Etter Hamas´ grusomme angrep på Israel 7. oktober, hvor Hamas-krigere forserte gjerdet Israel hadde satt opp på grensen mot Gaza og drepte om lag 1400 tilfeldige sivile på grusomme måter, var israelske myndigheter og befolkning sterkt motiverte for å mobilisere sine militære styrker for å gå inn i Gaza og eliminere Hamas en gang for alle. Men israelske styrker ventet og ventet. En årsak til dette kan være at det tok tid å planlegge invasjonen av Gaza, men svært mye tyder også på at press fra USA førte til at Israel ventet med å slå til. Denne ventetiden førte til at Israel mistet momentum, og at verdensopinions sympati med Israel blir mindre i og med at Hamas og deres sympatisører har et svært godt propagandaapparat i alle vestlige land.
Kort tid etter 7. oktober besøkte både USA utenriksminister Anthony Blinken og USAs president Joe Biden Israel. De uttalte full støtte til Israel, men alt tyder på at de i sine lange samtaler med Israels ledere presset dem til å være tilbakeholdne i sin aksjon for å eliminere Hamas.
Hvis vi ser på USAs historie i forhold til islam viser den at hvis vi går et par hundre år tilbake nølte ikke USA med å slå kraftig til mot muslimske krigere, men de siste 45 år har USA vært svært tilbakeholden med å svare på angrep fra muslimske krigere/terrorister.
Under Jefferson
From the Halls of Montezuma
To the shores of Tripoli;
We fight our country’s battles
In the air, on land, and sea;
First to fight for right and freedom
And to keep our honor clean;
We are proud to claim the title
Of United States Marine.
Denne velkjente teksten er begynnelsen på den amerikanske marines hymne. (Teksten er skrevet av en ukjent forfatter på slutten av 1800-tallet, den er satt til musikk av Jacques Offenbach, og har vært offisielt godkjent som marinens hymne fra 1929.)
Den første linjen refererer slaget ved Chapultepe i krigen mellom USA og Mexico (1846-1848), og den andre linjen refererer til slaget ved Derna i 1805; Derna var hovedstaden i den Osmanske provinsen Cyrenaica, og ligger nå i Libya. Grunnen til at USA engasjerte seg i krig her var den omfattende omfattende piratvirksomhet som muslimer bedrev i Middelhavet. President Jefferson (president 1801-1809) nektet å vise ettergivenhet overfor piratene, og han sendte militære styrker for å eliminere den trusselen mot fri skipsfart som piratene representerte.
Under Carter
Frem til 1970-tallet ble islam stadig mer svekket, men fra den islamske republikken Iran ble etablert har islam blitt stadig sterkere. President Carters (president 1977-81) utenrikspolitikk la stor vekt på menneskerettigheter, og han trakk derfor den støtten som USA tidligere gitt til sjahens regime i Iran. Sjahens regime var et diktatur hvor opposisjonelle ble svært dårlig behandlet; det var mye dette regimet kunne kritiseres for, men sjahen forsøkte å holde religionen (islam) nede, og å orientere samfunnet i vestlig retning. Han var dog en svært inkompetent leder.
Når sjahens regime mistet USAs støtte kom det til en revolusjon hvor sosialister og islamister tok makten. Etter kort tid viste det seg at islamistene ikke hadde noe bruk for sosialistene, og en rekke ledende sosialister i det nye maktapparatet ble henrettet kort tid etter revolusjonen. Iran ble raskt et islamistisk diktatur under ledelse av ayatolla Khomeini.
Khomeini hadde en retorikk som var sterkt fiendtlig overfor USA, og en av de viktigste hendelsene etter at Iran ble et islamittisk diktatur var at en gruppe såkalte studenter okkuperte den amerikanske ambassaden (okkupasjonen startet i november 1979, 66 amerikanske diplomater ble tatt som som gisler). Dette var egentlig et angrep på amerikansk territorium, men president Carters reaksjon var svært tafatt. Han sendte riktignok en militær styrke for å frigjøre ambassaden, men denne måtte kansellere sitt oppdrag på grunn av av tekniske problemer underveis.
USA burde umiddelbart etter at okkupasjonen startet svart omtrent på følgende måte: «Iran har okkupert amerikansk territorium. Dersom denne operasjonen ikke er avsluttet innen 2 timer vil USA svare på angrepet med overveldende militær makt. USA krever også 10 millioner $ i gull for å erstatte skader som er påført amerikanske bygninger og installasjoner.»
Dersom USA hadde svart på denne måten ville historien etter 1979, en periode hvor det ble utført utallige islamistiske terrorangrep mot mål i Vesten, vært helt annerledes enn den ble.
Gisselsituasjonen på ambassaden varte i mer enn 400 dager, og gislene ble sluppet fri den dagen Ronald Reagan ble innsatt som president i januar 1981; det var muligens en forestilling om at Reagan var en mye mer handlekraftig leder enn Carter som førte til at Iran ikke lenger våget å holde gislene.
Under Carter ble altså Iran en islamsk republikk, og dette var en sterk motiverende kraft for muslimer og islamister over hele verden. Iran ble ikke bare en ideologisk ledestjerne, men støttet også terrorister med trening, våpen, penger, etterretning, logistikk, etc.
Under Reagan
I 1979 invaderte Sovjet Afghanistan; formålet var å støtte et vaklende kommunistisk regime i Kabul. Betydelige deler av afghansk befolkning ønsket ikke dette, og de mobiliserte for å kjempe imot. Disse gruppene gikk under navnet Mujahedin, og de la stor vekt på islam.
Reagan hadde hele sitt politiske liv vært opptatt av kampen mot kommunismen, og siden det som skjedde i Afghanistan var en krig mellom religiøse grupper på den ene siden, og Sovjetunionen på den andre siden, valgte Reagan å gi betydelig militær støtte til Mujahedin. Her var det altså en krig mellom religiøse krigere på den ene siden og ateistiske kommunister på den andre siden, og det falt naturlig for USA å betrakte de religiøse som «good guys». (Mujahedin utviklet seg senere til Taliban og Al Qaida.)
Men Reagan var ikke så sterk som mange hadde fått inntrykk av før han ble valgt i 1980. I 1983 sendte Reagan soldater til Libanon, et land som var preget av borgerkrig, i et forsøk på å berolige situasjonen. I oktober ´83 kjørte selvmordsbombere en bil lastet med sprengstoff inn en amerikansk forlegning i Beirut, og eksplosjonen førte til at mer enn 240 amerikanske soldater ble drept. Hizbolla, som var kontrollert og finansiert av Iran, tok på seg ansvaret. USAs reaksjon var bare å trekke soldatene ut. En av de som trakk lærdom av dette var Osama bin Laden; etter at USA ikke svarte på dette angrepet konkluderte han at USA var svakt.
Under Clinton
I august 1998 ble to amerikanske ambassader – i Kenya og i Tanzania – rammet av terrorangrep, og president Clinton svarte med å sende raketter mot det som skulle være treningsleire for terrorister i Afghanistan og Sudan. Clinton uttalte at «Let our actions today send this message loud and clear — there are no expendable American targets. There will be no sanctuary for terrorists. We will defend our people, our interests and our values.» Men dette var alt han gjorde. (Det viste seg også at noen av rakettene som ble sendt mot Sudan var rettet mot feil mål.)
Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 var ikke det første angrepet mot dette målet, WTC ble også angrepet 26. februar 1993. Islamister hadde plassert en lastebil med eksplosiver i parkeringshuset under en av bygningene. Eksplosjonen drepte 6 personer, og 1000 personer ble skadet. Clinton-administrasjonen betrakter dette som en vanlig kriminalsak.
Under Bush
Osama Bin Laden hadde i 1996 erklært krig mot USA: da utstedte han en fatwa kalt «Declaration of War against the Americans’ Occupying the Land of the Two Holy Places». Bin Ladens ankepunkt mot USA var alliansen med Saudi-Arabia (de to hellige stedene er Mekka og Medina), en allianse som innebar at amerikanske soldater var utplassert i Saudi-Arabia. Det er viktig for fundamentalistiske muslimer at kun muslimer får oppholde seg i Saudi-Arabia.
Muslimske terrorister hadde angrepet amerikanske mål en rekke ganger: som nevnt i Beirut i 1983, angrepet mot et diskotek i Berlin som ble mye benyttet av amerikanske soldater i 1986, kapringen av et PanAm-fly som styrtet over Lockerbie i 1988, angrepet på WTC i 1993, et angrep i Saudi-Arabia i 1996, angrep mot ambassadene i Nairobi og Dar-es-Salaam i 1998, og mot USS Cole i Jemen i 2000. (Vi tar ikke med Iraks angrep på Kuwait i 1990, dette angrepet var ikke motivert av islam.)
Til tross for dette var det ingen i det amerikanske forsvaret eller i den politiske ledelse som betraktet angrep fra islamistiske terrorister som en betydelig trussel. I tillegg kom det heller ingen militære svar fra USA på angrepene nevnt over.
George W. Bush var president da historiens viktigste terrorangrep fant sted. Fire fly ble kapret 11. september 2001, og tre av dem ble fløyet inn i viktige bygninger. Det fjerde flyet ble styrtet etter at passasjerer hadde overmannet kaprerne, og det traff ikke sitt tiltenkte mål (som antagelig var kongressbygningen i Washington).
Terrorangrepet ble utført av Al Qaida, og lederen var Osama bin Laden.
Al Qaida holdt til i Afghanistan (Sovjetunionen hadde gitt opp kampen for å gjøre Afghanistan kommunistisk, og landet var nå en islamistisk republikk under Taliban), og da ledelsen i Afghanistan stilte seg solidarisk med Al Qaida, gikk USA med NATOs og FNs velsignelse til krig i Afghanistan. (Denne krigen endte med en katastrofal tilbaketrekning 20 år senere, noe vi tidligere omtalt her på Gullstandard.)
Viktig her er at Bush benektet enhver kobling mellom terrorangrepet og islam; han sa at islam er en fredens religion, og at disse terroristene hadde «hijacked a great religion» – dette til tross for at terroristene brukte islam som begrunnelse for terrorangrepet, og at islam hjemler slike angrep.
Han omtalte heller ikke terroristene som «islamister» eller «jihadister» – han brukte det intetsigende uttrykket «evil-doers». Den store militæraksjonen han satte i gang fikk også et helt tomt navn, han kalte den «krigen mot terror».
Under Obama
Mens Obama var president (2009-2017) utførte militante muslimer en rekke terrorangrep mot USA (og Europa). Selv om begrunnelsen for terrorismen var hentet fra islam, forsøkte amerikanske myndigheter å gi inntrykk av at terrorismen ikke hadde noe med islam å gjøre. Obama hevdet at den såkalte «Christmas Day bomber» var en «isolated extremist», han sa mennene bak angrepet på et jødisk marked i Paris var «violent, vicious zealots», hendelsen hvor en amerikansk offiser (som var muslim) drepte 13 mennesker på Fort Hood ble omtalt som «workplace violence». Videre, Obama påsto at det som utløste angrepet på USAs ambassade i Benghazi 11. september 2012, hvor ambassadøren og flere andre amerikanske tjenestemenn ble drept, var at en amerikaner hadde laget og publisert på youtube en video som krenket Muhammed (mannen bak videoen ble til og med arrestert), og at det var tilfeldig at angrepet skjedde akkurat 11. september.
Rett etter at Obama overtok etter Bush i 2009, trakk han ut de amerikanske soldatene fra Irak, og krigen, som i tiden før hadde foregått på lavbluss, blusset kraftig opp igjen – og den pågår fortsatt med varierende intensitet. Det vakuum som oppsto etter at de amerikanske soldatene forsvant førte til oppblomstring av blant annet terroristgruppen Islamsk Stat, som i mange år spredte død og fordervelse i området.
Rett etter at Obama ble innsatt som president la han ut på en foredragsturné hvor han holdt taler i en rekke land i Europa og i den arabiske verden. Enkelte har beskrevet denne foredragsturneen som en «apology tour»; og en kommentator oppsummerte foredragene slik: «A common theme that runs through President Obama’s statements is the idea the United States must atone for its past policies, whether it is America’s application of the war against Islamist terrorism or its overall foreign policy. At the core of this message is the concept that the U.S. is a flawed nation that must seek redemption by apologizing for its past «sins.»» (heritage, link nedenfor).
I 2009 brøt det ut omfattende opptøyer i Iran, flere millioner mennesker, svært mange av dem var ungdommer, protesterte mot islamistregimet. President Obama var svært forsiktig i sin støtte til disse demonstrantene. Senere innrømmet Obama at det var en feil av ham å ikke støtte disse demonstrantene sterkere enn han gjorde: «Former US President Barack Obama has admitted that he made «a mistake» by not supporting the Iranian people’s 2009 Green Movement against the Islamic Republic. Speaking during a podcast on Friday, he described the lack of public support for the 2009 protests as a missed opportunity to back the democratic aspirations of the Iranian people» (iranintl).
Det bør også nevnes at Obama gjennomførte et stort antall droneangrep mot spesifikke mål, dvs, mot ledere av islamistiske grupper. De mer enn 540 angrep han beordret førte til at nesten 4000 mennesker mistet livet, cirka 10 % av dem var sivile. Dette programmet fortsatte i noe mindre skala under Donald Trump; den mest prominente lederen som ble drept av et slikt angrep under Trump var den iranske generalen Soleimani (som ble drept i januar 2020). Dette programmet fortsatte også under Joe Biden.
Svært viktig er denne uttalelsen fra president Obama i en tale til FN i 2012: «The future must not belong to those who slander the prophet of Islam.» Det er vanskelig å si hva denne formuleringen egentlig betyr, men det er en tydelig advarsel til de som ønsker å kritisere islam – islam har som kjent dødsstraff for blasfemi og for frafall fra islam.
Under Biden
Iran er islamismens fyrtårn, og presidentene Obama og Biden har inngått en rekke avtaler med Iran, avtaler som innebærer at Iran får enorme pengebeløp fra USA. Iran er utsatt for blokade av USA, men penger som skal gå til humanitære tiltak i Iran kan allikevel slippe gjennom. Iran har også lovet å ikke fortsette utviklingen av atomvåpen som en forutsetning for å få midler fra USA. Å tro at Iran vil overholde slike avtaler er langt verre enn bare naivt. USA har også frigitt midler til Iran i bytte mot løslatelse av amerikanske fanger/gisler. (Hvor store beløp det er snakk om er uklart, men vi har sett tall som tyder på at det kan være i størrelsesorden titalls milliarder dollar.)
7. oktober 2023 ble Israel som nevnt innledningsvis rammet av et grusomt terrorangrep fra Gaza. Hamas-krigere tok seg over eller gjennom grensegjerdet som Israel hadde satt opp, og drepte i første omgang på til dels grusomme måter ca 1400 sivile som deltok på en musikkfestival eller som holdt til i boligområder nær grensen mot Gaza. (Israel hadde trukket seg ut av Gaza omkring 2006, demokratiske valg i Gaza førte til at Hamas flikk makten, og Gaza har da reellt sett vært en palestinsk stat under ledelse av Hamas.)
Grunnen til at Israel hadde satt opp grensegjerde mot Gaza var at palestinere som bodde på Gaza i stadig større omfang utførte ulike typer terroraksjoner mot sivile israelere mens de var på jobb i Israel. Det økende antall terrorangrep førte til at Israel måtte sette en stopper for Gaza-beboernes mulighet til fritt å reise inn i Israel. Israel ble også stadig utsatt for rakettangrep fra Gaza.
Etter angrepet 7. oktober bestemte Israels myndigheter seg for at nå måtte de eliminere Hamas på Gaza en gang for alle. Rett etter 7. oktober besøkte som nevnt utenriksminister Blinken og president Biden Israel, og budskapet de kom med var følgende: Israel må vise tilbakeholdenhet i krigen på Gaza.
Brev fra bin Laden
I november 2002 skrev Osama bin Laden et brev til Amerika, hvor han sterkt kritiserte amerikansk politikk. I november 2023 fikk dette brevet stor oppmerksomhet, og vi siterer fra Nettavisen:
«I brevet forklarte bin Laden hvorfor al-Qaida kjemper mot USA, og hva de ønsker fra USA. Terrorlederen, som ble drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan i 2011, skrev at al-Qaida kjemper mot USA fordi USA har angrepet muslimer i en rekke land, og fordi USA støtter arabiske ledere som bruker vold og løgn til å forhindre muslimer fra å etablere Sharia-styre…
Onsdag og torsdag [16-17/11-23] denne uken begynte omtale av et gammelt brev fra Osama bin Laden å gå viralt blant unge… Brevet «A letter to America» ble skrevet i november 2002, 14 måneder etter at bin Laden og al-Qaida gjennomførte terrorangrepet 11. september, som tok livet av nesten 3000 sivile. … [En ungdom som har lest brevet sier følgende:] -Jeg har akkurat lest «Et brev til Amerika», og jeg vil aldri se på livet eller dette landet på samme måte. Vær så snill og les det, sier en ung kvinne som forteller at brevet har gitt henne en eksistensiell krise. … «Når du leser «Et brev til Amerika» og skjønner at han hadde rett», skriver en annen. – Det er sykt. Dette brevet er så velskrevet og argumentet er så godt bygget opp. Alt han sa er rimelig, sier en annen» (nettavisen).
Dette forteller at argumenter om at USA er en grusom imperialistisk makt som sprer død og fordervelse over store deler av verden, og at oppskriften på gode liv og gode samfunn er å finn i islam, blir ansett som plausible og troverdige av en betydelig andel av amerikansk ungdom. Det kan se ut som om islamistisk propaganda går rett hjem hos og stemmer overrens med de grunnholdninger som allerede finnes hos svært mange av de unge i USA, og som de har mottatt i all hovedsak fra de skoler og universiteter de har vært elever og studenter ved.
(Et svar på bin Ladens brev er å finne på en link nedenfor.)
Formuleringer brukt 18 år etter 11. september.
11. september hvert år minnes amerikanere det som skjedde på denne datoen i 2001. Det som skjedde var altså at islamske terrorister med viten og vilje kapret passasjerfly og styrtet dem inn i prestisjefylte bygninger.
I 2019 omtalte kongressmedlem Ilhan Omar – som er muslim – dette grusomme angrepet slik: «some people did something». Samme år brukte USAs ledende avis, New York Times, følgende formulering: «18 years have passed since airplanes took aim and brought down the World Trade Center. Today families will once again gather and grieve at the site where more than 2000 people died».
«Some people did something» og «airplanes took aim» – dette er formuleringer som med viten og vilje er benyttet av personer som ønsker å bryte koblingen mellom terror og islam.
Etter at Israel svarte på angrepene 7. oktober med å gå inn i Gaza, var det store demonstrasjoner i alle storbyer i Vesten – demonstrasjoner med et budskap som klart ga uttrykk for støtte til Hamas og motstand mot Israel. Enkelte steder var det opptil flere titusener demonstranter, og de viftet med palestinske flagg og bar plakater med tekst av typen «Fritt Palestina fra elven til havet». Budskapet er at Israel må opphøre å eksistere – det disse demonstrantene ønsker er åpenbart at det sosialdemokratiske Israel skal erstattes av et shariastyrt land med navnet Palestina. Under flere av demonstrasjonene i USA ble amerikanske flagg revet ned og palestinske flagg hengt opp i stedet. Politiet gjorde praktisk talt ingen ting for å hindre dette. (Det skal dog ikke stikkes under en stol at også pro-israelske demonstrasjoner som foregikk på omtrent samme tid hadde mange deltagere. Vi nevner også at det er vanskelig å si hvor stort omfang disse demonstrasjonene hadde, dette er umulig å få et godt bilde av dersom mainstream-pressen er eneste kilde.)
At langtidsutdannede i stor grad er motstandere av Israel kom tydelig frem når mer enn 30 studentforeninger ved USAs mest prestisjefylte universitet, Harvard, ga uttrykk for sitt syn etter Hamas´ angrep 7. oktober. New York Post: «More than 30 Harvard University student organizations are holding Israel “entirely responsible” for Hamas’ mass slaughter … In a letter titled “Joint Statement by Harvard Palestine Solidarity Groups on the Situation in Palestine,” 31 student organizations — including the Ivy League’s affiliate of Amnesty International — condemned Israel, even as its residents are kidnapped and more than 700 have been killed by the terrorist organization. The groups claim Hamas’ attack “did not happen in a vacuum,” and the Israeli government has forced Palestinians to live in an “open-air prison for over two decades,” according to the letter obtained by The Post» (link nedenfor).
Dette bare bekrefter at de verdiene som studentene ved USAs universiteter fores med i betydelig grad står stikk i strid med de verdiene som Amerika opprinnelig ble grunnlagt på: Individualisme, rasjonalitet, frihet, markedsøkonomi, frihandel, rettsstat, og som Israel i betydelig grad representerer.
Som filosofen Leonard Peikoff oppsummerte dette poenget for mange år siden (før den kalde krigen var avsluttet): «Amerikas fiende er ikke Moskva, Amerikas fiende er Harvard». Det han mente med dette var at det som kan ødelegge Amerika er ikke trusselen fra en ytre fiende (en kommunistisk stat), det som vil ødelegge Amerika er de verdiene som prekes fra amerikanske universiteter.
Hva det egentlig betyr
Det man skal slutte fra dette er at betydelige aktører i USA ikke er i stand til å se, eller ikke er villig til å se, koblingen mellom terrorisme og islam. Det ser også ut til at mange av de grunnleggende verdiene som islam står for har betydelig oppslutning i store deler av den amerikanske befolkningen, spesielt blant unge og blant de som sitter i maktposisjoner.
Islam er som kjent en ideologi som står for dødsstraff for blasfemi, dødsstraff for frafall fra islam, dødsstraff for homofili, og som er sterkt kvinneundertrykkende. Islam har også forbud mot å låne ut penger mot rente. Islam forfekter selvoppofrelse, og den ultimate belønning får man dersom man blir drept i kampen for islam. Alle land hvor islam står sterkt er derfor diktaturer. Noen av disse landene er velstående, men det skyldes ene og alene at regimene eksproprierte oljefelt som vestlige selskaper hadde oppdaget og utviklet. En vanlig økonomi, en økonomi som ikke er svært godt utstyrt med en verdifull naturressurs (som f.eks., olje), vil ikke kunne skape velstand dersom islamske verdier står sterkt i kulturen.
Islam er hovedårsaken til krigen som har pågått siden 1948 mellom Israel og ulike grupper i områder som ligger utenfor Israel (PLO, Hamas, Hizbolla). Land hvor islam står noe svakere, som for eksempel Egypt og Jordan, har Israel tidligere vært i krig med, men nå er det inngått fredsavtaler mellom Israel og disse landene.
Holdningen som ble vist av president Jefferson, når han sendte styrker for å uskadeliggjøre piratene i Middelhavet, er en helt annen enn den som presidentene Carter, Reagan, Bush, Clinton, Obama, og Biden har vist overfor islam.
Et sterkt islam vil nødvendigvis føre til omfattende undertrykkelse og fattigdom, men det ser ut at ingen i eliten i USA innser dette – eller de kanskje har det syn at dette er en forbedring av dagens tilstand, en tilstand som innebærer at amerikanere har betydelig velstand og frihet.
.
.
.
https://www.iranintl.com/en/202210150760
https://www.nettavisen.no/nyheter/osama-bin-laden-hylles-av-unge-amerikanere/s/5-95-1461279
https://nypost.com/2023/10/09/thirty-one-harvard-organizations-blame-israel-for-hamas-attack/
Svar til bin Laden: