I disse dager pågår en interessant rettssak i Oslo. En gallerieier er tiltalt for å ha svindlet kunder som har kjøpt kunstverker av ham: gallerieieren oppga først at maleriene var malt av en kunstner ved navn Werner Jensen, og det ble visstnok opplyst at denne Jensen hadde tilhold i Berlin og at hans verker var utstilt på flere respekterte gallerier.
Nå har det vist seg at dette ikke var korrekt, og at maleriene var malt av gallerieieren selv.
Flere av de som har kjøpt maleriene har følt seg lurt, og saken er anmeldt til politiet. Nå står gallerieieren/kunstneren for retten tiltalt for svindel.
Gallerieieren hevder at han ikke har gjort noe galt, han sier at det er vanlig at kunstnere benytter pseudonym. Nå kan man si at i de fleste tilfeller vet kjøperen i så fall at verket er skapt under pseudonym, men i dette tilfellet virker pseudonymet Werner Jensen som et relativt normalt navn, og det var rimelig å gå ut i fra at dette var det virkelig navnet på den som har produsert disse verkene.
Spørsmålet er om kundene er lurt. Hvis gallerieieren har gitt opplysninger om Jensen som ikke er korrekte, for eksempel at han er en renommert kunstner som er utstilt på respekterte galleri, er det et element av svindel her.
Men hvis vi først bare holder oss til bildene – er det som har foregått svindel? Vi vil si Ja, men ikke på en måte som angår rettsapparatet.
Et kunstverk er et fysisk eller mentalt objekt innenfor en av følgende kategorier: maleri, skulptur, skjønnlitteratur/skuespill/spillefilm, arkitektur, musikk/sang, dans. Mange vil også ha med fotografi på listen over kunstarter, og det er mulig at også dataspill (som kan betraktes som en interaktiv spillefilm) kan klassifiseres som kunst.
Det er dog ikke slik at ethvert objekt innenfor en av disse kategoriene kvalifiserer som et kunstverk; for at et verk skal kunne betraktes som kunst må det oppfylle to kriterier: Det må ha en viss håndverksmessig kvalitet, og det må ha en viss idérikdom. (Hvor grensen skal gå mellom kunst og ikke-kunst kan det da være delte meninger om, men det er ikke noe uvanlig eller problematisk med dette; slik er det på en rekke områder. Hvor går for eksempel grensen mellom barn og ungdom, mellom ungdom og voksen, mellom voksen og gammel? Hvor går grensen mellom by og tettsted? Hvor går grensen mellom bekk og elv? Den vanlige måten å formulere dette poenget på er å si at grensen er opsjonal innenfor et intervall, og at forskjellige personer kan være uenige om hvor grensen skal plasseres.)
En rekke objekter som i dag av noen betraktes som kunstverk oppfyller ikke disse to kriteriene, og da er de ikke kunstverker. Dette gjelder spesielt inn skulpturer og maleri, hvor enkelte verker i beste fall kan karakteriseres som dekorasjoner, i verste fall som skrot.
Nedenfor kan man finne en lenke til katalogen til en av de siste Høstutstillingene hvor en rekke objekter som ikke er kunstverk er avbildet. Heller ikke det som produseres av aktører som Jackson Pollock og Mondrian er kunstverker; de er dekorasjoner. Grunnen til at verker av disse to, og mange andre som lager lignende verker, ikke er kunstverker er at de overhodet ikke har noe idémessig innhold. Det kan være penere og artige å se på, men det kreves langt mer av et verk for at det skal kunne klassifiseres som et kunstverk.
Men hva er et kunstverk verdt? Og da tenker vi ikke på affeksjonsverdien som et bestemt verk kan ha overfor bestemte personer, vi tenker på prisen som dannes når verket tilbys for salg til et generelt publikum.
Alle vet at enkelte kunstverk er blitt solgt for enorme beløp, og da tenker vi ikke bare på verker skapt av virkelige kunstner som for eksempel Vermeer og Rembrandt og Da Vinci og Caravaggio og Hertevig; også verker av dyktige og fiffige dekoratører er solgt for enorme beløp. (Nedenfor gir vi en link til en liste over dekorasjoner som er solgt for enorme beløp.)
Den pengemessige verdien til et fysisk verk (maleri, skulptur), den som kommer til uttrykk når det blir solgt/kjøpt, er et resultat av fire elementer.
1) Man kan betale for opplevelsen man får når man betrakter verket, og det at man kan betrakte verket i sitt eget hjem eller sitt eget galleri når man måtte ønske – eller den prestisje NN oppnår ved at et verk utstilt i et stort galleri er utstyrt med en plakett som sier «Utlånt fra samlingen til NN».
2) Man betaler også for koblingen til den som har skapt verket: å eie noe som Rembrandt eller Vermeer selv har malt og vært i direkte kontakt med, kan betraktes som verdifullt, og dette kan for noen være verdt store beløp.
3) Man kan også betale for verket som et investeringsobjekt. Da er man kanskje mindre opptatt av opplevelsen av verket og kontakten med kunstneren, man er mest interessert i det man på et senere tidspunkt kan selge verket for.
4) Det siste elementet vi vil ta med her er at verker kan få en slags kjendisstatus. For noen kan dette være verdt store penger. Kjøperen kan da henge bildet på veggen, ta med seg gjester bort til bildet og si: «Dette er det bildet som var gjenstand for den rettsaken, du husker sikkert den …..». En viss type gjester vil bli behørig imponert av slikt.
Hvilken av disse elementene som har størst verdi for en som kjøper et maleri eller en skulptur er ikke godt å si på generelt grunnlag, det varierer fra person til person, men jeg vil tro at for en ekte kunstkjenner er det de to første elementene som er viktigst.
Hvordan kommer bildene til Werner Jensen ut av en vurdering hvor man tar hensyn til disse elementene? (Sjekk gjerne noen av bildene til Werner Jensen på link nedenfor; på linken merket «Bilder» er noen av Jensens verker å se i bakgrunnen av et fotografi av gallerieieren).
Ut i fra kategoriene 1) og 2) er Werner Jensens bilder null verdt. Men i og med at dette er blitt en sak, har bildene fått en slags kjendisstatus, og da er det mulig at de har en verdi ut i fra kategoriene 3) og 4).
Det spørsmålet vi begynte med var følgende: Er dette en sak som hører hjemme i rettsapparatet?
Hvis den som har solgt bildet har gitt usanne opplysninger om kunstneren status (for eksempel at han var utstilt på renommerte galleri i Europa), er dette svindel, og da er det mulig at selgeren kan dømmes. Men hvis det eneste som er kritikkverdig er at det er gallerieieren selv som har malt bildene, er dette ikke en sak som hører hjemme i rettsapparatet.
Det som er svindel her er at verker av denne typen fremstilles som kunst. Dette er dog en type svindel som ikke skal bringes inn i rettsapparatet; at denne type verker presenteres og av alle etablerte miljøer aksepteres som kunst, viser bare at kulturen er sterkt irrasjonell.
Ayn Rand brukte ikke ordet «kunstner» om de som produserte slike verker og fremstilte dem som kunst (Jackson Pollock, Mondrian, Werner Jensen, mange flere), hun brukte det treffende uttrykket «perpetrators»: «gjerningsmenn». Å produsere verker som disse gjør og å fremstille dem som kunstverker, er på en måte kriminelt selv om det ikke bryter noen juridisk lov. Den korrekte betegnelsen for de som har skapt dem er da «gjerningsmenn». Her kan man også bruke et uttrykk som man dessverre svært ofte får bruk for: «Verden vil bedras». .
.
.
Oversikt over Werner Jensen-saken fra NRK
https://www.nrk.no/norge/john-erik-_werner-jensen_-hedemark-skal-i-rettssak-1.16290756
Katalog fra Høstutstillingen
https://www.hostutstillingen.no/wp-content/uploads/2021/01/Katalog-Høstutstillingen-2020-1.pdf
Bilder
Dekorasjoner: Jackson Pollock
Dekorasjoner: Mondrian
Dekorasjoner solgt for enorme beløp
En spøkefugl viser at modernistisk kunst er skrot – «Modern Art is bullshit» – ved å smugle inn et egenprodusert, verdiløst bilde og henge det opp på Tate Gallery i London.
Nyhetsoppslag etter en dom 14. mars:
https://e24.no/naeringsliv/i/3EVdB9/kunstner-doemt-i-werner-jensen-saken?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no