Slagordet «Enden er nær» ble visstnok brukt av eksentriske personer/grupper som advarte de som var villige til å lytte om en kommende katastrofe som skulle skje i samsvar med et av flere mulige scenarier: storkrig, Jesu tilbakekomst, dommedag, oppgjørets time, revolusjon, etc.
Grunnen til at vi bruker denne tittelen er ikke at vi tror at en ende av denne typen virkelig er nær, grunnen til at vi bruker den er at vi nå ser meget illevarslende tegn på en utvikling som, hvis den ikke blir stoppet, vil ha svært negative konsekvenser for svært mange mennesker.
Men la oss først skissere det som er under angrep.
I Vesten har vi i en lang periode hatt høy velstand, fred og ro, lovlydighet, stor grad av frihet. Dette er ikke noe som har kommet av seg selv, det har vært et resultat av at visse verdier har dominert i kulturen. Blant disse verdiene finner vi rasjonalitet, individualisme, og respekt for eiendomsretten.
Skal man ha frihet og velstand må disse nevnte verdiene sitte godt forankret i kulturen, de må ha oppslutning av en betydelig andel av befolkningen, og de må i betydelig grad være basis for den politikken som føres. De må altså være forankret i lovverket, og dette lovverket må opprettholdes av et effektivt rettsapparatet, det vil si politi og domstoler.
I de siste tiårene er disse verdiene blitt stadig mer svekket i kulturen. Det er ingen store aktører som forsvarer dem, og det er mange som i stadig sterkere grad angriper dem. Vi ser at disse verdiene i stadig større grad krenkes i den politikken som føres: reguleringer, skatter og avgifter, gruppetenkning og så videre er basis for alle store partiets politikk (dette gjelder alle land i Vesten), og det finnes ingen intellektuelle med betydelige tilhørerskarer som protesterer mot denne politikken.
Den politikken som er ført i alle land i Vesten i dag, og den har i stor grad blitt ført nærmest kontinuerlig etter annen verdenskrigs avslutning (det skjedde en mindre kursjusteringer under den såkalte høyrebølgen på åttitallet, men det varte mindre enn 20 år), har gått på at staten skal gjøre mer og mer, at det skal være flere og flere statlige ordninger, at all menneskelig aktivitet (innen næringsliv, innen kultur, innen idrett) i stadig større grad skal følge regler og forordninger gitt av staten, og at det enkelte individ skal i stadig mindre grad skal få lov til å bestemme over seg og sitt.
Det mest tydelige eksempel på denne politikken er en stadig redusert respekt for eiendomsretten. Vi gjentar også dette viktig poenget: det er ingen som på prinsipielt grunnlag har protestert mot den stadig økende mengden reguleringer og skatter og avgifter og samtidig forsvart det enkelte individs rett til å bestemme over seg og sitt.
Sett fra fugleperspektiv har dette ført til at det er mindre rom for innovasjon, entreprenørskap, nyskaping, arbeidsdeling og frihandel, og dette har igjen ført til at den økonomiske veksten i Vesten nå er langt mindre enn den var for bare noen få tiår siden. Dette vil føre til at velstanden vil bli redusert, og økende velstand er basis for det alle politikere lover at de skal gjøre noe med: de vil ha rent miljø, bedre eldreomsorg, bedre skoler, bedre infrastruktur, bedre skole, og så videre. Når den økonomiske veksten blir borte vil man oppleve et forfall på alle disse områdene, uansett hvor mange (tomme) løfter politikerne kommer med.
Vi kommer nå til den mest opplagt grusomme implikasjonen av denne utviklingen.
(Dette er sterke saker, og vi vil advare følsomme lesere mot det som kommer på de neste linjene. Det som har skjedd, og som vi har beskrevet ovenfor, er det umulig observere direkte – det er skadelig, men man observerer det som kun som et langsomt forfall. Det som kommer nå er en beskrivelse av noe man direkte kan observere, og det er en direkte følge av den politikken som alle store partier og alle intellektuelle med et stort publikum har forfektet i mange tiår.)
I det siste halve året har en rekke såkalte «flash mobs», gjenger bestående av gjerne 10 til 20 personer eller flere, stormet inn i butikker og varehus og tatt med seg det de har klart å få med seg. Dette gjelder klær, dagligvarer, smykker og klokker, gadgets, og så videre. Dette har i størst grad skjedd i USA, men det er også forekommet andre steder, til og med på verdens fremste handlegate: Oxford Street i London.
Med dagens høyteknologisk nivå finnes det selvsagt filmer på YouTube som viser dette, og vi linker til flere slike skrekkfilmer nedenfor.
Dette er bare helt grusomt. Dette er en skrekkopplevelse for de ansatte i butikkene, det fører til at butikkene i mange tilfeller bare vil legge ned, og til at noen av dem vil ha styrket vakthold. Dette vil føre til at tilbudet til publikum blir dyrere og dårligere. I enkelte områder i USA er flere slike butikker blitt nedlagt, og de som bor i disse butikkenes nærområder har da mistet tilgangen til å få kjøpt dagligvarer på en enkel måte.
Grunnen til at dette skjer er at de som foretar disse plyndringstoktene ikke har noen som helst respekt for eiendomsretten, og det er dypt tragisk. De har ikke på skolen eller i kulturen eller på TV eller på radio eller på film hørt noe om hvor viktig eiendomsretten er for sivilisasjon og velstand.
Men det er et par punkter til. Vi har vanskelig for å tro at disse som deltar i disse plyndringstoktene er i normalt arbeid. Er man i et arbeid hvor man må jobbe for å tjene til livets opphold, får man nødvendigvis en viss disiplin; man må forholde seg til kunder og kolleger, noe som fører til at man må oppføre seg som folk. Det er mulig at mange av de som deltar i disse plyndringstoktene ikke jobber, men går på trygd finansiert av staten, det vil si skattebetalerne, eller er studenter som lever på studielån gitt av det offentlige. Dette er da statlige ordninger som direkte subsidierer og støtter opp om skadelig atferd.
Et annet element er at disse plyndrerne vet at de høyst sannsynlig ikke kommer til å bli tatt av politiet og dømt til strenge straffer.
(Det virker som om politiet er mer opptatt av å ta personer som hevder at det kun finnes to kjønn, eller at viktige verdier innen islam ikke er forenlig med et sivilisert velstående samfunn. Det finnes også eksempler på at store grupper av politifolk jages av ulike typer mobber, og når det gjelder de såkalte «Just Stop Oil»-protestene så har politifolk i for stor grad hjulpet demonstrantene i deres forsøk på legge hindringer i veien for trafikanter som skal kjøre til jobben eller til viktige avtaler eller bare er på en hyggetur.)
Det vi nevnte over er en umiddelbar implikasjon av at de verdiene vi nevnte over står svakt. Grunnen til at disse tingene skjer er som vi nevnte mangel på rasjonalitet, mangel på individualisme, mangel på respekt for eiendomsretten, og implikasjoner av dette er slike ting som at de som ønsker det praktisk talt kan leve på statens bekostning i form av trygd eller studielån, og de som begår kriminalitet av den typen som skjer her – tyveri – ikke skal straffes strengt.
Hvordan skal dette ende? Hvis sivilisasjon skal bevares må det føres en politikk som innebærer at slik plyndring opphører. Men da må de som begår disse forferdelige forbrytelsene arresteres og straffes strengt. Vi er dog sterkt i tvil om en slik omlegging av politikken er mulig med de verdiene som dominerer i kulturen i dag. Det er egentlig ikke politikerne som bestemmer slike ting, politikerne gjør bare det deres velgere, det vil si befolkningen, ønsker at de skal gjøre. Politikken som føres har altså stor oppslutning i befolkningen, og slik vil det alltid være. Sagt på en klar og tydelig måte: befolkningen støtter ikke eiendomsretten, og resultatet av dette er den type plyndring vi ser.
Hvis slik plyndring bare fortsetter, og øker i omfang slik den har gjort de siste månedene, vil det bli en kolossal nedgang i velstand for svært mange mennesker. Det vil også føre til en øket utrygghet når vi alle går på butikken, og for alle som jobber i varehandel.
Dette er en opplagt implikasjonen av en stadig svakere respekt for eiendomsretten og de prinsipper og verdier som den bygger på.
.
.
.
.
.