Det er gått noen måneder nå siden Corona-tiltakene opphørte, men vi får stadig beskjed om at det kan komme nye bølger og at det kan komme nye tiltak. Vi får også vite noe som er overraskende for de fleste innen mainstream, nemlig at tiltakene over tid for noen hadde til dels svært skadelige effekter.
Her er et nyhetsoppslag fra 9. mars i år: «FHI: Ny koronabølge kan være på vei. Funn av koronavirus i avløpsvann og flere innleggelser kan være tidlige tegn på en ny bølge med covid-19, ifølge Folkehelseinstituttet» (lenke nedenfor).
Og her er et oppslag fra 23. november i fjor: « …Samtidig er vi på vei inn i en ny koronabølge…» (tb, lenke nedenfor). Per i dag er det dog ingenting som tyder på at disse spådommene har slått til eller er i ferd med å slå til.
Men til noe annet: Aftenposten skrev 22. april følgende om risikofaktorer for langtidseffekter, såkalt «long covid»: «– Studien vår viser faktisk at med dagens definisjon på long covid kan man få symptomer uten å ha hatt infeksjon med koronaviruset, sier professor og forskningsleder Vegard Bruun Bratholm Wyller, som har ledet studien … viktige risikofaktorer for long covid var: de som følte seg sosialt isolert, hadde større risiko for å få plager [og] de som var lite fysisk aktive hadde større risiko for å få plager. – Ensomhet var betydningsfullt. Det kom frem både i samtaler og da de fylte ut skjemaer, sier Vegard Bruun Bratholm Wyller» (Lenke nedenfor). Ensomhet og mangel på fysisk aktivitet var betydelige risikofaktorer – men tiltakene innebar pålagt ensomhet, og alle typer trening sammen med andre var forbudt: treningssenteret ble stengt, idretts-arrangementer ble forbudt
Også Dagbladet skrev om de skadelig effektene av tiltakene: «Nedstengning kan ha gitt long-covid. – Usannsynlig at nedstengningen ikke påvirket ungdom, sier professor. En ny, norsk studie viser at like mange ungdom som hadde hatt covid-19, som dem uten coronainfeksjon, hadde long covid-symptomer…. Symptomer på long covid er vanlig også i normalbefolkningen, understreker ekspertene Dagbladet har snakket med. … Like mange i kontrollgruppa, altså de som ikke hadde hatt covid-19, som dem som hadde hatt covid-19, sleit med vedvarende plager, ifølge en norsk studie» (lenke nedenfor). Altså: Det var altså omtrent like mange som «slet med vedvarende plager» blant de som ikke hadde hatt Corona som de som hadde hatt Corona.
Det ser allikevel ut som om interessen for Corona er blitt svært nær null både i befolkningen og i pressen, det er ikke lenger snakk om antall innleggelser, antall syke, eller antall døde, noe som var førstesidestoff i mange måneder etter mars 2020. Det virker som om alle involverte har fått nok av det som skjedde fra da tiltakene ble innført 12. mars 2020 og i de to årene som fulgte. Og bra er det: Vår oppfatning har hele tiden vært at bortsett fra for enkelte utsatte grupper var effekten Corona på normalt friske mennesker omtrent som en vanlig influensa-epidemi, og at tiltakene folk flest ble pålagt var intet annet enn en hysterisk overreaksjon.
Tiltakene i Norge var dog ikke blant de strengeste, men de var langt strengere enn de som ble innført i Sverige. Tiltakene innebar anbefaling av bruk av munnbind når man skulle ferdes ute blant folk; skoler, teatre kinoer, fritidsklubber, restauranter, frisørsalonger, butikker fikk forbud mot å holde åpent; mange bedrifter måtte stenge, mange ansatte ble permittert; mange unge fikk ikke den sosiale omgang som er så nødvendig for dem i tenåringsperioden; staten innførte omfattende støtteordninger som kostet enorme beløp. Følgene av disse tiltakene ble på lang sikt svært alvorlige for mange, men dette er ikke fokus for denne kommentaren. Vi skal se på det mest ekstreme eksemplet på ideologien som lå bak tiltakene.
Det var ett land i Vesten hvor tiltakene var langt strengere enn i alle andre vestlige land, og det landet var New Zealand. («Vesten» er ikke et geografisk område, Vesten er de land og områder hvor Vestens verdier – individualisme, individuell frihet, markedsøkonomi, begrenset stat, etc., – står, eller kanskje det er mer korrekt å si sto, sterkt.) Det landet som hadde strengest tiltak utenfor Vesten var Kina, men Kina er totalitært diktatur hvor myndighetene kan dirigere befolkningen akkurat som de måtte ønske, og der ble personer plassert i husarrest i flere måneder ved mistanke om Corona.
Hva skjedde da i det demokratiske og vestlig orienterte New Zealand?
Allerede 15. mars 2020 ble reisende pålagt 14 dagers karantene, og statsministeren skrøt av at landet hadde «the widest ranging and toughest border restrictions of any country in the world». Noen dager senere ble grensene fullstendig stengt for alle, både tilreisende og statsborgere – og dette var før en eneste person i New Zealand hadde dødd av corona! Landet innførte omfattende restriksjoner på reiser innad i landet, og disse restriksjonene var på plass i mer enn to år: ingen vanlige borgere kunne reise hverken inn i eller ut av landet.
Enkelte byer og regioner ble fullstendig nedstengt etter kun ett tilfelle av Corona. Det ble også innført en ordning som ga politiet mulighet til å «enter, without a warrant, any land, building, craft, vehicle, place, or thing if they have reasonable grounds to believe that a person is failing to comply with any aspect» av reglene for nedstengningen.
Året etter vedtok myndighetene «the COVID-19 Response (Vaccinations) Legislation Act 2021», som åpnet for mulighetene for tvangsvaksinering. Sent i 2021 ble det bestemt at offentlige ansatte som nektet å la seg vaksinere kunne miste jobben: «no jab, no job».
Personer og institusjoner og helsearbeidere med avvikende meninger om Corona-situasjonen ble stemplet nærmest som løgnere; statsministeren uttalte følgende: «We will continue to be your single source of truth. . . . Unless you hear it from us, it is not the truth».
Denne statsministeren hadde en svært stor innflytelse på politikken som ble ført. Hvem var hun? Hva var hennes politiske bakgrunn? Hun heter Jacinda Ardern (født 1980), og hun har vært aktiv politiker fra da hun var 17: Da ble hun president i International Union of Socialist Youth (IUSY), gikk hun inn for «progressive answers to the [2008] financial crisis», inkludert «redistribution between the north and the south and . . . between the poor and the rich». Mens hun hadde denne president-posten brukte hun regelmessig det sovjetisk-kommunistiske uttrykket «kamerat» i sine taler.
Det ser ut til at hun ønsket å ha et svært godt forhold til Kina; hun støtter Kinas ønske om å overta Taiwan, og hun støttet Kinas tiltak for å eliminere friheten som fantes i Hongkong.
Andre politikere på verdensscenen har beskrevet henne i positive ordelag: USAs visepresident Kamala Harris har hevdet at hun er «a forward-looking global leader who has inspired millions around the world», Londons borgermester Sadiq Khan hevdet at han uttalte seg på vegne av alle Londons borgere når han sa at «I want to extend my gratitude to Prime Minister for her exceptional leadership and unwavering commitment to creating a better world. Your tenure as PM has been an inspiration to us all. We wish you all the best in your next chapter». (Disse to sitatene fra Twitter, lenker nedenfor). Den siste kommentaren kom etter at Ardren gikk av som statsminister i New Zealand i januar i år.
Men ikke nok med dette; Guardian-journalisten Jess Philips påstod at Ardern «presented the world with the kind of leadership that uniquely [leaned] on her emotional intelligence. . . . She leaves a legacy she can be proud of». Det skulle vel være unødvendig å skyte inn at The Guardian er en sterkt venstreorientert avis. Canadas statsminister Justin Trudeau takket henne for hennes «empathic, compassionate, strong, and steady leadership over these past several years», og Australias statsminister Albanese sa at Ardern «has shown the world how to lead with intellect and strength. . . . She has demonstrated that empathy and insight are powerful leadership qualities» (lenke nedenfor).
Så det ser ut som om de som fortsatt må kalles den politiske elite setter Ardern høyt, men allikevel var det mange som jublet da hun gikk av som statsminister i januar i år.
De strenge Coronatiltakene gikk i all hovedsak ut på ytterligere innskrenkninger av individuell frihet, inkludert tiltak som lå nær opp til husarrest, forbud mot å møte andre mennesker i store grupper, og et sterkt press om å la seg injisere med en hurtigutviklet eksperimentell vaksine, og å stemple de som hadde avvikende meninger som useriøse.
Alt dette er opplagte utslag av en sterkt venstreorientert ideologi – venstresiden ønsker alltid å innskrenke individuell frihet og å øke statlig makt. Den eneste medisin som virker mot dette er at ideer om individuell frihet står sterkt i kulturen. Dessverre står disse idéene svakt også i Vesten i dag, og det er derfor det går så galt på så mange områder. Dette har vi skrevet om mange ganger tidligere her på Gullstandard så vi gjentar ikke dette nå, men vi tar med følgende konklusjon: Det eneste som kan hindre at vi igjen blir utsatt for den type tiltak som Corona-viruset førte til, er at ideen om individuell frihet står sterkt i befolkningen. Disse idéene kan også hindre alle de andre problemene vi har i samfunnet i dag: inflasjon og dyrtid, kriser, arbeidsløshet, synkende levestandard, økende kriminalitet. Dessverre er det ingen betydelige aktører som står for disse idéene i Vesten i dag.
Og så lenge politikere som Ardern har makt og blir hyllet av andre makthavere, er det lite håp.
.
.
.
.
https://www.aftenposten.no/norge/i/LlmeP9/norsk-studie-gir-overraskende-svar-om-long-covid
https://www.tb.no/bekymret-for-vinterens-koronabolge-vaksine-stopper-ikke-langcovid/s/5-76-1931839
https://www.dagbladet.no/nyheter/nedstengning-kan-ha-gitt-long-covid/79065437
https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/jan/20/women-guilt-abuse-disapproval-jacinda-ardern
I dette klippet fra den ofte upålitelige Tucker Carlson finner man videoklipp hvor Ardern beordrer sine undersåtter mht. hvordan de skal oppføre seg under lockdown-perioden.
Angående karakteristikken om den nå avgåtte ankeren Tucker Carlson som «ofte upålitelig», fant jeg et sterkt indisium på dette og mer til i løpet av de siste 30 sekundene i Fox News – klippet nederst i dette innlegget. Han påstår «med 100% sannsynlighet» at Ardern har handlet på vegne av kinesiske myndigheter under pandemien, enda han ikke har et snev av bevis for at dette er tilfelle, og åpenhjertet og skamløst innrømmer det attpåtil.
Men Tucker er intet engangstilfelle. Dette er del av den overbærende trenden på amerikansk høyreside nå til dags: En total og ubenektelig mangel på respekt for fakta, samt en total hengivenhet til egne fantasier, uansett hva nevnte fakta vil tilsi.
VBB: «Dette er del av den overbærende trenden på amerikansk høyreside nå til dags…».
Jeg ville nok tatt sterkere i – jeg ville sagt at dette (å vinkle sine reportasjer for å fremme et bestemt ideologisk syn) er den dominerende trenden i hele pressen. Hvis vi holder oss til norske medier: dette forekommer i mainstream media – Aftenposten, Dagbladet, VG, TV2, NRK, mfl., og også i de såkalte alternative nyhetskildene som document.no og inyheter.
Alle disse fungerer som propagandakanaler for enten sosialisme i en eller annen form, eller nasjonalkonservatisme. En virkelig objektiv nyhetskanal, en som på en fair måte rapporterer om alle viktige og relevante sider ved aktuelle saker, er jeg ikke i stand til å finne.
Da må jeg kanskje ta med noen ord om Gullstandard: vi bedriver ikke journalistikk, vi skriver kommentarer, og det vi skriver er ment som et supplement til det man finner både i mainstreammedia og i alternative media som de vi har nevnt over. Kommentarer kan godt være ideologisk vinklet, journalistikk er ikke ideologisk vinklet – hvis noe som utgir seg for journalistikk er ideologisk vinklet, er det ikke journalistikk, da er det propaganda.
Vår ideologiske vinkling er at vi vil ha sannheten frem, vi vil at alle skal ha mulighet til å se alle viktige sider ved en aktuell sak. Det er derfor vi forsyner vårt publikum med fakta som aldri er å finne i mainstreamkilder.
For å gi et konkret eksempel på dette: det man vanligvis ser i mainstreammedia er at det kommer oppfordringer om å ikke lese visse nye kilder, å ikke se visse videoopptak. Vårt syn er det stikk motsatte av dette: vi oppfordrer alle til å lese alle mulige kilder. Vi boikotter heller ingen kilder: vi refererer både til mainstreammedia og til kilder som document.no og inyheter.