Hva bør skje med Putin?

Det er grusomt å se bilder av byer i Ukraina tatt før og tatt etter Russlands angrep/invasjon. Her har man et land som ser ut til å være velstående og sivilisert og fredelig, og så kommer et russisk fullskala militært angrep, et angrep som også rammer et stort antall sivile mål, angrep som bokstavelig talt legger store deler av store byer i grus. Dette er grusomt å se (link nedenfor). Noe man ikke ser like tydelig, men som er enda verre, er selvfølgelig det store antall mennesker som er blitt drept og skadet. De store flyktningestrømmene kan man se; millioner av mennesker forsøker å komme seg unna angrepene. Dette er også helt forferdelig.

Russlands angrep på Ukraina har ingen plausibel forklaring i det hele tatt. Ukraina har aldri vært en trussel mot Russland, og selv hvis Ukraina skulle bli medlem av NATO og EU ville det heller ikke være noen trussel mot Russland.

Ukraina har et ønske om å bli med i NATO, som er en ren forsvarsallianse. Putin sier han fryktet at dersom NATO vokser og kommer så nær Russlands grenser vil dette utgjøre en trussel for Russland. Men Russlands angrep bare bekrefter at det ville vært en positiv ting for Ukraina å være med i NATO. Det beste Putin kunne gjort for å hindre at Ukraina bli med i NATO var ikke angripe Ukraina, og å forsikre alle naboland om at Russland vil respektere disse landene suverenitet og disse landenes grenser. Putin har de siste årene gjort det stikk motsatte.

Ukraina er selvfølgelig ikke et fullstendig fredelig og sivilisert lykkeland. Ja, det har vært noe korrupsjon i Ukraina, men korrupsjonen der er langt langt mindre enn den er i Russland. Putin har gjort Russland om til et aggressivt, ekspanderende diktatur – Putin har da sluttet seg til klubben av historiens verste diktatorer, en klubb som har medlemmer som Lenin, Stalin, Mao, Hitler og Pol Pot.

En diktator opererer dog ikke alene. For at en diktator skal kunne sitte ved makten og utøve makten over tid må han ha betydelig oppslutning i befolkningen. Når han mister oppslutningen blir han kastet, noe man for eksempel tydelig kunne skje i Romania i 1989 da Ceausescu plutselig mistet makten og ble avsatt og henrettet etter en militær standrett på lavt nivå. (De som dømte Ceausescu var underoffiserer, og Ceausescu ble dømt og henrettet etter en militær rettssak som bare varte noen minutter.)

Putin var populær i Russland, og han hadde stor oppslutning. Han ble valgt til president en rekke ganger og har reelt sett sittet ved makten i mer enn 20 år. Selv om han ledet et undertrykkende regime, et regime som innskrenket ytringsfriheten, satte opposisjonelle i fengsel, drepte og på andre måter uskadeliggjorde plagsomme journalister, beriket seg selv og sine venner i en enormt omfang gjennom ren korrupsjon, hadde han stor oppslutning ikke bare i Russland, men også i visse kretser utenfor Russland.

Vi nevner bare ett typisk eksempel på denne beundringen: Bjørn Nistads biografi om Putin med tittelen Russlands redningsmann: en politisk biografi om Vladimir Putin (2016). Nistad er akademiker, har en doktorgrad i russisk historie, og er – eller var? – fast skribent på document.no. Omtalen av boken på en nettbokhandel inneholder blant annet følgende:

«Biografien tegner et bilde av Russlands president, Vladimir Putin, som politisk leder. Den forklarer hvordan Putin er blitt den lederskikkelsen han er i dag, hvilke verdier han har og hvorfor det store flertall av den russiske befolkning støtter ham. Boken tar ikke bare for seg hva Putin har gjort som president og statsminister, men analyserer også hans taler, uttalelser og tv-opptredener, for derved å avdekke hvilket syn Putin har på Russlands utfordringer og hvordan han vil løse disse utfordringene. Gjenopprettelsen av den russiske staten, det økonomiske oppsvinget, bedringen av befolkningens levestandard og den mer selvhevdende utenrikspolitikken Putin har stått for er kontrastert med det politiske og økonomiske kaoset og de utenrikspolitiske ydmykelsene det postkommunistiske Russland opplevde på 1990-tallet…».

Noen vil kanskje si at «Ja, la Putin få Ukraina så får vi fred i vår tid». Men det var akkurat dette Vestens ledere sa etter at Hitler gikk inn i Tsjekkoslovakia i 1938. (SNL: «Münchenavtalen ble inngått mellom Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland, representert ved statslederne Édouard Daladier, Benito Mussolini, Neville Chamberlain og Adolf Hitler. Avtalen slo fast en avståelse av de sudettyskeområdene i Tsjekkoslovakia til Tyskland … i 1938»). Men Hitler var ikke fornøyd med bare Tsjekkoslovakia, han ville ha mer. Det er all grunn til å tro ut i fra Putin personlighet og historie at han vil utvide Russlands territorium enda mer etter å ha innlemmet Ukraina i Russland. Som kjent har Putin annektert Krim, han har gått inn i Georgia, og han har før invasjonen kriget i de østlige delene av Ukraina.

Men hovedpoenget for denne kommentaren er hva som bør skje med Putin nå. (Vi har tidligere gitt uttrykk for et håp om at han vil bli avsatt av sine egne som den beste løsningen på kort sikt. )Enkelte har hevdet at man bør finne en utvei en mulighet for Putin til å redde ansikt slik at han kan avslutte krigen raskest mulig. Vi sitter et par overskrifter:

«Norsk general: – Kan være strategisk klokt å skape en bakdør for Putin».

«To end Russia-Ukraine tensions, Vladimir Putin needs a way to save face».

«- Vesten må finne en løsning som gjør at Putin kan redde ansikt. Frps Christian Tybring-Gjedde støtter ikke den samlede norske fordømmelsen av Russland … Den ofte frittalende og omstridte Frp-politikeren sier til Klassekampen at han mener Vesten nå må hjelpe Putin å redde ansikt.» (Denne artikkelen fra Dagbladet er gammel (fra 2014), men vårt poeng er holdningene som kommer til uttrykk. )

Det som bør skje med Putin er følgende (dersom han ikke blir avsatt av sterke russiske aktører som ved en slik avsettelse avslutter krigen): Russland og Putin bør påføres et knusende militært nederlag. Dette kan bli vanskelig siden Ukraina ikke er med i NATO, men dersom Russland utvider krigen til NATO-området bør NATO svare med den militære styrke som er nødvendig for å vinne krigen.

Dersom man gir Putin mulighet til å avslutte krigen og å redde ansikt vil dette bør bare føre til at han og hans fremtidige likemenn – aggressive diktatorer andre steder i verden – vil få et signal som sier at de kan angripe og ikke måtte lide så veldig store negative konsekvenser for sine aggressive handlinger uansett hvordan det går.

En krig – vi snakker her om forsvarskriger, kriger som føres mot en som har angrepet oss – bør føres slik at man først angriper militære mål, deretter strategiske mål, deretter politiske mål, og til slutt sivile mål,og dette bør forsatte inntil motparten overgir seg. Krigen bør fortsette inntil det kommer en betingelsesløs kapitulasjon. Det var slik Vesten gjennomførte annen verdenskrig overfor Tyskland og Japan, og dette var den riktige måten å gjøre det på; denne krigen knuste nasjonalsosialismen i Tyskland og den keiserdyrkende nasjonalismen i Japan. Begge disse landene ble sterke nasjoner i årene etter krigen.

Hvis Putin ikke begår selvmord eller blir drept av sine egne bør han etter at krigen er avsluttet tas til fange av militære styrker, forhøres og henrettes. Han bør ikke bli utsatt for en rettssak – rettssaker etter kriger mot høytstående militære og politiske ledere blander sammen de to helt ulike fenomenene krig og kriminalitet, noe som er en grov feil. En rettssak skal også avgjøre om den tiltalte er skyldig, men i dette tilfellet er det ingen tvil om at Putin er skyldig.

Så og si alltid er det slik at det eneste som kan skape fred er et knusende militært nederlag for den aggressive parten. Denne krigen er startet av Putin og hans menn, men det vil ikke vært mulig å starte en slik krig uten at Putin hadde bred støtte i befolkningen. Russland bør påføres et så stort militært nederlag at de kapitulerer og jo før dette skjer, jo mindre blir skadene for sivilbefolkningen i Russland.

Men vårt største håp er som sagt at Putin blir avsatt av sine egne og at de som overtar avslutter krigen.

Og vi vil bare gjenta at vi synes at det som skjer nå i Ukraina er grusomt, det er hjerteskjærende. Dette skjer fordi Putin ønsker å utvide Russland. Som nevnt over det han anfører som begrunnelse – at Ukraina er naziinfisert, at russere trakasseres i Ukraina, og at Ukrainas vestorientering kan true Russland militært, har ingen plausibilitet. Hvis det er noe Putin og makthaverne i Russland frykter så er det et fritt Ukraina, de frykter at den noe større friheten som finnes der skal spre seg inn i Russland.

Vi har nedenfor linket til en artikkel fra Den norske Helsingforskomite som gir noe mer informasjon om tilstanden i Ukraina, og anbefaler den.

Ceausescu