For noen få dager siden ble det arrangert en debatt hvor innpå et dusin av de politikere som forsøker å bli nominert som Republikanernes kandidat ved neste års presidentvalg deltok. Alle kandidater var der bortsett fra den som leder klart i oppslutning: Donald Trump.
Tre av deltagerne i debatten var verdt å merke seg, de andre viste tydelig at de ikke har noen som helst sjans til å kunne bli nominert. Ron DeSantis, Floridaguvernøren som mange har betraktet som favoritt til å bli nominert, gjorde en dårlig figur. Han fremstod som kjedelig og ukarismatisk og fullstendig uten velgertrekke, noe man må ha for å bli nominert og for å bli valgt.
Hvis man skal basere en vurdering på dyktighet, saklighet og erfaring var det Nikki Haley som klart var den beste. Hun våget til og med å si at man må gjøre noe med de store offentlige utgiftene, spesielt med hensyn til pensjonsordningene. Ingen andre politikere våger å ta tak i dette spørsmålet, og dette er et problem man må gjøre noe med hvis ikke USA skal gå fullstendig bankerott: utgiftene er altfor store til at systemet vil kunne overleve. Nikki Haley, som har vært USAs FN-ambassadør, viste også innsikt i utenrikspolitiske spørsmål.
Den klare vinner av debatten var Vivek Ramaswamy. Han fremstår som ung – han er 38 år gammel, han er dynamisk, karismatisk, ivrig, veltalende, og gir uttrykk for en rekke standpunkter som kan vekke gjenklang hos mange amerikanere. Ramaswamy går inn for skattelettelser, dereguleringer og privatisering, men han er også dessverre, som alle andre Republikanske kandidater i dag, motstander av kvinners rett til selvbestemt abort
Vi vil dog si at han er en helt uakseptabel kandidat. Han vil gå til krig mot Mexico for å få eliminert narkokartellene, og han ser ikke ut til å støtte Ukraina i deres forsvar mot Russlands angrepskrig. Her er Ramaswamy om krigen i Ukraina:
«I do trust Putin to follow his self-interest. I don’t think he enjoys being the little brother in with the relationship with Xi Jinping. So what I think we need to do is end the Ukraine war on peaceful terms that, yes, do make some major concessions to Russia, [uthevet her] including freezing the current lines of control in a Korean war-style armistice agreement.” Raddatz noted the proposal to be something Ukraine “really wouldn’t want to do.” Ramaswamy added that this would also mean Ukraine being permanently banned from NATO, but in exchange — according to his proposal — Russia’s agreements with China would be called off.» (mediaite, link nedenfor).
Han har også uttalt at han er opptatt av at forskjellene i samfunnet ikke må bli for store, fordi «I think it fuels a social hierarchy in our country that rejects the premise that we’re all coequal citizens». Det han burde være opptatt av er individuell frihet, og så må man bare akseptere det som blir resultatet av dette., av individers frie valg. At vi nå har den situasjonen at de som står lavest på rangstigen har en mindre god velstandsutvikling enn de som står lenger opp på rangstigen kommer av at man har en regulert og dermed rigid økonomi. Den økte produksjonen som har vært de siste årene har ikke kommet folk flest til gode i den grad den burde, og dette er fordi mye av den verdiskapning som er kommet som resultat av økt produksjon er gått til slike ting som for eksempel klimatiltak, og til å bygge opp et enda større offentlig byråkrati. At forskjellene blitt større kommer altså av at økonomien er regulert og rigid, forskjellene er blitt større på grunn av av manglende frihet.
Vivek Ramaswamy var dog den som klart vant debatten. Men i overskriften nevnte vi at det var to vinnere. Den andre vinneren var Donald Trump.
Trump deltok ikke i debatten, han så ingen grunn til det siden han på meningsmålingene ligger langt foran de andre kandidatene.
Et opptak av intervju som Tucker Carlson hadde med Donald Trump ble gjort tilgjengelig samtidig med at debatten mellom de andre kandidatene ble sendt på TV. Grunnen til at vi kan si at også Trump vant var at hans intervju med Carlson fikk langt flere seere en debatten, 12,8 millioner seere, vs. 150 millioner seere. (Vi er klar over at slike tall er svært usikre, men disse to tallene gir likevel en indikasjon på at langt flere ville se Trump enn DeSantis & co.)
Det vil være svært tragisk om Donald Trump blir nominert som Republikanernes kandidat. Han er svært upopulær i store deler av eliten, men svært populær blant de som ofte kalles vanlige folk. Grunnen til hans popularitet er at han på et vis er sjarmerende, at han er slagferdig, og at han sier ting som er svært upopulære hos eliten. Dette er tydeligvis tilstrekkelig til at svært mange støtter ham.
Det er også slik at rettsapparatet gjør sitt beste for å fremstille Trump på en måte som gjør at hans tilhengere kan fremstille ham som en forfulgt uskyldighet (selv om «uskyldighet» er langt fra å være det rette ordet å bruke om Trump). Han er blitt stilt for riksrett to ganger ganger, han er blitt arrestert visstnok fire ganger, og alt dette gjør bare at han blir enda mer populær hos sine velgergrupper. Så vidt jeg har forstått er det reelt grunnlag for disse tiltalene, men andre politikere har gjort nokså tilsvarende ting uten at rettsapparatet har reagert. Det Trump er best på er antakelig markedsføring, og nå ser det ut til at han har fått rettsapparatet til å bli en del av sitt valgkampapparat: Jo mer han blir forfulgt av rettsapparatet, jo større forsprang får han på meningsmålingene.
Om politikken hans har vi skrevet svært mye i løpet av de siste årene, og vi vil ikke komme inn så mye på den her annet enn å nevne hans overbevisning om at man kan inngå en avtale med Taliban og at de ville respektere avtalen, hans respektfulle og nærmest beundrende omtale av tyranner og diktatorer, hans overbevisning om at toll på importvarer betales av produsent og ikke av kjøper, og hans fikse idé om at han skulle få Mexico til å betale for en grensemur mellom USA og Mexico. Dette viser en total mangel på forståelse på hvordan verden fungerer. Hans omtale av andre mennesker er uttrykk for den mentaliteten som man finner under barnehavenivå: å si om Rosie O`Donald at hun er «en feit gris», å spørre en noe aggressiv kvinnelig intervjuer om hun har mensen, å omtale politikerkolleger som «little Marco» (Marco Rubio), «low energy Bush» (Jeb Bush), å omtale justisminsterer Bill Barr som «a gutless pig», sin stabssjef John Kelley som en som er «born with a very small brain», sin visestabssjef Mitch Mulvany som «a born loser», å påstå at hans egen utenrikminister Rex Tillerson er «dumb as a rock», og at general James Mattis er «the world´s most overrated general», etc. er bare infantilt. (Men å omtale Nord-Koreas diktator Kim Jong Un, etter at han truet med å bruke atomvåpen, som «Rocket Man», var litt morsomt.)
I utgangspunktet bør man omtale andre mennesker på en vennlig og verdig måte, hvis det da ikke er svært gode grunner til å gjøre noe annet.
Jeg vil ikke ha Trump i noe politisk verv, jeg vil ikke ha ham i noe verv i det hele tatt: Jeg ville ikke engang ha foreslått Trump til å bli varamedlem i valgkomitéen i styret i et borettslag.
Så hvordan vil dette gå? Det er altfor tidlig å si, men slik vi ser det nå er det mest sannsynlig nå at enten Trump eller Ramaswamy vil bli nominert. DeSantis vil vi tro ikke har noen sjans til å bli nominert, og de andre deltagerne i debatten – Chris Christie, Mike Pence, m.fl. – burde trekke seg med en gang; de har ingen mulighet til å bli nominert. Det kan dog være andre grunner til at de deltar, de kan bruke nominasjonsprosessen som en markedsføring av seg selv, noe som innebærer at de egentlig sikter på en annen stilling enn president i den administrasjonen som kommer etter valget. Av de som er mulige kandidater vil nok vi støtte Nikki Haley, men vi tror ikke at hun har noen mulighet til å bli presidentkandidat. Men det er mulig at hun kan bli utenriksminister for en ny Republikansk president, og det er en jobb hun er svært kvalifisert til å kunne håndtere.
Uansett, det som skjer viser bare klart og tydelig at USA er inne i en dypt tragisk utvikling, en utvikling som det er vanskelig å si kan ende med annet enn forferdelse. Det republikanske partiet har tidligere hatt presidenter som Abraham Lincoln, Calvin Coolidge, Ronald Reagan – og nå er partiets fremste kandidater den fullstendig useriøse Donald Trump og lettvekteren Vivek Ramaswamy.
USA har vært i et nærmest kontinuerlig forfall de siste 100 årene, og kommende presidentvalgkamp, og kandidatene som sannsynligvis kommer til å delta, bare bekrefter at dette forfallet går stadig raskere.
Vinnerne var Donald Trump og Vivek Ramaswamy, taperen er USA.
I dagens podkast diskuterer Magnus og Vegard Javier Milei, en liberalistisk politiker som ser ut til å kunne gjøre det godt ved det kommende presidentvalget i Argentina. De snakker også om to populære country-sanger: Rich Men North of Richmond, og Hard Workin´ Man.
Dagsaktuelle fenomener som transebevegelsen, kjønnsdysfori, «toxic masculinity», Andrew Tates popularitet, MeToo-bevegelsen, mm. har ført til økt interesse for hva maskulinitet og femininitet egentlig er. I denne artikkelen skal vi diskutere noen av disse fenomenene, og vi vil komme frem til det vi mener er korrekte definisjoner av disse begrepene.
I utgangspunktet bør man ta for gitt at maskulinitet og feminitet er reelle egenskaper/fenomener, altså fenomener som har sitt utspring i reelle fakta, fakta som er å finne i naturgitte forskjeller mellom menn og kvinner. Man kan finne disse egenskaper hos begge kjønn, men de dominerer – eller kanskje noen vil si bør dominere? – hos et av kjønnene. Mennesket har fri vilje, og enhver kan da skape sin personlighet slik at det legges betydelig vekt på feminine egenskaper eller på maskuline egenskaper – eller at det ikke legges vekt på noen av dem. Kvinner kan fremstå som maskuline, og menn kan fremstå som feminine. Det er ikke noe galt i dette, men når disse to begrepene allikevel har forankring i reelle fakta gjør dette at en diskusjon kan bli noe komplisert. Vi skal derfor innledningsvis forsøke å klargjøre disse to viktige begrepene.
Maskulinitet
Vi begynner ikke med å se på fakta, vi begynner med å se på vanlige fremstillinger/beskrivelser av disse to fenomenene i kilder som i betydelig grad gjengir holdninger som dominerer innen mainstream: SNL og Wikipedia. Sammen lister disse opp en del elementer som skal være viktige bestanddeler i de to egenskapene.
«Maskulinitet er et fellesnavn på de egenskaper som tradisjonelt karakteriserer den mannlige personlighet i motsetning til den kvinnelige… Mens en del av disse egenskapene antas å ha tilknytning til biologiske kjønnsforskjeller, vil svært mange være bestemt ut fra forskjeller i oppdragelse og rolleforventninger, og variere fra kultur til kultur. En person som innehar både tradisjonelt maskuline og feminine personlighetstrekk kalles androgyn…». Maskulinitet skal da visstnok inneholde elementer som dristighet/mot, påståelighet, dominans, uavhengighet, instrumentalitet. mens femininitet skal inneholde elementer som følsomhet, evne til omsorg, estetisk interesse, og opptatthet av eget utseende.
Enhver kan se at kvinner kan ha de egenskapene som kjennetegnes av maskulinitet slik det fremstilles her uten at hun blir maskulin eller mindre feminin av den grunn, og tilsvarende kan en mann ha alle egenskapene som kjennetegner femininitet slik det fremstilles her uten at han blir feminin av den grunn. Det er dog muligens slik at et par av de punktene som er nevnt under femininitet i større grad er å finne hos kvinner enn hos menn.
La oss gå over til fakta, la oss ta en kikk på virkelighetens verden. Det man ser ar at det er klare forskjeller mellom menn og kvinner. Den mest opplagte er at menn er større og sterkere. Dette betyr ikke at alle menn er større og sterkere enn alle kvinner (på omtrent samme alder), det betyr at dersom man betrakter en stor gruppe menn og en stor gruppe kvinner, vil gjennomsnittet for mennene være slik at menn er større og sterkere: de er tyngre, de er høyere, de er raskere, de har større muskelstyrke. (Dette kommer også tydelig frem i en rekke sportsgrener: menn hopper høyere, løper raskere, kan løfte tyngre vekter, kan slå hardere, etc.) Denne egenskapen medfører at menn naturlig har innehatt og fortsatt innehar en rolle som innebærer beskyttelse; beskyttelse av sin partner, sin familie, sitt samfunn, sitt land. Dette illustreres ved det faktum at inntil det siste har menn vært kraftig overrepresentert i yrker som politi, soldat, brannmann.
En annen tydelig forskjell er at kvinner føder barn, og at kun kvinner kan passe på barnet de første månedene det lever: kvinner ammer. Dette innebærer at en kvinner i den første perioden etter at hun har født et barn må være ekstremt imøtekommende og tålmodig: babyer er krevende, og mødre har aldri noe annet akseptabelt valg enn å være totalt imøtekommende den første tiden babyen lever.
En annen forskjell, en forskjell som ikke er like klar som de to vi nevnte rett ovenfor, er at når man skal skaffe seg en partner er det som regel mannen som jakter og kvinnen som blir jaktet på. Dette betyr at mannen har en mer aktiv rolle, og at kvinnen kan benytte visse strategier for å fremstå som et verdifullt mål for en manns interesse og oppmerksomhet.
Slik jeg ser det må begrepene «femininitet» og «maskulinitet» defineres ut i fra disse reelle naturgitte forskjellene mellom menn og kvinner. Maskulinitet må defineres ut i fra det som er en mer eller mindre unik rolle for en mann, og femininitet må defineres ut i fra det som er nærmest en unik rolle for en kvinne. Forskjellen innebærer altså at menn i utgangspunktet har en beskytter-rolle, og at kvinner i utgangspunktet har en rolle som innebærer omsorg for sin nære familie, og at mannen er den som er mest pågående i søken etter en partner.
Vi gjentar at det ikke er noe galt i om en bestemt person, mann eller kvinne, velger en annen rolle enn de vi har nevnt her, men det som vi har satt oss fore i denne artikkelen er å klargjøre hva begrepene «maskulinitet» og «femininitet» egentlig betyr. Selv om begrepene er dannet med utgangspunkt i reelle forskjeller mellom menn og kvinner, betyr ikke dette at det ikke kan finnes feminine menn og maskuline kvinner. Vi vil også gjenta at det ikke er noe galt i dette; det er ikke noe galt ved en mann som velger å ha en mer feminin personlighet, og heller ikke ved en kvinne som velger å ha en mer maskulin personlighet. Som kjent er det slik at ethvert menneske er «a being of self-made soul»; noe som betyr at hver enkelt person skaper sin egen personlighet ut i fra de valg vedkommende foretar. Det viktigste er å leve et godt liv, og hva som er et godt liv for en bestemt person bør den enkelte selv ha all rett til å avgjøre.
Maskulinitet innebærer da en viss fysisk styrke, en evne til i vid forstand effektivt å kunne forsvare og beskytte sine nærmeste. (Den maskuline må selv kunne forsvare; hvis han må ty til innleide mannskaper for å forsvare seg og sine oppfyller han ikke dette kravet til maskulinitet.) Maskulinitet innebærer da at en person må kunne opprettholde det som er nødvendig for å kunne videreføre et godt liv utover det å tjene til det daglige brød. Han må til en viss grad kunne bekjempe og helst motstå et fysisk angrep – hvis han i en slik situasjon stikker av og overlater sine kvinner og barn til sin egen skjebne har han sviktet totalt. Han må også kunne reparere og vedlikeholde ting som brukes i et vanlig hjem: han må kunne skifte en lyspære, han må kunne skifte sikring, han må kunne lappe en sykkel, han må kunne reparere et løst stolben, han må kunne konfigurere en nyinnkjøpt TV, han må kunne sette opp et gardinbrett og sette sammen puslespill fra IKEA. Dersom brødristeren går i stykker, må han kunne åpne den med et skrujern, og kanskje ikke nødvendigvis reparere den, men i hvert fall se på innmaten, riste på hodet og si «det er kanskje best om vi kjøper en ny». Jeg sier ikke at han må være like god som MacGyver på slike områder, men hvis han er helt udugelig på dette området vil han ikke fremstå som maskulin. I denne type situasjoner bør han fremstå som situasjonens herre, han bør være den som i en ikke ubetydelig grad behersker vanskelige situasjoner og finner en løsning.
(Jeg så en gang et tips til unge menn om ting de måtte beherske for å beholde sin kjæreste: Hvis kjæresten må ringe til pappa hvis noe må repareres i huset, må han regne med at hun ikke er kjæresten hans så mye lenger; ingen kvinne vil ikke holde ut med en slik mann.)
En mann som har disse egenskapene – evne til å forsvare/vedlikeholde og effektivt å kunne søke etter en partner – vil fremstå som maskulin. Det andre punktet betyr ikke at en mann kontinuerlig må søke etter en ny partner, det betyr bare at han fremstår som om han har evnen til å gjøre det. Hvis han har skaffet seg en god partner vil han ikke fortsette å søke. Det er også slik at denne evnen naturlig nok avtar med alderen. En mann som ikke har disse egenskapene vil ikke fremstå som maskulin.
En kvinne kan selvsagt også ha alle disse egenskapene; poenget her er at en mann som ikke har disse egenskapene vil ikke fremstå som maskulin.
Vi gjentar listen over egenskaper ved maskulinitet fra SNL/Wikipedia som vi gjenga over: dristighet/mot, påståelighet, dominans, uavhengighet, instrumentalitet. De eneste av disse egenskapene som vi kan se passer inn under «maskulinitet» er muligens dristighet/mot, en egenskap det kan bli behov for i de ekstremt sjeldent forekommende situasjonene hvor det er nødvendig å bruke fysisk makt for å forsvare sine nærmeste. Men selvfølgelig kan også en kvinne være modig uten at det gjør henne mindre feminin.
«Mot» må ikke nødvendigvis bety fysisk mot, det kan også bety intellektuelt mot, og der er det ingen forskjell på menn og kvinner: dette er en egenskap alle bør ha. Påståelighet og dominans er ikke positive egenskaper, uavhengighet er en god egenskap for begge kjønn, noe også instrumentalitet er. Disse egenskapene innebærer da ikke noe skille mellom femininitet og maskulinitet; både kvinner og menn kan ha disse egenskapene.
Feminitet
I den prosessen som innebærer at man skaffer seg en partner spiller kvinnen som regel en mer passiv rolle, og hun kan da følge strategier som gjør henne til et mål som det er lett å bli oppmerksom på, og til et mer verdifullt mål for en manns oppmerksomhet.
Kvinner kan bruke visse strategier for å gjøre seg verdifulle som en partner, strategier som innebærer at hun fremstår som et attraktivt mål, og dette gjøres ved bruk av klær som kan fremheve visse attributter, ved bruk av sminke, ved forseggjorte frisyrer. Det er opplagt at menn flest bruker langt mindre ressurser på slike ting enn kvinner gjør. En mann som er mer passiv i en slik prosess, og som bruker mye ressurser på ting som klær og sko og frisyre, kan være en utmerket menneske og en aldeles utmerket mann, og han vil fremstå som feminin.
La oss se på et eksempel hvor en kvinne ikke oppfyller disse kriteriene. La oss si at hun jobber som bryggesjauer, et yrke som krever en viss styrke og hvor den største andelen er menn. Vi antar også at denne kvinnen ikke har et varmt forhold til barn, generelt sett. Denne kvinnen kler seg som en bryggesjauer, hun har samme språkbruk som en bryggesjauer, hun fører seg som en bryggesjauer, hun har en frisyre som er typisk for en bryggesjauer, hun sminker seg som en bryggesjauer (dvs. hun bruker ikke sminke), hun bruker like mye smykker som en bryggesjauer (dvs. hun bruker ikke smykker). Når hun skal skaffe seg en partner er hun meget aktiv og pågående. En kvinne som har valgt å være slik kan være et utmerket menneske og en aldeles utmerket kvinne, men hun vil ikke fremstå som feminin.
Definisjoner
Diskusjonen over viser at maskulinitet og femininitet er noe annet enn slik det vanligvis er fremstilt i mainstreamkilder. Slik jeg ser det her er det riktig å definere «femininitet» og «maskulinitet» på følgende måte:
En maskulin person er en som fremstår som en som er i stand til å beskytte/ta vare på sine nærmeste, og til å fremstå overfor mulige partnere på en måte som innebærer at en søken etter en partner kan ende med suksess.
En feminin person er en som fremstår som en som er i stand til og villig til å vise omsorg overfor sine nærmeste, og til å gjøre seg til et verdifullt mål overfor mulige partnere som søker etter en make.
Disse to egenskapene er ikke nødvendigvis knyttet til kjønn, men det som er vanlig er at de fleste menn er eller bør være maskuline, og at de fleste kvinner er eller bør være feminine. Det er dog ikke noe galt ved en person som velger å fremstå på en annen måte enn det som er vanlig, en kvinne kan være maskulin og en mann kan være feminin. Egenskapene er heller ikke (innenfor normale grenser) knyttet til en manns eller kvinnes utseende.
Man kan også legge merke til at i homofile parforhold er det gjerne slik at den ene av de to partene fremstår som mer feminin, og den andre fremstår som mer maskulin. Det er rimelig å tolke alt dette slik at en maskulin person ønsker en feminin partner, og vice versa. Dette gjelder da både heterofile og homofile.
Nå kan man innvende at noe av dette er kun kulturelle forskjeller, og at de ikke er forankret i biologiske forskjeller. Men at menn er sterkere, og at kvinner føder barn, er biologiske forskjeller. Det eneste som kan være en kulturell forskjell er at vanligvis er menn mer aktive og kvinner er mer passive i prosessen som innebærer at man skaffer seg en make. Det skal visstnok finnes kulturer hvor kvinnen er mer aktiv i søken etter etter en partner, men slike er svært sjeldne. Mitt syn er da at det som inngår i definisjonene som er gitt over har utgangspunkt i biologiske, naturgitte forskjeller.
Men mennesket har altså fri vilje, og derfor kan kvinner bli sterke, de kan la være å føde barn, de kan la være å ha interesse for barn, og de kan være aktive i søken etter en partner. Tilsvarende, menn kan skape seg en personlighet som innebærer at de ikke er villige til eller dyktige til å beskytte eller ta vare på sine nærmeste, og til ikke å være aktive i søken etter en partner. Det er ikke noe galt i dette, men dette er allikevel ikke til hinder for at begrepene «maskulinitet» og «femininitet» er definert med utgangspunkt i biologiske forskjeller.
En feilaktig oppfatning av hva maskulinitet er
Enkelte hevder at maskulinitet innebærer at en mann må være fysisk sterk og i god fysisk form, at han nærmest kontinuerlig må sjekke nye damer, at han må tjene mye penger, at han må ha fine biler og fine hus. Ifølge denne oppfatningen skal han også bestemme over sin/sine damer; de skal adlyde ham: han skal ha kontroll på alt de gjør.
En som i betydelig grad oppfyller kravene som dette «idealet» innebærer i dag er den tidligere YouTuberen Andrew Tate. Tate er visstnok tidligere verdensmester i kickboksing, han har nå etablert seg i Romania, og han har visstnok bygget opp en formue på produksjon av porno. Han er dyktig til sjekke opp damer av en viss type og kaliber, og deretter lure dem inn inn i pornobransjen. I en periode hadde han hadde svært mange følgere på sin YouTube-kanal (flere millioner); han ser ut til å ha en viss suksess og gjennomslagskraft når han diskuterer med venstreorienterte og feminister. Han mener at kvinnen skal adlyde mannen, og at hun hører til i hjemmet!
Med denne bakgrunnen er det ikke overraskende at Andrew Tate er beundret av en rekke konservative aktører. Langt mer tragisk er det at han er beundret av et stort antall – vi snakker om millioner – unge menn.
Men som sagt, mange konservative setter ham høyt. Han er intervjuet av Tucker Carlson (link nedenfor), og skribenten John Hawkins sier at «Andrew Tate is actually an interesting fellow, and I’ve been aware of his existence for much longer than most conservatives because I dipped my toes in the «Red Pill» world [en referanse til filmen The Matrix] for a while and he has been very well known in that sphere. Want to know my initial impression of Andrew Tate, none of which I take it back today? He’s a strong, smart good-looking, highly intelligent, very charismatic, cool, wealthy, marketing genius, who’s extraordinary good with women. All those things were true then [Hawkins refererer til en av sine tidligere artikler om Tate], and as far as I can tell, they are true now. This is why he built the following in the «Red Pill» world and in social media, and it’s why a lot of conservatives flocked to him when he finally started breaking through on the national scene and began saying things they agreed with about masculinity» (link nedenfor).
Våre hjemlige konservative slutter seg til en viss grad til dette. Han var tema for et program på DocumentTV 17. juli 2023, et program som introduseres slik: «Andrew Tate er en forhatt kvinnehater, ifølge mediene. Men stemmer dette? I et intervju med Tucker Carlson fremstår Tate som relativt oppegående. Men å konkludere er vanskelig. Vår tids fiendtlighet mot maskuline verdier er dog skremmende. Dette er hovedtema for dagens sending ….» (link nedenfor). Det som hevdes i denne ingressen er at årsaken til at man er kritisk til Andrew Tate er at man er kritisk til maskuline verdier.
Det er tydelig at de verdier Tate står for beundres av en rekke konservative aktører. Men hvordan er han egentlig?
Egentlig er Tate lite annet enn en rappkjefta og primitiv bølle. Han følger prinsippet om at fysisk styrke er viktigere enn å være smart. På YouTube finner man en video hvor han snakker om «strength vs smart»: «Seriously? Who was right about 2+2? You are smart. I’m stupid. We decide to argue. You say 2+2 is 4. I say 2+2 is 5. You continue to say it’s 4, I continue to say it’s 5. You continue to say 2+2 is 4 until I am enraged. Now I am enraged and I decide to rip your arms off from your body. You still say No, it´s still 4. I destroy you. Left hook, your chin snaps, your head hits the floor and you die. Seriously, who was right about 2+2?» (youtube, link nedenfor).
«Vi bestemmer oss for å diskutere», sier Tate, og den siste fase av denne såkalte diskusjonen består i at Tate blir forbannet og at han påfører sin opponent så store fysiske skader at han dør. Det er altså slik Tate mener en diskusjon foregår. Dette er intet annet enn et uttrykk for gammel oppfatning som sier at makt gir rett. Dette er ikke annet enn en primitiv, barbarisk holdning.
Andrew Tate hadde visstnok millioner av følgere på YouTube før hans kanal ble slettet; nå er han visstnok under tiltale i Romania, et land han flyttet til fordi han foretrakk å holde til i et korrupt land hvor han kunne kjøpe seg fri fra forfølgelse av rettsapparatet. (Det finnes video hvor han sier at han ikke liker å leve i et land hvor myndighetene/politiet ikke kan bestikkes.) Nå er han visstnok arrestert: «Controversial influencer Andrew Tate has been charged in Romania with rape, human trafficking and forming an organised crime group to sexually exploit women. His brother Tristan and two associates also face charges» (BBC). Tate hevder at han er uskyldig, og at han bare blir forfulgt av rettsapparatet i Romania fordi britiske myndigheter vil ha ham vekk, og dette kan skje fordi Romanias rettsapparat er korrupt. Men dette er slik man må regne med når man velger å leve i et korrupt land: kan en som er skyldig bestikke noen for å slippe unna rettsforfølgelse, slik Tate sa han ville ha det, kan andre bestikke noen i apparatet for å ta en som er uskyldig. I et korrupt land kan en som befinner seg høyt oppe i det som kalles næringskjeden plutselig oppdage at han egentlig befinner seg svært lavt i næringskjeden.
Menns styrke skal brukes til beskyttelse. Hvis han bruker den til angrep svikter han alt som er godt, da er han bare en ynkelig kriminell. En mann som bruker sin styrke til å krenke andre er ikke maskulin, han er bare kriminell.
Andrew Tate er muligens intelligent (slik Hawkins påstår), men han er ikke rasjonell. Andrew Tate representerer ikke maskuline verdier, han er bare en voldelig, primitiv rappkjefta bølle. Men en slik person ser ut til å være i stand til å tjene penger penger på kriminell virksomhet, og på å tiltrekke seg lettlurte kvinner. Egentlig burde det ikke overraske noen at konservative aktører ser noe positivt i en slik person.
Det siste som er kommet ut om Andrew Tate er at han har konvertert til islam. Det har ikke vært mulig å finne ut om dette er korrekt eller ikke, men det vil ikke overraske noen som kjenner både Tate og islam.
Man kan lure på hvorfor det her er brukt så mye plass på en figur som Andrew Tate. Grunnen er at han har et stort publikum, at han har mange fans, at det er mange gutter/menn som ser opp til ham som et slags mannsideal, men egentlig er han bare en voldelig kvinnediskriminerende bølle som ikke fortjener hverken respekt eller beundring på andre områder enn som markedsfører og muligens som kickbokser. Ikke på noe vis representerer han virkelige maskuline verdier.
Giftig maskulinitet
Uttrykket «toxic masculinity», som dukket opp for noen år siden, beskrives slik av Wikipedia: «Toxic masculinity is a set of certain male behaviors associated with harm to society and men themselves. Stereotypical aspects of traditional masculinity, such as social dominance, misogyny, and homophobia, can be considered «toxic» due in part to their promotion of violence, including sexual assault and domestic violence. Socialization of boys often normalizes violence, such as in the saying «boys will be boys» about bullying and aggression.»
Ja, denne type oppførsel er giftig, men den har ingenting med maskulinitet og gjøre. Det er intet annet enn primitiv, bøllete oppførsel. At den i visse samfunn forekommer blant gutter/menn betyr ikke at den har noe med maskulinitet å gjøre.
En moderne oppfatning av maskulinitet?
Enkelte har hevdet at styrke hos en mann var viktig i tidligere tider, da arbeidslivet var helt annerledes enn det er nå. Det trengtes styrke for å dyrke jorda, for å hugge skogen, for å jakte. I dag er arbeidslivet annerledes, det man trenger nå er i langt større grad bruk av sin tenkeevne.
Noen mener da at også det som ligger i begrepet «maskulinitet» har endret seg. De kan være med på at i tidligere tider forutsatte maskulinitet en viss fysisk styrke, men nå skal da maskulinitet innebære en evne til å bruke sin tenkeevne i svært stor og merkbar grad. Disse hevder da at vår tids maskuline idealer er personer som Bill Gates, Stephen Hawking og Mark Zuckerberg. Dette er personer som er svært vellykkede på viktige områder, de har utført en enorm produktiv innsats, og de har skapt enorme verdier og de har/hadde store formuer. Menn som disse har posisjon, prestisje, penger, respekt, og de er sikkert også i stand til å imponere damer, men jeg kan ikke klare å se dem som maskuline idealer: maskulinitet er noe annet enn ytre suksess.
Men man må huske på at selv i tider da det var større behov for fysisk styrke, måtte man også bruke sin tenkeevne. Å bygge et hus eller en hytte, å dyrke jorda, å jakte på en effektiv måte, er oppgaver som krever store kunnskaper og stor innsikt i hvordan materialer, dyr, og hele naturen, fungerer.
Å si at dagens tilværelse krever mindre styrke enn man gjorde i tidligere tider, og at derfor bør innholdet i begrepet «maskulinitet» endres, er etter mitt syn ikke en riktig vurdering. Mennesker har til alle tider hatt bruk for sin tenkeevne, og det er alltid behov for vedlikehold i hjemmet, og det kan bli behov for bruk av fysisk styrke selv i dag, og mitt syn er at disse elementene må inngå i en riktig forståelse av begrepet «maskulinitet»; det er altså ikke holdbart å si at innholdet i begrepet «maskulinitet» bør endres slik at det legges mindre vekt på fysisk styrke og større vekt på tenkeevnen.
For alle
Målet er – eller bør være – å leve et godt liv, og for å oppnå dette må man praktisere visse dyder: rasjonalitet; ærlighet; produktivitet; integritet; uavhengighet; rettferdighet. En annen viktig dyd er det som kalles moralsk ambisiøsitet, en dyd som innebærer at man hele tiden forsøker å forbedre seg slik at man blir et bedre menneske. Det er denne dyden som kalles stolthet. Man må også følge prinsippet som sier at man ikke skal initiere tvang overfor andre. Prinsippfasthet og langsiktighet er inkludert i disse dydene; de er inneholdt dyden rasjonalitet. Man bør også være aktiv både mentalt og fysisk, og dette inkluderer å holde sin kropp i orden ved riktig kosthold og ved riktig mengde og type fysisk aktivitet.
Det er dog ikke slik at man automatisk får et godt liv hvis man følger disse dydene, man kan bli rammet av ting som man ikke har herredømme over: sykdom, økonomisk krise, kriminalitet, krig. Men det er slik at hvis man unnlater å følger de nevnte dydene, er det svært lite sannsynlig at man får et godt liv.
Dette er dyder for alle, for menn og kvinner, for de maskuline og for de feminine. De definisjoner av maskulinitet og feminitet som jeg har gitt over må forstås innenfor de rammer som prinsippene nevnt over setter.
Ja, det er slik at det er overvekt av kvinner i omsorgsyrker, og det er overvekt av menn blant ingeniører. Dette kan være en implikasjon av det faktum at små barn ofte har forskjellige preferanser: de fleste jenter ønsker å leke med dukker, de fleste gutter ønsker å leke med biler og byggesett – og den grunnleggende årsaken til dette kan være biologisk. Men dette gjelder ikke alle, noen jenter leker på samme måte som gutta og noen gutter leker på samme måte som jentene.
Jeg kan dog ikke se at det er naturgitte forskjeller med hensyn til utøvelsen av dydene: det er ikke slik fra naturens side at menn er mer rasjonelle enn kvinner, det er ikke slik at menn er mer produktive enn kvinner. At kvinner har lavere lønn kommer som regel av at de har kortere utdannelsen enn menn, at de har tatt en pause fra utdannelsen eller arbeidslivet for å ta seg av barn, og at de er mindre villige til å påta seg de lange arbeidsdagene som høyere stillinger som regel innebærer. Disse forskjellene kommer ikke av at kvinner er mindre produktive eller mindre dyktige.
Dydene nevnt over er like gyldige og forekommer i like stort omfang både for de maskuline og for de feminine; det er ikke slik at de forekommer i større grad hos de maskuline enn hos de feminine, eller vice versa.
Avslutning
I all hovedsak: kvinner beundrer og ser opp til maskuline menn, og menn ser opp til og beundrer feminine kvinner. Men det er ikke noe galt ved de som har andre preferanser, det er ikke noe galt ved en mann som fremstår som lite maskulin eller som feminin, og det er ikke noe galt ved en kvinne som fremstår som lite feminin eller som maskulin.
De vanlige beskrivelsen av maskulinitet og femininitet inkluderer dels egenskaper som ikke er typiske eller unike: kvinner kan være både modige og uavhengige og instrumentelle uten at det gjør dem mindre feminine, og menn kan ha evne til omsorg, estetisk interesse samtidig som de hverken er påståelige eller dominerende, uten at det gjør dem mindre maskuline. Menns fysiske styrke skal brukes til beskyttelse; dersom en mann bruker den til ulike former for trakassering og angrep, er dette i strid med den type oppførsel som virkelig maskulinitet innebærer.
Jeg kan ikke se annet enn at de tradisjonelle beskrivelsene ikke er spesielt treffende, men her skal jeg ikke spekulere på hvorfor de er blitt så feilaktige; jeg skal ikke spekulere på hvorfor mainstream-oppfatningen av maskulinitet og femininitet er så gale; det er tema for en annen artikkel.
..
.
(Takk til Per Arne Karlsen som har kommet med enkelte nyttige innspill til denne artikkelen. Han er dog ikke nødvendigvis enig i alle de standpunkter som kommer til uttrykk i artikkelen.).
Vi leser partiprogrammene slik at du skal slippe. Denne gangen går Magnus og Vegard igjennom programmet til partiet Norgesdemokratene. Noen av de mest interessante punktene blir kommentert, og til slutt kommer en vurdering av partiets sjanser ved kommende valg.
Slagordet «Enden er nær» ble visstnok brukt av eksentriske personer/grupper som advarte de som var villige til å lytte om en kommende katastrofe som skulle skje i samsvar med et av flere mulige scenarier: storkrig, Jesu tilbakekomst, dommedag, oppgjørets time, revolusjon, etc.
Grunnen til at vi bruker denne tittelen er ikke at vi tror at en ende av denne typen virkelig er nær, grunnen til at vi bruker den er at vi nå ser meget illevarslende tegn på en utvikling som, hvis den ikke blir stoppet, vil ha svært negative konsekvenser for svært mange mennesker.
Men la oss først skissere det som er under angrep.
I Vesten har vi i en lang periode hatt høy velstand, fred og ro, lovlydighet, stor grad av frihet. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv, det har vært et resultat av at visse verdier har dominert i kulturen. Blant disse verdiene finner vi rasjonalitet, individualisme, og respekt for eiendomsretten.
Skal man ha frihet og velstand må disse nevnte verdiene sitte godt forankret i kulturen, de må ha oppslutning av en betydelig andel av befolkningen, og de må i betydelig grad være basis for den politikken som føres. De må altså være forankret i lovverket, og dette lovverket må opprettholdes av et effektivt rettsapparatet, det vil si politi og domstoler.
I de siste tiårene er disse verdiene blitt stadig mer svekket i kulturen. Det er ingen store aktører som forsvarer dem, og det er mange som i stadig sterkere grad angriper dem. Vi ser at disse verdiene i stadig større grad krenkes i den politikken som føres: reguleringer, skatter og avgifter, gruppetenkning og så videre er basis for alle store partiets politikk (dette gjelder alle land i Vesten), og det finnes ingen intellektuelle med betydelige tilhørerskarer som protesterer mot denne politikken.
Den politikken som er ført i alle land i Vesten i dag, og den har i stor grad blitt ført nærmest kontinuerlig etter annen verdenskrigs avslutning (det skjedde en mindre kursjusteringer under den såkalte høyrebølgen på åttitallet, men det varte mindre enn 20 år), har gått på at staten skal gjøre mer og mer, at det skal være flere og flere statlige ordninger, at all menneskelig aktivitet (innen næringsliv, innen kultur, innen idrett) i stadig større grad skal følge regler og forordninger gitt av staten, og at det enkelte individ skal i stadig mindre grad skal få lov til å bestemme over seg og sitt.
Det mest tydelige eksempel på denne politikken er en stadig redusert respekt for eiendomsretten. Vi gjentar også dette viktig poenget: det er ingen som på prinsipielt grunnlag har protestert mot den stadig økende mengden reguleringer og skatter og avgifter og samtidig forsvart det enkelte individs rett til å bestemme over seg og sitt.
Sett fra fugleperspektiv har dette ført til at det er mindre rom for innovasjon, entreprenørskap, nyskaping, arbeidsdeling og frihandel, og dette har igjen ført til at den økonomiske veksten i Vesten nå er langt mindre enn den var for bare noen få tiår siden. Dette vil føre til at velstanden vil bli redusert, og økende velstand er basis for det alle politikere lover at de skal gjøre noe med: de vil ha rent miljø, bedre eldreomsorg, bedre skoler, bedre infrastruktur, bedre skole, og så videre. Når den økonomiske veksten blir borte vil man oppleve et forfall på alle disse områdene, uansett hvor mange (tomme) løfter politikerne kommer med.
Vi kommer nå til den mest opplagt grusomme implikasjonen av denne utviklingen.
(Dette er sterke saker, og vi vil advare følsomme lesere mot det som kommer på de neste linjene. Det som har skjedd, og som vi har beskrevet ovenfor, er det umulig observere direkte – det er skadelig, men man observerer det som kun som et langsomt forfall. Det som kommer nå er en beskrivelse av noe man direkte kan observere, og det er en direkte følge av den politikken som alle store partier og alle intellektuelle med et stort publikum har forfektet i mange tiår.)
I det siste halve året har en rekke såkalte «flash mobs», gjenger bestående av gjerne 10 til 20 personer eller flere, stormet inn i butikker og varehus og tatt med seg det de har klart å få med seg. Dette gjelder klær, dagligvarer, smykker og klokker, gadgets, og så videre. Dette har i størst grad skjedd i USA, men det er også forekommet andre steder, til og med på verdens fremste handlegate: Oxford Street i London.
Med dagens høyteknologisk nivå finnes det selvsagt filmer på YouTube som viser dette, og vi linker til flere slike skrekkfilmer nedenfor.
Dette er bare helt grusomt. Dette er en skrekkopplevelse for de ansatte i butikkene, det fører til at butikkene i mange tilfeller bare vil legge ned, og til at noen av dem vil ha styrket vakthold. Dette vil føre til at tilbudet til publikum blir dyrere og dårligere. I enkelte områder i USA er flere slike butikker blitt nedlagt, og de som bor i disse butikkenes nærområder har da mistet tilgangen til å få kjøpt dagligvarer på en enkel måte.
Grunnen til at dette skjer er at de som foretar disse plyndringstoktene ikke har noen som helst respekt for eiendomsretten, og det er dypt tragisk. De har ikke på skolen eller i kulturen eller på TV eller på radio eller på film hørt noe om hvor viktig eiendomsretten er for sivilisasjon og velstand.
Men det er et par punkter til. Vi har vanskelig for å tro at disse som deltar i disse plyndringstoktene er i normalt arbeid. Er man i et arbeid hvor man må jobbe for å tjene til livets opphold, får man nødvendigvis en viss disiplin; man må forholde seg til kunder og kolleger, noe som fører til at man må oppføre seg som folk. Det er mulig at mange av de som deltar i disse plyndringstoktene ikke jobber, men går på trygd finansiert av staten, det vil si skattebetalerne, eller er studenter som lever på studielån gitt av det offentlige. Dette er da statlige ordninger som direkte subsidierer og støtter opp om skadelig atferd.
Et annet element er at disse plyndrerne vet at de høyst sannsynlig ikke kommer til å bli tatt av politiet og dømt til strenge straffer.
(Det virker som om politiet er mer opptatt av å ta personer som hevder at det kun finnes to kjønn, eller at viktige verdier innen islam ikke er forenlig med et sivilisert velstående samfunn. Det finnes også eksempler på at store grupper av politifolk jages av ulike typer mobber, og når det gjelder de såkalte «Just Stop Oil»-protestene så har politifolk i for stor grad hjulpet demonstrantene i deres forsøk på legge hindringer i veien for trafikanter som skal kjøre til jobben eller til viktige avtaler eller bare er på en hyggetur.)
Det vi nevnte over er en umiddelbar implikasjon av at de verdiene vi nevnte over står svakt. Grunnen til at disse tingene skjer er som vi nevnte mangel på rasjonalitet, mangel på individualisme, mangel på respekt for eiendomsretten, og implikasjoner av dette er slike ting som at de som ønsker det praktisk talt kan leve på statens bekostning i form av trygd eller studielån, og de som begår kriminalitet av den typen som skjer her – tyveri – ikke skal straffes strengt.
Hvordan skal dette ende? Hvis sivilisasjon skal bevares må det føres en politikk som innebærer at slik plyndring opphører. Men da må de som begår disse forferdelige forbrytelsene arresteres og straffes strengt. Vi er dog sterkt i tvil om en slik omlegging av politikken er mulig med de verdiene som dominerer i kulturen i dag. Det er egentlig ikke politikerne som bestemmer slike ting, politikerne gjør bare det deres velgere, det vil si befolkningen, ønsker at de skal gjøre. Politikken som føres har altså stor oppslutning i befolkningen, og slik vil det alltid være. Sagt på en klar og tydelig måte: befolkningen støtter ikke eiendomsretten, og resultatet av dette er den type plyndring vi ser.
Hvis slik plyndring bare fortsetter, og øker i omfang slik den har gjort de siste månedene, vil det bli en kolossal nedgang i velstand for svært mange mennesker. Det vil også føre til en øket utrygghet når vi alle går på butikken, og for alle som jobber i varehandel.
Dette er en opplagt implikasjonen av en stadig svakere respekt for eiendomsretten og de prinsipper og verdier som den bygger på.
«- Ingen advarte oss». Gikk Jotunheimen under ekstremværet «Hans». Nederlandske Tom (24) og Janne (20) hadde gledet seg til telttur i Jotunheimen. De ante ikke at de trasket rett inn i ekstremværet «Hans». Spesielt én opplevelse skremte dem. – Det hadde tatt livet av oss – uten tvil, sier Tom.» Dette leser vi dagens Dagbladet, link nedenfor.
La oss først si det er fint at det gikk bra med disse to kanskje litt naive turistene, men man må huske på at naturen ofte ikke er et fredelig, rolig og harmonisk sted hvor alt er fryd og gammen.
Der finnes det uvær, jordskjelv, lynnedslag, vulkanutbrudd, kulde, varme, flom, farlige dyr som man kan forgifte deg eller spise deg, planter som kan være giftige å spise, bakterier og virus som gjør deg syk, og så videre.
Disse tingene finnes ikke overalt, men overalt kan man komme over noen av disse tingene.
Kort sagt: man må være obs på at naturen ofte forsøker å ta livet av oss.
Vi må derfor beskytte oss mot naturen. Vi bygger hus hvor vi kan oppholde oss i skygge, eller med en temperatur som er tilpasset oss og som er helt annerledes enn den som er utenfor huset.
Vi kan bygge transportmidler som mer eller mindre raskt kan flytte oss fra et sted til et annet, noen ganger for å få det mer behagelig, noen ganger for å være mer produktiv – eller bare for å bare oppleve variasjon.
Vi kan dyrke frem visse matsorter som er trygge og næringsrike å spise, vi kan ale frem dyr som vi synes det er hyggelig å omgås eller som kan bli velsmakende servert på på en tallerken.
Disse tingene, som gjør livet enklere å leve, innebærer at vi hersker over og styrer naturen. Vi vil ikke tilbake til naturen, kanskje unntatt i korte perioder hvor vi vil leve på en noe mere primitiv måte enn vi vanligvis gjør, men vi må huske på at naturen er farlig og forsøker å ta livet av oss, og at vi ved fornuft, innsikt, og teknologi kan gjøre livet langt bedre og sunnere enn det natur tilstanden innebærer. Dette innebærer å opprette slike ting som flomsikring; de siste dagers uvær i Norge har vist at de som har hatt ansvaret for dette ikke har gjort jobben sin.
Vi sier et entusiastisk Ja! til alle tiltak som gjør at vi får bedre liv ved å sørge for at alt det som er farlig i naturen ikke rammer oss – og dette inkluderer klimaanlegg, flyreiser, vaksiner, flomsikring, og mye annet!
Vi vil ikke tilbake til naturen, vi vil i stadig større grad beskytte oss mot alt det som er farlig i naturen, og vi vil gjøre de områdene mennesker ferdes i tryggere og renere og sikrere og mer behagelige å oppholde seg i.
Første gang jeg ble oppmerksom på Joe Biden var etter at han måtte trekke seg fra kampen om å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i 1987 da det ble avslørt at store deler av et innlegg han hadde holdt var plagiert fra Neil Kinnock (Kinnock var en kjent britisk politiker på 80-tallet).
Biden var blitt valgt som senator i 1973, og hadde ikke markert seg på noe spesielt vis. Hvis man skal tillegge ham en politisk profil så kan man si at han var nogenlunde sentrumsorientert.
Da Barack Obama skulle ha en visepresidentkandidat var det ikke unaturlig for ham å velge den erfarne og altså nokså moderate Joe Biden som sin medkandidat: Obama var ung, Biden var gammel; Obama var fersk, Biden var erfaren; Obama var venstreorientert, Biden var sentrumsorientert; Obama fremstod som seriøs, Biden fremstod som er noenlunde løs kanon; Obama var sjarmerende, Biden var sleip; Obama virket kompetent, Biden var en kløne; Obama fremsto som aristokratisk, Biden fremsto som en snåling, Obama var svart, Biden var hvit – Obama/Biden var med andre ord et perfekt par som kunne appellere til en rekke forskjellige velgergrupper.
Biden gjorde ikke noe nummer av seg som visepresident, og han var ikke en naturlig etterfølger etter Obama da han måtte gå av etter to perioder. Ofte, men ikke alltid, blir visepresidenten partiets kandidat når sittende president ikke kan ta gjenvalg: dette skjedde med Nixon (1960), Humphrey (1968), Bush senior (1988), Al Gore (2000). Noen visepresidenter ble ikke betraktet som egnet til å stille som presidentkandidat etter at deres periode gikk ut; blant dem finner vi Dick Cheney (2008) – og Joe Biden (2016). Demokratene nominerte i 2016 Hillary Clinton for å etterfølge Obama, men hun tapte mot Donald Trump.
Men i 2020 var situasjonen så spesiell at Demokratene febrilsk lette etter en kandidat som kunne hamle opp med Donald Trump. De fant ingen egnet kandidat, og måtte ty til Joe Biden. I valgnattens siste timer strømmet det inn stemmer på Biden, og han ble meget raskt erklært som vinner av valget.
Denne artikkelen er ikke ment å være en biografi over Joe Biden, men vi skal fokusere på en del fakta som mainstreamkilder som regel ignorerer – dette er med andre ord et supplement til det man finner i mainstreammedier. Vi har delt det som kommer inn i flere delkapitler, men det er ingen skarpe skiller mellom dem; poengene går over i hverandre.
Politikeren Biden
Noe av det første Biden gjorde etter at han ble president var å stoppe Keystone-rørledningen, som skulle føre råolje fra Alberta (i Canada) til Nebraska. Dette var ett av mange tiltak som gjorde energisituasjonen i USA vanskelig, med raskt stigende energipriser. En periode etter at Biden hadde tatt over var inflasjonen i USA svært høy, men den ser nå ut til å ha blitt kraftig redusert. Hvor lang tid det vil gå før de store problemene viser seg er vanskelig å forutse. Vi bør også nevne at nå, sommeren 2023, er arbeidsløsheten i USA svært lav.
Biden støttet aktivt såkalte trans-kvinners mulighet til å konkurrere i kvinneklasser i en rekke sportsgrener.
USA tilbaketrekning fra Afghanistan og overlatelse av all makt til den islamistiske terroristgruppen Taliban, var et kolossalt nederlag for USA og Vesten. Dette var dog en videreføring av en avtale som var inngått under Donald Trump, så man kan ikke alene klandre Biden for dette. (Vi har skrevet utførlig om dette tidligere her på Gullstandard, så gjentar ikke noe om dette her.)
Bidens administrasjon tok kontakt med visse Internett-plattformer, som f.eks. Facebook, for å overtale dem til å ikke publisere visse typer innhold.
Biden har alltid kommet med noen merkelige uttalelser og formuleringer. Her er noen få eksempler: I samtale med en afroamerikansk velger som vurderte å stemme på Trump i 2020 sa Biden følgende: «If you have a problem figuring out whether you’re for me or Trump, then you ain’t black.» På et valgkampmøte til et publikum i hovedsak bestående av afroamerikanere sa han om republikanerne at «They will put you all back in chains». Han sa også før han ble visepresidentkandidat at Obama var «I mean, you got the first mainstream African-American who is articulate and bright and clean and a nice-looking guy. I mean, that’s a storybook, man».
Løgneren Biden
Biden fremstilte sine akademiske resultater som langt bedre enn de var. Han sa at han fikk stipend, han sa at han fullførte blant den beste halvdel i sin klasse, at han fikk tre akademiske grader, og at han ble kåret som en «outstanding student». Senere innrømmet han at dette ikke var sant (video nedenfor), han sa at hans «memory had failed him». Dette var lenge før han ble visepresident.
Før valget i 2020 ble det kjent at en PC tilhørende Hunter Biden, Joe Bidens sønn, var kommet i hendene på både FBI og enkelte journalister. Denne PC-en inneholdt en enorm mengde kompromitterende materiale om Hunter Bidens profesjonelle og personlige liv. Den inneholdt dokumentasjon av et utsvevende sexliv, omfattende narkotikabruk og forretningstransaksjoner som sterkt tyder på at både Hunter Biden og hans far Joe Biden var involvert i korrupt forretningsvirksomhet.
FBIs etterforskning av innholdet på denne PCen gikk svært tregt, muligens for å forhindre at opplysningene på den skulle svekke Bidens sjanser ved presidentvalget i 2020. Ingen av de store avisene eller TV-kanalene ville skrive om denne saken, og hvis man forsøkte å publisere den på Facebook ble innleggene slettet. Det kom en uttalelse fra innpå 50 høytstående tjenestemenn innen etterretningen som hevdet at PC-en var falsk, at den var plassert av russisk etterretning for å skade Bidens sjanser i valget. I en debatt med Trump før valget sto Biden fast på at dette var noe som var plantet av russerne for å påvirke valget.
En stund etter valget ble det klinkende klart at denne PC-en virkelig hadde tilhørt Hunter, og at det materiale som fantes på den viste ikke bare Hunters utsvevende liv, men også omfattende korrupt forretningsvirksomhet.
Den korrupte Biden
Joe Biden har en rekke ganger uttalt at han aldri blandet seg inn i og aldri visste noe om sin sønn Hunters forretningsvirksomhet, men nå er det komet for en dag at «Transcripts … Leave Little Room for Doubt That Biden Knew Details About Son Hunter’s Foreign Business Dealings…» (nysun).
Det er offentliggjort lydopptak som viser at mens Hunter Biden holdt viktige møter med sine forretningsforbindelser, forekom det telefonsamtaler mellom Hunter og hans far, visepresidenten.
Hunter har inngått en rekke forretningsavtaler og fått en rekke lukrative verv i styrer rundt omkring, selv om han er totalt uegnet til alle slike jobber. Grunnen til at han har fått disse jobbene er selvfølgelig at de som har engasjert ham derved får tilgang – eller tror de får tilgang til – til visepresidenten/presidenten, og dermed lettere kan få innvilget søknader om løyver og tillatelser fra de som regulerer all næringsvirksomhet, eller får kontrakter med det offentlige. (Svært mange i toppolitikeres nære familie får denne type jobber, dette er ikke noe spesielt ved Biden og hans familie, det som er spesielt er at Biden så åpent lyver om disse tingene).
Vi nevner her også at det finnes en video hvor visepresident Joe Biden skryter av at han fikk en «prosecutor» i Ukraina avsatt, dette for å hindre at han etterforsket korrupsjon i energiselskapet Burisma, et firma fra hvilket Hunter Biden fikk store inntekter (video nedenfor). Dette var mens Biden var visepresident, så den som virkelig trykket på knappen her var Bidens sjef, Barack Obama.
Den demente Biden
Joe Biden viste tegn på demens allerede i valgkampen mot Donald Trump (altså i 2020). Etter dette har Bidens demens utviklet seg, og de som har fulgt ham (for de fleste av oss gjelder dette gjennom opptak sett på TV eller på ulike plattformer på Internett) er det enkelt å se at den kvikke Joe Biden, som han var frem til valgkampen i 2020, er en helt annen person, mentalt sett, enn den personen vi har sett i presidentrollen de siste årene.
Biden har alltid kommet med en del merkverdige utsagn og utspill, men det som har skjedd de siste årene er allikevel noe helt annet enn en og annen pussig formulering.
Alle kan forveksle Ukraina med Irak og snakke om krigen i Irak når man mener krigen i Ukraina, alle kan si et under et møte med en utenlandsk statsminister at «jeg har solgt statshemmeligheter», alle kan reise seg midt under under et intervju og tro at intervjuet er ferdig og gå, alle kan glemme at en kollega har dødd og lure høylytt på hvor vedkommende er («Where is Jackie?»), alle kan lese fra en teleprompter og inkludere teksten som sier «pause» eller «hev stemmen», alle kan glemme hvor de er og spørre «hvor er jeg hen?», alle kan avslutte en tale med «God save the Queen», alle kan røpe militære hemmeligheter under et intervju, alle kan komme til å kalle visepresident Kamala Harris for president Kamala Harris, alle kan nekte å svare på spørsmål som er ikke er forhåndsgodkjent, alle kan kalle Englands statsminister Mr. President, alle kan si at Amerika kan defineres i et ord: «asufutimaehaehfutbw», alle kan si fra en talerstol at de har hårete ben, alle kan falle i søvn under et viktig møte, alle kan snuble i en trapp eller på flatmark. (At Biden har prestert alt dette er dokumentert på videoopptak.)
Men når en gammel mann gjør slike ting oftere og oftere og oftere, da er han dement.
At personer som er sterkt involvert i Demokratene ønsker å dekke over Bidens demens, er kritikkverdig, men på et vis forståelig. At uavhengige kommentatorer, som f.eks. journalister, også dekker over dette, det er en skam, og dette bekrefter enda en gang at det er svært god grunn til å tvile på det bilde som mainstreammedia viser oss.
Vi har tidligere her på Gullstandard sagt at Joe Biden gjort én klok ting, og det var å utnevne den usympatiske og udugelige Kamala Harris som sin visepresident. Hadde visepresidenten vært en likandes og dyktig person, ville vedkommende ha erstattet president Biden for lenge siden. Men Kamala Harris er så udugelig at ingen vil ha henne som president.
Hva som vil skje nå er derfor svært uforutsigbart. Kanskje blir Kamala Harris presset til å trekke seg slik at det kan komme en ny visepresident, og så må jo Biden gå av helsegrunner. Kanskje de klarer å få det til å se ut som om Joe Biden fortsatt er oppegående slik at han klarer å stå perioden ut (i et scenario som ikke ligger så langt fra det man ser i filmen «Weekend at Berine´s», slik at det kan komme en ny visepresidentkandidat til valgkampen i ´24 – og den som allerede nå peker seg ut her er Californias guvernør Gavin Newsom.
At Biden er korrupt, løgnaktig og udugelig begynner nå å gå opp for flere og flere, og dette er en av grunnene til at republikanerne ligger så godt an på meningsmålingene foran neste års presidentvalg. Men den som ser ut til å ligge best an blant Republikanere er den totalt uspiselige og useriøse Donald Trump.
Hvordan dette skal gå i det lange løp er umulig å si, men det er svært liten grunn til å være optimistisk.
