Overdreven voldsbruk fra politiet?

Et videoopptak som viser en person som blir slått gjentatte ganger med både knyttnever og batong av flere politifolk har vakt stor oppmerksomhet i mediene, både i avisene og på TV, den siste uken. 

Praktisk talt alle fremstillingene forteller at personen ble utsatt for overdreven vold, og det virker også som om politiets interne etterforskningsenhet er av samme syn; representanter for politiet mer enn antyder at voldsbruken var overdrevet, og polititjenestemennene er midlertidig suspendert fra sine stillinger. 

Vi siterer fra Nettavisens omtale av saken: «30. oktober i fjor ble S… (26) utsatt for vold av politiet på Kongsberg. Videoen av hendelsen har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. …. Kameraten N … (26) ble sammen med S… kastet på glattcelle, og siktet for vold mot politiet etter det som skjedde. Overvåkingsvideoen [som nå er blitt tilgjengelig] snudde derimot saken på hodet. Etter å ha blitt nektet inngang til utestedet «Privaten», oppstod det en kaotisk situasjon hvor S…  ble kastet i bakken. Bildene viser slag fra en politimann med knyttet hånd og teleskopbatong. Videoen viser kaotiske scener, hvor flere politifolk, en Securitasvakt og flere andre er involvert. Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politimann i 30-årene for vold. I tiltalen heter det at han slo S… i hodet med knyttet neve gjentatte ganger. Politimannen er også tiltalt for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.»

Det virker som om mange av de som har kommentert saken, både profesjonelle aktører som advokater og polititjenestemenn i de store mediene, og det som vi kan kalle vanlige folk på sosiale medier, tar sterk avstand fra politiets voldsbruk. 

Nå skal vi innledningsvis ikke si noe om denne konkrete saken, vi skal først si noe om det er prinsipielle. 

Dersom en politimann finner at en person må arresteres, har den arresterte ingen rett til å motsette seg arrestasjon. Dersom han motsetter seg en arrestasjon med vold har politimannen, eventuelt politimennene, all rett til å bruke vold i det omfang som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro. 

Hvis den arresterte mener at arrestasjonen er urettferdig er den rette måten å besvare en arrestasjon på å ta dette opp når han er brakt inn til arresten; han har altså ingen rett til å motsette seg arrestasjon ved å bruke vold. 

Dersom en arrestant motsetter seg arrestasjon med vold, setter han politimannen/politimennene i en vanskelig situasjon. Politifolk skal være trent til å håndtere slike situasjoner, men allikevel kan en slik situasjon bli svært vanskelig: politimannen kan bokstavelig talt være i livsfare, og han må foreta vanskelige valg, valg som innebærer bruk av vold uten noen som helst betenkningstid – han må handle der og da for å fullføre det oppdraget han har påbegynt, et oppdrag som innebærer at en person som nå er blitt voldelig, skal arresteres. 

For utenforstående som ser et opptak av en slik hendelse kan det svært ofte se ut som om politiet bruker overdreven vold. Det er da svært lett for utenforstående, som aldri har vært i en slik situasjon, i ettertid å kritisere politifolkene. 

Politifolk har et svært vanskelig og krevende og ikke minst viktig jobb; de beskytter oss mot kriminelle. De bør ha et betydelig handlingsrom når det gjelder å håndtere kriminelle, inkludert mistenkte kriminelle. Hvis politifolk regelmessig blir kritisert når de bruker vold for å bringe voldelige kriminelle til ro, vil dette føre til at de ved senere anledning blir mer tilbakeholdne med å gripe inn  overfor mistenkte kriminelle, og dette vil direkte føre til at kriminelle får et enda større spillerom/handlingsrom enn de allerede har i dag. Resultatet av dette blir enda mer kriminalitet, og kriminalitet ødelegger liv og det ødelegger samfunn. 

Dersom en politimann arresterer en person kan han ikke bare gi seg dersom arrestanten ikke er villig til å la seg arrestere. Hvis arrestanten sier «Nei, jeg vil ikke la meg arrestere, jeg synes ikke jeg har gjort noe galt, og hvis du prøver å holde meg fast så slår jeg tilbake!», er det vel ingen som mener at i en slik situasjon skal politimann si omtrent følgende: «Javel, du vil altså ikke arresteres. Da får du vel bare fortsette med det du holder på med da. Takk og farvel.» 

Altså: Dersom en politimann som innleder en arrestasjon blir møtt med vold og så gir seg, er dette intet annet enn å gi et frikort til kriminelle, et frikort som på sikt vil ha svært negative konsekvenser for alle fredelige borgere. 

Når det gjelder denne konkrete saken er det hevdet at politimannens rapport gir en fremstilling av det som skjedde som ikke stemmer overens med det som vises på videoopptaket. Det er også hevdet at en politimann slettet et videoopptak av hendelsen. I så fall er dette ikke bare kritikkverdig, det er kriminelt. 

Før vi avslutter det prinsipielle vil vi bare si at pressen og andre kommentatorer i slike saker svært ofte fremstiller saken feil; de blir som regel fremstilt som om politiet alltid har handlet feil. 

Det mest kjente eksemplet på en slik sak er Rodney King-saken (en sak er fra USA i 1991). En mye sett video av arrestasjonen av Rodney King, som var afroamerikaner, viser fire politifolk som slo løs på King; han hadde kjørt bil i ruset tilstand, brutt alle tenkelige fartsgrenser (han hadde fått bilen opp i hastighet på innpå 200 km/t), og når han endelig ble stoppet av politiet motsatte han seg arrestasjon. Etter at politiet hadde fått King ut av bilen forsøkte de å få ham i ro, men King slo vilt rundt seg, og fire politimenn slo ham med batonger inntil han falt sammen. Etter kort tid reiste han seg opp og fortsatte å slåss mot politifolkene, og da begynte de igjen å slå ham. 

Politifolkene ble stilt for retten for overdreven bruk av vold, og ble frikjent. Etter frifinnelsen brøt det ut store opptøyer i flere byer i USA, opptøyene som førte til at mer enn 60 personer ble drept: frifinnelsen ble, både av mange afroamerikanere og av de aller fleste som kommenterte saken i pressen, sett på som et uttrykk for ren rasisme: oppfatningen var at politiet uten videre kunne banke opp afroamerikanere uten noen som helst negativ reaksjon fra rettsapparatet.  

Men det som virkelig skjedde var noe annet. Rodney King var en stor og kraftig og tung mann (over 190 cm, 115 kg), han var sterkt ruset og kjørte bil i en kolossal fart (som nevnt innpå 200 km/t). Bilen han kjørte ble endelig stoppet av politiet, og når han gikk ut av bilen begynte han å slåss med de fire politimennene. Siden han var stor og tung og ruset hadde de fire politifolkene store vanskeligheter med å få ham passivisert. De slo ham med batonger og sa slike ting som «ligg ned og ligg i ro!». Hver gang han falt om på bakken sluttet politifolkene å slå, men han reiste seg igjen og fortsette å slåss mot politiet. Politifolkene forsøkte også bruke en taser på ham, men denne hadde ingen effekt – muligens fordi King var stor og tung og sterkt ruset. Når han lå nede og det så ut som han var passivisert, ble han ikke slått av politifolkene. Politiets voldsbruk var i det store og hele innenfor reglene som gjaldt i slike situasjoner, hvis man tar hensyn til det slingringsmonn som man må akseptere i slike akutte situasjoner.

Den første rettssaken endte som nevnt med at politifolkene ble frikjent. Dette viste seg på grunn av opptøyene å være en dom som politisk sett var uholdbar, så i strid med all sivilisert rettspraksis ble politifolkene stilt for retten enda en gang, og da ble de dømt. Det er dog ingen tvil om at politifolkene handlet innenfor gjeldende retningslinjer. 

Jeg må ta med en personlig betraktning her: Den kvelden opptøyene begynte så jeg på svensk TV en reportasje om opptøyene. I denne reportasjen ble det intervjuet to personer som hadde amerikanske politimetoder som fagområde, og de sa klart og tydelig at voldsbruken som politifolkene benyttet var innenfor gjeldende regler. Opptøyene fortsatt i flere dager, og det var en rekke reportasjer om dem, men jeg så aldri noe mer til noen av disse to ekspertene eller andre som ga uttrykk for tilsvarende synspunkter; det de fortalte passet vel ikke inn i det narrativ som journalistene ville dytte på seerne. 

Vi kan også nevne at i bilen som King kjørte var det to passasjerer, også afroamerikanere; disse gjorde ikke motstand mot politiet, og de ble heller ikke utsatt for vold av politifolkene. 

Beskrivelsen av denne saken på Wipikedia utelater som man forvente viktige fakta, fakta som er nevnt ovenfor. Beskrivelsen på Wikipedia er, på samme måte som de fleste andre fremstillinger i mainstreammedia, vinklet slik at den fremstiller politiet på en negativ måte. 

Wikipedia: «Den  3. mars  1991  kjørte Rodney King en bil med to passasjerer i. De tiltrakk seg oppmerksomhet fra to betjenter i  California Highway Patrol  som opptok en politijakt i høy hastighet da King nektet å stanse. King, som var løslatt på prøve etter et ran han begikk i 1989, forklarte senere at han ikke ville stanse fordi han hadde drukket og var redd kjøring i beruset tilstand ville bli ansett som brudd på vilkårene for prøveløslatelse. Etterhvert ble flere politibiler og et helikopter involvert. Da politiet etterhvert fikk stanset bilen, men King nektet å gå ut, ble han dratt ut av bilen og banket opp av fire politikonstabler, mens flere politimenn så på. I politirapporten etter hendelsen hadde politiet skrevet at King hadde angrepet politiet, og at politibetjentene hadde handlet i selvforsvar. Hendelsen ble videofilmet av et tilfeldig øyenvitne, George Holliday. Videoopptaket ble vist på fjernsyn, og vakte stor oppstandelse, spesielt blant svarte amerikanere. Videoopptaket viste at Rodney King var ubevæpnet, at han ikke gjorde motstand, og at politivolden virket uprovosert.»

Videoen med opptak av arrestasjonen og voldsbruken som alle har sett og som som regel blir vist på TV når denne saken omtales, er redigert slik at den fremstiller saken slik at politifolkene fremstår som overgripere. At politimennene som var involvert i Rodney King saken ble frikjent i den første rettssaken, var en riktig dom. At myndighetene gikk med på å sette politimennene for retten en gang til er som nevnt i strid med enhver sivilisert rettspraksis. Det som reelt sett skjedde var at mobben krevde uskyldige personer satt i fengsel, og myndighetene lot seg presse av mobben. Det er svært ille at kulturen i samfunnet er blitt så usivilisert at mobben reagerer på denne måten, og at myndighetene gir etter for mobben.   

Det er dog ingen tvil om at det altfor ofte forekommer at politifolk bruker overdreven vold mot arrestanter. Det var slik overdreven vold som førte til at George Floyd døde mens han var i politiets varetekt våren 2020. George Floyds død førte til enorme opptøyer over hele USA. Så vidt vi kan se er dommen mot en politimann (Derek Chauvin) i denne saken, en riktig dom. 

For å oppsummere: Man har ingen rett til å motsette seg en arrestasjon. Dersom en arrestant bruker vold mot politiet har politiet all rett å bruke vold i den grad som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro. Er man uenig i grunnlaget for arrestasjonen må man ta dette opp i rettsapparatet på et senere tidspunkt. 

Politifolk er,  hvis vold oppstår, i en meget farlig og vanskelig situasjon, og i en slik situasjon må de   treffe viktig valg, valg som kan innebære bruk av sterk vold; de må treffe disse valgene med meget kort betenkningstid mens de bokstavelig talt kan være i livsfare. De bør ha et godt handlingsrom i og med den vanskelige situasjonen de er i. Politifolkene beskytter oss mot kriminelle, og hvis de stadig blir angrepet i pressen og av kommentatorer for det som er eller er i nærheten av legitim voldsbruk, vil deres innsats mot de kriminelle svekkes. Det vil være farlig for oss alle. 

Dersom en politimann rapporterer usant om noe som har skjedd er dette svært ødeleggende for tilliten til og respekten for politiet. 

Helt til slutt vil vi bare også si at det selvsagt forekommer at politifolk begår overgrep og slikt er helt forkastelig. Men ofte blir politifolk kritisert på feil grunnlag, og det er også helt forkastelig. .

.

https://www.nettavisen.no/nyheter/politivold-sjokkerer-urovekkende/s/5-95-1065880

https://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-hevder-de-ble-drapstruet/79147989

https://no.wikipedia.org/wiki/Rodney_King-saken