Vi vet at corona-epidemien har ført til at mange er blitt syke og at mange har dødd. Men unge, (yngre enn 70) friske mennesker blir sjelden alvorlig syke, de som dør har som regel underliggende sykdommer, usunne vaner (dårlig kosthold, overvekt, er røykere) eller høy alder, og overdødeligheten er cirka 4 %. Sannsynligheten for å overleve for den som blir syk ligger på rundt 97 – 98 %.
Disse tallene er ikke svært alvorlige.
Tiltakene har også hatt svært negative konsekvenser. Dette er dog noe man aldri finner omtalt eller beskrevet i mainstreammedia.
Heldigvis finnes det nå andre kilder. Vi har nettopp kommet over en bok som er kanskje noe overdrevet i sin kritikk av den politikken som alle regjeringer har ført, men der finner man en oversikt over negative utslag av tiltakene.
Vi siterer nedenfor ganske mye fra denne bokens introduksjon. Boken er skrevet av Robert F. Kennedy jr. Hans fokus er at det er Anthony Fauci som er den hovedansvarlige for den politikken som er ført, et fokus vi vil si er svært overdrevet.
Vi gir nedenfor ordet til Kennedy, men vil også oppfordre alle til å ta disse opplysningene med en klype salt. Kennedy oppgir kilder for alle sine påstander og så vidt vi kan se ser de tilstrekkelig seriøs ut til at vi kan viderebringe dem. Allikevel: vi gjentar oppfordringen om å ta detaljene med en klype salt. Vi vil allikevel dog si at i det store og hele er det bildet som Kennedy gir, korrekt.
Anthony Fauci seems to have not considered that people died from isolation, unemployment, deferred medical care, depression, mental illness, obesity, stress, overdoses, suicide, addiction, alcoholism, and the accidents that so often accompany despair. We cannot dismiss the accusations that his lockdowns proved more deadly than the contagion….
A June 24, 2021 BMJ study showed that US life expectancy decreased by 1.9 years during the quarantine. Since COVID mortalities were mainly among the elderly, and the average age of death from COVID in the UK was 82.4, which was above the average lifespan, the virus could not by itself cause the astonishing decline. As we shall see, Hispanic and Black Americans often shoulder the heaviest burden of Dr. Fauci’s public health adventures. In this respect, his COVID-19 countermeasures proved no exception. Between 2018 and 2020, the average Hispanic American lost around 3.9 years in longevity, while the average lifespan of a Black American dropped by 3.25 years…
As Dr. Fauci’s policies took hold globally, 300 million humans fell into dire poverty, food insecurity, and starvation. “Globally, the impact of lockdowns on health programs, food production, and supply chains plunged millions of people into severe hunger and malnutrition,” said Alex Gutentag in Tablet Magazine. According to the Associated Press (AP), during 2020, 10,000 children died each month due to virus-linked hunger from global lockdowns. In addition, 500,000 children per month experienced wasting and stunting from malnutrition—up 6.7 million from last year’s total of 47 million—which can “permanently damage children physically and mentally, transforming individual tragedies into a generational catastrophe.” In 2020, disruptions to health and nutrition services killed 228 000 children in South Asia. Deferred medical treatments for cancers, kidney failure and diabetes killed hundreds of thousands of people and created epidemics of cardiovascular disease and undiagnosed cancer. Unemployment shock is expected to cause 890,000 additional deaths over the next 15 years. …
The lockdown disintegrated vital food chains, dramatically increased rates of child abuse, suicide, addiction, alcoholism, obesity, mental illness, as well as debilitating developmental delays, isolation, depression, and severe educational deficits in young children. One-third of teens and young adults reported worsening mental health during the pandemic. According to an Ohio State University study, suicide rates among children rose 50 percent. An August 11, 2021 study by Brown University found that infants born during the quarantine were short, on average, 22 IQ points as measured by Baylor scale tests. Some 93,000 Americans died of overdoses in 2020—a 30 percent rise over 2019. Overdoses from synthetic opioids increased by 38.4 percent, and 11 percent of US adults considered suicide in June 2020. Three million children disappeared from public school systems, and ERs saw a 31 percent increase in adolescent mental healt visits, according to Gutentag. Record numbers of young children failed to reach crucial deveopmental milestones. Millions of hospital and nursing home patients died alone without comfort or a final goodbye from their families. Dr. Fauci admitted that he never assessed the costs of desolation, poverty, unhealthy isolation, and depression fostered by his countermeasures. “I don’t give advice about economic things, Dr. Fauci explained. “I don’t give advice about anything other than public health,” he continued, even though he was so clearly among those responsible for the economic and social costs….
During the COVID pandemic, Dr. Fauci served as ringmaster in the engineered demolition of America’s economy. His lockdown predictably shattered the nation’s once-booming economic engine, putting 58 million Americans out of work, and permanently bankrupting small businesses, including 41 percent of Black-owned businesses, some of which took generations of investment to build.The business closures contributed to a run-up in the national deficit—the interest payments alone will cost almost $1 trillion annually.42 That ruinous debt will likely permanently bankrupt the New Deal programs—the social safety net that, since 1945, fortified, nurtured, and sustained America’s envied middle-class. …
Dr. Fauci’s business closures pulverized America’s middle class and engineered the largest upward transfer of wealth in human history. In 2020, workers lost $3.7 trillion while billionaires gained $3.9 trillion. Some 493 individuals became new billionaires,4“ and an additional 8 million Americans dropped below the poverty line.48 The biggest winners were the robber barons—the very companies that were cheerleading Dr. Fauci’s lockdown and censoring his critics: Big Technology, Big Data, Big Telecom, Big Finance, Big Media behemoths (Michael Bloomberg, Rupert Murdoch, Viacom, and Disney), and Silicon Valley Internet titans like Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg, Eric Schmidt, Sergey Brin, Larry Page, Larry Ellison, and Jack Dorsey. …
With fears of COVID generously stoked, the dramatic and steady erosion of constitutional rights and fomenting of a global coup d’état against democracy, the demolition of our economy, the obliteration of a million small businesses, the collapsing of the middle class, the evisceration of our Bill of Rights, the tidal wave of surveillance capitalism and the rising biosecurity state, and the stunning shifts in wealth and power going to a burgeoning oligarchy of high-tech Silicon Valley robber barons seemed, to a dazed and uncritical America, like it might be a reasonable price to pay for safety. And anyway, we were told, it’s just for 15 days, or maybe 15 months, or however long it takes for Dr. Fauci to “follow the data” to his answer. (Sitatene er fra bokens introduksjon).
Kennedys budskap er at det finnes billige og enkle medisiner som, hvis de blir riktig brukt, praktisk talt gjør coronaviruset ikke kan forårsake noen skade, og at Big Pharma i nært samarbeid med Big Tech med viten og vilje undertrykker denne medisinen for å heller selge sine dyre og sannsynligvis farlige medisiner gjennom statlige helseapparater.
Dette er et budskap vi ikke kan slutte oss til.
Vårt poeng her er å gjengi noe av det som finnes i Kennedys bok om de skadelige effektene av tiltakene. Vi slutter oss ikke til Kennedys påstander om at Fauci & Co bevisst driver massemord for å tjene penger. ..
.
.
.
.
Kennedys bok koster mindre enn fire dollar på Kindle og kan overraskende nok kjøpes på amazon.
Pressen har de siste dagene flommet over av data som reelt sett innebærer en ekstremt sterk anbefaling til de uvaksinerte om å la seg vaksinere mot corona. Tall viser at mer enn halvparten av de som er innlagt på sykehus med corona er uvaksinert. Dette forteller at de som ikke er vaksinert har langt større sannsynlighet for å bli alvorlig syke enn de som er vaksinert.
Dagbladet: «Norske sykehus rapporterte både tirsdag og onsdag [14-15/12] om et rekordhøyt antall coronainnlagte pasienter. Hele 363 var coronainnlagt i går. 118 av pasientene får intensivbehandling mens 63 av dem ligger på respirator. – Det er et stort flertall av de sykeste med covid-19 som ikke er vaksinert, og det forteller oss at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Jan Frich. …. Tallene viser at 56 prosent av de innlagte coronapasientene på intensivavdelingen er uvaksinerte. Det til tross for at bare 8 prosent av befolkningen over 18 år er uvaksinert».
De som publiserer slike tall alene gir inntrykk av at vaksine er den eneste parameteren som er viktig. Men er det slik? Vi har tidligere kommentert at å bare se på disse tallene gir et helt feil inntrykk av hva som egentlig foregår. La oss enda en gang se på noen av de andre parametere som er viktige her.
Galt å skjære alle over en kam
De tallene som publiseres skjærer alle over en kam; de sier at alle har like stor sannsynlighet for å bli syke av corona. Men slik er det ikke.
Allmennhelsetilstanden, og også andre faktorer, har stor betydning for hvem som blir hardt rammet av corona. Blant de tingene som kan spille en rolle er overvekt, hvorvidt man røyker, hvorvidt man har underliggende sykdommer, i hvilken grad man praktiserer god hygiene, hva slags kosthold man har. Et annet element som kan spille inn er hvorvidt man har en fatalistisk livsholdning (noe enkelte muslimer har: hvis man for eksempel tror at Allah har bestemt hvor lenge man skal leve og at det man selv gjør spiller liten rolle for hvor lenge man lever, vil dette påvirke ens livsførsel – og kanskje man da unngår å ta tiltak som kan redusere sannsynligheten for å bli smittet av corona). Det er all grunn til å regne med at personer tilhørende disse grupper er blant de uvaksinerte.
Når man sier at så og så mange uvaksinerte ligger på sykehus er dette helt sikkert korrekt, men da benytter man altså et alt for grovmasket nett. Man burde brukt et mer finmasket nett og delt inn de uvaksinerte i for eksempel følgende grupper: Personer med overvekt, personer med underliggende sykdommer, diabetikere, røykere, personer med dårlig kosthold, fatalister. Vi vil nevne at det praktisk talt er kun personens egne valg som plasserer ham eller henne i en eller flere av disse kategoriene.
Vi har kommet over tall fra USA som viser hvordan noen av disse parameterne viser seg blant de som er blitt syke: røykere har dobbelt så stor sannsynlighet for å dø av Corona som ikke-røykere, nesten 60 % av de som ble lagt inn på sykehus hadde D-vitamin-mangel, 78 % av de som ble lagt inn på sykehus var overvektige eller sterkt overvektige («overweight or obese»). (kilde Kennedy, s. 60).
Det er all grunn til å tro at FHI har tall eller gode overslag for hvor mange av de innlagte i Norge som hører hjemme i de ulike kategoriene vi nevnte over, men det er også lett å forstå at FHI ikke vil gjøre disse tallene lett tilgjengelige – mange vil i dag oppfatte det å plassere personer i disse kategoriene som stigmatiserende.
Det som i praksis skjer er at for ikke å stigmatisere de som er i noen av disse gruppene så innfører man tiltak som skal gjelde alle; det vil si at de som har gjort gode valg og som har en sunn livsførsel også skal rammes av tiltak som innføres og som har som formål å beskytte de som har gjort dårlige valg. Dette er å straffe alle fordi noen gjør dårlige eller gale ting.
Dette er et utslag av egalitarianisme: Man behandler alle likt uansett hvert enkelt indvids unike forutsetninger. Dette er en svært utbredt holdning i dag; også en rekke andre steder i samfunnet finner man utslag av denne grunnholdningen: Også millionærer mottar barnetrygd, alle skal gjennom en grundig sikkerhetskontroll på flyplassen uansett hvor mye eller hvor lite mistenkelig de er, alle skal gå i enhetsskolen uansett forutsetninger for eller interesse for boklig lærdom, osv. Dette er en holdning vi tar avstand fra.
God grunn til ikke å ta vaksine
Men la oss foreta et tankeeksperiment. Hvis vi antar at alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke tilhører de gruppene vi har nevnt over, og at få eller ingen av de som er normalt friske og relativt unge personer (under 70) er blitt alvorlig syke, vil det bildet publikum får være helt annerledes enn det som mainstreammedia nå presenterer.
Hvis for eksempel avisene og NRK og TV2 hadde sagt omtrent følgende: «Praktisk talt alle uvaksinerte som er blitt alvorlig syke er enten overvektige, har underliggende sykdommer, har dårlig kosthold, har diabetes, røyker eller har en fatalistisk livsholdning» ville publikum fått et annet inntrykk enn det de får i dag.
Det inntrykk publikum får i dag er at det er farlig å være uvaksinert, og siden andre faktorer sjelden eller aldri nevnes, gis publikum et inntrykk av at andre faktorer spiller liten eller ingen rolle. Man må også kunne si at dette er et inntrykk som skapes med overlegg.
Vi har ingen medisinsk ekspertise så ta følgende med en klype salt: Vårt inntrykk er at corona kan være farlig for alle, men at sannsynligheten for at unge, friske mennesker blir alvorlig syke av corona er svært liten. At en person som er relativt ung og som har god helse velger å ikke vaksinere seg er da et helt legitimt alternativ. Vi er ikke i tvil om at vaksinen har god effekt på kort sikt, men effektene på lang sikt kjenner man ikke. Unge og friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg bør har all rett, ikke bare juridisk, men også moralsk, til dette, og bør ikke på noe vis stigmatiseres eller kritiseres.
Riktige tiltak
De tiltak som bør treffes er da kun følgende: Helsemyndighetene kan anbefale alle å vaksinere seg, å holde god hygiene, å holde avstand og å bruke munnbind dersom det ikke er mulig å holde avstand. og de som like godt kan jobbe hjemmefra kan jobbe hjemmefra. Selvsagt bør helsemyndighetene også kunne si følgende: alle bør ha en sunn livsstil (ha et sunt kosthold bestående av en stor andel vegetabilier, utføre en passe mengde trim, unngå overvekt); dette beskytter mot alle typer sykdommer.
En rekke aktører har stått frem i pressen i det siste og sagt at de som ikke vaksinerer seg er svikere og viser lite hensyn. Til dette kan vi bare si følgende: Ingen har noen rett til å pålegge andre å vaksinere seg. Den som ikke vil smitte andre kan holde seg hjemme, og den som ikke vil bli smittet av andre kan også holde seg hjemme. Å kreve at andre skal vaksinere seg for at en selv skal kunne gå ut uten å risikere å bli smittet, er et krav som vi ikke kan se at det finnes noen moralsk holdbar begrunnelse for. Enhver har alle rett til å bestemme over seg selv, men ingen har noen rett til å bestemme over andre. Vi minner om at de langsiktige virkningene av denne vaksinen er ukjente, og vi har full forståelse for de som er unge, friske og sunne som ikke vil ta vaksinen.
For øvrig er det jo slik at vaksinen ikke beskytter mot smitte: man kan smitte eller bli smittet selv om man er vaksinert. Det vaksinen beskytter mot er alvorlig sykdom.
De politiske myndigheter burde ikke foreta noen form for nedstengning eller innføre noe vaksinepass. Det burde ikke vært noen form for tiltak mot eller reaksjoner mot unge friske mennesker som velger å ikke vaksinere seg.
Private aktører derimot kan sette krav til sine besøkende om hvorvidt de skal være vaksinert eller ikke. En restauranteier eller en konsertarrangør kan si at «hos oss slipper vi bare inn de som er vaksinert». Da kan enhver velge å gå inn på egen risiko. Staten har ingen rett til å innføre noe slikt.
Staten kan ha en slik rett (til å legge begrensninger på friske individers livsutfoldelse) dersom en sykdom er svært smittsom og svært skadelig/dødelig. Corona er langt fra å være slik. Hvert år dør det cirka 60 millioner mennesker. Av corona har det tilsammen dødd cirka 5,3 millioner mennesker i løpet av ca to år. 5,3 millioner av 120 millioner er cirka 4,4 %. Hvis vi antar at alle som har dødd av corona virkelig har dødd av corona, og at de kommer i tillegg til de som ville ha dødd ellers, ser man at corona-epidemien har en overdødelighet på litt over 4 %. Dette rettferdiggjør ikke de tiltakene som er truffet. (Vi kommer om et par dager tilbake med en artikkel om kostnadene ved corona-tiltakene. )
Nekte å behandle
Et privat helsevesen som består av flere forskjellige, uavhengige aktører vil kunne sette betingelser for sine kunder. Et privat helseforetak (som består av legekontor, sykehus, pleiehjem, forsikringsordninger, mm.) vil da kunne si til sine kunder at «vår forsikring og vårt tilbud gjelder dersom du er vaksinert». Et annet privat helseforetak vil kunne følge en annen politikk; privat er det samme som mangfold. Den enkelte borger bør da selv kunne velge hvilke type helsetilbud han bør benytte seg av, og betale for den forsikringen han vil ha i et av disse selskapene.
Men hva med et statlig monopolhelsevesen slik vi har i dag? Bør det kunne nekte å behandle uvaksinerte? Nei, det bør ikke ha noen rett til dette.
Men hva vil skje i praksis? Hvis belastningen på helsevesenet blir stor pga. mange coronapasienter, må helsevesenet prioritere. At det da vil nedprioritere personer som ikke er vaksinert, er helt forståelig. De som velger å ikke vaksinere seg i dag bør tenke på dette.
Men det er slike uheldige konsekvenser man får når man har monopoler (monopoler som har negative virkninger finnes kun der hvor staten forbyr eller i praksis umuliggjør konkurranse).
Argumenter for vaksinetvang
I en rekke land foregår det nå diskusjoner om hvorvidt det skal innføres tvangsvaksinering, og om hvorvidt dette er et for krenkende inngrep/overgrep. Østerrikes forbundskansler forsvarer tvangsvaksinering, og landet er nedstengt for uvaksinert. Så vidt vi har sett er det ingen betydelige aktører i Norge som har tatt til orde for slik tvang, men noen har en argumentasjon som nærmer seg å argumentere for tvangsvaksinering. Diskusjonen hittil har gått på innføring av vaksinepass, det vil si at man må vise at man er vaksinert eller har gjennomgått corona for å slippe inn på restauranter, barer, puber, kinoer, konserter, osv.
Morten Kinander, professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring, BI, argumenterer for innføring av vaksinepass og kanskje også mer enn dette: « … de frivillig uvaksinerte utsetter de ufrivillig uvaksinerte … for en uakseptabel risiko. I et slikt lys er ikke spørsmålet bare hvorvidt det er legitimt med et vaksinepass for å komme inn på restaurant. Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg….».
Det som beskrives er stadig mer omfattende krenkelser av individuell frihet, noe som er et resultat av velferdsstaten. Det at slike tiltak i det hele tatt diskuteres kommer av at vi har en velferdsstat, en organisering som er finansiert ved tvang, og som har en rekke «gratis»tilbud – blant annet innen helse. Velferdsstaten innebærer krenkelser av individuell frihet, men det er slik at hvis man begynner å krenke friheten i det små vil man etterhvert måtte krenke friheten i større og større og større grad. Det som begynner med litt skatt for å hjelpe de svake kan ende opp med tvangsvaksinering med en ny eksperimentell og lite utprøvd vaksine – og hvor de som da tar opp kampen mot tvangsvaksinering blir fremstilt som totalt useriøse. Vi presiserer at Kinander ikke har tatt til orde for tvangsvaksinering, men det ser ut som om han er tilhenger av store inngrep i friheten til de som ikke vil la seg vaksinere.
I samme innlegg setter Kinander de tingene han antyder bør innføres i en større sammenheng:
« … vi må erkjenne at det er en rekke aktiviteter vi tillater selv om det har både kostnader og ulemper for andre. Graver [som argumenterer mot statlige tvangstiltak] nevner røykere, mosjonister som skader seg og folk som spiser usunt som eksempler på en slik logikk. Men røykere betaler for helseplagene gjennom avgiftene, mosjonering bedrer folkehelsen og vi har en sukkeravgift på 8,49 kroner kiloen. Det er ikke tilfeldig at vi har slike avgifter. Selv om det ikke alltid kan virke slik, er vår regulering bygget på nettopp dette inndekningsprinsippet: Fordi vi har en velferdsstat, hvor regningen for egen atferd tas av fellesskapet, har vi en rekke påbud og begrensninger på privat livsutfoldelse. Hvis egen atferd ikke medførte noen konsekvenser for andre, ville det antageligvis ikke være bilbeltepåbud, fartsgrenser, promillebegrensninger, etc. Og gitt at våre handlinger – særlig de farlige – ofte har konsekvenser for andre, vil en velferdsstat med nødvendighet medføre inngrep i den personlige friheten. Fordi manges liv og velferd er avhengig av overføringer fra staten, vil et angrep på samfunnsøkonomien også være et angrep på den individuelle velferden. Derfor sender vi folk som unndrar skatt i fengsel….».
Kinanders deduksjon er uangripelig; feilen ligger jo i hans premisser: De som tror på denne type argumenter har ingen respekt for individets frihet, for individets rett til å bestemme over seg og sitt. Med et slikt utgangspunkt kommer man da nærmere og nærmere et system hvor friheten etterhvert vil forsvinne helt.
Men et siste ord om tvangsvaksinering: inngrep som skatter og avgifter er selvsagt ille. (Ovenfor ble nevnt påbud om bruk av bilbelte, men dette er et påbud som den som eier veien har all rett til å sette for de som bruker veien.) Men tvangspålegging av skatter og avgifter er langt mindre krenkende enn å foreta inngrep i en persons kropp. Alle individer burde ha full frihet, dvs. retten til å bestemme over sin kropp, sin eiendom, og sin inntekt. Men ikke alle krenkelser er like inngripende; å krenke en persons inntekt er et langt mindre overgrep enn å krenke vedkommende kropp. Skatter og avgifter krenker en persons inntekt, mens tvangsvaksinering krenker en persons kropp.
Det ser ut til at coronaepidemien gang på gang brukes som påskudd for å innskrenke individuell frihet enda mer. Den nye Omikron varianten, som ser ut til å være svært smittsom, men svært lite dødelig, benyttes som begrunnelse for å innskrenke friheten enda mer.
Dette er et resultat av at så og si alle i samfunnet i dag har den oppfatning at statlige tvangsinngrep og innskrenkninger av individuell frihet er løsningen på alle problemer. Men sannheten er at innskrenking i frihet gir flere og flere problemer, og et av dem er kraftig redusert velstand og velvære for befolkningen. Alt tyder dessverre på at vi kommer til å oppleve mer og mer av dette i de kommende årene.
De siste ukene har strømprisen gått nærmest til himmels. (Den har vært noe lavere i Nord-Norge enn i Sør-Norge men vi ignorerer dette poenget her.) Normalt har strømprisen ligget godt under én krone per kWh, ofte rundet 20-50 øre per kWh), men i perioder de siste ukene har den vært oppe i opptil 5 kr per kWh. Folk med vanlige hus kan få en strømregning på opptil 10.000 kr. per måned når det normalt har vært langt under halvparten av dette. Vi har sett avisoverskrifter som sier at en dusj kan koste 25 kr (dette er da kostnaden for strømmen som har gått med til å varme opp det vannet man har brukt), og vi har sett folk med dårlig råd stå frem i pressen for å si at de ikke har råd til å varme opp hele leiligheten sin; de varmer opp et rom og oppholder seg der. Forretninger som selger ved melder om tomme lagre.
Hva er årsaken til dette problemet? Hva er løsningen? Hva med midlertidige tiltak? Det har vært omfattende diskusjoner og innlegg i alle presseorganer om dette temaet, men så vidt vi har sett har ingen tatt med alle viktige elementer som burde vært med i en slik debatt.
Årsaken
Når etterspørselen etter noe øker og tilbudet minker så går prisen opp. Dette er i praksis en naturlov.
Det som har skjedd her er at på grunn av lave temperaturer de siste ukene har etterspørselen etter strøm for oppvarming gått opp. I de siste årene har Norges energi/strøm-forsyning blitt koblet til Europa, og da vil prisen på strøm i Norge nærme seg prisen i Europa: blir prisen høy i Europa blir den også høy i Norge.
Tidligere var Norge i stor grad et isolert kraftmarked, det vil si det var liten eller ingen utveksling av strøm med andre land. I stor grad var norsk strømforsyning basert på vannkraft, og kraften som ble produsert ble solgt til norske forbrukere. Siden vi hadde mye vannkraft var prisen på strøm her i landet ganske lav i forhold til prisen i andre land. Denne energiforsyningen var allikevel avhengig av været; var det lite nedbør ble vannmagasinene tomme og strømmen ble dyr. Dette opplevde vi noen ganger i løpet av de siste ti-årene, men prisen ble aldri svært høy.
Flere land i Europa (spesielt England og Tyskland) har de siste årene redusert sin energiproduksjon; det vil si, antagelig var det ikke dette som var intensjonen, men det var dette som ble resultatet.
Vi siterer kort fra et par artikler som sier noe om strømsituasjonen i Europa.
England: «Households are facing a steep increase in their energy prices this winter due to supply and demand on the global wholesale market. … The Consumer Council said the increase would mean the annual bill of a typical household will rise by about £268 a year or £255 a year for those with a prepayment meter» (bbc).
Tyskland, Europa: «Electricity costs are on a steady upward trend in almost all of Europe for many years now. The average values vary significantly across the European countries, ranging from 9.97 cents per kilowatt hour in Bulgaria to 30.43 cents in Germany… The highest residential electricity prices within Europe are paid in Germany [30.34 cents] and Denmark [28.33] for many years in a row now. The price per kilowatt hour is more than three times higher than in Bulgaria [9.97 cents]» (strom-report).
Reduksjon i energiproduksjon har skjedd ved at disse landene har lagt ned (og er i ferd med å legge ned) store deler av sin energiproduksjon, dvs. de har lagt ned kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. Som erstatning har disse landene satset på vindkraft og solkraft. (Frankrike er unntaket her; de kjører fortsatt sin energiproduksjon i stor grad på atomkraftverk. Det er ikke ofte man har god grunn til å rope «Vive la France», men det har man i dette tilfellet.) Men vindkraft og solkraft er svært upålitelige energikilder; som man burde kunne forvente forutsetter de at det er vind og sol. Uteblir vind og sol blir det liten energiproduksjon. Gass, kull, og atomkraft gir derimot stabil energiforsyning over tid – uansett vær!
Grunnen til at man har gått bort fra pålitelig og stabil energi til upålitelig og ustabil energi ligger i det som kalles «det grønne skiftet»; det er altså det grønne skiftet som er årsaken til at energiproduksjonen er redusert. Formålet med det grønne skiftet er å redde klimaet, eller å forhindre farlige klimaendringer.
At vi står overfor farlige klimaendringer og at menneskelig aktivitet, det vil si brenning av fossilt brensel, er årsaken til klimaendringene er helt feil. Det grønne skiftet er basert på fantasi, oppspinn, løgnaktige journalister, propagandister som kaller seg forskere, maktkåte politikere og en svært lettlurt befolkning. Dette grønne skiftet har altså stor oppslutning i befolkningen, og en stor gruppe politikere, byråkrater og forskere tjener altså enormt mye penger på statlige tiltak som gir seg ut for å ha som formål å «redde klimaet». Alle partiene på Stortinget støtter dette grønne skiftet (FrP er dog noe mindre helhjertet i sin støtte enn de andre partiene).
Så, alle som har støttet det grønne skiftet, og som har stemt på de partiene som er på Stortinget (unntatt FrP), er medskyldige i den strømkrisen vi har nå.
Også i Norge
Men det er ikke bare Tyskland og England som har ført en uklok politikk på dette området; Også Norge har gjorte – det grønne skiftet skal jo gjelde over hele verden, Men det er bare noen få land i Vesten som følger den politikken som det grønne skiftet innebærer.
Norge har gjort to ukloke ting: De har satset på utbygging av vindturbiner; og de har satset på at biler skal drives ikke lenger av bensin og diesel, men av strøm. (Vi går her ikke inn på slike ting som «elektrifisering av sokkelen», en politikk som er enda mer uklok enn de to tingene vi har nevnt, men hvor de store negative konsekvensene ennå ikke er blitt synlige.)
Vindturbiner er meget stygge (de passer overhodet ikke inn i de miljøene de blir plassert i), de er lite effektive, de ødelegger naturen, de dreper fugl, de lager støy – og for å produsere energi er de avhengige av vind. Men det er ofte slik at vinden uteblir, og da uteblir også strømforsyningen fra disse vindturbinene. Å drive biler med strøm er også meget uklokt. Nei, elbiler forurenser ikke der hvor de kjører, men totalt sett forurenser de minst like mye som gammeldagse bensinbiler. Nye bensinbiler forurenser dessuten svært lite, og bensin er en langt mer effektiv måte å drive biler på enn strøm.
Norge er praktisk talt det eneste land i verden med en stor park av elbiler, men dette har jo ført til at etterspørselen etter strøm også av den grunn er gått opp i Norge.
Vi tar også med her at så si alle nye leiligheter er beregnet kun på oppvarming med strøm, det vil si at de ikke har slike ting som en kamin innebygget i leiligheten. Uteblir da strømmen under noen kalde vinterdager har beboerne ingen muligheter til å varme opp leiligheten.
Vi skyter inn her at når man googler «Statnett så» er første treff følgende: «Statnett: Fremtiden er elektrisk». Vi bare gjentar at å la biler drives på strøm, og å la all oppvarming drives av strøm, det er en meget uklok politikk.
Tiltak
Når strømprisen gikk i taket begynte politikerne å reagere, og det kom en rekke utspill og forslag.
Enkelte i SV hevdet at det var det frie marked som var skyld i de store problemene. Men man har ikke et fritt marked når strømmen går på et nett som heter Statnett (man kan jo gjette hvem eieren av dette nettet er), når så og si alle kraftselskapene drives av kommuner (såkalte kraftkommuner), når staten i praksis har forbudt atomkraft og gir store subsidier til vindmølleparker, og hvor mesteparten av strømregningen består av avgifter til staten. Hadde det vært et fritt marked ville det ikke vært noen subsidier til egentlig ulønnsom kraftproduksjon, det ville ikke vært noe forbud mot atomkraft, det ville ikke vært noen avgifter.
En stor del av det forbrukeren betaler for strømmen går altså til staten. Prisen har et tillegg på 25 % i merverdiavgift. I tillegg kommer elavgiften på 16,69 øre per kilowattime. Totalt beregner staten å ta inn mer enn 11 milliarder kroner på el-avgiften i 2021. Statens andel av en forbrukers strømregning ligger da på omkring 30 %.
Men det kom flere forslag om tiltak: FrP ville f.eks. gi alle strømkunder 4000 kr i tilskudd. Det kom forslag om at regjeringen burde gi 3000 kroner i lån til studenter som kan dokumentere økede strømutgifter. Et forslag som var blant de første som kom på bordet var at alle som fikk bostøtte skulle få tilskudd til strømregningen. Men det som ser ut til å bli den endelige løsningen er at i vinter (fra og med desember til og med mars) vil staten dekke halvparten av kostnaden av det som er prisen over 70 øre per kilowatt time i vinter – men kun opp til et forbruk på 5000 W per mnd, og at dette skal gjelde alle husholdninger. Og kun en dag eller to etter at dette forslaget var på bordet kom selvfølgelig følgende: «SV foreslår å hente tilbake strømstøtte fra de rikeste» (resett).
Men som ved alle støtteordninger dukker det opp merkverdigheter. Noen borettslag har felles strømregning, det vil si alle andelstagerne betaler sin del av strømmen for hele borettslaget. I det første utkast av forslaget så det ut til at disse beboerne ikke var omfattet av den statlige ordningen.
Det er også noen som har bundet strømprisen på et så lavt nivå at de i praksis kan få gratis strøm. Dagens Næringsliv forteller om en kunde som valgte å binde strømprisen på 40 øre per kWh. Dersom snittprisen stiger til 150 øre per kilowattime, vil vedkommende få nesten gratis strøm.
Så, akkurat på samme måte som alle andre støtteordninger vil også denne ha merkverdige utslag.
Andre utspill om tiltak
Fra aktører som er noe utenom de politiske maktsentraene er det også kommet andre utspill, utspill som sikkert er alvorlig ment, men som egentlig hører hjemme i en morospalte, men som altså er alvorlig ment. Vi har sett en overskrift si følgende: «Redd kloden med sparedusj og tøfler!», «Ta på deg en genser!», «Senk forventningsnivået!».
Dette er ikke noe annet enn en oppfordring om at man bør redusere sin levestandard og å akseptere en langt lavere livskvalitet enn den man har i dag. Dette er ikke en utvikling vi støtter; vi er tilhenger av velstand, vi mener at velstand en god ting, og vi mener at velstanden bør øke hele tiden – noe den kan gjøre hvis samfunnet og økonomien organiseres på riktig måte.
Hva med næringslivet?
Som vi antydet innledningsvis har det vært mye snakk i pressen om strømkrisen. Men alt jeg har sett og hørt har gått på husholdninger og vanlige forbrukere. Vi har ikke sett noe om hva som kan gjøres for bedriftene. Så og si alt man gjør trenger energi, og svært mye av den energien vi bruker brukes som strøm. Det gjelder også næringslivet. Fabrikker bruker strøm i sin produksjon; butikker bruker strøm til oppvarming og belysning; restauranter bruker strøm til oppvarming, belysning, matlaging og kjøling; transportfirmaenes biler går forhåpentligvis fortsatt mye på bensin og diesel, men noen bruker også strøm,
Enhver bedrift dekker sine utgifter i prisen på det de selger til sine kunder. Når strømprisen går opp går den også opp for næringsdrivende og denne ekstrautgiften må de da ta igjen ved å øke sine priser til forbrukerne. Med andre ord: Den høye strømprisen vil føre til at prisene på alt vi kjøper og alt vi bruker, går opp.
Så, det er innført en ordning som gjør at forbrukeren får noe kompensasjon for økningen i prisen for den strømmen han bruker i sin husholding, men det er ingen ordning som vil kompensere ham for de merutgifter han får mht. alt han bruker sine penger på.
Den økende strømprisen vil altså føre til at bedrifter får høyere utgifter, men de tar dette igjen ved å øke prisen på det de selger til forbrukerne. Dette fører også til skjevheter i konkurransen – kundene kan velge å handle fra andre tilbydere, og de kan velge å kjøpe andre varer.
Tiltak
Som nevnt innledningsvis er strømmen blitt svært dyr. Å legge om energipolitikken slik at man får billigere og mer pålitelig strøm, vil ta lang tid; å legge om til varige løsninger vil ta lang tid. (Vi antydet over hva en slik omlegging bør bestå av.)
Alle som slipper til i pressen har krevet raske tiltak nå, dvs. de ber om midlertidige tiltak. Den ordningen regjeringen har innført er også midlertidig, den varer fra desember til mars.
Men hva ville vært en bedre ordning her enn å innføre enda en komplisert støtteordning som selvfølgelig har en rekke skjeve og merkelige utslag (som nevnt over: noen av de som har bundet strømprisen kan få gratis strøm, og noen vil kunne få utbetalt penger dersom strømprisen blir høy nok).
Noe man kunne ha gjort var å redusere de avgiftene som går til staten slik at inntekten for denne vinteren blir omtrent den samme som inntekten for forrige vinter. Dette er så langt vi vil gå her og nå hvis vi skal ha den forutsetning at dette skal være et realistisk tiltak. Staten har budsjettert med en viss inntekt fra strømavgiftene, og vi kan ikke nå på kort sikt regne med at de vil fjerne denne inntekten fra sine budsjetter. At inntekten blir den samme som foregående år er noe staten burde kunne tilpasse seg.
Vårt prinsipp på dette området er at vi er imot alle endringer i skatte- og avgiftssystemet; Vi er kun for at satser i det inneværende systemet skal settes ned. De ordningene som er foreslått, og som vi refererte over, innebærer endringer i systemet. Det vi foreslår her er kun en reduksjon av statlige avgiftssatser.
Hvordan det burde ha vært
I et fritt marked vil strømmen bli billigere og billigere. Strøm er et gode, strøm er nyttig, strøm bør være tilgjengelig for alle på en stadig billigere måte. Strømforsyningen bør være sikker, og da bør man ha strømforsyning basert på atomkraft, kullkraft eller gasskraft. Vannkraft, vindkraft og solkraft er ikke egnet i Europa. Norges energiforsyning var i stor grad basert på vannkraft og dette fungerte greit nok, men det var enkelte vintre hvor det i forkant hadde vært lite nedbør, og da ble strømmen dyr. Likevel har strømprisen i all hovedsak vært langt lavere i Norge enn i resten av verden.
Vi linker nedenfor til et par gamle artikler hvor vi tok for oss noen sider ved energiforsyningen i Norge.
Oppsummert
Den sterke økningen i strømprisen skyldes det grønne skiftet, en fundamental omlegging som politikere flest støtter, som folk flest støtter, som pressen støtter. Til tross for den brede og omfattende støtten er dette en politikk som ikke har noe saklig grunnlag.
Klimaet skifter naturlig, menneskets bidrag til endringer av klimaet er lik eller svært nær null. Uansett hvor mye penger vi tvinges til å bruke på å bekjempe klimaendringer så har det absolutt null effekt på klimaet.
De penger som er brukt for å bekjempe klimaendringer, og som vi nå må bruke på høyere strømregninger, er fullstendig bortkastet. Men de som da på en eller annen måte er involvert i klimaindustrien som forskere eller talsmenn eller vindmølleparkeiere, er de eneste som tjener penger på dette. Alle andre taper, og de som taper er altså folk flest. På den annen side så har folk flest støttet klimatiltakene, og de har støttet det grønne skiftet, så da har de laget ris til egen bak. Folk flest har støttet den politikken som fører til høye strømpriser og til at enorme beløp er kastet bort på totalt unyttige klimatiltak .
Kristendommen er verdenshistoriens mest vellykkede ideologi – hvis man betrakter innflydelse og oppslutning som kriterier for suksess. Ikke bare har den mer enn to milliarder tilhengere, dens grunnleggende verdier preger størstedelen av verden, vår tidsregning tar utgangspunkt i denne ideologiens hovedperson (han ble ifølge tradisjonen født i år 0), denne personens fødselsdag (julaften) feires over hele verden, og en sekulær versjon av denne ideologien (sosialismen) dominerer styresettet i så og si alle land i hele verden.
Denne ideologien sto sterkt i middelalderen; ble svekket under renessansen, opplysningstiden, og den tidlige kapitalisme; men det er ting som tyder på at denne ideologien er i ferd med å styrkes i vår tid. Mot slutten kommer vi tilbake til dette poenget.
Alt dette til tross for at ideologien ikke har noen rasjonell begrunnelse; den er basert på tradisjon, tro og følelser (og i noen tilfeller åpenbaringer), tilstedeværelse og en tilsynelatende styrke. I alle år har så og si alle kristne godtatt ideologiens manglende rasjonelle begrunnelse. Allikevel har tidlige teologer, som for eksempel Thomas Aquinas, benyttet seks argumenter – såkalte gudsbevis – som skulle bevise at den guden denne ideologien satt i høysetet, virkelig eksisterte. Dette var dog i en tid hvor rasjonaliteten var i ferd med å styrkes i kulturen. Disse bevisene er ikke holdbare, og det er ingen i dag som hevder at de er holdbare.
Men i de senere år er det kommet enkelte forsøk på å begrunne kristendommens sannhet, dvs. Guds eksistens, på en rasjonell måte. Man kan si at de fleste argumenter av denne typen er knyttet til fysikk og til det som sagt på en populær måte har med universets opprinnelse – Big Bang – å gjøre.
En bestselgende bok, Is Atheism Dead, av Eric Metaxas, hevder å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for at den kristne guden eksisterer og at kristendommen er sann. Boken bygger i hovedsak på to argumenter for å begrunne dette, men den inneholder også enkelte andre poenger.
Den redaksjonelle omtalen av boken på Amazon.com inneholder blant annet følgende: «Metaxas [is] …cheerfully and logically making his astonishing case, along the way presenting breathtaking – and often withering – new evidence and arguments against the idea of a Creatorless universe. Taken all together, he shows atheism not merely to be implausible and intellectually sloppy, but … demonstrably ridiculous.»
Innhold
I denne korte omtalen skal jeg se på de naturvidenskaplige poengene som Metaxas benytter i boken.
Hovedpoenget i boken er et forsøk på å gi en naturvidenskapelig begrunnelse for Guds eksistens. Denne begrunnelsen består av to elementer: 1) Alt passer, og 2) Big Bang.
Noen sider i boken er også viet påstanden om at uten Gud har et menneskes liv ingen mening. Metaxas bruker også mange sider på et poeng som er helt, totalt, og fullstendig irrelevant: arkeologiske funn som bekrefter fremstillingen i Bibelen. I et par tilfeller er det også vesentlige mangler boken; dvs. en bok med dette ambisjonsnivået burde ha inneholdt en vurdering av disse poengene.
En av grunnene til at Metaxas har skrevet denne boken er at fire fremtredende ateister i de siste årene har fått stort gjennomslag for sin religionskritikk i bestselgende bøker, og denne boken er delvis et forsøk på å besvare argumentene fra disse fire. Disse fire er Christopher Hitchens, Richard Dawkins, Sam Harris, og Daniel Dennett. Disse fire har også deltatt i en rekke debatter med kristne, og i et tilfelle ble en av dem stilt følgende spørsmål: «hvilket argument er det sterkeste for eksistensen av en gud?». Uten å trenge noen betenkningstid svarte han: «The fine-tuning … We all say that», dvs. han sa at alle de fire nevnt over var enige i at dette var det sterkeste argumentet mot deres ateistiske syn (s. 35).
Det fin-innstilte univers
Hva menes med «the fine-tuning»? Metaxas omtaler dette slik:
«It is simply [the fact that] that there are certain things about our universe – and about our planet –that seem to be so extremely perfectly calibrated that they can hardly be coincidental. If these things were even slightly different, life would not even be possible. One classic example has to do with the size of Earth, which just happens to be exactly what it needs to be in order for life to exist here. Of course most of us cannot imagine that the size of our planet would have any bearing on whether life could exist here, but as it happens, we are perfectly mistaken. One rarely hears about this, but it is established fact: If our planet were smaller or larger by even the smallest of margins, life here could not exist. When we see how many things must be just so—and then just happen to be just so – we cannot help but wonder if perhaps mere coincidence isn’t enough to account for it» (s. 36).
Dersom jorden hadde vært større eller mindre ville jordens magnetfelt vært vesentlig annerledes, og solvinden ville ha feid atmosfæren vekk fra jorden. Dersom jorden hadde vært noe nærmere solen ville den vært for varmt til at liv kunne eksistere, og hvis jorden hadde vært noe lenger vekk fra solen ville den vært for kald til at liv kunne eksistere.
Det finnes også en lang rekke andre fakta som støtter opp om dette poenget: De fleste stoffer er slik at når de går over fra flytende til fast form så blir det tyngre – men vann er annerledes. Vann blir lettere når du fryser, det vil si is er lettere enn vann. Dette betyr at dersom en sjø fryser vil isen legger seg oppå vannet. Hadde vann hatt samme egenskaper som andre stoffer ville isen ha frosset helt til bunns og det ville ikke ha vært mulig for liv i havet å overleve gjennom en vinter.
Vår planet treffes sjelden av asteroider og meteorer som kommer inn fra verdensrommet, og grunnen til dette er at i vårt solsystem er det to store planeter (Jupiter og Saturn) som sørger for at asteroider og meteorer blir fanget opp av disse planetenes gravitasjonsfelt og derfor ikke treffer jorden. Dersom jorden stadig hadde blitt rammet av slike objekter ville dette sannsynligvis ødelagt alt liv.
Dersom kreftene som finnes i atomkjernen (og som holder den sammen, eller sørger for at den sender ut radioaktiv stråling) hadde vært noe annerledes – noe sterkere eller noe svakere – ville ikke atomkjernene ha blitt holdt sammen, og varig materie vil ikke kunne eksistere i de mengder vi kjenner i dag.
Vår måne er langt større enn noen annen måne i vårt solsystem – og den er akkurat passe stor for å sørge for at tidevannet fungerer som det gjør, og dette er positivt for alt liv på jorden. Månen påvirker også jordens rotasjonsakse og sørger for at den er mer stabil enn den ellers ville ha vært. Hadde månen vært noe mindre eller noe større kunne liv ikke eksistert på jorden. Det er også et pussig sammentreff at solskiven og måneskiven (ved fullmåne) for oss ser akkurat like store ut.
Metaxas: «The conclusion is increasingly strong – and now essentially unavoidable – that if the universe were not precisely as it is now, life on Earth would not exist» (s. 55).
Metaxas konkluderer ut fra dette at siden universet, inkludert jordens plassering, er fininnstilt, så må det være en som har fininnstilt universet – og denne aktøren er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget.
Big Bang
Det andre argumentet som Metaxas benytter er Big Bang. Han skriver: « …the proof of the Big Bang … settled the question once and for all whether the universe always existed or didn’t. In discovering that the universe had a clear beginning, we realised there was a point at which all the laws of physics and all of matter and energy did not exist» (s. 6).
Metaxas hevder altså at universet har en begynnelse – «a clear beginning» – og hans poeng er at da må noen har satt universet i gang. Den som har gjort dette er da de kristnes, Bibelens, Gud. Er dette et holdbart argument? Vi kommer tilbake til dette poenget.
Argumentene er uholdbare
Dette er de to videnskapelige argumentene Metaxas benytter. Jeg beskriver foreløpig argumentene som videnskapelige, dette fordi de er basert på fakta, det er trukket en slutning fra disse faktaene, og slike ting som følelser, intuisjon, tro, åpenbaringer, eller argumenter av typen «det er sant fordi det står i Bibelen/fordi paven har sagt det», ikke kommer inn i bildet i det hele tatt.
Men er slutningene holdbare? Man kan si at universet og jordens plassering og egenskaper er fininnstilt, men hvis man bruker akkurat dette uttrykket har man feil fokus. Å si at noe er fininnstilt innebærer at man aksepterer eller åpner for at det er en eller annen aktør som har utført fininnstillingen.
Men man kan ta hensyn til akkurat de samme faktaene ved å formulere poenget på en annen måte: Dersom forholdene for liv ikke hadde vært til stede på jorden, ville liv ikke har oppstått på jorden!
Å trekke den slutningen at fordi mulighetene for liv på jorden er optimale, så må noen har skapt disse forholdene, det er fullstendig ulogisk. Og siden logikk er en del av den videnskapelige metode så er slutningen fra optimale forhold til Guds eksistens ikke holdbar, og da er den utenfor utenfor videnskapen.
Dersom man forlater logikken forlater man altså den videnskapelige metode. Den videnskapelige metoden består kort fortalt i observasjon, riktig begrepsdannelse, analyse, dannelse av proposisjoner i samsvar med fakta, sammensetning av proposisjoner i logiske argumenter, dvs. bruk av induksjon og deduksjon. Et argument som trekker en slutning fra den såkalte fininnstillingen til Guds eksistens bryter da med logikkens lover.
Som en innvending mot fininnstillingsargumentet kan man også ta med følgende: Hvis Gud hadde skapt jorden for at mennesker skulle ha et (godt?) sted å leve – hvorfor har han da plaget oss med jordskjelv, vulkanutbrudd, flom, meget smertefulle sykdommer, og så videre? Jorden er ikke noen Edens have, akkurat. Men den kristne vil kanskje som innvending mot dette si at Gud har gitt oss disse tingene/plagene for å prøve oss, vi skal få mulighet til å vise at vi er faste i troen, vi skal ikke miste troen eller tvile på Gud uansett hvor mye lidelse han utsetter oss for. Det man kan si imot dette er kun følgende: hvorfor? Hvorfor vil Gud teste oss? Følger han med på hva hver enkelt av oss holder på med og hva vi gjør og hva vi tror og hva vi mener? Har han fulgt med på hva hver og en av oss har gjort, alle vi kanskje 10-12 milliarder mennesker som har eksistert gjennom historien? Hva er vitsen? Dette er bokstavlig talt utrolig, det er så utrolig at den som har en viss virkelighetsforankring ikke kan tro på det.
Så over til Big Bang. I det følgende forutsetter jeg at Big Bang-teorien er korrekt (noe det er delte meninger om blant fysikere; mitt inntrykk er dog at Big Bang er den teorien som har størst oppslutning blant fysikere.)
Metaxas sier at teorien om Big Bang innebærer at «the universe had a clear beginning». Dette kan ikke være riktig, og hvis noen fysikere mener dette eller har formulert seg slik, tar de feil.
Det er man kan si (hvis man forutsetter at Big Bang-teorien er korrekt) er at organiseringen av universet slik det er i dag, med stjerner, planeter, drabanter, kometer, tåker, og så videre, kom til som et resultat av Big Bang.
Ifølge SNL er Big Bang «hendelsen da vårt univers begynte å utvide seg. Ifølge våre beste modeller skjedde dette for omtrent 14 milliarder år siden. Modellene er ikke i stand til å si noe om hvordan universet var før denne hendelsen, eller om det fantes noe univers i det hele tatt før det store smellet.»
SNL har her for det meste en helt korrekt og videnskapelig akseptabel formulering. SNL sier at Big Bang er hendelsen da universet begynte å utvide seg, SNL sier ikke at Big Bang er starten på universet slik Metaxas påstår. SNL sier også at modellene ikke kan si noe om hva som eksisterte før Big Bang.
SNL sier dog at modellene ikke kan si «om det fantes noe univers» før Big Bang. Dette er i beste fall upresist. Ja, det er slik at modellene ikke kan si noe om dette, men det må ha eksistert noe før Big Bang. Hvis ikke har universet oppstått fra ingenting, og dette er umulig.
Det Metaxas gjør er å komme til et punkt hvor man ikke vet hva som har skjedd eller hvorfor noe har skjedd, og så sier han at Gud har sørget for at det skjedde. Dette er helt uvidenskapelig. Det en videnskapsmann gjør i et slikt tilfelle er å si at «her har vi ikke nok data til å si hva som skjedde eller hvorfor det skjedde. Da må vi bare forske videre, vi kan ikke si noe om hva som har skjedd». Det Metaxas gjør er å ta utgangspunkt i akkurat samme type tilstand, og så slutte at Gud har sørget for at tingene skjedde slik som de gjorde.
Metaxas´ forsøk på å gi en videnskapelig begrunnelse for Guds eksistens er helt uholdbar.
Metaxas forsøker å styrke sin sak ved å ramse opp et stort antall fysikere som er blitt kristne eller som har vært kristne, og han gir en imponerende liste: Newton, Galileo, Kepler, Kopernikus, John Lennox, mange flere, og han hevder, ganske sikkert helt korrekt, at disse store forskerne mente at det ikke var noen motsetning mellom kristendom/Guds eksistens og videnskap. Metaxas gjengir også et sitat fra Marcello Gleiser, en meget kjent teoretisk fysiker:
«I honestly think atheism is inconsistent with the scientific method. What I mean by that is, what is atheism? It´s a statement, a categorical statement that expresses belief in the non-belief … It’s a declaration. But in science we don’t really do declarations ….» (s. 356-7).
Det er nok altså korrekt at en rekke fysikere er kristne, og tror at det de har forstått om de to argumentene vi har nevnt over (Big Bang og fininnstilling) gjør at det er mulig for dem både å være fysikere og å være kristne. Men dette er ikke et argument for at Gud eksisterer eller at kristendommen er sann, dette er bare en illustrasjon på at selv fysikere på høyt nivå ikke benytter seg av en rasjonell metode. Det som skjer er at de på dette området trekker en slutning som ikke er i samsvar med logikkens lover.
Til Gleicers påstand om at ateisme er inkonsistent med videnskap fordi det er et kategorisk utsagn, kan man bare si at ateisme kun er fravær av gudstro: siden det ikke finnes noen bevis for Guds eksistens, siden det ikke finnes noen rasjonelle argumenter for Guds eksistens, er ateisme, fravær av gudstro, den eneste rasjonelle holdningen. Ateisme er ikke tro på ikke-eksistensen av en gud, ateisme er bare fravær av gudstro. Gleisers formulering – «atheism is a categorical statement that expresses belief in non-belief» – er feil.
Men dette gjelder ikke bare fysikere. Metaxas nevner også at og at flere kjente intellektuelle ateister – han navner bla. Antony Flew og Jean Paul Sartre – er blitt kristne, men dette begrunner ikke at Gud finnes, det begrunner bare at selv personer som dette kjenner lite til hva et logisk holdbart argument om denne type problemstillinger egentlig består i. Det samme kan man si om de fire ateistene som vi nevnte ovenfor.
Meningen med livet
Å hevde at uten Gud har live ingen mening er en ganske utbredt holdning. Metaxas: «Because if there really is no God then it surely follows that there is no order or meaning in the universe» (s. 270). «If there is no Creator and our lives are perfectly accidental, why should we logically care about anything any more than a worm does or a piece of lichen? Hundreds of millions of years pass in which they do not exist, and then at some point they exist, and soon enough they cease to exist, and another several hundreds of millions of years pass in which they do not exist and never again will exist. … Is that not our story according to the atheist doctrine?» (s. 271). « …if there is no God and life is meaningless….» (s. 275).
De som har dette synet mener at dersom livet skal ha en mening må vi alle være på et oppdrag fra Gud, og hvis Gud ikke finnes kan vi ikke ha noe slikt oppdrag – og da er livet uten mening.
Men det er ikke slik at mening er noe som er gudegitt: mening er noe som mennesker gir til ting. Hva har mening for deg? Jobben din, kjæresten din, barna dine, vennene dine, en sak du jobber for, hobbyen din, huset ditt, din neste ferie, osv. Det er opp til deg selv å gi ditt liv mening, og hvis du opplever at det ikke har noen mening så er det du selv som har sviktet mht. hvordan du bør leve ditt liv.
Også på dette punktet kan kristendommen har hatt en svært skadelig innflytelse. Mange har kanskje tidlig i livet hørt at det er Gud som gir livet mening, og de har akseptert dette. Men etter hvert som man blir mer moden så kan man kanskje komme til at det ikke finnes noen gud, og da kan man komme til å tro at da har livet ingen mening, og dette kan være en tilstand som ikke er spesielt behagelig.
Et par andre irrelevante poenger
Metaxas benytter som argument for at det som fortelles i Bibelen er sant at nyere arkeologiske funn har bekreftet mye av det som er omtalt i Bibelen, men som ikke er omtalt andre steder.
Dette burde dog ikke overraske noen. De skriftene som utgjør Det nye testamentet ble skrevet veldig nært i tid i forhold til de hendelser som er omtalt. Jesus levde fra ca år 4 f.Kr. til cirka år 30 e.Kr., og de skriftene som finnes i Det nye testamentet ble skrevet fra cirka år 70. At disse skriftene da refererer til ting som vanlige historieskrivere ikke befattet seg med på den tiden, er ikke overraskende.
Vi skyter inn her at kristendommen ikke ble skapt av Jesus, den ble skapt av Paulus. Jesus var kun en av mange predikanter som virket i dette området på denne tiden, men Paulus, som oppriktig trodde at Jesus var en gud, hadde åpenbart en evne til å få folk med seg, og med stor reisevirksomhet og med et stort antall brev til ulike grupper av trosfeller klarte han å bygge opp menigheter som dyrket Jesus som en gud. I store trekk er det som fortelles i evangeliene og i brevene stort sett i samsvar med det som virkelig skjedde, dog unntatt mirakler og andre overnaturlige elementer (beretningene om at Jesus mettet 5000 med tre brød og fem fisker, at han stillet en storm, at han gjenoppvekket Lazarus fra de døde, og at han selv sto opp fra de døde, osv. er ikke sanne).
Metraxas nevner også at ateistiske ideologier, som har fått makten i en rekke land (Kina Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Nord-Korea), har vist seg å føre til massemord,. Hans poeng ser ut til å være det samme som Dostojevskij formulert slik: «Uten Gud er alt tillatt».
Men å begrunne en moral ved å henvise til en fantasifigur, en figur som kun eksisterer i enkelte litterære verk og ikke i virkeligheten, er ingen begrunnelse i det hele tatt.
Skal man begrunne en moral på en rasjonell måte kan man si at alt som virkelig gjør menneskers liv bedre er moralske goder. (En moralteori som har en slik begrunnelse er å finne hos Ayn Rand.)
Hvorfor?
Metaxas bok er blitt en bestselger; den er nummer én i sin kategori på Amazon.com. Dette er at av mange tegn som kan tyde på at det ser ut som om kristendommens posisjon er i ferd med å bli styrket. Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første er det mange som betrakter kristendommen som den eneste ideologi som kan stå imot islam – at islam styrkes er helt opplagt; det ser vi jo resultater av hver eneste dag (ikke bare nesten daglig terrorangrep i Vesten, men også slike ting som at de allierte i NATO lot islamister overta Afghanistan). Men hvordan en ideologi som hevder at man skal elske sine fiender, at man ikke skal sette seg mot den som vil gjøre en ondt, at man skal gi bort alt man eier til andre – altså en ren selvoppofrende, altruistisk, ideologi – skal kunne stå imot noe som helst, det kan man jo lure på.
Et annet poeng er at Vesten i dag ser ut til å gå i oppløsning. Også dette ser vi eksempler på hver eneste dag. Men det ser ut som om mange tror at kristendommen kan gi en fast ramme for ikke bare liv, altså individuelle menneskers liv, men også for samfunn. Deres syn er at ved å styrke kristendommen kan man få stoppet oppløsningen, og man får stabile harmonisk samfunn. De tar feil i dette, men det er for mye å gå inn på dette her.
Rett før vi avslutter vi bare nevne dette poenget: Det er ikke en Gud selv som taler til oss gjennom Bibelen eller Koranen. Disse bøkene er skrevet av mennesker som påstår at Gud snakker gjennom dem. Hvis man baserer sine livsvalg på det som står i disse bøkene er det kanskje noen som tror at de baserer seg på veiledning fra en gud, men det de egentlig gjør er å basere seg på veiledning fra noen som påstår at de snakker på vegne av en gud. Står dette til troendes? Nei.
Helt til slutt: Er ateismen død?
Nei, man kan ikke si at ateismen er død, men det er dessverre mye som tyder på at den svekkes. Og dette kommer av at irrasjonelle ideer står sterkt i kulturen. Kun rasjonelle ideer – som innebærer at man baserer sine meninger på fakta og logisk analyse – kan føre til gode liv og fredelige samfunn. Dessverre ser det ut til at vi går motsatt vei. Den suksessen som Metaxas´ bok har oppnådd illustrerer dette.
