Ved mellomvalg i USA er det vanlig at det er parti som har presidenten går tilbake. Ved årets mellomvalg var det forventet at Republikanerne ville gå kraftig frem, dette fordi tilstanden i USA de siste par årene, under president Biden, har utviklet seg i svært negativ retning.
Det har vært en enorm prisstigning, den ulovlige innvandringen har vært svært stor, kriminaliteten har økt enormt, Demokratene har kjørt en ettergivende politikk overfor kriminelle: flere fremtredende Demokrater gikk en periode inn for noe som ble kalt «defund the police», og woke-hysteriet har nådd et enormt omfang. I tillegg er det blitt kjørt en energipolitikk som har gjort strømmen både dyr og upålitelig. I tillegg til dette kommer corona-hysteriet, hvor enkelte delstater innførte tiltak som kraftig innskrenket den enkeltes handlefrihet. I tillegg til dette kom det svært katastrofale og ytterst pinlige nederlaget i krigen i Afghanistan. Vi kan også nevne opptøyer og hærverk som ble utført av grupper med Black Lives Matter i spissen; hærverk og opptøyer som nærmest fikk eksplisitt støtte fra ledende politikere og kjendiser. Vi nevner også at religiøse grupper fikk forbud mot å avholde gudstjenester med corona-tiltak som begrunnelse. Overfor venstreorienterte grupper ble slike forbud mot å samle seg ikke håndhevet like strengt.
Men det er mer: President Biden er senil. Det finnes prosedyrer for å avsette en president som ikke fungerer, og da blir visepresidenten ny president. Men visepresidenten er den under gjennomsnittlig intelligente Kamala Harris, som fikk jobben på fordi hun ble kvotert inn, og dette er én grunn til at denne prosedyren ikke er igangsatt. Det vi sier her er noe alle vet, men de aller fleste som skriver om dette går som katten rundt den varme grøten: enten ignorerer de dette, eller så skriver de om dette på en måte som gjør at leserens får et inntrykk av at situasjonen ikke er så alvorlig som den egentlig er. Her på gullstandard derimot, her sier vi alltid ting klart og tydelig slik de virkelig er.
Før vi går videre vil vi bare ha nevnt at mellomvalget ikke handler om valg av president, det handler om valg til senatet og til kongressen, og det er også en rekke lokalvalg hvor både guvernørposten og en rekke andre posisjoner i delstatene skal besettes. Men mellomvalget blir allikevel ofte ansett som en vurdering av presidenten. På bakgrunn av dette hadde de aller fleste ventet at Republikanerne ville gjøre det svært godt ved dette mellomvalget.
Men det som skjedde var noe helt annet enn de aller fleste forventet. Republikanere gikk litt frem, men ikke mye. Republikanerne får antakelig flertall i kongressen, men det ser ut som om det blir halt jevnt i senatet – i én delstat må det være omvalg (i denne delstaten kreves det minst 50 % for å bli valgt, og ingen av kandidatene fikk så mange stemmer).
Hvilket bilde kan man danne seg av dette? Hva er årsaken til at Republikanerne hadde store muligheter til å ta mange plasser både i senatet og kongressen, men ikke klarte det? Slik vi ser det er det to momenter: Før valget gikk mange Republikanske kandidater inn for å forby abort. Abortloven i USA var inntil for noen måneder siden svært liberal. Men så opphevet Høyesterett Roe vs Wade, noe som medførte at lover angående abort skal vedtas i delstatene. En rekke republikanske delstatspolitikere gikk da inn for å forby abort uansett grunn – så hvis en kvinne blir gravid etter incest eller voldtekt kan hun i enkelte delstater ikke få abort. Det skulle heller ikke være slik at hun kunne ta bort tidlig i svangerskapet. Dette førte til at en rekke kvinner, og sikkert også en god del menn, stemte på Demokratene for å sikre kvinners rett til selvbestemt abort.
Det andre momentet er Donald Trump. Trump er en karismatisk og slagferdig person, men han er i en egen liga når det gjelder å være prinsippløs og inkonsekvent. Nå er det sjelden at man finner prinsippfasthet og konsekvens hos politikere, men Trump har brakt denne kvalifikasjonen – eller mangelen på sådan – til helt nye høyder.
Jeg skal ikke si så mye om Trump her, det har vi gjort mange ganger tidligere, men det som er poenget at Trump har vært den ledende personen i det Republikanske partiet siden han ble nominert foran presidentvalget i 2016. Før mellomvalget erklærte han sin støtte til en rekke kandidater – og det som skjedde var at mange av disse kandidatene tapte sine valg. (Det er et valg som per i dag er et unntak fra dette og vi kommer tilbake til det nedenfor.)
Slik det ser ut for oss per idag er Trump ferdig i det Republikanske partiet, de fleste i det Republikanske partiet burde nå forstå at å alliere seg med Trump er å be om å tape valg. Vi minner om at Republikanerne gjorde det svært dårlig i valgene i 2018, i 2020, og nå i 2022. I den perioden Trump har vært den dominerende politikeren i det Republikanske parti gjort det dårlig i tre valg på rad.
Flere kandidater til guvernørposten som Trump støttet tapte sine valg, og dette var i delstater som Trump vant i 2016: Tudor Dixon in Michigan, Doug Mastriano in Pennsylvania, Tim Michels in Wisconsin. I Arizona er opptellingen ennå ikke ferdig, og der er det slik at Trump-tilhengeren Kari Lake kan vinne guvernørposten.
Men Kari Lake er en pen dame som har vært nyhetsoppleser på TV, og som er full av personlighet og karisma, ting som teller svært mye politikken. Det er mulig at hun kan klare å vinne valget, men det er neppe på grunn av at hun støttet Trump og Trump støtter henne.
Men det var én republikaner som virkelig gjorde det godt: Floridas Ron DeSantis – og han har klart og tydelig gått imot Trump. Florida var tidligere en vippestat som kunne gå begge veier, men denne gangen vant DeSantis med en 20 %-margin. (DeSantis ble valgt til guvernør med cirka 60 % av stemmene, hans motstander Charlie Crist fikk ca 40 %). DeSantis var også guvernør i forrige periode, fra 2019, og han har tidligere vært medlem av Representantenes hus (2013-2018).
DeSantis gjorde så godt at Trump allerede har gått ut med et nedverdigende klengenavn, noe han har pleid å gjøre om sine motstandere både i og utenfor partiet. De fleste husker Little Marco (Marco Rubio), Low-Energy Bush (om Jeb Bush), Rocket Man (om Kim Jong Il). Ron deSantis er nå Ron DeSanctimonious. Trump har også begynt å varsle at han muligens vil gå ut med pinlig personlig informasjon om DeSantis (se linken fra New York Times nedenfor). Trump viser virkelig sin klasse her.
Hvorfor?
Som nevnt ovenfor har utviklingen under president Biden vært svært dårlig for amerikanere flest. Hvordan kunne allikevel da Demokratene reelt sett vinne dette valget? Vi har omtalt to årsaker – Republikanernes ønske om å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort har møtt stor motstand, og den velbegrunnede negative holdning mange har til Donald Trump.
Men det er andre grunner. En av dem er at mange amerikanere ikke forstår sammenhengen mellom president Bidens politikk og den negative utviklingen; de har antakelig trodd at det som har skjedd vil ha skjedd uansett hvem som var president, noe som ikke langt fra sannheten. Mye av det gale som har skjedd under Biden ville også ha skjedd dersom Trump hadde fortsatt som president.
Men det er også et annet element: De som står på venstresiden har et svært negativt bilde av sine politiske motstandere, og av folk flest. Dette er velkjent for alle som følger med, men det blir sjelden omtalt i mainstream-media. Vi gjentar derfor noen sitater som bekrefter dette. Tidligere utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton har uttalt at det største problemet i USA er de hvites rasisme, en rasisme som finnes blant de konservative. Hillary Clinton beskrev Donald Trumps tilhengere som «racist, sexist, homophobic, xenophobic, Islamaphobic». President Obama beskrev Trumps tilhengere slik: «they get bitter, they cling to guns or religion or antipathy to people who aren’t like them or anti-immigrant sentiment or anti-trade sentiment as a way to explain their frustrations». President Biden sa til en afroamerikansk velger at «Dersom du stemmer på Republikanere så er du egentlig ikke svart». Biden har også beskrevet Donald Trump som USA første rasistiske president, og sammenlignet ham med nazi-ledere.
Disse uttalelsene har kommet fra personer på det høyeste nivået i det Demokratiske partiet. Politikere på lavere nivå har sagt enda verre ting enn dette om personer som sogner til eller kunne tenke seg å stemme på det republikanske partiet.
Når dette er holdningene hos svært mange amerikanere er det bare å forvente at de stemmer mot et parti som vil gi disse menneskene – rasister, nazister, homofobe, islamofobe, fremmedfiendtlige, våpenfanatikere – større innflytelse.
Fusk?
Som ved alle valg i USA de siste tiårene er det kommet påstander om at det har forekommet omfattende juks; Som regel er det den siden som taper, eller som ikke går frem så mye som forventet, som beskylder den andre siden for fusk. At det kom påstander om omfattende juks ved siste presidentvalg er altså ikke noe nytt, dette har skjedd en rekke ganger tidligere. For detaljer se George Goodings glimrende artikkel linket til nedenfor.
Republikanerne gikk langt mindre frem ved dette valget enn forventet og enkelte Republikansk- sympatiserende aktører har begynt å fremme påstander om at det har foregått omfattende valgfusk – flere artikler på document.no mer enn antyder dette. Vi kan ikke se at det finnes noe som tyder på at det har forekommet omfattende valgfusk. I tillegg synes vi at resultatet er plausibelt.
Men la oss allikevel si følgende: I en rekke delstater i USA er det ikke nødvendig å legitimere seg for å avgi stemme. I flere delstater foregår stemmegivningen ved datamaskiner, og selv om de som har solgt maskinene til valgmyndighetene, og de som administrerer dem, sier at de er sikret mot fusk, så vet alle som kan litt om data at de allikevel kan hackes. (Den som er interessert kan se filmen «Kill Chain: The Cyber War on America’s Elections» på HBO.) I flere delstater er det også slik at det ikke er noen kontroll når de såkalte poststemmene innleveres. (De sendes ikke per post, men de leveres inn med liten kontroll i egne innsamlingsurner som er plassert rundt omkring i byer og tettsteder.) I tillegg til dette er det meget mistenkelig at enkelte kretser bruker uker på å telle opp alle stemmene; i alle andre siviliserte land er valgresultatet så og si alltid klart dagen etter valget.
Vi gjentar dog vårt hovedpoeng i dette avsnittet: Det er ingenting som vi har sett som tyder på at det er forekommet omfattende juks ved dette valget. Resultatet er plausibelt.
Men vi stiller allikevel spørsmålet: Hvorfor jukse?
Omfattende korrupsjon
Hvis staten skal regulere økonomien og hvis den skal gi tilbud til befolkningen – skole, helsevesen, pensjonsordninger, infrastruktur, forskning – må den vokse og vokse, og den trenger derfor både større inntekter og flere ansatte. Dette betyr at det partiet som sitter med makten kan gi sine venner, støttespillere og sponsorer store fordeler i form av stillinger og kontrakter.
En slik samfunnsmodell – den heter velferdsstat – må derfor dyrke frem mer og mer korrupsjon. Jo større staten blir, jo mer korrupsjon blir det. Det som skjer i USA er et klart og tydelig eksempel på dette.
Å ha kontroll over staten kan da gi de ledende politikere og byråkrater en enorm makt og enorme inntekter. Det kan da bli fristende å forsøke å påvirke valgresultatet på måter som er i strid med regelverket for at en selv, ens parti, og ens meningsfeller skal få disse lukrative posisjonene. Enkelte personer som kom inn i politikken tidlig i livet uten å ha store formuer bak seg, ble raskt svært rike. Dette gjelder opplagt personer som Bill og Hillary Clinton, Barack Obama og Joe Biden.
Når en gruppe innen politikken mener at de selv er langt bedre enn motparten, og at motparten bare fortjener forakt, blir det lett å forsøke å pynte litt på valgresultatet – man gjør jo dette for folkets beste.
Oppsummert
Men hva er dette da oppsummerer seg til? Vi får håpe at Republikanerne snur eller i hvert fall mislykkes i sine forsøk på å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. Vi får håpe at Republikanerne nå sier Nei til den ekstremt primitive nasjonalistiske populisme og proteksjonisme som Trump har vært talsmann for, og at de heller går over til en mere Goldwater- og Reagan-aktig linje. Å håpet på at Republikanerne skal gå over på en liberalistisk linje er dessverre altfor optimistisk og urealistisk slik dagens kultur er.
Mye tyder på at DeSantis nå blir Republikanernes kandidat ved presidentvalget om to år, og at Donald Trump er ute av politikken. Heldigvis.
Dette forandrer ikke på vårt syn at USA er i en situasjon som er nær ved å være håpløs. Landet har en langtidsutdannet venstreorientert elite som sitter i alle maktposisjoner, og som fører en politikk som ødelegger alt. Opposisjonen – og da tenker vi ikke på de som sitter i folkevalgte eller innflytelsesrike posisjoner, vi tenker på den delen av folket som ikke deler denne elitens venstreorienterte synspunkter – består av personer som er i produktivt arbeid og som da ikke er ødelagt av en lang ørkenvandring i akademia. Denne opposisjonen har ingen intellektuelle ledere. Landet er da delt i to grupper med hver sin ideologi, og vi har vanskelig for å se at disse kan komme sammen og bli enige om en kurs videre. Vi har tidligere antydet hva som kommer til å skje, og vi ser nå at enkelte aktører i mainstream-media sier det samme. Som sagt, vi sier ikke mer om dette her, vi henviser til våre artikler om hva som har skjedd i USA, publisert her på gullstandard (linker nedenfor)
Vi avslutter med å gjengi den talen som DeSantis holdt etter hans enorme valgseier. Man kan legge merke til at han snakker eksplisitt om frihet, noe som er svært sjelden fra politikere i maktposisjon i dag.
Over these past four years, we’ve seen major challenges for the people of our state, for the citizens of the United States, and above all, for the cause of freedom. We saw freedom in our very way of life and so many other jurisdictions in this country wither on the vine. Florida held the line. We chose facts over fear. We chose education over indoctrination. We chose law and order over rioting and disorder. Florida was a refuge of sanity when the world went mad. We stood as a citadel of freedom for people across this country and indeed across the world. We faced attacks, we took the hits, we weathered the storms, but we stood our ground. We did not back down. We had the conviction to guide us and we had the courage to lead. We made promises. We made promises to the people of Florida, and we have delivered on those promises.
And so today, after four years, the people have delivered their verdict. Freedom is here to stay. Thank you very much. Thank you. Now, thanks to the overwhelming support of the people of Florida, we not only won an election, we have rewritten the political map. Thank you for honoring us with a win for the ages. I want to thank all of our campaign staff, from campaign manager. This was the best-run campaign in the history of Florida politics. I want to thank all of our wonderful volunteers who worked so hard to get out the vote. Your support means the world to Casey and I. God bless you and thank you.
Now, it’s a lot easier to run a good campaign when you got a great record to run on, and I would not have been able to see the level of accomplishments that we saw unless I had outstanding personnel working in the executive office of the governor, as well as heading state agencies. These folks worked hard to implement our agenda. They believed in our agenda and the results have been historic. Thank you for your support and work. Thank you to Miami-Dade County. Thank you to Palm Beach County. Now, we’re still tallying the votes, but it’s clearly apparent that this election we will have garnered a significant number of votes from people who may not have voted for me four years ago. And I just want to let you know, I am honored to have earned your trust and your support over these four years.
And most important of all, thank you to the greatest First Lady in all 50 states for being a great wife, giving unwavering support, being a tremendous mother to our three young children, and serving as an example for women throughout this state, especially going through the battle of cancer. She is remarkable. Now, today is the culmination of the 2022 fall elections. But in reality, Americans have been voting for many years now. They’ve been voting with their feet, and the results of that behavior has been just as stark as our landslide victory today. States and cities governed by leftist politicians have seen crime skyrocket. They’ve seen their taxpayers abused, they’ve seen medical authoritarianism imposed, and they’ve seen American principles discarded. The woke agenda has caused millions of Americans to leave these jurisdictions for greener pastures.
Now, this great exodus of Americans, for those folks, Florida, for so many of them, has served as the promise land. We have embraced freedom. We have maintained law and order. We have protected the rights of parents. We have respected our taxpayers, and we reject woke ideology. We fight the woke in the legislature. We fight the woke in the schools. We fight the woke in the corporations. We will never, ever surrender to the woke mob. Florida is where woke goes to die. People have come here because our policies work. Leadership matters. We refuse to use polls and put our finger in the wind. Leaders don’t follow. They lead. We set out a vision, we executed on that vision and we produced historic results. And the people of this state have responded in record fashion. Now, while our country flounders due to failed leadership in Washington, Florida is on the right track. I believe the survival of the American experiment requires a revival of true American principles. Florida has proved that it can be done. We offer a ray of hope that better days still lie ahead.
I am proud of our achievements in this state. I am honored by your support and I look forward to the road ahead. I have fought the good fight. I have finished the race in this first term, and I have kept the faith. We’ve accomplished more than anybody thought possible four years ago. But we’ve got so much more to do and I have only begun to fight. God bless you all. Thank you very much. Thank you for a historic landslide victory.
.
.
.
.
.
George Gooding om valgfusk USA