Én debatt, to vinnere og én taper

For noen få dager siden ble det arrangert en debatt hvor innpå et dusin av de politikere som forsøker å bli nominert som Republikanernes kandidat ved neste års presidentvalg deltok. Alle kandidater var der bortsett fra den som leder klart i oppslutning: Donald Trump.

Tre av deltagerne i debatten var verdt å merke seg, de andre viste tydelig at de ikke har noen som helst sjans til å kunne bli nominert. Ron DeSantis, Floridaguvernøren som mange har betraktet som favoritt til å bli nominert, gjorde en dårlig figur. Han fremstod som kjedelig og ukarismatisk og fullstendig uten velgertrekke, noe man må ha for å bli nominert og for å bli valgt.

Hvis man skal basere en vurdering på dyktighet, saklighet og erfaring var det Nikki Haley som klart var den beste. Hun våget til og med å si at man må gjøre noe med de store offentlige utgiftene, spesielt med hensyn til pensjonsordningene. Ingen andre politikere våger å ta tak i dette spørsmålet, og dette er et problem man må gjøre noe med hvis ikke USA skal gå fullstendig bankerott: utgiftene er altfor store til at systemet vil kunne overleve. Nikki Haley, som har vært USAs FN-ambassadør, viste også innsikt i utenrikspolitiske spørsmål.

Den klare vinner av debatten var Vivek Ramaswamy. Han fremstår som ung – han er 38 år gammel, han er dynamisk, karismatisk, ivrig, veltalende, og gir uttrykk for en rekke standpunkter som kan vekke gjenklang hos mange amerikanere. Ramaswamy går inn for skattelettelser, dereguleringer og privatisering, men han er også dessverre, som alle andre Republikanske kandidater i dag, motstander av kvinners rett til selvbestemt abort

Vi vil dog si at han er en helt uakseptabel kandidat. Han vil gå til krig mot Mexico for å få eliminert narkokartellene, og han ser ikke ut til å støtte Ukraina i deres forsvar mot Russlands angrepskrig. Her er Ramaswamy om krigen i Ukraina:

«I do trust Putin to follow his self-interest. I don’t think he enjoys being the little brother in with the relationship with Xi Jinping. So what I think we need to do is end the Ukraine war on peaceful terms that, yes, do make some major concessions to Russia, [uthevet her] including freezing the current lines of control in a Korean war-style armistice agreement.” Raddatz noted the proposal to be something Ukraine “really wouldn’t want to do.” Ramaswamy added that this would also mean Ukraine being permanently banned from NATO, but in exchange — according to his proposal — Russia’s agreements with China would be called off.» (mediaite, link nedenfor).

Han har også uttalt at han er opptatt av at forskjellene i samfunnet ikke må bli for store, fordi «I think it fuels a social hierarchy in our country that rejects the premise that we’re all coequal citizens». Det han burde være opptatt av er individuell frihet, og så må man bare akseptere det som blir resultatet av dette., av individers frie valg. At vi nå har den situasjonen at de som står lavest på rangstigen har en mindre god velstandsutvikling enn de som står lenger opp på rangstigen kommer av at man har en regulert og dermed rigid økonomi. Den økte produksjonen som har vært de siste årene har ikke kommet folk flest til gode i den grad den burde, og dette er fordi mye av den verdiskapning som er kommet som resultat av økt produksjon er gått til slike ting som for eksempel klimatiltak, og til å bygge opp et enda større offentlig byråkrati. At forskjellene blitt større kommer altså av at økonomien er regulert og rigid, forskjellene er blitt større på grunn av av manglende frihet.

Vivek Ramaswamy var dog den som klart vant debatten. Men i overskriften nevnte vi at det var to vinnere. Den andre vinneren var Donald Trump.

Trump deltok ikke i debatten, han så ingen grunn til det siden han på meningsmålingene ligger langt foran de andre kandidatene.

Et opptak av intervju som Tucker Carlson hadde med Donald Trump ble gjort tilgjengelig samtidig med at debatten mellom de andre kandidatene ble sendt på TV. Grunnen til at vi kan si at også Trump vant var at hans intervju med Carlson fikk langt flere seere en debatten, 12,8 millioner seere, vs. 150 millioner seere. (Vi er klar over at slike tall er svært usikre, men disse to tallene gir likevel en indikasjon på at langt flere ville se Trump enn DeSantis & co.)

Det vil være svært tragisk om Donald Trump blir nominert som Republikanernes kandidat. Han er svært upopulær i store deler av eliten, men svært populær blant de som ofte kalles vanlige folk. Grunnen til hans popularitet er at han på et vis er sjarmerende, at han er slagferdig, og at han sier ting som er svært upopulære hos eliten. Dette er tydeligvis tilstrekkelig til at svært mange støtter ham.

Det er også slik at rettsapparatet gjør sitt beste for å fremstille Trump på en måte som gjør at hans tilhengere kan fremstille ham som en forfulgt uskyldighet (selv om «uskyldighet» er langt fra å være det rette ordet å bruke om Trump). Han er blitt stilt for riksrett to ganger ganger, han er blitt arrestert visstnok fire ganger, og alt dette gjør bare at han blir enda mer populær hos sine velgergrupper. Så vidt jeg har forstått er det reelt grunnlag for disse tiltalene, men andre politikere har gjort nokså tilsvarende ting uten at rettsapparatet har reagert. Det Trump er best på er antakelig markedsføring, og nå ser det ut til at han har fått rettsapparatet til å bli en del av sitt valgkampapparat: Jo mer han blir forfulgt av rettsapparatet, jo større forsprang får han på meningsmålingene.

Om politikken hans har vi skrevet svært mye i løpet av de siste årene, og vi vil ikke komme inn så mye på den her annet enn å nevne hans overbevisning om at man kan inngå en avtale med Taliban og at de ville respektere avtalen, hans respektfulle og nærmest beundrende omtale av tyranner og diktatorer, hans overbevisning om at toll på importvarer betales av produsent og ikke av kjøper, og hans fikse idé om at han skulle få Mexico til å betale for en grensemur mellom USA og Mexico. Dette viser en total mangel på forståelse på hvordan verden fungerer. Hans omtale av andre mennesker er uttrykk for den mentaliteten som man finner under barnehavenivå: å si om Rosie O`Donald at hun er «en feit gris», å spørre en noe aggressiv kvinnelig intervjuer om hun har mensen, å omtale politikerkolleger som «little Marco» (Marco Rubio), «low energy Bush» (Jeb Bush), å omtale justisminsterer Bill Barr som «a gutless pig», sin stabssjef John Kelley som en som er «born with a very small brain», sin visestabssjef Mitch Mulvany som «a born loser», å påstå at hans egen utenrikminister Rex Tillerson er «dumb as a rock», og at general James Mattis er «the world´s most overrated general», etc. er bare infantilt. (Men å omtale Nord-Koreas diktator Kim Jong Un, etter at han truet med å bruke atomvåpen, som «Rocket Man», var litt morsomt.)

I utgangspunktet bør man omtale andre mennesker på en vennlig og verdig måte, hvis det da ikke er svært gode grunner til å gjøre noe annet.

Jeg vil ikke ha Trump i noe politisk verv, jeg vil ikke ha ham i noe verv i det hele tatt: Jeg ville ikke engang ha foreslått Trump til å bli varamedlem i valgkomitéen i styret i et borettslag.

Så hvordan vil dette gå? Det er altfor tidlig å si, men slik vi ser det nå er det mest sannsynlig nå at enten Trump eller Ramaswamy vil bli nominert. DeSantis vil vi tro ikke har noen sjans til å bli nominert, og de andre deltagerne i debatten – Chris Christie, Mike Pence, m.fl. – burde trekke seg med en gang; de har ingen mulighet til å bli nominert. Det kan dog være andre grunner til at de deltar, de kan bruke nominasjonsprosessen som en markedsføring av seg selv, noe som innebærer at de egentlig sikter på en annen stilling enn president i den administrasjonen som kommer etter valget. Av de som er mulige kandidater vil nok vi støtte Nikki Haley, men vi tror ikke at hun har noen mulighet til å bli presidentkandidat. Men det er mulig at hun kan bli utenriksminister for en ny Republikansk president, og det er en jobb hun er svært kvalifisert til å kunne håndtere.

Uansett, det som skjer viser bare klart og tydelig at USA er inne i en dypt tragisk utvikling, en utvikling som det er vanskelig å si kan ende med annet enn forferdelse. Det republikanske partiet har tidligere hatt presidenter som Abraham Lincoln, Calvin Coolidge, Ronald Reagan – og nå er partiets fremste kandidater den fullstendig useriøse Donald Trump og lettvekteren Vivek Ramaswamy.

USA har vært i et nærmest kontinuerlig forfall de siste 100 årene, og kommende presidentvalgkamp, og kandidatene som sannsynligvis kommer til å delta, bare bekrefter at dette forfallet går stadig raskere.

Vinnerne var Donald Trump og Vivek Ramaswamy, taperen er USA.

Vivek vant debatten