De konservative er i vinden for tiden: «Gigantisk opptur for Erna Solberg», leser vi i Nettavisen, og videre: «Høyre fosser fram og er nå det klart største partiet i Nettavisens maimåling fra Sentio. Partiet får en oppslutning på 28,8 prosent, som er fram 1,1 prosentpoeng fra april. Resultatet er også 8,4 prosentpoeng høyere enn fjorårets stortingsvalgresultat …».
Nå kan dette være resultat av de naturlige svingningene; velgerne bli misfornøyd med den sittende regjering når den får problemer – noe den nåværende regjeringen har i og med høye priser på strøm og bensin, og ellers en generell prisstigning på alt fra reiser til mat og restaurantbesøk – og gir uttrykk for støtte til det de oppfatter som alternativet. Alternativene er enten en sosialistisk/sosialdemokratisk fløy – Ap, SV, Rødt, MDG, Sp – eller en borgerlig/konservativ fløy – Høyre, FrP, KrF. (Hvilken side Venstre på er umulig å avgjøre, det skifter praktisk talt fra dag til dag.) Regjeringsmakten har skiftet mellom de to fløyene i mange tiår. (I de 20 årene fra 1945 til 1965 var det ingen slike skifter mellom fløyene; det var kun Ap som hadde regjeringsmakt, hvis vi da ser bort fra den korte perioden med en koalisjonsregjering etter frigjøringen i 1945, og de få ukene hvor Høyres John Lyng styrte i 1963 etter at Ap-regjeringen tapte et mistillitsforslag på grunn av forsømmelser ifbm. statlig gruvedrift på Svalbard).
Det ser ut til at folk flest er misfornøyd med den regjeringen vi har, noe det er god grunn til. Men er det konservative et alternativ? Vil en konservativ politikk føre til økt frihet og dermed til økt stabilitet og velstand for folk flest?
Vi skal i det følgende kort se på hva som skjedde da Høyre sist satt i regjering og Erna Solberg var statsminister, dvs. perioden 2013-2021
Økonomien
Her er noe vi kunne lese i avisene i 2018: «Norsk industri kommer på jumboplass i ny rapport. En ny rapport fra A.T. Kearney sammenligner forholdet mellom produktivitet og kostnader i norsk næringsliv med andre land. Norsk industri kommer på sisteplass i undersøkelsen. … Innenfor fastlandsindustri, hvor Norge kommer dårligst ut, er gapet opp til Danmark på første plass på hele 46 prosent.» (Det hele bildet er dog noe mer nyansert enn det vi gjengir her, og det kan man lese på lenken fra dn, som er å finne nedenfor.)
«Mørk trend for norsk økonomi: – Helt unikt i fredstid. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en dyster utvikling for nordmenns lommebøker siden 2015. Ifølge SSB er realinntektsnivået, altså inntekten din tatt høyde for prisutviklingen, lavere nå enn det var i 2015. «Husholdningenes realinntekt lå fremdeles 8000 kroner lavere enn nivået i 2015», skriver SSB i en beregning publisert i slutten av desember [2019]…. I 2013 da Erna Solberg ble statsminister var andelen av økonomien som var offentlige utgifter 55 prosent. Ifølge SSBs siste tall er det 59,1 prosent.» (Nettavisen, januar 2020, lenke nedenfor). For å gjenta dette viktig poenget: Den offentlige andelen av økonomien økte med nesten 5 prosentpoeng under den konservative regjeringen.
«I opposisjon varslet Frp [som satt sammen med Høyre i regjering] «krig mot byråkratiet». Nå har staten over 1000 flere byråkrater. Fellesskapet må nå bruke rundt en halv milliard kroner mer i året på å lønne Frp- og Høyre-regjeringens byråkratvekst. [Finansministeren hevdet dog at veksten i byråkratiet var redusert i forhold til det som skjedde under den forrige regjeringen]» (aftenposten, link nedenfor).
Hva så med statens utgifter, som er et greit mål på omfanget av statens engasjement i økonomien?
Tabellen nedenfor viser statsbudsjettet utgifter i milliarder kroner.
2010 908
2011 960
2012 1006
2013 1065
2014 1114
2015 1199
2016 1246
2017 1301
2018 1325
2019 1377
2020 1443
2021 1515
2022 1576
Økningen har stort sett vært jevn uansett hvilken fløy som har sittet i regjering eller hatt flertall på Stortinget, og det er ikke lett å se at i en åtte års periode hadde vi en konservativ regjering dersom man baserer seg på en oppfatning om at en konservativ regjering vil redusere statens makt og omfang innenfor økonomien.
Man kan ikke konkludere annet enn at den konservative regjeringen bare fortsatte den utviklingen som hadde skjedd under den tidligere rødgrønne regjeringen, det vil si at det ikke var noen som helst reduksjon i offentlige oppgaver eller i skatte- og avgiftsnivået. (Nå kan man i tabellen korrigere for slike ting som befolkningsvekst og redusert pengeverdi, men dette vil ikke gjøre merkbare utslag.) Det er ingenting som tyder på at det var en reduksjon i veksten i de offentlige utgifter.
Stillinger
Regjeringen kan sterkt påvirke hvem som blir ansatt i viktige stillinger i det offentlige apparatet. Her er en kort liste med noen eksempler på personer som ble utnevnt da Høyre satt i regjering
Den tidligere politiske aktivisten Tor Gjermund Eriksen, med fortid i SU, SV og Ap, fikk forlenget sitt åremål som NRK-sjef med seks nye år.
SV-politikeren Bård Vegard Solhjell ble utnevnt til ny sjef i Norad.
Tidligere Ap-statsråd Hanne Bjurstrøm ble i 2016 utnevnt til likestillingsombud.
Ny riksadvokat ble Jørn Maurud – hans politiske bakgrunn er ikke kjent, men han er samboer med Hanne Bjurstrøm.
Tidligere Rødt-politiker Aslak Sira Myhre ble i 2014 utnevnt til nasjonalbibliotekar (Solberg tiltrådte i oktober 2013).
Tidligere Ap-politiker og NATO motstander Jens Stoltenberg ble generalsekretær i NATO i 2014, en utnevnelse som neppe ville ha skjedd hvis ikke Solberg hadde gått god for den.
Det virker som om de konservative utnevner sosialister til alle typer prominente stillinger.
Storkoalisjonen
Enkelte har hevdet at siden Høyre og Arbeiderpartiet stemmer sammen i så og si alle viktige saker bør disse to partiene slås sammen.
«– Det er på tide at Høyre og Arbeiderpartiet lar historie være historie, og går sammen om en demokratisk regjering. Det skriver tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre i Sortland, Arne Seljeseth, i et innlegg… »
Og for å vise at dette ikke er noe nytt tar vi med denne fra 2009: «Ap og Høyre burde regjere sammen. Høyre og Arbeiderpartiet er enige i mange av de viktigste spørsmålene i norsk politikk»
«Høyre søker makt med MDG. I alle fire bydelene der Høyre får makt de neste fire årene har de invitert MDG med på laget. Avstanden mellom Frp og Høyre har økt, mener Høyres Eirik Lae Solberg.»
Disse partiene kommer selvsagt aldri til å slås sammen, men vi tar det med for å illustrere at disse to partiene ligger svært nær hverandre i politisk spørsmål – det er ingen fundamental forskjell mellom dem, hverken i ideologi eller i praktisk politikk. Det er altså svært liten forskjell mellom de konservative og sosialdemokratene. Hvis det skulle finnes noen forskjell mellom dem er det kun i retorikken.
Overvåkning
Det er kanskje ikke så mange som husker striden om DLD – Datalagringsdirektivet. Det var kun to partier som stemte for, og vi lar foreløpig leseren gjette hvilke to partier det var.
DLD gikk ut på at staten skulle pålegge operatører (innen mobiltelefoni, e-post, etc.) å lagre brukernes metadata i en viss periode. Høyre var en svært ivrig forkjemper for innføring av dette i Norge. Alle partier på Stortinget stemte 4. april 2014 imot innføringen av dette – unntatt Høyre og Arbeiderpartiet, som altså stemte for. Etter at det ble vedtatt i Norge fant EU-domstolen fire dager senere at direktivet ville innebære en for stor krenkelse av personvernet, og det hele ble stoppet.
Men Høyre fortsetter i samme spor.Vi siterer følgende fra er noe lengre artikkel i Aftenposten: Høyre vil «gi PST adgang til å innhente og lagre åpent tilgjengelig informasjon – og utrede verdien av stordatainnhenting». Høyre vil også «be regjeringen iverksette et systematisk og langsiktig nasjonalt arbeid mot falske nyheter og desinformasjon. Høyre ønsker et prosjekt over minst fem år. Det bør ifølge Høyre inkludere et større, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen.»
Dette er et innledende skritt mot et statlig Sannhetsministerium. Aftenpostens artikkel inneholder også kritikk av forslaget: «Datatilsynet er betenkt over å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Tilsynet poengterer at PST da vil bli en tjeneste som «driver etterretning mot norske borgere». Forslaget medfører at bl.a. åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og annet vil kunne lagres og overvåkes med algoritmer og søkemotorer. Ifølge Datatilsynet vil det være en parallell «i den virkelige verden» om PST f. eks fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter, og hva de sa.Forslaget om kriminalisering av påvirkningsvirksomhet iverksatt av fremmede stater møter motbør bl.a. i Advokatforeningen. Den mener forslaget kunne føre til «mulige krenkelser av organisasjons- og ytringsfriheten»».
Grønn politikk
Høyre ser ut til å gå inn for en like grønn politikk som ekstremistene i MDG. De konservative er for å bruke kolossale beløp på klimatiltak, de støtter utbygging av vindfarmer, mm. Alle disse tiltakene er egentlig helt ubegrunnet, de har ingen effekt, og alle pengene som er brukt – det er snakk om flere titalls milliarder kroner – er fullstendig bortkastet. Kostnaden må dekkes av de som jobber produktivt i nyttige næringer, det vil si folk flest som er i jobb.
Rettsstat
Høyre var for innføring av omvendt bevisbyrde i visse typer diskrimineringssaker, og de var for innskrenking av ytringsfriheten når det gjaldt såkalt rasistiske uttalelser.
Høyre støttet et pålegg om kjønnskvotering i styrene i visse typer private firmaer.
Høyre stemte for å utvide verneplikten til også å omfatte kvinner (alle partier på Stortinget unntatt KrF stemte for dette).
Høyres forhold til den primitive islamkritiske organisasjonen SIAN ser ut til å legge mer vekt på popularitet i enkelte grupper heller enn å beskytte ytringsfriheten: «Statsminister Erna Solberg (H) frykter at det sterke vernet om ytringsfriheten i Norge skal bli feiloppfattet som likegyldighet overfor Sians holdninger» (aftenposten). Men Solberg legger ikke stor vekt på å ta avstand fra de som benytter grov vold for å vise sin uenighet overfor SIANs islamkritikk og provoserende markeringer.
For noen år siden var det i Oslo sentrum kraftige demonstrasjoner med innslag av vold mot en gruppe som holdt en fredelig markering til støtte for Israel. Oslos daværende byrådsleder Erling Lae (H) uttalte den gangen at: «… de som arrangerer demonstrasjoner har også ansvar for at det forløper fredelig, og at de ikke tiltrekker seg fiendtlige motdemonstranter…» (kilde aftenposten). Lae sier reellt sett at de som har upopulære standpunkter ikke bør demonstrere – blir det vold er det de som provoserer som skal stoppes, ikke de som utøver volden.
Sterke frihetsinnskrenkninger
Med corona-epidemien som påskudd innførte Solberg-regjeringen i mars 2020 svært omfattende innskrenkninger i nordmenns personlig frihet: I en periode kunne ikke folk dra på hytta på fjellet, de kunne ikke reise til utlandet, de kunne ikke gå på restaurant, de kunne ikke samles i annet enn svært små grupper, osv. Skoler og undervisningsinstitusjon ble stengt, og en rekke normale aktiviteter ble det også forbudt å gjennomføre. Dette hadde omfattende og svært negative konsekvenser for næringslivet og ikke minst for mange av de enkeltpersonene som ble rammet.
Å bruke et tiltak som karantene under en epidemi er i visse tilfeller akseptabelt, men det som da skjer er at det er de syke som settes i karantene for at de ikke skal smitte andre. Det var ikke dette som skjedde denne gangen; nå ble alle satt i karantene enten de var friske eller syke. Det er helt unikt at man under en epidemi setter friske personer i karantene. (Men det skal tilføyes her at en rekke andre land hadde tilsvarende tiltak, og mange av dem hadde langt strengere tiltak enn Norge. På den annen side hadde Sverige langt mildere tiltak enn de vi hadde.)
Fremtredende Høyre-folk støtter også Agenda2030, et prosjekt som har som mål å gjøre hele verden om til en velferdsstat under styring av FN. (Vi har skrevet utførlig om dette prosjektet tidligere og lenker til vår artikkel nedenfor.) Man kan markere støtte til denne frihetsinnskrenkende politikken, som altså har omfattende overnasjonal styring som mål, ved å plassere en pin på jakkeslaget der hvor mange de siste årene har plassert sin egen nasjons flagg: «De siste månedene har flere fremstående nordmenn hatt på seg en nål som symboliserer FNs bærekraftsmål. Blant disse er kronprins Haakon, statsminister Erna Solberg (H), helseminister Bent Høie (H), kommunalminister Nikolai Astrup (H) …». (faktisk.no). I Norge var det en debatt som tydet på at det nærmest var mistenkelig å benytte det norske flagget på jakkeslaget (link til en artikkel om dette nedenfor).
Helt til slutt
Fra VG 20/5: «Solberg får internasjonalt verv: − Jeg er stolt. Høyre-leder Erna Solberg blir styremedlem i amerikanske Global Citizen og skal spille på lag med blant andre Billie Eilish, Ed Sheeran, Demi Lovato, Elton John, Lorde og Måneskin. – Jeg sier ja til dette vervet fordi Global Citizen kanskje er den organisasjonen i verden som har størst potensial til å mobilisere folk, spesielt unge rundt omkring i verden, for å bekjempe fattigdom og nå FNs bærekraftsmål, sier Solberg til VG».
Ord blir fattige. Vi lar denne nyhetssaken tale for seg selv.
Alternativet
De konservative har ingen løsning på de store problemer vi har og de enda større problemene vi kommer til å møte i årene fremover. Tvert imot. De konservative er en betydelig del av problemet! Det er ingen stor forskjell på den typisk konservative og en vanlig SVer – bortsett fra at de konservative muligens har et penere sprog, er penere i tøyet, har en mer dannet fremtreden, benytter en falskere retorikk og innehar en større dobbeltmoral. Det kritiske som er sagt her gjelder også om konservative partier i andre land land som norske forståsegpåere ofte synes det er naturlig at vi sammenligner oss med: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, USA.
De konservative er intet alternativ og de har ingen løsning. Det er hverken for individuell frihet eller næringsfrihet, de er for enda mer statlig styring og kontroll, de er for flere statlige tilbud, de er for er det saklig sett ubegrunnede grønne skiftet – kort sagt: de er mot individers rett til å bestemme over seg og sitt, de er mot individuell frihet.
Det eneste alternativ som kan bringe oss på en riktig kurs, en kurs som er bærekraftig og som gir samfunn preget av fred harmoni og velstand er liberalistiske organisasjoner eller partier eller bevegelser som klart og tydelig hevder at individer har rett til frihet, at individer har rett til å bestemme over seg og sitt, at statens oppgaver kun skal være å beskytte denne friheten, og derfor at alt staten utfører som ligger utenfor de legitime oppgavene, må privatiseres – det vil si at skole, infrastruktur, pensjonsordninger, helsevesen, etc. må overføres fra statlige (eller kommunale eller fylkeskommunale) aktører til private aktører. Dette innebærer at respekt for eiendomsretten må gjeninnføres, det vil si at økonomien må dereguleres ved at alle frivillige handlinger mellom voksne mennesker blir tillatt – inkludert produksjon av varer og tjenester, og at alt kjøp og salg av alle typer forbruksvarer kan skje helt uten statlig dirigering og kontroll.
Dette kommer neppe til å skje med det første, og dessverre kommer vi derfor til å gå tunge og vanskelige og dyre tider i møte de neste årene. Det vi har sett den siste tiden er bare begynnelsen. .
.
.
.
https://e24.no/naeringsliv/i/zLBOgO/ap-og-hoeyre-burde-regjere-sammen
https://www.dagsavisen.no/oslo/hoyre-soker-makt-med-mdg-1.1604334
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-1-s-2009-2010/id580173/?ch=1
https://www.aftenposten.no/oslo/i/G1mdm/jeg-aksepterer-ikke-at-oslo-blir-en-slagmark
Tidligere artikler på gullstandard.no