«Brennpunkt» i vår tittel sikter til et av NRKs programmer i en serie som tar opp aktuelle samfunnsforhold. Episoden vi skal si litt om handler ifølge NRKs egen omtale om «Massasjesalongene – Hva skjer bak tildekkede vinduer?»
Mange har antagelig sett små forretningslokaler med dør ut til gaten en rekke steder i de store byene – Oslo, Bergen Trondheim, Stavanger – hvor det på døren er satt opp tekst som inviterer til ekte thai-massasje. Men tilbyr de deg noe mer enn vanlig massasje? NRKs omtale av programmet inneholder også følgende tekst: «I to år har Brennpunkt kartlagt en bransje der kundene forventer sex.»
Reportasjen forteller at disse massasjesalongene systematisk selger sex. Reportasjen viser journalister som forsøker å snakke med de kvinnene som jobber i salongene, den viser at journalistene iblant filmer med skjult kamera, og noen ganger foretar de opptak av telefonsamtaler. Reportasjen viser en politikvinne som forsøker å få kontakt for å få bekreftet hva som egentlig foregår. Alle som jobber i salongene som blir spurt nekter for at de selger sex. Noen hevder at kunder iblant spør de kan få kjøpe sex, og da sier de at de alltid svarer Nei.
Et debattinnlegg i Nettavisen fra en som kjenner dette feltet svært godt, Kristine Moskvil Thorsen, avdelingsleder i Migrasjon og selvhjelp i Kirkens bymisjon, forteller følgende om det som har skjedd etter at dokumentaren ble vist for en ukes tid siden:
«Foreløpig kan vi melde om hærverk ved en salong i Bergen, hets og utfrysing fra nærmiljøer, og ikke en eneste betalende kunde i salongene – midt i den dyreste vinteren på årevis.»
Thorsen forteller videre: «Det tok NRK to år, og hvem vet hvor mange millioner kroner å produsere NRK Brennpunkt-dokumentaren «Massasjesalongene», som ble publisert forrige uke. En av kvinnene i dokumentaren forteller i etterkant av publiseringen at den på få minutter har ødelagt liv. Fortvilelsen er hjerteskjærende hos kvinnene den handler om, og sprer seg også blant andre nordmenn med thailandsk bakgrunn, som nå kjenner seg mistenkeliggjort og stigmatisert. Helt fram til kvelden før publisering, ba Kirkens Bymisjon NRK om å la være å sende dokumentaren, av hensyn til personvern og fordi belastningene ville bli for store for allerede sårbare personer.
Vi advarte om at livene kunne bli både farligere og vondere for kvinnene. Nå – en uke senere – ser vi allerede konsekvenser.
Vi fastholder at NRK i realiteten ikke har anonymisert kvinnene: At de alle er identifiserbare, og nå lider av dette. I Dagbladet tirsdag forsvarer NRK hvorfor de anonymiserer kundene mer enn kvinnene. Forskjellsbehandlingen skyldes at identifisering ville innebære en stor belastning for mennene. At kvinnene nå er eksponert og ytterligere marginaliserte, er visst en omkostning som er verdt å betale, ifølge NRK.
…
Tidlig erfarte vi at NRK valgte en spekulativ og oppsøkende tilnærming. Metodisk har de i stor grad benyttet seg av skjult kamera og falsk identitet. Angivelig fordi de ikke fikk, eller ville fått tilgang til miljøet på andre måter.»
Vi avslutter vårt utdrag fra innlegget i Nettavisen her, men anbefaler alle å lese innlegget som er å finne på en link nedenfor.
De kvinnene som jobber i disse salongene er antagelig kommet i en vanskelig situasjon; de har ofte vært gift med en nordmann, er så blitt skilt og har hatt vanskelig for å komme inn på det vanlige arbeidsmarkedet.
Det å jobbe i en slik salong har da antagelig vært den beste muligheten for dem; som sagt har det antagelig vært vanskelig for dem å finne annet arbeid som kunne være tilstrekkelig lønnsomt og meningsfylt for dem. Vi gjentar dette poenget: å jobbe i en slik salong har antagelig vært den beste muligheten for dem.
Det er disse kvinnene gjør er ikke ulovlig – som kjent er det i Norge ikke ulovlig å selge sex. Det er ulovlig å kjøpe, men de mennene som besøker disse salongene ble ikke på noe vis avslørt. Alle personene som opptrådte i dokumentaren ble anonymisert, men det skulle allikevel være lett å kjenne igjen kvinnene.
Inn i disse salongene kommer da de respektløse NRK-journalistene trampende, de kommer inn i en delikat situasjon overfor sårbare kvinner som kanskje ikke har noe nettverk annet venninner med omtrent samme bakgrunn som dem selv, og hvor terskelen for å arbeide et slikt sted kanskje er noe lavere enn den er for Kari Nordmann. NRK-journalistene avslører alt, uten tanke på hva som vil skje med disse etablissementene etter at de har avslørt hva som kanskje egentlig skjer der.
Disse kvinnene kan da miste ansikt, de kan miste inntekt, de kan få sin virksomhet ødelagt.
Dette er dypt tragisk.
En hensynsløs kyniker bryr seg ikke om negative konsekvenser som hans handlinger får for andre. Men hva skal man si om en ellers noe oppegående person som overhodet ikke forstår hvilke negative konsekvenser hans handlinger har for andre? Slike personer må være langt verre enn selv den mest hensynsløse kyniker.
Disse journalistene tror antagelig at de har gjort en god gjerning, de tror muligens at de har hjulpet disse kvinnene ut av en virksomhet som de tror er for forferdelig. Men det er egentlig gjort er å sette dem i en enda verre situasjon.
Muligens er det slik at disse kvinnene kommer fra en kultur hvor man ikke kan stole på politiet, hvor man ikke kan stole det offentlige, hvor man ikke kan stole på å få hjelp, hvor man må klare seg selv. Disse kvinnene har da kanskje ingen yrkesutdannelse, ingen fagutdannelse, og ikke godt kjenner til hvordan man skal sno seg i det stadig mer kompliserte og intrikate norske samfunnsmaskineriet. Det valget de har gjort er da slik de ser det det beste de kan gjøre i den situasjonen de er i. Og så kommer da velmenende og tanketomme og hensynsløse norske journalister og ødelegger alt for dem.
Dette er intet annet enn grusomt! Men det er slik denne type mennesker holder på. De har idealer som ikke så langt fra det som for noen tiår siden ofte ble beskrevet som væpna revvlusjon, og som det ofte ble sagt da: «Man kan ikke lage en omelett uten å knuse noen egg». Men de som knuses her er nærmest forsvarsløse kvinner.
.
.