SVs leder Audun Lysbakken uttalte ifølge Nettavisen for noen dager siden at «– Markedskreftene skal ikke få herje med folk flere vintre». Det han med dette sier er at det er kreftenes frie spill, at det er det frie marked, at det er fravær av statlig styring og kontroll, som er skyld i at strømprisen nå er langt langt høyere enn den vanligvis har vært i Norge.
Det han foreslår på kort sikt er mer generøse støtteordninger fra staten, og på lang sikt mer statlig kontroll: «Bedre kompensasjon kan bare være første steg. Nå vil vi utfordre regjeringen om å ta kontroll over kraftmarkedet, så slike skyhøye priser ikke rammer folk i Norge igjen. Vi ønsker forhandlinger om energiloven og måten strømmen styres på.»
Markedspris
En av de mest kjente lovene i sosialøkonomien er loven om tilbud og etterspørsel. I all hovedsak sier den at prisen som dannes i et fritt marked er slik at den balanserer tilbud og etterspørsel, det vil si at dersom tilbudet går ned og etterspørselen går opp vil prisen gå opp (og vice versa: dersom tilbudet går opp og etterspørselen ned, går prisen ned). Denne sammenhengen er et uttrykk for markedskreftene; markedskreftene er et uttrykk for summen av alle individers frivillige tilbud og etterspørsel i et marked.
Sammenhengen her har den meget gode implikasjon at når prisen går opp vil flere aktører gå inn i markedet for å produsere mer (de høye prisene sier at det er penger å tjene), og da vil flere av de som etterspør kunne få tilfredsstilt sine behov. Videre vil en høy pris kunne begrense etterspørselen, noe som kan være nødvendig i og med at tilbudet ikke er der. Ved fri prisdannelse vil det hverken være overproduksjon eller ventelister. Mye mer om dette er å finne i enhver god lærebok i sosialøkonomi.
Markedskreftene forutsetter frivillighet; hvis for eksempel staten eksproprierer alle eiendommer i et område for 100 kr pr kvm., betyr det ikke at markedsprisen for disse eiendommene er 100 kr. pr kvm. Hvis staten forbyr enkelte produsenter eller tilbydere å komme inn i markedet vil også prisen bli høyere enn den ville ha vært hvis det hadde vært fri inngang i markedet for villige produsenter. Den prisen som de få gjenværende tilbyderne i markedet da kan ta er da heller ikke en markedspris, det er en pris som er høyere enn markedsprisen, og den er høyere fordi staten hindrer konkurranse fra andre tilbydere.
Hvis vi illustrerer dette med et konkret eksempel: la oss si at staten gir firma ACME lov til å selge widgets, og ingen andre firmaer får lov til å selge produkter som kan konkurrere med widgets. Hvis firmaet da setter prisen til 100 kr pr widget og salget går bra, vil antakelig Lysbakken & co si at dette er en markedspris. Men dette er selvsagt ingen markedspris, dette er den prisen et monopol kan sette når staten forbyr all konkurranse. Hvis staten ikke hadde forbudt konkurranse ville andre firmaer kunne produsere varer som kunne konkurrere med widget, og la oss si at prisen under fri konkurranse ville ha vært 15 kr. Det er dette som ville ha vært markedsprisen. Lysbakken & co ser ikke forskjell på prisen som dannes under fri konkurranse og prisen som monpolister tar i et marked hvor staten beskytter dem mot konkurranse. Det er kun prisen som dannes under fri konkurranse som er markedspris. Det at staten gir monopol til noen aktører betyr at markedskreftene settes ut av spill.
Vi har tidligere her på Gullstandard skrevet om hvorfor strømprisen er så høy nå, og vi skal ikke gjenta mye av det som vi skrev den gangen. Det som er vårt fokus denne gangen er noe annet. Hvorfor tar Lysbakken så grundig feil når han legger skylden for den høye strømprisen på markedskreftene?
Det norske strømmarkedet er koblet opp mot strømmarkedet i Europa. En rekke land i Europa har stengt ned mye av sin produksjonskapasitet når det gjelder strøm: Blant annet er om lag 90 kjernekraftverk i Europa blitt stengt ned de siste tiårene. Dette betyr at produksjonen av strøm i Europa er gått kraftig ned. Når vi nå har en kald vinter betyr det at etterspørselen etter strøm til oppvarming har gått opp – dette er et uttrykk for den økonomiske loven vi oppsummerte over: når etterspørselen går opp og tilbudet ned går prisen opp.
Årsaken til de høye strømprisene er altså at produksjonskapasiteten er redusert. Hvorfor er den gått ned? Den er gått ned på grunn av av det grønne skiftet; politikere i en rekke land i Vest-Europa har ønsket å innføre en form for energiproduksjon som de tror er miljøvennlig. Som følge av denne feiloppfatningen er en rekke kraftverk som drives av kull, gass, olje eller kjernekraft lagt ned, og nye kraftverk som drives av sol og vind er etablert. Produksjon av energi fra sol og vind forutsetter til manges overraskelse at solen skinner og at vinden blåser. Det er altså mangel på sol og vind de siste ukene som har resultert i at strømproduksjonen de siste ukene har vært for liten til å tilfredsstille etterspørselen i denne kalde vinteren.
Det er da de grønne skiftet som er årsaken til problemene – og det grønne skiftet er noe som politikerne har bestemt, ikke noe som er kommet i stand på grunn av av markedskreftene. Det er ikke slik at det har vært etterspørsel blant kundene etter grønn energi. Ja, det er riktig at folk flest er stemt for partiet som støtter det grønne skiftet, men allikevel: statlig makt er ikke en del av et fritt marked, statlig makt det er et ytre, tvangsmessig press på aktørene i et marked som ville ha vært fritt dersom statlige regulering ikke hadde tvunget aktørene i markedet til å handle og investere på svært uproduktiv måter.
I dette tilfellet betyr det grønne skiftet at staten reelt sett har forbudt (eller over tid vil avvikle) energiproduksjon av atom-, olje- kull-. og gass-, og har pålagt aktører blant annet gjennom subsidier og gunstige konsesjonsordninger å opprette installasjoner som er ment å produsere tilstrekkelig energi fra sol og vind.
Hvorfor
Det kan være flere grunner til at Lysbakken legger skylden for de opplagte implikasjonene av det grønne skiftet på det frie marked. Vi skal bare se på tre av dem.
Lysbakken og hans mange meningsfeller ønsker en løsning på dagens problemer som innebærer mer generøse støtteordninger. Dette kan være et uttrykk for det gamle sosialistiske slagordet «yt etter evne, få etter behov», et slagord som i denne sammenhengen i praksis betyr at den enkelte skal jobbe, staten skal ta (mye av) lønna, og så skal den enkelte få tilbake via ulike former og støtteordninger det staten oppfatter som rimelig at vedkommende trenger. Det er jo velkjent at de på venstresiden vil ha stadig høyere skatter og stadig flere støtteordninger – og dette er et uttrykk for slagordet vi nevnte over.
En annen mulig løsning er at Lysbakken & co vet at det er det grønne skiftet som er årsaken til problemene, men som de gode propagandistene de er legger de selvfølgelig skylden for sin egen fiasko på sine politiske motstandere: Når reguleringer skaper problemer – noe de alltid gjør – legger de skylden for problemene på det frie marked: det systemet som ikke har reguleringer. (Det er ingen reguleringer i et fritt marked; i et fritt marked gjelder eiendomsretten uinnskrenket.)
Men vi tror egentlig at hovedårsaken er en annen. La oss først her oppsummere hovedpoenget: Statlige reguleringer har sterkt begrenset tilbudet og prisen har da gått opp. Lysbakken & co sier at dette er et uttrykk for markedskreftene – Lysbakken & co ville ha ønsket at prisen hadde forblitt på sitt tidligere lave nivå selv om politiske tiltak de har gått inn for har ført til at produksjonen/tilbudet er kraftig redusert.
Kan det være en forklaring at Lysbakken & co ikke forstår at det begrensede tilbudet nødvendigvis må føre til høyere priser? Kan det være slik at Lysbakken & co virkelig mener at de som politikere skal kunne begrense tilbudet, men at prisene skal fortsette å holde seg på et lavt nivå, det prisnivå man hadde når tilbudet var stort, dvs. det tilbudet som fantes før produksjonskapasiteten ble sterkt begrenset som følge av politiske vedtak?
Dersom man spør Lysbakken & co om prisen vil gå opp dersom tilbudet går ned, vil de selvfølgelig svare at det forstår de. Men dette betyr ikke at de forstå denne sammenhengen til bunns. Dette betyr ikke at de grundig har integrert en riktig forståelse sammen med det de ellers vet om økonomiske årsakssammenhenger og om hvordan et samfunn fungerer. .
Vi ser jo stadig eksempler på politikk som baserer seg på at de på venstresiden ikke forstår denne sammenhengen. De vil for eksempel ha høyere skatt for de rike – noe som vil føre til at de rike jobber mindre; belønningen de får for å jobbe blir lavere. Dette er en implikasjon av prinsippet om at dersom prisen går ned vil også tilbudet gå ned. Mange på venstresiden vil ha flere støtteordninger og flere offentlige gratis tilbud. Dette fører til at flere kan klare seg uten å jobbe. Ordningen vil derfor føre flere over fra arbeidslivet til en tilværelse basert på trygd. Mange på venstresiden går inn for slike ting som husleieregulering, noe som kan føre til at boliger blir dårligere vedlikeholdt og at færre boliger blir bygget.
Det er jo også flere på venstresiden som vil ha makspris på kostnader ved å bruke barnehaver – her har politikerne på den ene siden satt store krav på det som må til for å drive en barnehave (slike ting som areal ute og inne, krav til oppholdsrom og toaletter, krav til utdannelse for de som jobber der); kravene koster penger å gjennomføre, og som de som driver barnehagene må ta igjen dette fra sine brukere. Slike krav gjør at Barnehave satsene blir høye. Noen vil da at staten skal gripe inn og sette en makspris som gjør at barnehaven ikke vil lønne seg dersom inntektene kun kommer fra brukerbetaling, og da må det komme statlige tilskudd.
Vårt syn er at hovedgrunnen til at Lysbakken og Co legger skylden på markedskreftene er at de ikke i tilstrekkelig grad innser at redusert tilbud nødvendigvis må føre til høyere priser.
Lysbakken & co forstår derfor ikke grundig nok implikasjonene av den viktigste loven i sosialøkonomien: loven om tilbud og etterspørsel.
Men mange vil nok si at denne loven er så opplagt at enhver må forstå den, til og med folk som Lysbakken & co, og at den forklaringen vi gir må være feil. Vi vil allikevel fastholde den forklaringen vi nettopp har gitt.
100 år med fiaskoer
La oss bare se på et eksempel som klart og tydelig illustrerer de venstreorientertes evne til ikke å forstå og vurdere opplagte fakta. Sosialismen fikk sitt første gjennomslag etter statskuppet i Russland i høsten 1917. Sosialistene har alltid lovet folk gull og grønne skoger, men i Russland, som skiftet navn til Sovjetunionen, ble det etter noen år med borgerkrig nød, undertrykkelse, død, ufrihet, fattigdom, terror. Mange sosialister fornektet dette i mange tiår før selv folkene i NKP måtte innrømme at Sovjetunionen var et terrorstyre. Men sosialister har fortsatt å hylle sosialister og sosialisters maktovertakelse i en rekke land de siste 100 årene: Sosialismen lover gull og grønne skoger, den fører i praksis alltid til fattigdom, nød, elendighet og undertrykkelse – men allikevel støtte sosialister hver gang de neste sosialistene som vil overta makten i sitt land. Det siste eksempelet er Chavez og Venezuela, Jeg vil ikke her gjenta de mange eksemplene som finnes på elendigheten og undertrykkelsen i Venezuela etter at sosialistene komme til makten. Sosialistenes maktovertakelse i Venezuela ble for øvrig hyllet både av SV og Rødt her i landet – men når fattigdommen og elendigheten er åpenbar for alle, så åpenbart at selv ikke sosialister kan fornekte den, sier de selvfølgelig at Venezuela er kapitalistisk.
Vi kan også gjenta et av ferskeste eksempel på de venstreorienterte manglende virkelighetsforståelse: Inflasjon. De tror at inflasjon kommer av kapitalistenes grådighet: Inflasjon kommer av at kapitalister setter opp prisene, noe de gjør for å tjene mer penger. De forstår ikke at dersom staten/sentralbanken bare trykker opp mere penger så fører det til at hver enkelt pengeenhet blir mindre verdt. Det er dette som er inflasjon. Inflasjonen i Venezuela ble enormt stor etter Chavez´og hans etterfølger Maduros politikk («inflation Rate in Venezuela decreased to 1197.50 percent in November from 1575.30 percent in October of 2021); sentralbanken i landet trykte opp enorme beløp for å dele ut penger til folket, og når pengene da ble mindre verdt legger de skylden på … markedskreftene.
Så det er opplagt at sosialister forstår svært lite av årsaken til det som foregår i en økonomi ; vi er fristet til å benytte det svenske uttrykket «obildbar» om dem.
Vi vet at enkelte tror at sosialister ønsker den død og fordervelse som sosialismen alltid fører med seg, men vi tror ikke dette er en riktig forklaring; vårt syn er at sosialister virkelig tror at deres politikk vil føre til bedre og mer harmoniske samfunn. At 100 års erfaring viser det motsatte bare bekrefter, slik vi ser det, bare at disse menneskene ikke helt forstår implikasjonene av den politikken de er for.
De venstreorienterte har vært for å stenge ned pålitelig og solid energiproduksjon for i stedet å satse på grønn energi. Det burde være enkelt å forstå at energi produsert av sol og vind i Europa på vinterstid ikke kommer til å fungere godt – men de venstreorienterte har ikke forstått dette.
Årsaken
For å gjenta vårt hovedpoeng: Lysbakken & co tror virkelig at det er markedskreftene som har ført til høye strømpriser; de har trodd at selv om produksjonen av energi er blitt redusert så skulle prisen ha holdt seg på omtrent samme nivå som den var da produksjonen var større enn den er i dag. De forsøker ikke å lures oss, og de lyver ikke. De tror virkelig at statlig styring er svaret på alle problemer og at statlig styring ikke fører til problemer, de tror virkelig at det frie marked/kapitalismen er årsak til alle problemer, og finnes det et problem så er det kapitalismen/det frie marked som er årsaken. Dette tror de fortsatt selv etter at deres styringsmodell har resultert i 100 år med fiaskoer. Dette tror de til tross for at frie markeder alltid fører til økt velstand for flere og flere. Men enda mer fundamentalt om de venstreorienterte mangel på faktaforståelse: årsaken til deres manglende forståelse ligger i de grunnleggende verdiene som de baserer sine meninger på (men i denne omgang vil vi ikke gå dypere inn på akkurat dette poenget).
.
.
.
.
.
Inflasjon i Venezuela
https://tradingeconomics.com/venezuela/inflation-cpi
Venezuela er kapitalistisk
Det er ikke bare the loonie left som Lysebakken som mangler noen som helt form for virkeligshetskontakt angaende energikrisen; Carnegie Europe presterte i all seriøsitet å publisere følgende: «Is Europe’s Energy Crisis Self-Inflicted? Europe is facing soaring gas prices. To avoid future crises the EU must speed up its transition to renewables, reduce dependence on Russia, & craft a coherent energy policy. 8 experts answer» -subversjon av høyeste grad.
Og hvor er høyresidens kritikk i alt dette? Skalart er den fravaerende, da de konservative i flere tiår har brukt skattepenger til a finansiere lekemarkeder innen energi. Jeg ser tidskrifter som the Spectator kommer med noe lunken kritikk, men handelsbladene holder som forventet tyst. Jeg tror dessverre mange europeere vil slutte seg til Lysebakkens nonsense.