Ifølge Store norske leksikon er dommedag «forestillingen om verdens undergang». Forestillingen oppstod først innenfor primitive tankesystemer som dominerte i enkelte kulturer for opptil flere tusen år siden, og inneholder derfor forestillinger om at «Gud skal holde dom over gode og onde». SNLs omtale inneholder også følgende observasjon: «Ideen om undergangen og dommen hver for seg finnes utbredt nesten i hele verden.» En vanlig forestilling er også at etter dommedag skal det kommet en ny og langt bedre verdensorden.
En rekke prominente aktører har i årtusener varslet at dommedag er rett rundt hjørnet, at endetiden er nær, og at den vil komme snart, det vil si i tilhørernes levetid. En av de første som sa noe slikt var Jesus: «Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt» (Matteus 16:28). Siden denne dommedagen ikke inntraff – noe den forøvrig aldri gjør – har denne bevegelsens tilhengere, som man kunne forvente, kommet med en rekke ulike fortolkninger som innebærer at utsagnet egentlig betyr noe helt annet enn det det sier.
Hvis vi ser på de siste cirka 40 til 50 årene, har dommedagsprofetene som regel opptrådt på vegne av miljøbevegelsen. Rachel Carson hevdet tidlig på 60-tallet at bruk av insektmidler kunne ødelegge alt liv på jorden (i boken Silent Spring), Roma-klubben sa tidlig på 70-tallet at ressursene snart ville ta slutt (i boken Limits to Growth), og på 70-tallet hevdet en del forskere at vi sto foran en ny istid, og noen hevdet at at vi snart ville oppleve en befolkningseksplosjon. Ingen av disse dommedagsprofetiene slo til.
De dommedagsprofetiet som har dominert de siste årene er det som går ut på at nå er vi utsatt for en menneskeskapt, katastrofal global oppvarming – slagordet er «kloden koker», og at problemet kan løses ved å innskrenke vår frihet og å redusere vår velstand.
Spådommer om at den globale oppvarmingen ville føre til at polene smeltet, at havnivået ville stige mer enn 70 m før år 2000, og en rekke andre katastrofale konsekvenser, har florert i pressen i mange tiår. Men de spådommene som er blitt gitt har alltid vist seg å være feil – dommedag har ikke inntruffet.
Men i det siste er det kommet en helt ny spådom om at vi har en katastrofal fremtid foran oss: Nå er det AI som skal ødelegge oss. (AI er en forkortelse for Artificial Intelligence, på norsk er det noen som benytter KI: Kunstig Intelligens.)
AI er en egenskap som programmere kan gi visse datamaskiner. Datamaskiner kan programmeres til å samle store mengder data, til å plukke ut noen av disse dataene (i samsvar med kriterier programmereren har valgt), og sette dem sammen på bestemte måter alt etter hva den som bruker datamaskinen ønsker.
Resultatet av dette kan se ut som om dataprogrammet gir svært intelligente svar på alle mulige spørsmål og oppdrag – og «alle mulige» er ingen overdrivelse her. Her er noen få eksempler på hva slags oppdrag datamaskiner kan gi god respons på: Den kan skrive en kort artikkel om den industrielle revolusjon slik en 14 åring ville ha skrevet den – inkludert typiske skrivefeil som en 14 åring vil gjøre; den kan skrive en 30 siders artikkel om kunstig intelligens slik Charles Babbage ville gjort det; den kan lage en tegning som ser ut som om Leonardo Da Vinci hadde forsøkt å illustrere kunstig intelligens; den kan lage en versjon av «Ja, vi elsker» slik Luciano Pavarotti vil ha sunget den; den kan lage sanger slik en bestemt nå avdød komponist ville ha komponert den, fremført av en sanger som har vært død i 50 år; den kan lage malerier av moderne motiver slik Vermeer ville ha gjort det, osv. Altså, gir man denne type oppdrag til en datamaskin programmert på riktig måte vil den kunne gi meget plausible svar/resultater ut i fra de kriteriene programmereren har lagt inn i datamaskinen.
Den som programmerer en datamaskin kan altså gi datamaskin i oppdrag å samle data og å sette slike data sammen slik at et utvalg av disse dataene ser ut som en god fremstilling av et saksområdet. Men det kan kanskje være vanskelig å legge inn sperrer som gjør at dataprogrammet blir i stand til å skille godt mellom det som er sanne data og det som er usanne data, og det kan også skje at programmereren med viten og vilje legger inn kriterier som gjør at programmet han har laget gir en fremstilling, skaper et produkt, som gir et feil inntrykk i forhold til hva realiteter og fakta er. Dette kan føre til at slike datamaskiner kan gi opplysninger og fremstillinger som ikke er til å stole på. Siden det er dessverre blitt slik at mange i dag ikke leser forfattere de kjenner og stoler på når de skal sette seg inn i et saksområde, men heller bare slår opp noe på nettet når de trenger å få vite om noe om et område, kan dette føre til at mange vil basere seg på feilinformasjon når de skal danne seg sine oppfatninger og standpunkter.
Noen har også begynt å frykte at disse datamaskinene skal bli selvbevisste og begynne å planlegge å ta over verden, eller i hvert fall å ikke fungere på en optimal måte for de som har laget og programmert datamaskinene.
En ingress i Nettavisen oppsummerer: «Kunstig intelligens kan gjøre fantastiske ting, som å skape billedkunst, skrive skolestiler og slukke branner. Men KI kan også spre farlig propaganda og løgn», og artikkelen sier blant annet følgende: «Kunstig intelligens (KI) er datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer – altså som et menneske. Eksperter understreker at utviklingen av kunstig intelligens har et enormt potensial til å utrette fantastiske ting til gode for mennesker. Samtidig advarer de om at hastigheten, kraften og kreativiteten i KI gir nye muligheter for alle som er villige til å bruke løgner og propaganda for å fremme sine egne mål.» (lenke nedenfor).
Vi har gjennom hele historien sett at når det kommer noe nytt kan det ha enorme muligheter for å gjøre menneskers liv og miljø bedre, men det er alltid noen som advarer og sier at nyvinningen vil føre til en katastrofe. Vi nevnte noen eksempler på dette over, men det finnes mange flere: Det var restriksjoner på bruk av bil når den kom, det var motstand mot innføring av TV, det var motstand mot innføring av farge-TV, det var motstand mot innføring av private radio- og TV kanaler, det var motstand mot bruk av vaksiner, det var motstand mot bruk av fosterdiagnostikk, og hvis vi går litt lenger tilbake i historien ble de første maskiner som gjorde jobben som mennesker tidligere hadde gjort bokstavelig talt sabotert i frykt for at de skulle ta jobbene fra mennesker.
Og, akkurat som man kunne forvente: for noen uker siden kom det advarsler mot AI fra tunge personer innen det relevante fagmiljøet. En samling viktige entreprenører kom nylig med en uttalelse som ba om at utviklingen av AI burde settes på vent i seks måneder. Vi siterer fra en avisartikkel:
«Tech experts call for 6-month pause on AI development. As artificial intelligence makes rapid advances, a group of experts has called for a pause. They have warned of the negative effects runaway development could have on society and humanity.
Several leaders in the field of cutting-edge technology have signed a letter that was published on Wednesday, calling for artificial intelligence developers to pause their work for six months.
The letter warns of potential risks to society and humanity as tech giants such as Google and Microsoft race to build AI programs that can learn independently.
The warning comes after the release earlier this month of GPT-4 (Generative Pre-trained Transformer), an AI program developed by OpenAI with backing from Microsoft.
«Powerful AI systems should be developed only once we are confident that their effects will be positive and their risks will be manageable,» the letter said.
Signatories to the letter included big names such as Stability AI CEO Emad Mostaque, researchers at Alphabet-owned DeepMind, and AI heavyweights Yoshua Bengio and Stuart Russel, as well as household names such as Tesla and Twitter CEO Elon Musk and Apple co-founder Steve Wozniak.
The letter says «recent months have seen AI labs locked in an out-of-control race to develop and deploy ever more powerful digital minds that no one — not even their creators — can understand, predict, or reliably control.»
«We call on all AI labs to immediately pause for at least 6 months the training of AI systems more powerful than GPT-4,» it adds. «This pause should be public and verifiable, and include all key actors. If such a pause cannot be enacted quickly, governments should step in and institute a moratorium.»» (lenke nedenfor).
Det første vi vil si til dette er at alle burde vite, inkludert både politikere og journalister, at et slikt moratorium er umulig både å gjennomføre og å håndheve. Hvis et slikt moratorium kom, ville noen fortsette med denne forskningen hemmelighet.
Det er derfor umulig å ta oppfordringen i brevet bokstavelig. Men det som er en rimelig tolkning av budskapet er å betrakte det som en slags advarsel fra de personene som står bak. Det kan også være slik at meningen bak utspillet er at de som står bak ønsker å komme med i de offentlige komitéer og utvalg som skal utforme reguleringene på dette feltet, Ja slik det kulturelle klima er er det bare å forvente at de vil stadig komme mer og mer reguleringer også på dette området. (Reguleringer er statlig innblanding i privat eiendomsrett, og de går ut på å sette betingelser for hva private kan gjøre med det de eier.) Dette ønsket kan bestå av to deler: Dels et ønske fra de som får delta om å lage reguleringene til fordel for seg selv og for å hindre legge hindringer i veien for konkurrentene, og dels for å lage reguleringene slik at de blir minst mulig ødeleggende for bransjen.
Før vi kommer med våre betraktninger, siterer vi noe fra en fersk artikkel i Aftenposten: «Kunstig intelligens må reguleres», påståes det, og artikkelen forteller: «»Jeg mener vi må regulere kunstig intelligens. Og det haster.» Det sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da hun nylig fikk overlevert flunkende nye sikkerhetsfaglige råd fra direktøren i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm. Mehl har rett i at kunstig intelligens bør reguleres. Selvfølgelig har hun det. Kunstig intelligens gjør verden enklere. Også for dem som ikke har gode hensikter. Det var budskapet i NSM-rapporten Mehl hadde i hendene da hun sa det. Rapporten peker på hvordan kunstig intelligens kan brukes av fremmede makter eller andre trusselaktører til å spionere, spre falsk informasjon, påvirke, destabilisere og sabotere. … EUs første utkast til regulering av kunstig intelligens, den såkalte AI Act, ble lagt frem for to år siden. Siden har unionens jurister jobbet iherdig med lovteksten. … Blir lovforslaget vedtatt i sommer, vil alt fra utviklere til myndigheter og private virksomheter måtte forholde seg til strenge regler for hvordan teknologien kan brukes. I EU, da. Og sannsynligvis i EØS, som Norge er en del av. Det betyr for eksempel forbud mot ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom. Forbud mot å blinke ut borgere som myndighetene bør følge med på i tilfelle de gjør noe ulovlig. Sånne ting. KI skal være åpent og ærlig, ikke lukket og manipulerende. For å sikre effektiv implementering og håndheving foreslår EU å etablere nasjonale tilsynsmyndigheter og et europeisk råd for kunstig intelligens» (lenke nedenfor).
Vi er imot alle reguleringer også på dette området, men som alltid når det kommer ny teknologi, må det kommet nye lover som presiserer hvordan eiendomsretten skal gjelde på hittil uoppdagede og ubenyttede områder. Mer presist om akkurat dette poenget her: det er behov for nye lover som presiserer og beskytter den private eiendomsretten slik at AI ikke kan brukes til å krenke enkeltindividets rett til å bestemme over seg og sitt, noe som inkluderer at eiendomsretten ikke skal krenkes. Det ser ut til at noe av dette er innholdet i den omtalen som Aftenposten gjengir fra EUs lovutkast. Vi skal ikke si noe mer om dette punktet her, men vi går nå over til vårt hovedpoeng i forbindelse med dette.
Vi mener at teknologiske nyvinninger er en god ting, dette fordi de gjør menneskers liv bedre. De kan brukes til å kolossalt øke produktiviteten, noe som fører til økt velstand, og velstand er en forutsetning for gode liv inkludert slike ting som rent miljø og rene og ryddige omgivelser.
Spesielt gjennom de siste 200 år er det kommet en rekke teknologiske nyvinninger, og svært mange av dem er blitt motarbeidet (noe vi også kort nevnte over).
På et vis kan man si at slike nyvinninger på enkelte begrensede områder har negative konsekvenser – et typisk eksempel er når maskiner overtar arbeidet som tidligere ble utført av mennesker, er det noen som mister jobben. De som sydde ble erstattet av symaskiner, de som vevet ble erstattet av maskindrevne vevestoler, de som satte tekster for trykk til bøker og aviser ble erstattet av dataprogrammer som innebar at de som skrev selv kunne sette teksten, menge sangere og underholdere ble erstattet av TV og radio, og kanskje om noen år vil sjåfører ble erstattet av biler som kjører seg selv. (Alle artikler om dette temaet inneholder mange eksempler av samme type.)
Men de som først tenker på de negative konsekvensene, de tenker som regel lite på de arbeidsplassene som oppstår når disse maskinene skal oppfinnes, produseres, vedlikeholdes, repareres, og resirkuleres når den tid kommer. Vi tar med et konkret eksempel på dette: Den amerikanske konservative journalisten Tucker Carlson ønsker å forby førerløse biler, dette fordi førerløse biler vil erstatte et stort antall sjåførjobber (han sier dette på en video vi har lenket til nedenfor). Han er ikke alene om å ha denne type fremtidsfiendtlige standpunkter.
Å bare se på antall jobber her, er feil fokus; det er egentlig umulig å beregne eksakt hvor mange jobber som forsvinner og hvor mange jobber som oppstår.
Det dette fundamentalt sett handler om er en frykt for forandring, en frykt for innovasjon, en frykt for å måtte forholde seg til nye utfordringer, en frykt for nye muligheter – og et ønske om stagnasjon, et ønske om at alt skal være slik det har vært.
Men et liv kan ikke være stagnasjon; et liv må være vekst eller forfall. De som går imot nyvinninger, de som nå vil ha restriksjoner på utvikling og bruk av AI, de velger stagnasjon, de velger forfall.
Det som skjer her er at noen prøver å finne ut smartere ting mer effektive ting å gjøre ting på, og noen ganger er kanskje resultatet ikke så godt, men noen ganger er resultatet godt og kan gjøre oss i bedre stand til å forstå virkeligheten og til å bruke våre evner til å skape bedre liv for oss selv. Noen sier et entusiastisk Ja til dette, men dessverre ser det ut til at mange sier at pessimistisk «Nei, vi vil ikke ha dette her».
Vi sier entusiastisk Ja til dette! Vi er for velstand, vi er for innovasjon, vi er for frihet, vi er for utfordringer, vi er for at mennesker skal ha det bra, vi er for at mennesker skal ha mulighet til å leve gode liv!!
Dette er ikke forenlig med begrensninger og restriksjoner og forbud mot investering, innovasjon, entreprenørskap, produksjon, kjøp og salg.
Vi er klar over at det finnes fallgruber og at nye ting innebærer risiko, men dette medfører bare at vi må være på vakt for å passe på at det vi benytter oss av, det vi tar til oss av lærdom eller det som gir seg ut for å være lærdom, er sant og rett og riktig.
Dette er en oppgave hver enkelt må gjøre selv. Du må passe på at du bare baserer deg på fakta, og logiske fornuftige resonnementer. Ingen andre kan gjøre dette for deg, det er opp til deg å leve ditt liv, og dette inkluderer at du må forholde deg til alle de utfordringer som du kommer ut for.
De som ønsker at det skal finnes et slags kontrollorgan som skal passe på at den informasjonen som kommer er sann og rett og riktig – det de egentlig gir uttrykk for er at de trenger en barnepike fordi de selv ikke er villig til eller i stand til å møte, forstå og fungere i virkelighetens verden.
Vi er for all innovasjon, men vi er også for den enkeltes rett til å bestemme over seg og sitt – det er for øvrig dette som er frihet. Et eksempel på slik krenkelse av frihet er innsamling av personlig informasjon om den enkelte uten at den enkelte selv har gitt tillatelse til at slik informasjon kan samles.
Vi vil ikke ha noe moratorium på utvikling av AI, tvert imot de vil fjerne alle statlige, offentlige, hindringer på investering i og bruk av AI, så fremt den kun brukes til oppgave som ikke krenker individuell frihet.
AI kommer heller ikke til å føre til en ny dommedag eller til at maskinene tar over.
Det som er å frykte, er at friheten stadig innskrenkes. Datateknologi kan lett benyttes av staten på måte som gjør det vanskelig for individer å benytte den dessverre stadig minker den friheten de har igjen.
Et eksempel som vi ikke skal gå grundig inn på her er utviklingen vi ser i retning av mindre bruk av kontanter og mer bruk av kort, og kanskje også etterhvert digitale statlige penger. (I dag har din bank full mulighet til å sjekke all din pengebruk når du benytter kort, og staten kan enkelt få banken til å oppgi alle opplysninger om din pengebruk.)
Dette kan altså bety at staten i første omgang kan overvåke all din pengebruk, og etterhvert muligens også legge restriksjoner på din pengebruk, det vil si nekte deg å bruke penger fra din egen konto til å betale bestemte mottagere. Men problemet her er ikke AI, problemet er mangel på individuell frihet.
Dessverre står individuell frihet så svakt i dagens kultur i Vesten, at de aller fleste betrakter innskrenkninger i individuell frihet som et stort gode, og mange tror at mange av problemene kan løses ved å legge begrensninger på bruk av AI.
Problemet er ikke AI, problemet er innskrenkninger av individuell frihet.
Individuell frihet står så svakt at det ikke finnes noen aktører (av de som kommer til orde i mainstreammedia) som er tilhengere av full individuell frihet.
Og hvis det er noe som vil føre til dommedag, eller til en kraftig reduksjon av velstanden, så er det de stadige innskrenkninger av individuell frihet.
..
.
.
https://www.dw.com/en/tech-experts-call-for-6-month-pause-on-ai-development/a-65174081
Tucker Carlson sier at han vil forby førerløse biler for å beskytte eksisterende sjåførjobber: