Ja, det er forferdelig å se de stadig oppslagene om at ansatte i Nav utsettes for trakassering, trusler, vold, og det som verre er. De som jobber i førstelinjen i Nav er så vidt vi har erfart og kjenner til velvillige, dyktige og dedikerte mennesker som ønsker å hjelpe folk som har problemer. Når disse da blir møtt på den måten som avisene har skrevet om i det siste, er det bare forferdelig.
Vi siterer noen avisoppslag: «Én av åtte Nav-ansatte har vært utsatt for vold» (vg), og «Hver tredje Nav-ansatt har opplevd trusler eller vold det siste året. En omfattende undersøkelse av sikkerheten for Nav-ansatte viser at en av tre har opplevd trakassering, trusler eller vold det siste året, skriver Bergensavisen» (dagsavisen), og «Faren for vold og trusler er fem ganger høyere i Nav enn i arbeidslivet ellers» (fontene).
Vi kan også ta med følgende: «Nav har bedt om politihjelp 1.230 ganger siden 2016» (nettavisen), «Dobling av vold mot Nav-ansatte. Hver tredje dag blir en Nav-ansatt i Akershus truet verbalt eller angrepet fysisk på jobb» (nettavisen), og det verste tilfellet: «Tiltalt for drap på Nav-ansatt: −Var i kontakt med Nav 102 ganger. Mannen som er tiltalt for drap og drapsforsøk etter å ha angrepet to ansatte på Nav Årstad i fjor høst, hadde et langt og konfliktfylt forhold til etaten bak seg» (vg).
Før vi går videre vil vi si at vårt inntrykk er at de aller fleste som kommer i kontakt med Nav får rimelig god behandling, og at de får den støtte og hjelp som regelverket tilsier. Nav er dog er en stor organisasjon, og det kan hende det tar tid å få gjennomslag. Og som alle statlige apparater: Det er altfor mange som sitter i stillinger som er svært lite produktive, og det er et kolossalt omfattende og komplisert regelverk som antagelig endres kontinuerlig. (Hvis vi går en god del år tilbake var det slik at mange av de funksjonene som Nav nå har var fordelt på ulike etater og organisasjoner; Trygdeetaten, Aetat, kommunal sosialtjeneste– ble samlet i perioden 2006-2011. Vi tror ikke at det å samle alle disse tjenestene i én etat var en god ide.)
Mange av de som kommer til Nav er fortvilet og har et inntrykk av at Nav er stedet hvor de skal få hjelp – og ikke nok med det: de mener at de har krav på hjelp og krav på akkurat den type hjelp de selv mener at de trenger. Iblant er dette i strid med gjeldende regelverk, og de Nav-ansatte gjør sitt beste for å gi brukerne den hjelp som er hjemlet i regelverket.
I og med at brukerne, som kan være hvemsomhelst som lovlig oppholder seg i Norge på permanent basis, av politikere og en rekke andre aktører i samfunnet kontinuerlig blir fortalt at de har krav på å få visse ting fra det offentlige, så kommer noen av de som besøker Nav til sitt lokale Nav-kontor med høye forventninger. Disse forventningene kan ikke alltid innfris; kanskje er det slik at det ofte er regelen at den som besøker Nav får et dårligere tilbud enn det han hadde forventet seg.
At noen blir skuffet etter et slikt møte med Nav er bare som man kan forvente. At noen av disse da blir svært irriterte og at noen kanskje begynner å skjelle ut og trakassere den Nav-ansatte som ikke har gitt dem det de håpet å få, er også bare slik man kan forvente.
Og som i den mest ekstreme varianten: at noen av brukerne da tyr til vold er dessverre også noe man må forvente.
Vårt poeng som følger: så lenge alle i Norge blir fortalt at de har krav på å få støtte fra det offentlige, så er det bare som man kan forvente at noen som ikke får det de ønsker seg og tror de har krav på, tyr til vold når de ikke får sine forventninger innfridd.
Sett på en annen måte: Så lenge alle myndigheter sier til borgerne at de uten videre har krav på å få penger fra det offentlige bare ved å være lovlig i Norge, vil nødvendigvis noen av de som arbeider i dette støtteapparatet bli utsatt for trakassering vold og det som verre er, dette fordi forventningene enkelte har ikke alltid kan oppfylles.
Men hva kan da være løsningen på dette problemet? For det første bør det bli mye lettere å få jobb; hele arbeidslivet må dereguleres. Det burde være enkelt å få en jobb uten å måtte følge det enorme og kompliserte regelverket som finnes i dag. Dette ville føre til at flere ville fått penger ved å jobbe heller enn å gå på Nav.
For det andre bør det være slik at man aldri bli fortalt at man har rett til å få penger fra det offentlige. Hvis arbeidslivet er deregulert slik at så og si alle lett kan ta en jobb vil det være få som trenger å få pengestøtte i en knipe. Dette er da veldedighet, og ingen vil møte frem til en veldedig organisasjon med den forestilling at de har krav på å få penger. Dette vil sterkt redusere sannsynligheten for at de ansatte vil bli utsatt for trakassering, trusler og vold.
For det tredje bør det være slik at så si alle har spart opp penger for å ha noe i bakhånd hvis man skulle komme i en knipe. Dette skjer i mindre grad i dag fordi alle tror at når de kommer i en knipe kan de bare gå på Nav og få penger der. (At det er bra for økonomien som helhet at flere sparer enn i dag er et poeng som vi ikke sier noe mer om her og nå.)
For det fjerde er det slik at i dagens samfunn er det en rekke kriminelle som får gå løse; dersom kriminelle i større grad hadde blitt satt i fengsel og blitt holdt der lenge, ville også mengden kriminalitet bli kraftig redusert. Dette vil også gjelde Nav-ansatte: færre vil bli rammet av voldskriminalitet hvis kriminelle ble idømt lange fengselsstraffer.
For å summere opp med en kort formulering: Velferdsstaten er et system som innebærer at staten skal støtte og hjelpe alt og alle, og det er da velferdsstaten som er årsaken til at Nav-ansatte, som jobber i Nav fordi de ønsker å hjelpe folk som har problemer, blir utsatt for trakassering, trusler og vold.
Som vi har sagt mange ganger tidligere: en velferdsstat er ikke forenlig med et godt samfunn preget av harmoni og velstand – og trygghet for borgerne!
.
.
.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7dOO94/en-av-aatte-nav-ansatte-har-vaert-utsatt-for-vold