Volden i Sverige – Gullstandard

«To personer døde etter at det ble skutt mot en pub i Sandviken nord for Stockholm torsdag [21/9] kveld. En av de døde skal ha vært en blind mann i 70-årene, og at den andre personen var en mann i 20-årene.» Dette, som er hentet fra den svenske avisen Expressen, er bare den siste i en rekke tilsvarende hendelser som har funnet sted i stadig større omfang i Sverige de siste årene. Her er noen få eksempler av de svært mange voldsepisodene som har funnet sted de siste dagene:

«Ny natt med vold i Sverige – ikke vært så farlig siden 1945. Svensk politi etterforsker flere grove voldshendelser søndag kveld og natt til mandag. Faren for drap på uskyldige øker, mener en svensk polititopp. Sent søndag kveld ble en villa Nyköping rammet av en eksplosjon. Ingen er meldt skadet, men saken etterforskes som drapsforsøk. … Nyköping ligger rundt ti mil sørvest for Stockholm. Det har vært en rekke gjengrelaterte voldshendelser, i flere svenske byer, den siste tiden. Polititoppen Jale Poljarevius, som er etterretningssjef i politiet i Midt-Sverige, er bekymret. I et intervju med SVT søndag sier han at unge som ikke har våpenerfaring, brukes til bestillingsdrap. Han mener det øker faren for drap på uskyldige, og sier at situasjonen i Sverige ikke har vært så farlig siden 1945. Ifølge Poljarevius blir det stadig vanligere at lederskikkelser utnytter unge ved å få dem til å gjøre forbrytelser og ta straffen. I flere enn 30 saker er den mistenkte gjerningspersonen 14 år eller yngre, ifølge SVT…» (nrk, link nedenfor).

Aftenposten skriver om samme problemstilling: «Voldsspiralen i Sverige er uten sidestykke…. Skyting og eksplosjoner har lenge vært et problem i Sverige. Men det som har skjedd den siste uken, skiller seg ut, selv i Sverige. …» (link nedenfor).

Nettavisen: «Ekspert med dyster beskjed om volden i Sverige: – De blir enda verre å håndtere. Mener at samfunnet bør frykte voldsdømte barn som løslates om tre-fire år» (link nedenfor).

Aftenposten stiller følgende betimelige spørsmål: «…hvem står bak?», og svarer følgende: «En rekke kriminelle nettverk rivaliserer om narkotikamarkedet i Sverige. Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt to av dem: Foxtrot og Dalen-nettverket. Flere av hendelsene den siste uken skal imidlertid skyldes en intern konflikt innad i Foxtrot-nettverket, melder svenske medier. … Ifølge svenske medier skyldes den nye voldsbølgen splittelse i Foxtrot. … Mens gjenglederne sitter trygt i utlandet, brukes unggutter som løpegutter for å utføre bestillingsdrap og ender også opp som offer i en hevnspiral, ifølge politiet. Disse blir yngre og yngre. Den siste måneden er én 13-åring og to 14-åringer blitt funnet drept i skogholt.I tillegg er et nytt trekk ved gjengkrigen at de angriper familiemedlemmer. Politiet har sagt at de ikke har kapasitet til å passe på alle som er i familie med gjengkriminelle.»

Tidligere i sommer så vi følgende i en svensk avis: «Omkring 30 000 personer ingår i kriminella gäng i Sverige, enligt justitieminister Gunnar Strömmer (M). – Det är en hisnande siffra, säger han på en pressträff. Nu vill regeringen att fler ska dömas.» (link nedenfor).

Den som ønsker det kan enkelt finne langt flere avisoppslag som gir det samme bildet, men vi siterer ikke flere her.

Sverigedemokratenes partileder Jimmy Åkesson, som leder et parti som nærmest ene og alene har basert seg på kritikk av innvandringspolitikken, har ikke uventet påstått at at «Volden er 100 prosent innvandringens feil». Dette er en konklusjon som vi mener er 100 prosent feil feil. Selv om en betydelig del av denne kriminaliteten er utført av innvandrere, betyr det ikke at det som skjer er innvandringens feil.

Vi skyter inn her at det er ganske vanlig å skylde på politikerene når utviklingen går i negativ retning. Men politikerne er valgt. Velgerne støtter opp om hovedtrekkene i politikken til de partiene de stemmer på. Det eneste partiet som har vært kritisk innvandringspolitikken er Sverigedemokratene, og ved siste riksdagsvalget, i 2022 fikk dette partiet cirka 20 % av stemmene. Dette betyr at de andre partiene, de som støtter den innvandringspolitikken som er ført har fått cirka 80 % av stemmene. Med andre ord: 80 % av svenskene har støttet den innvandringspolitikken som er blitt ført. Som det heter: et folk får de politikere det fortjener.

Hva er det da som er årsaken til den utviklingen vi har sett? La oss her før vi besvarer dette si at Norge følger Sverige: det som skjer i Sverige skjer ofte i Norge noen år etter at det har skjedd i Sverige. Dette er satt noe på spissen, men det er en ikke ubetydelig sannsynlighet for at den store økningen i kriminalitet og uro som vi har sett i Sverige de siste tiårene også vil komme til Norge. For bare å ta ett konkret eksempel på dette: For noen uker siden ble Bergen sentrum rammet av omfattende opptøyer i forbindelse med en festival arrangert for eritreere. VG skrev: «Tungt utrustet politi gikk til aksjon etter over seks timer med opptøyer og voldelige sammenstøt i Kong Oscars gate sentralt i Bergen. Politiet hadde skjold, hjelmer, gassmasker og tåregass. Over byen fløy et helikopter. I 16-tiden sa politiet at de hadde kontroll på situasjonen. Så eskalerte det igjen: I 18-tiden var det fortsatt rundt 200 demonstranter i sentrum.» (Dette skjedde tidlig i september, link nedenfor).

En måned tidligere kunne vi lese følgende på TV2.no om noe lignende i Sverige: «Opptøyer på festival: «Totalt kaos». Fire personer har alvorlige skader etter voldsomme opptøyer på en eritreisk festival i Järva i Sverige. … Demonstranter har rasert deler av festivalområdet. Ifølge Expressen er kjepper og teltstenger brukt som våpen, og det er også meldt om steinkasting mot politiet…. Like etter klokken 19 torsdag kveld melder politiet at minst 52 personer er skadet, hvorav sju er sendt til sykehus. Fire personer regnes som alvorlig skadet. Politiet melder at et hundretalls personer er pågrepet» (link nedenfor).

Så, hva er årsaken til at slike ting skjer?

Sverige er en velferdsstat. Dette betyr at staten gir befolkningen en rekke tilbud: skole, barnehage, infrastruktur, forskning, kultur, pensjoner, trygder, og så videre. Den som ikke er villig til eller i stand til å forsørge seg selv, får lønn (i form av trygd) fra det offentlige. Har man barn er det ikke nødvendig å tenke på å finansiere deres skolegang, dette tilbudet kommer «gratis» fra det offentlige. Skaffer man seg barn uten å kunne forsørge dem får man også betaling fra det offentlige. For å finansiere alt dette tas en stor del av det man tjener av det offentlige, noe som skjer i form av skatter og avgifter. All næringsvirksomhet belastes med store skatter og avgifter, og er utsatt for en mengde reguleringer.

Det er dette bety er at man blir tatt vare på fra vuggen til graven, men det betyr også at man heller ikke har noen betydelig frihet til å styre sitt eget liv slik man selv vil.

Dette er en måte å organisere samfunnet på som innebærer at man egentlig ikke har ansvar for sitt eget liv, for sitt eget livsopphold. Dette er et system som fjerner den enkeltes ansvar for egne handlinger. Den enkelte betraktes som et resultat av eller offer for omstendighetene, og hvis han ikke klarer seg selv har han rett til å få all hjelp og støtte, og også krav på medfølelse og omsorg, fra det offentlige.

Det viktigste begrepet som er brukt i avsnittene umiddelbart ovenfor er «ansvar»: I en velferdsstat er det slik at den enkelte i svært liten grad holdes ansvarlig for egne handlinger. Den som gjør det bra blir «straffet» i form av at store deler av resultatene av hans produktive virksomhet blir beslaglagt av det offentlige, og den som gjør det dårlig blir tatt vare på av staten.

Incentivene i et slikt system er at de straffer de som gjør det godt, og belønner de som ikke gjør det godt. Sagt på en litt annen måte: incentivene er slik at de straffer de gode og belønner de dårlige. Dette betyr at dårlige egenskaper dyrkes frem.

Man kan si at når et system ble innført i en befolkning hvor de kulturelle verdiene er gode, begynner uheldige avvik fra det vanlige mønsteret i det små. Den svenske økonomen Gunnar Myrdal, som ble tildelt Nobelprisen i økonomi i 1974, oppsummerte i 1978 denne utviklingen slik: «Den svenska hederligheten har varit en stolthet för mig och min generation. Nu har jag en förnimmelse av att vi genom dåiga lagar håler pått bli ett folk av fifflare. Av alla ofullkomligheter i vå inkomstbeskattning är för mig den allra allvarligaste att den direkt inbjuder till skatteflykt och skattefusk.»

Etterhvert som tiden går vil slik snusk bli mer og mer omfattende: husk at i velferdsstaten er det slik at man i liten grad har ansvar for eget liv og egne handlinger, og at det er samfunnet som har skylden dersom man gjør noe feil.

Det at man i et slikt system ikke har ansvar for egne handlinger og eget liv, gjelder også kriminelle. Den enkelte kriminelle blir ikke betraktet som den som har ansvar for de kriminelle handlinger han har utført. Klisjeen er at den kriminelle er kriminell fordi han har hatt et vanskelig liv, fordi han har hatt en vond barndom – ikke fordi han selv har valgt å bli et menneske som ødelegger for andre i lite eller stort omfang. (Formuleringen om «en vond barndom» er satt ekstremt på spissen, men den dekker det viktige poenget.)

Å ikke betrakte kriminelle som ansvarlige for sine handlinger innebærer at de ikke skal straffes, de skal helst tilgis, det vil si helst ikke straffes i det hele tatt, og hvis de skal straffes blir de plassert i et system som på svensk heter «kriminalvården» (på norsk bruker vi et ord med akkurat samme betydning: kriminalomsorgen.) Enda en klisje satt på spissen: Det er altså samfunnets feil at noen blir kriminell, og de skal derfor ikke ha straff, de skal ha omsorg – de har jo blitt kriminelle fordi det i sitt tidligere liv har fått for lite omsorg.

En norsk kommentator omtaler et prosjekt som svensk politi står bak på denne måten: «»Sluta skjuta», heter politiets dialogprosjekt overfor grovt kriminelle i voldsepidemiske Malmø. Tanken er at å invitere de tyngste kriminelle på gratis pizza og en samtale, skal få dem over på «svensk side», altså få dem på bedre tanker. De som inviteres er dem man anser som hjernene bak den groveste volden og kriminaliteten i den sørsvenske byen» (kommentatoren er Hege Storhaug, link nedenfor.)

For noen år siden ble mange svenske jenter utsatt for tafsing av ufine menn, og svaret på dette var en kampanje som fikk navnet «Sluta tafsa». Blant de velmenende krefter som sto bak denne kampanjen var advokatbyrået Elisabeth Fritz, og for virkelig å slå et slag for at jenter skulle få gå i fred solgte de et armbånd: «Årets viktigaste accessoar: Sluta tafsa-armbandet!. Advokatbyrån Elisabeth Fritz arbetar för att stärka brottsoffers rättigheter, samt förändra attityder och värderingar i samhället. Många av de brottsoffer vi företräder har utsatts för sexuellt våld, och majoriteten av dessa är tjejer och kvinnor. Sexuellt våld bidrar till ett ojämställt samhälle, där främst kvinnor och barn begränsar sina liv på grund av rädsla för att bli utsatta. Som en del i vårt arbete för ett förändra detta har advokat Elisabeth Massi Fritz tagit fram ett armband med texten ”Sluta tafsa”» (link nedenfor.)

Altså: voldelige kriminelle skal lokkes bort fra den kriminelle løpebane med pizza og oppfordringer om «sluta skjuta», og menn som tafser skal begynne oppføre seg anstendig når jenter bærer armbånd med teksten «sluta tafsa». Man skulle kanskje tro at dette var en parodi, men dette er alvorlig mente tiltak fra høyeste hold innen svensk politi.

De fleste land i Vesten var, hvis vi går en hundre års tid tilbake, rike land, og de var på vei til å bli enda rikere. Det finnes kun én vei til rikdom, og den er slik: produktivt arbeid, respekt for andre inkludert respekt for deres eiendom, en levende og utbredt entreprenørånd, og stor grad av frihandel (både i og mellom land). De land som har en kultur hvor disse verdiene er utbredt og respektert og settes høyt, de blir rike, og de land som ikke har en kultur hvor disse verdiene settes høyt, de blir eller forblir fattige.

Grunnen til at land i Vesten ble rike var at de kulturelle elementene som gjør land rike sto sterkt i samfunnet. Disse verdiene fantes i stor grad i alle land i Vesten, men de var kanskje mest utbredt i Skandinavia. Norge og Sverige og Danmark hadde altså kulturer hvor disse verdiene sto sterkt, og disse landene ble blant de rikeste i verden. Størstedelen av befolkningen i disse landene var arbeidsomme, ærlige, anstendige, gode, produktive mennesker. Det var relativt liten kriminalitet og praktisk talt ingen korrupsjon. Det var slik disse landene var, og i betydelig grad forsatt er.

Alle disse landene innførte velferdsstater, og i hovedsak ble de første store skritt i denne retningen tatt etter annen verdenskrig, og velferdstaten innebærer, som vi har nevnt over, at den enkeltes ansvar for eget liv blir redusert. Siden kulturen var så god, og holdt seg god i flere tiår, førte dette på kort sikt ikke til store eller raskt voksende problemer.

Men så kommer noe som ligner en nærmest åpen innvandringspolitikk, hvor personer fra andre kulturer kommer inn i dette systemet. Mange av disse innvandrerne hadde ikke de verdiene som gjorde Sverige rikt og velstående. De kulturene som mange innvandrere kom fra legger mindre vekt på produktivt arbeid, mindre vekt på ærlighet, mindre vekt på respekt for andres liv og eiendom. De opprinnelige skandinavene hadde stor grad av lojalitet til sitt eget land, men for mange innvandrere var det andre grupper de hadde sin lojalitet til, for eksempel egen familie eller egen klan. Og: mange av disse merker seg at kriminelle i svært liten grad blir straffet i det landet de kom til.

Det er ikke nødvendig å være veldig oppegående for å forstå hvilken utvikling som vil komme av dette, men vi sier det allikevel: kriminaliteten vil øke og øke og øke. Utviklingen vil skje på akkurat den måten som man nå ser i Sverige. (Den samme type utvikling ser vi absolutt alle velferdsstater, men den arter seg litt forskjellig fra land til land; land med liten innvandring har helt andre typer problemer.)

Dersom politikken i Sverige hadde vært en annen, dersom han ikke hadde hatt en velferdsstat men dersom de hadde hatt et system med en begrenset stat som kun beskyttet borgernes frihet og som ikke fjernet en stadig større grad av ansvar den enkelte hadde for sitt eget liv, ville utviklingen blitt annerledes. Da ville man hatt en kultur som la stor vekt på den enkeltes ansvar for seg og sitt, noe som inkluderer en streng kriminalpolitikk, en politikk hvor kriminelle og forbrytere fikk lange fengselsstraffer. De aller fleste innvandrere som kom til en slikt kultur vil ikke tatt med seg kriminalitet inn i det velstående land de kom til, og de som gjorde det ville rakst havnet i fengsel hvor de måtte sone lange fengselstraffer.

For å presisere dette viktig poenget: selv om innvandrere står for en stor del av kriminaliteten, betyr ikke dette at det er innvandringen som er skyld i det som skjer. Det som skjer er forårsaket av en holdning i mottakerlandet, Sverige, en holdning som innebærer at kriminelle i liten grad skal holdes ansvarlige for sine handlinger, og at de, hvis de skal dømmes, skal idømmes milde fengselsstraffer. Hvis innvandringen ikke hadde skjedd ville utvikling gått i akkurat samme retning, men den ville skjedd over et betydelig lengre tidsrom.

Vi tar med en ting til her: narkotikapolitikken. Det virker som det er svært mange som ønsker å bruke narkotika, åpenbart fordi de synes at det er et stort gode. Det er villig til å bruke mye penger for å skaffe seg narkotika. Da blir det mye penger å tjene på å selge narkotika og da vil selgere dukke opp selv om narkotika er forbudt. Siden narkotika er ulovlig havner omsetningen av narkotika i kriminelle miljøer. Det er derfor man de problemene vi beskrev over: en del av den kriminaliteten som skjer i Sverige er konkurranse mellom ulike narkobander. Hadde narkotika vært lovlig ville akkurat denne type kriminalitet ikke eksistert.

For å oppsummere: Den enorme kriminaliteten i Sverige er forårsaket av en svensk kultur som innebærer at den enkelte ikke skal ha ansvar for seg og sitt, og, som en del av dette, en ettergivende holdning overfor kriminalitet. Dette er verdier som er svært sentrale for den organiseringen av samfunnet som Sverige har: velferdsstat. Dette grunnsynet innebærer at man tror at man kan bekjempe alvorlig kriminalitet ved å by kriminelle på pizza eller ved å få jenter til å bære armbånd med teksten «Sluta tafsa». Dett er – og vi klarer dessverre ikke å finne en svensk eller norsk oversettelse av de treffende amerikanske uttrykket – «totally clueless».

Sett på en annen måte: disse problemene skyldes velferdsstaten, og de ville ha kommet selv om innvandringen ikke hadde vært der.

De første årene Sverige hadde en velferdsstat ble den betraktet ble den over hele verden betraktet som en kolossal suksess, Sverige ble omtalt som velferdsstatens utstillingsvindu.

Men velferdsstaten inneholder incentiver som er ødeleggende for, ja, absolutt alt over tid, så man kan trygt si at Sverige fortsatt er velferdsstatens utstillingsvindu. –

–

Vi har skrevet om denne utviklingen i Sverige en rekke ganger tidligere og vi lenker nedenfor til et par artikler:

«Sverige: en failed state?» 28/1-2018