moralteori egentlig tillater mennesker å gjøre i virkelighetens verden.  Det den gjør er å alminneliggjøre, tillate og tilgi ren ondskap.
.

.

.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8QE8wQ/ny-rapport-330000-barn-misbrukt-i-den-katolske-kirken-i-frankrike

https://www.cbc.ca/news/canada/british-columbia/sexual-abuse-vancouver-archdiocese-class-action-lawsuit-2020-1.5702312

Norge er et demokrati, og som resultat av de verdier og holdninger som dominerer i befolkningen har vi nå en velferdsstat. Hvis vi skal dømme etter det siste valgresultatet støtter mer enn 99 % av de som avgir stemme den styreform og den organisering Norge har. 

Velferdsstaten innebærer at befolkningen kan benytte/utsettes for en rekke offentlige støtteordninger, en rekke offentlige «gratis»-tilbud, omfattende reguleringer av all privat aktivitet enten det er kommersielt, veldedig  eller kulturelt. Finansieringen av alt dette skjer ved et høyt skatte- og avgiftsnivå, og ved låneopptak. 

Dette har ført til at praktisk talt alle organisasjoner, alle partier, og alle presseorganer må ha statlig støtte for å kunne fungere på en normal måte. 

Alle store partier mottar omfattende statsstøtte, NRK drives for cirka 6 milliarder statlige kroner per år, aviser som Klassekampen og Dagsavisen mottar hhv. om lag 40 mill kr og 28 mill kr pr år (kilde kampanje). 

Systemet vi har i Norge er en velferdsstat, men det er en velferdsstat som hele tiden beveger seg nærmere og nærmere sosialismen. Alle store partier, alle store presseorganer, og de aller fleste organisasjoner, støtter denne utviklingen, og man kan med full rett si at utviklingen drives av sosialister. (Vi kan bare minne om at på det nye Stortinget sitter det åtte representanter fra kommunistpartiet Rødt, 13 representanter fra Sosialistisk Venstreparti, og at vi nå er i ferd med å skifte fra en borgerlig til en sosialistisk regjering.)  

Dette innebærer selvfølgelig at aviser som målbærer opposisjonelle synspunkter og som ikke mottar statsstøtte, ikke får operere under rettferdig konkurranse; delvis opposisjonelle nettaviser som document.no og Resett mottar ikke statsstøtte (men Resett har sagt at de vil søke statsstøtte i nær fremtid). 

Det som skjer her er at presseorganer som gir uttrykk for standpunkter som staten liker blir favorisert, og at presseorganer som i betydelig omfang publiserer standpunkter som staten ikke liker, de må spre sitt budskap i oppoverbakke. 

Den del av pressen som mottar statsstøtte kan da betraktes som statens propagandaapparat, og den opposisjonelle del av pressen blir indirekte motarbeidet av staten. Som nevnt finnes det opposisjonelle presseorganer som ser ut til å drive på en lønnsom måte, men hvis vi tar dette poenget noe videre er det slik at de mest radikale opposisjonelle presseorganer må drives på basis av dugnad og selvpublisering, og det er da begrenset hvor store de kan bli og hvor mange de kan nå. Grunnen til dette er altså at demokratiet reellt sett er styreform hvor flertallet presser sitt syn ned over hodet på det opposisjonelle mindretallet, og at dette mindretallet da får vanskeligere arbeidsforhold. 

At dette gjelder pressen er velkjent og ukontroversielt. Men dette gjelder også på en rekke andre områder i det samfunn vi har, og som altså er demokratisk. 

Vi stikker innom et annet punkt før vi går videre med vårt hovedpoeng. De som støtter dagens ordning snakker gjerne om mangfold – men de vil ikke ha mangfold av meninger og standpunkter og verdier. Det de vil ha er et mangfold av personer blant regimetro sosialister. Så, mangfold betyr at man skal ha sosialister som er gamle, unge, menn, kvinner, homofile, transer, feminister, personer med lys hud, personer med mørk hud, personer med bakgrunn fra forskjellige områder i verden, etc. Det er denne type mangfold sosialistene vil ha. De vil ikke ha mangfold med hensyn til meninger og standpunkter; de er altså ikke spesielt ivrige etter å ha et mangfold som omfatter kristne, konservative, borgerlige, islam-kritikere, liberalister. (Det er dog korrekt at enkelte kristne aviser – Vårt Land, Dagen – mottar betydelig statsstøtte.)

I det siste så har det vært en del nyhetssaker som tydelig har illustrert at staten med sine støtteordninger favoriserer visse meninger og reellt sett forsøker å begrense innflytelsen til opposisjonelle meninger. 

I Aftenposten for et par dager siden (2/10) så vi følgende overskrift: «Kan miste statsstøtte for sitt verdigrunnlag». Ingressen begynner slik: «Kan en formulering om ekteskapet mellom mann og kvinne velte den kristne høyskolen NLA Høgskolen?» 

Det som skjer er at en kristen høyskole har en verdimessig linje som innebærer at de har et syn som sier ekteskap kun er mellom mann og kvinne. Dette er i strid med det dominerende syn i dag, et syn som innebærer at ekteskap kan være mellom hvem som helst – mellom to menn, mellom to kvinner, mellom personer med selvdefinert kjønnsidentitet (i tillegg til å være mellom mann og kvinne).  

Denne høyskolen har altså et syn på hva ekteskap skal være som er forankret i verdens største religion, en religion som har eksistert i et par tusen år. Fordi dette synet ikke passer med venstresidens ideologi så skal denne skolen ikke lenger få statsstøtte – noe som ifølge Aftenposten «kan velte» denne høyskolen. 

Det er altså mulig at denne høyskolen ikke kan overleve hvis den mister statsstøtten, Det betyr at en høyskole som baserer seg på et ideologisk grunnlag som har eksistert i et par tusen år ikke kan overleve fordi den ikke passer med venstresidens ideologi, en ideologi som står svært sterkt i dag. Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Et annet eksempel er synet på homofili, og mer spesielt det som visstnok kalles «homoterapi». Noen kristne mener at homofil aktivitet er synd, og at de som ønsker å bedrive slikt helst bør kureres. For å hjelpe de som ifølge disse kristne lider av denne synden finnes det i visse miljøer visstnok noe som heter homoterapi. 

Venstresiden mener at homofili er like normalt som heterofili og at det er helt galt å forsøke å kurere en homofil legning. Derfor vil de forby homoterapi. (Aftenposten: «Regjeringen vil forby homoterapi.  Et lovforslag fra regjeringen om å forby konverteringsterapi for skeive, såkalt homoterapi, kommer trolig i løpet av sommeren». Kilde er Aftenposten, og det var altså den borgerlige Solberg-regjeringen som ønsket dette forbudet.)

Her er det en holdning som venstresiden ikke liker, og de vil forby den. (Vi har som korrekte er plassert de borgerlige på venstresiden.) Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Vi skyter inn at vårt syn er at konverteringsterapi må være tillatt så lenge det skjer frivillig overfor/mellom voksne mennesker.

Vi kan ta med tredje eksempel. Det finnes en rekke organisasjoner i Norge som arbeider med forhold knyttet til innvandring og islam. Det finnes dog kun én islamkritisk organisasjon med en viss seriøs profil: Human Rights Service. 

I noen år har HRS mottatt et lite beløp i statsstøtte etter initiativ fra FrP. Men når den nye regjeringen skal overta vil statsstøtten til HRS blitt tatt bort. De utallige andre organisasjonene som har et positivt syn på islam og innvandring, og som arbeider for økt aksept for både innvandring og islam, vil antakelig få en kraftig økning i sin statsstøtte i de kommende årene, mens den kritiske og opposisjonelle HRS vil miste den lille statsstøtten den har. Det ser ikke ut til at de venstreorienterte vil ha mangfold på dette punktet.

Det som skjer er tydelig: Dagens system er en velferdsstat som blir mer og mer sosialistisk. Flere og flere grupper og organisasjoner som gir uttrykk for opposisjonelle meninger får vanskeligere arbeidsforhold, mens de som fungerer som deler av et propagandaapparat for staten får bedre arbeidsforhold. 

Enkelte vil kanskje si at dette er en feil ved demokratiet. Men er det det? Hva er det demokrati?  Demokrati er flertallsstyre. Demokrati betyr at flertallet bestemmer. Demokrati betyr at flertallet presser sin vilje og sine meninger ned over hodet på mindretallet. (Ja, det skal være grenser for hva flertallet kan gjøre overfor mindretallet, men det er jo flertallet  som bestemmer hvor denne grensen skal gå ….)

Det er jo dette som skjer her. Organisasjoner med avvikende meninger får vanskeligere arbeidsforhold. I velferdsstaten og under sosialismen får staten mer og mer makt, men staten vil alltid handle i samsvar med det folk flest mener er riktig. Folk flest liker ikke de standpunkter som konservative kristne har, og de liker ikke de standpunkter som islamkritikere har – og derfor vil staten gi aktører som har disse meningene vanskeligere arbeidsforhold. 

Det som skjer på disse områdene er altså ikke et uttrykk for en feil ved demokratiet eller for demokratiets bakside, det er bare slik demokratiet er. Flertallet får mer og mer makt, og bruker denne til å svekke mindretallets muligheter til å påvirke og å bli hørt.

Det at vi her har brukt konservative kristne og islamkritikere som eksempler betyr ikke at vi sympatiserer med dem. Vi bruker dem som eksempler på at demokrati og velferdsstat fører til at opposisjonelle stemmer i stadig større grad får vanskelige arbeidsforhold og større problemer med å komme til ordet. 

Det vi vil ha er et system hvor staten ikke støtter noen aviser, organisasjoner, partier. Dette henger sammen med et svært lavt skattenivå (vårt mål er at statens finansiering skal skje frivillig). Da vil alle borgerne kunne beholde så stor del av sin inntekt at de selv kan støtte de grupperinger de vil støtte i betydelig omfang. (På grunn av dagens svært høye skatte- og avgiftsnivå er dette vanskeligere enn det ville ha vært i vårt system.)

I dagens system er vi dog imot at staten skal begrunne støtte med ideologi. Vi er imot at staten skal gi støtte til aktører som støtter et bestemt syn, og ikke gi støtte til aktører som har et opposisjonelt syn. Vi støtter dog kutt i alle offentlige støtteordninger, og som en tommelfingerregel kan man si at vårt syn er at staten bør kutte 10 % i all støtte hvert år i 10 år – vi er altså for at man skal bruke ostehøvel og ikke øks. Vi er også sterkt imot at statsstøtte skal gis til nye aktører, det vil si til aktører som i dag ikke mottar støtte. 

Vi skyter inn at den utviklingen vi har gitt noen få eksempler på i Norge skjer over hele Vesten. Vi henter et eksempel fra USA fra document.no. Der leste vi nylig følgende: 

«Over hele Vesten foregår en integrasjon mellom stat/myndigheter og liberale medier. De ønsker å stive opp mediene og kompensere for fallende leser/seertall. Demokratene [her snakkes det om de amerikanske partiet Demokratene] har smuglet et tillegg inn i superpakken som sier at mediene skal få halvparten av journalistenes lønninger dekket av skattepenger». 

Vi må bemerke at document.no her gjentar sin løgnaktige oversettelse av det amerikanske ordet «liberal». Som vi har sagt flere ganger tidligere er den korrekte oversettelsen til norsk av det amerikanske «liberal» «venstreorientert». Hvorfor lyver de her? De lyver fordi de selv er venstreorienterte og vil legge skylden for den negative utviklingen som skjer på andre. 

Det document egentlig sier er da følgende: «Over hele Vesten foregår en integrasjon mellom stat/myndigheter og venstreorienterte medier. De ønsker å stive opp mediene og kompensere for fallende leser/seertall. Demokratene har smuglet et tillegg inn i superpakken som sier at mediene skal få halvparten av journalistenes lønninger dekket av skattepenger». Oppsummert så sier dette sitatet at myndighetene bruker skattepenger for å støtte et venstreorientert propagandaapparat. Ingen overraskelse der. 

Før vi avslutter tar vi med en korrekt definisjon av «venstreorientert»: En som er venstreorientert ønsker større statlig makt; han vil ha flere reguleringer, han vil ha høyere skatter og avgifter, han vil ha flere offentlige tilbud, han vil ha stadig flere begrensninger på individuell frihet. 

Igjen: det som skjer er et uttrykk for noe som må skje i demokratiet, gitt de holdninger som dominerer i dag. Vi, derimot, vi er for individuell frihet. Dette betyr at vårt syn er at hvert individ skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, det vil si over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt – og dette skal gjelde uansett hva flertallet måtte mene. Statens eneste oppgave er da å beskytte borgernes frihet, og den skal ikke regulere hverken næringsliv eller privatliv, og den skal heller ikke gi støtte til skoler eller aviser eller organisasjoner eller bedrifter. 

Det er kun dette som er frihet, og frihet er noe helt annet enn demokrati. 
.

.

.

.

.

Gjemt i superpakken på 3.500 milliarder $: Gavepakke til liberale medier

https://kampanje.com/medier/2020/05/kraftig-okning-i-pressestotten-de-storste-ligger-an-til-a-fa-over-200-millioner/

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/yRLgMJ/regjeringen-vil-forby-homoterapi