Måned: desember 2022

Vi er nå midt oppe i en spesiell tid: Det er krig ikke så langt fra oss; et av våre naboland har gått til en fullskala militær invasjon av et av sine andre naboland. Krigen har vart i ti måneder, og den pågår for fullt. Den er grusom, spesielt for de som er angrepet, men også for de som er tvunget til å kjempe på angriperens side. 

Vi er også inn i en periode med en meget sterk prisstigning, noe som dels skyldes politikerbestemte hindringer for energiproduksjon, og som dels skyldes en politikerbestemt reduksjonen av pengeverdien. Men folket slutter dessverre opp om denne politikken, dvs. de støtter ikke disse resultatene av politikken, men de støtter den politikken som nødvendigvis må føre til slike resultater. Denne politikken gjør tilværelsen mye vanskeligere for svært mange mennesker. 

Men nå er det jul, og til tross for det som skjer kan de aller fleste i Norge ha en god og fin jul. Da er det viktig at man ikke glemmer julens virkelige budskap.

Julen er en tid for å fokusere enda mer enn vanlig på feiring, på å være sammen med familie og venner, på å gi hverandre gaver, på velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten og i vennekretsen det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sine hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner – alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver – de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den. Vi håper inderlig at det kommende året blir langt bedre enn det året som vi nå er i ferd med å legge bak oss, men dessverre, vi kan ikke se at det er noe grunnlag for stor optimisme på dette punktet.

Vi ønsker allikevel alle en god jul og et godt nytt år.

Etter at Elon Musk overtok Twitter har en rekke pinlige sannheter kommet for dagen. Amerikansk politi – FBI – har aktivt henvendt seg til Twitter og bedt dem stenge ute enkelte brukere, og å legge føringer på sine søkealgoritmer for å favorisere enkelte synspunkter, og dette har skjedd med brukernes politiske standpunkter som begrunnelse. Det som skjedde var at Twitter aktivt hjalp kandidater fra det Demokratiske partiet, og like aktivt stakk kjepper i hjulene for kampanjene for Republikanske kandidater. (Detaljer om dette er å finne på Wikipedia-artikkelen linket til nedenfor.) 

Dette skjedde før Elon Musk overtok selskapet og er kommet frem etter at han har lagt frem dokumentasjon som viser at dette skjedde. 

Twitter er et privat selskap og har rett til å gjøre akkurat som eierne ønsker. Twitter hadde da, og har nå, all rett til å stenge ute hvem de måtte ønske. Det som er kritikkverdig her er at staten ved politiet/FBI har bedt et privat selskap om å følge redaksjonell linje som innebar at kritikere av statens maktapparat ble stengt ute. 

Det er ikke slik at det er Twitter gjorde da var sensur, det var heller ikke sensur via proxy – det var sensur fra staten. Det er staten som er å kritisere her, og det staten ved FBI gjorde var i strid med USA grunnleggende prinsipper og dokumenter. Dette brøt ikke bare med ånden i USAs grunnleggende prinsipper, det brøt også med amerikanske lover. 

Men så kom Elon Musk. Mange trodde at Twitter ville bli et mye bedre selskap når Musk overtok, og han har virkelig tillatt tilbake på Twitter en rekke aktører som ble stengt ute under det forrige regimet. 

Musk burde holdt en redaksjonell linje som innebærer at et bredt spekter av standpunkter, inkludert politiske standpunkter, burde kunne komme til orde. 

Musk har også stengt ute et lite antall journalister, men det er visstnok fordi de har drevet med det som kalles doxing, det vil si at de har avslørt private adresser til personer som ikke ønsker at deres private adresse skal bli kjent for almenheten. Å stenge brukere ute med dette som begrunnelse virker på meg som et rimelig tiltak – så fremt den kontrakten brukerne har underskrevet på inneholder bestemmelser om dette. (Når man begynner å bruke en plattform av denne typen må man hake av at man har lest og forstått betingelsene som gjelder. Det er vel rimelig å anta at de fleste haker av uten å lese gjennom kontrakten, men uansett er dette en akseptabel måte å gjøre visse retningslinjer kjent for brukerne. Slike kontrakter er dog som regel så vage at de kan åpne for nesten hva som helst.) 

Han burde ha offentliggjort retningslinjer for hva som er grensen for hva man kan si på Twitter og hva man ikke kan si; han burde ha klargjort – på en klar og tydelig måte – hva som vil føre til at man kan bli utestengt fra Twitter for en kort periode eller permanent. Men det har han ikke gjort. Han har holdt et par folkeavstemninger blant Twitter-brukerne om hvem som burde få slippe til på Twitter, og det siste vi har sett er at han ha skal avholde en folkeavstemning blant Twitter-brukerne for å avgjøre om han bør fortsette som leder for Twitter eller ikke. 

Det dette tyder på er at Elon Musk er en fullstendig prinsippløs person. Han styrer Twitter etter innfallsmetoden og har ingen redaksjonell linje som han vil opprettholde, han bare gjør det som faller ham inn. 

Det er visst også slik at Twitter-per i dag ikke tjener penger og et selskap som ikke tjene penger er ikke liv laga. 

Mitt inntrykk er at en plattform som Twitter er nyttig; den gjør det mulig å kommunisere eller å blåse ut ved å bruke noen få setninger og det virker som om mange har hatt behov for noe slikt. Men hvordan tjene penger på noe slikt – ikke vet jeg hvordan det skal gjøres. og det ser heller ikke ut til at engang Elon Musk vet hvordan man kan få til dette; Elon Musk skal jo som kjent være svært flink til å tjene penger; etter meget kreativ innsats på en rekke andre områder var han jo en periode verdens rikeste mann. 

Men hans prinsippløshet har ikke bare vist seg i hans styring av Twitter; den viste seg også i hans forhold til krigen i Ukraina. Først støttet han Ukraina ved å gi alle i landet gratis tilgang til hans satelittsystem Starlink (som gjorde at ukrainere enklere kunne bruke Internett etter at mye av den landbaserte infrastrukturen som var nødvendig for dette var blitt ødelagt av russisk bombing), men så avsluttet han dette, og gikk videre med å si at det bure avholdes folkeavstemninger som skulle avgjøre fremtiden til de ukrainske områdene som Russland ønsker å annektere – kun en ekstremt prinsippløs person vil kunne foreslå folkeavstemning for å avgjøre om et område skal forbli fritt eller annekteres av et aggressivt diktatur. 

I utgangspunktet er det Twitter tilbyr genialt; en enkel og lett-brukelig kommunikasjonsplattform. Men det kan bare fungere godt hvis den har svært mange brukere. For å kunne drives må den tjene penger. En av de tingene Musk gjorde for å spare penger var å si opp noen tusen ansatte; det virker som om firmaet hadde mange ansatte som ikke gjorde noen produktiv innsats overhodet. Musk foreslo også å innføre en brukerbetaling på åtte dollar per måned for å verifisere brukerkontoer, men jeg ser ikke helt at dette kan slå an blant de store grupper av brukere. 

Etter at Musk overtok og gjorde det politiske ytringsrommet bredere har enkelte venstreorienterte aktører sagt opp sitt abonnement på Twitter. Jeg kan ikke se at det finnes noe godt alternativ til Twitter så jeg vil tippe at flesteparten av disse kommer tilbake om ikke så lenge. 

For å kunne fortsette å drive må Twitter ha inntekter som er større enn utgiftene, og må også kunne betale ned gjelden. Musk har måttet selge en betydelig andel av det han eier for å få penger inn for å fortsette å drive virksomheten. 

Dette siste punktet oppsummerer seg til at det er vanskelig å se hvordan Twitter skal tjene nok penger til å drive firmaet videre på omtrent samme nivå som det er nå.. På den annen side er Musk et forretningsgeni (men jeg tror at han tabbet seg ut når han kjøpte Twitter; han betalte alt for mye, han prøvde å komme ut av kontrakten, men når det ikke var mulig så kjøpte han allikevel etter truslar om rettssak – det hele var meget amatørmessig (butwhoamItotalk)) så det er mulig han klarer å finne ut av dette. Men den redaksjonelle linjen han følger er bare fullstendig prinsippløs og er ikke egnet til å vekke tillit i tiden fremover. 

Oppdatering 20/12: samme dag som kommentaren ovenfor ble publisert kom resultatet av Elon Musks avstemning om hvorvidt han burde fortsette som leder for Twitter eller ikke. 57,5 % av de cirka 17 millioner som deltok i avstemningen svarte at han burde gå av. I forkant lovet han at han ville gå av dersom det ble et flertall for dette.

Oppdatering 21/12: «Elon Musk trekkjer seg som Twitter-sjef etter avstemming. Twitter-eigar Elon Musk seier han vil trekkje seg som toppsjef i selskapet så snart ein ny sjef er på plass» (nrk).

Dette blir bare mer og mer absurd, og bekrefter poenget i vår artikkel ovenfor.

https://www.nrk.no/kultur/elon-musk-spor-twitter-om-han-bor-slutte-som-sjef-1.16226025

https://en.wikipedia.org/wiki/Twitter_Files

https://www.nrk.no/urix/elon-musk-trekkjer-seg-som-twitter-sjef-etter-avstemming-1.16228870

«Brennpunkt» i vår tittel sikter til et av NRKs programmer i en serie som tar opp aktuelle samfunnsforhold. Episoden vi skal si litt om handler ifølge NRKs egen omtale om «Massasjesalongene – Hva skjer bak tildekkede vinduer?» 

Mange har antagelig sett små forretningslokaler med dør ut til gaten en rekke steder i de store byene – Oslo, Bergen Trondheim, Stavanger – hvor det på døren er satt opp tekst som inviterer til ekte thai-massasje. Men tilbyr de deg noe mer enn vanlig massasje? NRKs omtale av programmet inneholder også følgende tekst: «I to år har Brennpunkt kartlagt en bransje der kundene forventer sex.»

Reportasjen forteller at disse massasjesalongene systematisk selger sex. Reportasjen viser journalister som forsøker å snakke med de kvinnene som jobber i salongene, den viser at journalistene iblant filmer med skjult kamera, og noen ganger foretar de opptak av telefonsamtaler. Reportasjen viser en politikvinne som forsøker å få kontakt for å få bekreftet hva som egentlig foregår. Alle som jobber i salongene som blir spurt nekter for at de selger sex. Noen hevder at kunder iblant spør de kan få kjøpe sex, og da sier de at de alltid svarer Nei. 

Et debattinnlegg i Nettavisen fra en som kjenner dette feltet svært godt, Kristine Moskvil Thorsen, avdelingsleder i Migrasjon og selvhjelp i Kirkens bymisjon, forteller følgende om det som har skjedd etter at dokumentaren ble vist for en ukes tid siden: 

«Foreløpig kan vi melde om hærverk ved en salong i Bergen, hets og utfrysing fra nærmiljøer, og ikke en eneste betalende kunde i salongene – midt i den dyreste vinteren på årevis.» 

Thorsen forteller videre: «Det tok NRK to år, og hvem vet hvor mange millioner kroner å produsere NRK Brennpunkt-dokumentaren «Massasjesalongene», som ble publisert forrige uke. En av kvinnene i dokumentaren forteller i etterkant av publiseringen at den på få minutter har ødelagt liv. Fortvilelsen er hjerteskjærende hos kvinnene den handler om, og sprer seg også blant andre nordmenn med thailandsk bakgrunn, som nå kjenner seg mistenkeliggjort og stigmatisert. Helt fram til kvelden før publisering, ba Kirkens Bymisjon NRK om å la være å sende dokumentaren, av hensyn til personvern og fordi belastningene ville bli for store for allerede sårbare personer. 

Vi advarte om at livene kunne bli både farligere og vondere for kvinnene. Nå – en uke senere – ser vi allerede konsekvenser.

Vi fastholder at NRK i realiteten ikke har anonymisert kvinnene: At de alle er identifiserbare, og nå lider av dette. I Dagbladet tirsdag forsvarer NRK hvorfor de anonymiserer kundene mer enn kvinnene. Forskjellsbehandlingen skyldes at identifisering ville innebære en stor belastning for mennene. At kvinnene nå er eksponert og ytterligere marginaliserte, er visst en omkostning som er verdt å betale, ifølge NRK.

…

Tidlig erfarte vi at NRK valgte en spekulativ og oppsøkende tilnærming. Metodisk har de i stor grad benyttet seg av skjult kamera og falsk identitet. Angivelig fordi de ikke fikk, eller ville fått tilgang til miljøet på andre måter.»

Vi avslutter vårt utdrag fra innlegget i Nettavisen her, men anbefaler alle å lese innlegget som er å finne på en link nedenfor. 

De kvinnene som jobber i disse salongene er antagelig kommet i en vanskelig situasjon; de har ofte vært gift med en nordmann, er så blitt skilt og har hatt vanskelig for å komme inn på det vanlige arbeidsmarkedet. 

Det å jobbe i en slik salong har da antagelig vært den beste muligheten for dem; som sagt har det antagelig vært vanskelig for dem å finne annet arbeid som kunne være tilstrekkelig lønnsomt og meningsfylt for dem. Vi gjentar dette poenget: å jobbe i en slik salong har antagelig vært den beste muligheten for dem. 

Det er disse kvinnene gjør er ikke ulovlig – som kjent er det i Norge ikke ulovlig å selge sex. Det er ulovlig å kjøpe, men de mennene som besøker disse salongene ble ikke på noe vis avslørt. Alle personene som opptrådte i dokumentaren ble anonymisert, men det skulle allikevel være lett å kjenne igjen kvinnene.

Inn i disse salongene kommer da de respektløse NRK-journalistene trampende, de kommer inn i en delikat situasjon overfor sårbare kvinner som kanskje ikke har noe nettverk annet venninner med omtrent samme bakgrunn som dem selv, og hvor terskelen for å arbeide et slikt sted kanskje er noe lavere enn den er for Kari Nordmann. NRK-journalistene avslører alt, uten tanke på hva som vil skje med disse etablissementene etter at de har avslørt hva som kanskje egentlig skjer der. 

Disse kvinnene kan da miste ansikt, de kan miste inntekt, de kan få sin virksomhet ødelagt. 

Dette er dypt tragisk. 

En hensynsløs kyniker bryr seg ikke om negative konsekvenser som hans handlinger får for andre. Men hva skal man si om en ellers noe oppegående person som overhodet ikke forstår hvilke negative konsekvenser hans handlinger har for andre? Slike personer må være langt verre enn selv den mest hensynsløse kyniker. 

Disse journalistene tror antagelig at de har gjort en god gjerning, de tror muligens at de har hjulpet disse kvinnene ut av en virksomhet som de tror er for forferdelig. Men det er egentlig gjort er å sette dem i en enda verre situasjon. 

Muligens er det slik at disse kvinnene kommer fra en kultur hvor man ikke kan stole på politiet, hvor man ikke kan stole det offentlige, hvor man ikke kan stole på å få hjelp, hvor man må klare seg selv. Disse kvinnene har da kanskje ingen yrkesutdannelse, ingen fagutdannelse, og ikke godt kjenner til hvordan man skal sno seg i det stadig mer kompliserte og intrikate norske samfunnsmaskineriet. Det valget de har gjort er da slik de ser det det beste de kan gjøre i den situasjonen de er i. Og så kommer da velmenende og tanketomme og hensynsløse norske journalister og ødelegger alt for dem.

Dette er intet annet enn grusomt! Men det er slik denne type mennesker holder på. De har idealer som ikke så langt fra det som for noen tiår siden ofte ble beskrevet som væpna revvlusjon, og som det ofte ble sagt da: «Man kan ikke lage en omelett uten å knuse noen egg». Men de som knuses her er nærmest forsvarsløse kvinner. 

.

.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2022/MDDP11000422

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nrks-dokumentar-om-thailandske-massasjesalonger-har-allerede-fatt-alvorlige-konsekvenser-for-kvinnene/o/5-95-810230

De fleste har vel å fått med seg fangeutvekslingen mellom USA og Russland som skjedde for noen få dager siden. Den amerikanske basketballspilleren Brittney Griner, som satt arrestert i Russland etter å ha smuglet cannabis, ble utvekslet mot den russiske våpenhandleren Viktor Bout, som satt i fengsel i USA. 

Vi skal si litt om den konkrete saken, men først sier vi at vi er glad for at Griner er kommet hjem. Vårt hovedpoeng er dog et par interessante prinsipielle spørsmål som slike saker reiser. 

Statens legitime oppgave er å beskytte borgernes frihet, noe som for eksempel innebærer at  den norske staten skal beskytte friheten til alle som oppholder seg lovlig i Norge. I tillegg til dette kan den – og vi sier kan –  arbeide for å beskytte norske statsborgeres frihet i utlandet. Dette betyr at nordmenn som reiser i utlandet ikke uten videre kan forvente at dersom de besøker et land med liten frihet og liten rettssikkerhet at deres frihet blir beskyttet av den norske staten. Den som reiser i utlandet reiser altså på  egen risiko. Men som sagt: det norske staten kan arbeide for friheten til nordmenn som reiser i eller oppholder seg i utlandet, noe som betyr at den kan hjelpe til hvis en nordmann i utlandet blir arrestert eller blir frastjålet noe han eier. 

Den amerikanske regjeringen hadde derfor ingen forpliktelse til å hente ut eller bytte til seg Griner. President Biden administrasjon satset allikevel mye for å få henne ut igjen, og presidenten uttalte at Griner «represents the best America — the best about America — just across the board, everything about her» (link nedenfor). 

Det kan da se ut som om Griners personlighet og verdier hadde noe å si for hvorfor de amerikanske myndigheter arbeidet for å få henne fri. 

Hvem er Brittney Griner? Hun har vunnet to OL-medaljer i basketball, noe som er svært imponerende. Hun er farvet, hun er lesbisk, hun har mange tatoveringer – men alle disse tingene er moralsk sett likegyldige. Men noe som er kritikkverdig ved henne er at hun nekter å vise respekt for den amerikanske nasjonalsangen, som ofte spilles i USA i forbindelse med idretts-arrangementer. Vanligvis viser spillerne respekt for nasjonalsangen, men i noen år har flere spillere nektet å vise slik respekt. Griner er en av disse. 

Disse tingene viser at hun passer som hånd i hanske til å være et symbol for venstresiden. Det er muligens derfor president Biden satset mye for å få henne fri: «This is a day we’ve worked toward for a long time. We never stopped pushing for her release».

Men Russland har også andre amerikanske fanger, noen av dem har vært soldater som kjempet i Irak på USAs side, og som på ulike måter har havnet i fangenskap i Russland. Det virker som om president Bidens administrasjon ikke har satset mye for å få disse soldatene fri. Å kjempe i den amerikanske hæren må vel da ifølge president Biden åpenbart være et langt svakere uttrykk for «the best about America» enn å være en farvet, lesbisk narkotikabruker som ikke er villig til å respektere nasjonalsangen.  

En nyhetssending på Fox TV (link nedenfor) fortalte nylig at Russland ga USA valget mellom å få hentet ut enten Griner eller en amerikansk soldat som satt fanget i Russland: USA kunne velge å få én av dem ut. Biden-administrasjon valgte da basketballspilleren som nekter å vise respekt for nasjonalsangen, og ikke soldaten som har kjempet i den amerikanske hæren. Soldaten er hvit, og visstnok også Trump-tilhenger.  

Mannen som USA byttet bort for å få Griner fri, våpenhandleren Viktor Bouk, er blitt kalt «Dødens kjøpmann», og han har visstnok skaffet våpen til flere terroristbevegelse,. bla. både Hezbolla og alQaida.  

President Biden og hans administrasjon synes åpenbart det var så viktig å få Griner tilbake at de var villige til å la Viktor Bouk ta opp igjen sin virksomhet som våpenleverandør til USAs fiender. 

Men er det riktig å foreta slike utvekslinger? Hvis man utfører slike utvekslinger kan dette  innebære at dersom det sitter en russer i et amerikansk fengsel, f.eks. for spionasje, eller for en annen virkelig forbrytelse, og hvis russerne vil ha ham fri, så kan russerne bare arrestere en eller flere tilfeldig amerikanere, plante bevis på dem, og så gi amerikanere inntrykk av at dersom USA løslater de russiske spionene så skal Russland sende tilbake de amerikanerne som er blitt fengslet i Russland. 

Det kan også komme politiske føringer i en slik sak: Et lands myndigheter kan være villig til å hente ut en person som oppfyller visse politiske kriterier, men være langt mindre interessert i å hente ut en annen person som oppfyller helt andre politiske kriterier. Det kan se ut som om det var noe slik som var tilfellet i denne saken. 

Sett på en annen måte: slike fangeutvekslinger øker sannsynligheten for at tilfeldige amerikanere kan bli vilkårlig arrestert i tvilsomme land. Det kan også være slik at fangens personlighet og politiske standpunkter kan påvirke i hvilken grad myndighetene vil arbeide for å få vedkommende fri. 

Vi tillater oss å gi følgende råd: Slike fangeutvekslinger bør ikke skje overhodet, og ingen bør reise til land med tvilsomme rettssystemer. 

Hvis du reiser til et land med et tvilsomt rettssystem og du gjør noe som krenker landets lover eller du oppfattes som en fiende av landet du er i, eller landets myndigheter kan oppfatte deg som en person de kan ha nytte av å arrestere, kan du bli arrestert. Ditt eget lands myndigheter kan da forsøke å få deg fri eller forsøke å få deg plassert slik at du soner under verdige forhold og har en rimelig dom, men dette er ikke noe du kan forvente av ditt eget lands stat. Reiser du i et land med tvilsomt rettsapparat reiser du på egen risiko og eget ansvar.  .

.

.

.

Biden Saves Woke WNBA Player, Leaves Ex-Marine Behind

https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2022/12/08/remarks-by-president-biden-on-the-release-of-brittney-griner/

https://www.foxnews.com/opinion/tucker-carlson-was-very-costly-prisoner-swap

Ja, det er forferdelig å se de stadig oppslagene om at ansatte i Nav utsettes for trakassering, trusler, vold, og det som verre er. De som jobber i førstelinjen i Nav er så vidt vi har erfart og kjenner til velvillige, dyktige og dedikerte mennesker som ønsker å hjelpe folk som har problemer. Når disse da blir møtt på den måten som avisene har skrevet om i det siste, er det bare forferdelig. 

Vi siterer noen avisoppslag: «Én av åtte Nav-ansatte har vært utsatt for vold» (vg), og «Hver tredje Nav-ansatt har opplevd trusler eller vold det siste året. En omfattende undersøkelse av sikkerheten for Nav-ansatte viser at en av tre har opplevd trakassering, trusler eller vold det siste året, skriver Bergensavisen» (dagsavisen), og «Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers» (fontene). 

Vi kan også ta med følgende: «Nav har bedt om politihjelp 1.230 ganger siden 2016» (nettavisen), «Dobling av vold mot Nav-ansatte. Hver tredje dag blir en Nav-ansatt i Akershus truet verbalt eller angrepet fysisk på jobb» (nettavisen), og det verste tilfellet: «Tiltalt for drap på Nav-ansatt: −Var i kontakt med Nav 102 ganger. Mannen som er tiltalt for drap og drapsforsøk etter å ha angrepet to ansatte på Nav Årstad i fjor høst, hadde et langt og konfliktfylt forhold til etaten bak seg» (vg). 

Før vi går videre vil vi si at vårt inntrykk er at de aller fleste som kommer i kontakt med Nav får rimelig god behandling, og at de får den støtte og hjelp som regelverket tilsier. Nav er dog er en stor organisasjon, og det kan hende det tar tid å få gjennomslag. Og som alle statlige apparater: Det er altfor mange som sitter i stillinger som er svært lite produktive, og det er et kolossalt omfattende og komplisert regelverk som antagelig endres kontinuerlig. (Hvis vi går en god del år tilbake var det slik at mange av de funksjonene som Nav nå har var fordelt på ulike etater og organisasjoner; Trygdeetaten, Aetat, kommunal sosialtjeneste–  ble samlet i perioden 2006-2011. Vi tror ikke at det å samle alle disse tjenestene i én etat var en god ide.)

Mange av de som kommer til Nav er fortvilet og har et inntrykk av at Nav er stedet hvor de skal få hjelp – og ikke nok med det: de mener at de har krav på hjelp og krav på akkurat den type hjelp de selv mener at de trenger. Iblant er dette i strid med gjeldende regelverk, og de Nav-ansatte gjør sitt beste for å gi brukerne den hjelp som er hjemlet i regelverket. 

I og med at brukerne, som kan være hvemsomhelst som lovlig oppholder seg i Norge på permanent basis, av politikere og en rekke andre aktører i samfunnet kontinuerlig blir fortalt at de har krav på å få visse ting fra det offentlige, så kommer noen av de som besøker Nav til sitt lokale Nav-kontor med høye forventninger. Disse forventningene kan ikke alltid innfris; kanskje er det slik at det ofte er regelen at den som besøker Nav får et dårligere tilbud enn det han hadde forventet seg. 

At noen blir skuffet etter et slikt møte med Nav er bare som man kan forvente. At noen av disse da blir svært irriterte og at noen kanskje begynner å skjelle ut og trakassere den Nav-ansatte som ikke har gitt dem det de håpet å få, er også bare slik man kan forvente. 

Og som i den mest ekstreme varianten: at noen av brukerne da tyr til vold er dessverre også noe man må forvente. 

Vårt poeng som følger: så lenge alle i Norge blir fortalt at de har krav på å få støtte fra det offentlige, så er det bare som man kan forvente at noen som ikke får det de ønsker seg og tror de har krav på, tyr til vold når de ikke får sine forventninger innfridd. 

Sett på en annen måte: Så lenge alle myndigheter sier til borgerne at de uten videre har krav på å få penger fra det offentlige bare ved å være lovlig i Norge, vil nødvendigvis noen av de som arbeider i dette støtteapparatet bli utsatt for trakassering vold og det som verre er, dette fordi forventningene enkelte har ikke alltid kan oppfylles. 

Men hva kan da være løsningen på dette problemet? For det første bør det bli mye lettere å få jobb; hele arbeidslivet må dereguleres. Det burde være enkelt å få en jobb uten å måtte følge det enorme og kompliserte regelverket som finnes i dag. Dette ville føre til at flere ville fått penger ved å jobbe heller enn å gå på Nav.

For det andre bør det være slik at man aldri bli fortalt at man har rett til å få penger fra det offentlige. Hvis arbeidslivet er deregulert slik at så og si alle lett kan ta en jobb vil det være få som trenger å få pengestøtte i en knipe. Dette er da veldedighet, og ingen vil møte frem til en veldedig organisasjon med den forestilling at de har krav på å få penger. Dette vil sterkt redusere sannsynligheten for at de ansatte vil bli utsatt for trakassering, trusler og vold.  

For det tredje bør det være slik at så si alle har spart opp penger for å ha noe i bakhånd hvis man skulle komme i en knipe. Dette skjer i mindre grad i dag fordi alle tror at når de kommer i en knipe kan de bare gå på Nav og få penger der. (At det er bra for økonomien som helhet at flere sparer enn i dag er et poeng som vi ikke sier noe mer om her og nå.) 

For det fjerde er det slik at i dagens samfunn er det en rekke kriminelle som får gå løse; dersom kriminelle i større grad hadde blitt satt i fengsel og blitt holdt der lenge, ville også mengden kriminalitet bli kraftig redusert. Dette vil også gjelde Nav-ansatte: færre vil bli  rammet av voldskriminalitet hvis kriminelle ble idømt lange fengselsstraffer.  

For å summere opp med en kort formulering: Velferdsstaten er et system som innebærer at staten skal støtte og hjelpe alt og alle, og det er da velferdsstaten som er årsaken til at Nav-ansatte, som jobber i Nav fordi de ønsker å hjelpe folk som har problemer, blir utsatt for trakassering, trusler og vold. 

Som vi har sagt mange ganger tidligere: en velferdsstat er ikke forenlig med et godt samfunn preget av harmoni og velstand – og trygghet for borgerne! 
.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7dOO94/en-av-aatte-nav-ansatte-har-vaert-utsatt-for-vold

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/10/18/hver-tredje-nav-ansatt-har-opplevd-trusler-eller-vold-det-siste-aret-ifolge-rapport/

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/O88OAV/tiltalt-for-drap-paa-nav-ansatt-var-i-kontakt-med-nav-102-ganger

https://fontene.no/nyheter/faren-for-vold-og-trusler-er-fem-ganger-hoyere-i-nav-enn-i-arbeidslivet-ellers-6.47.819416.34c2296b8b

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/nav-har-bedt-om-politihjelp-1-230-ganger-siden-2016/s/12-95-3424184204