Det er en stund siden vi har skrevet om krigen i Ukraina – dessverre ser det ut som om det ikke går så veldig bra for Ukraina. Vi hadde håpet at Ukraina med støtte fra Vesten ville klart å slå Russlands angrep tilbake, og at internt press i Russland på Putin ville føre til at Russland ville trekke seg eller ville avslutte sitt angrep. Dessverre, det ser ikke ut til å gå slik med det første, og kanskje vil denne krigen ende med at Ukraina må avstå deler av sitt territorium til angriperen. Hvis da ikke resultatet blir enda verre enn dette.
Putin som motiv for krigen var å hindre at vestlige, frihetlige, ideer, ideer som var i ferd med å få større innflytelse i Ukraina, også skulle spre seg inn i Russland. Årsaken til at krigen kunne bryte ut har vi også omtalt en rekke ganger her på Gullstandard; den er at Vesten har vært svakt og ettergivende (overfor Russland, overfor Kina, overfor Iran, overfor Hizbollah og Hamas) i flere tiår, inkludert at Vesten har tapt flere kriger, og at Vesten ikke reagerte på Russlands angrep på naboområder fra rett etter år 2000. Vesten har heller ikke reagert på at Russland under Putin fra tidlig på 2000 tallet utviklet seg i en stadig mer diktatorisk retning.
Et faktum som mange glemmer er at under president Bush hadde USA blitt enig med en rekke land i Øst-Europa om utplassering av forsvarsinstallasjoner inkludert raketter i disse landene, men rett etter at president Obama inntok Det Hvite Hus i 2009 gikk USA bort fra denne avtalen. Forholdet mellom Russland og USA var også blitt dårligere under Bush, men president Obama og utenriksminister Hillary Clinton ønsket å forbedre forholdet, og markerte dette ved symbolsk å trykke på en stor rød knapp; fotografier fra evenementet med utenriksministerne Hillary Clinton og Sergej Lavrov er å finne på link nedenfor.
President Trump var ikke mindre ettergivende overfor Russland (og han snakket i rosende ordelag om president Putin), men han advarte i hvert fall vesteuropeiske land om å ikke basere sin energiforsyning på tilførsel av gass fra Russland, noe som var blitt nødvendig etter at noen av disse landene, i størst grad Tyskland, meget uklokt hadde nedlagt mange av sine kjernekraftverk for isteden å satse på sol- og vindenergi, dette for å bekjempe en innbilt klimakrise. Rett etter at Russland invaderte Ukraina var dette et problem, men europeiske land med stor energiproduksjon og muligheter for eksport, dvs. Norge, har i betydelig grad klart å erstatte bortfallet av russisk gass til Tyskland.
Krigen
Som nevnt over ser det ikke ut til at det går spesielt bra for Ukraina, men det ser dog ut til at Ukraina i det siste har klart å få inn noen fulltreffere mot Russland:
«Voldsom brann etter doneangrep på raffineri i Volgograd. Natt til 3. februar rapporterte Russland igjen om et droneangrep i regionene Belgorod og Volgograd. Nedslaget resulterte i en storbrann på et oljeraffineri i Volgograd» (inyheter, link nedenfor).
En annen kilde: «… Ukraine hit the most important Russian facility with a single shot from 750 km» . (tiktok). Dette skal visstnok være et svært imponerende angrep sett fra Ukrainas side, og da må det ha også har rammet Russland ganske hardt.
Det som skjer på fronten i Ukraina er i stor grad en skyttergravskrig hvor soldatene holder til i skyttergraver og det er liten bevegelse, hverken frem eller tilbake. Ny teknologi, som for eksempel bruk av droner, har ført til at begge sider i stor grad vet hva den andre siden holder på med, og dette gjør bevegelser på slagmarken vanskeligere.
Trusler
I de siste dagene er det også kommet tegn som tyder på at krigen ikke går så godt for Russland, og ledende russiske politikere har trappet opp retorikken.
Ifølge VG har president Putin sagt at «Våre soldater fører en hellig og rettferdig kamp mot den nye utgaven av nynazismen. De russiske væpnede styrkene kjemper for Russland, for sannhet, for frihet og for fremtiden til landet vårt, sa Russlands president ifølge nyhetsbyrået Tass» (link nedenfor).
Det Putin her sier om at de bekjemper nynazisme, er bare fullstendig absurd, men det viser også at han kan være inne i en prosess hvor han blir mer og mer desperat, og da kan dette ende med at han blir mer og mer aggressiv. (Rett etter at Russland angrep Ukraina sammenlignet vi Putin med Shakespeares blodige tyrann Macbeth, og dessverre ser det ut til at parallellen mellom Putin og Macbeth blir stadig tydeligere etter hvert som tiden går. Link nedenfor)
Dagbladet forteller at Putin «TRUER FINLAND: Russlands president Vladimir Putin truet Finland i et intervju med det russiske statskanalen Rossija».
Dagbladet forteller også at «Natos atomvåpen [er] siktet mot Russland», noe som er naturlig dersom krigen er i ferd med å trappes opp. (Linker til Dagbladets to artikler nedenfor.)
Dette er i ferd med å bli farlig, og årsaken var den vi beskrev over: Flere tiår med svakhet og ettergivenhet fra Vestens side.
Russland
Rett etter Putins angrep vedtok en rekke vestlige land sanksjoner mot Russland, og de som sto bak sanksjonene trodde at dette ville sterkt svekke Russland på relativt kort tid.
En ny artikkel i E24 forteller allikevel at «Russisk økonomi vokser til tross for sanksjoner», og at «Russisk økonomi ligger i år an til å vokse omtrent like mye som den europeiske, og de omfattende sanksjonene mot landet virker ikke slik Vesten hadde håpet» (link nedenfor).
Vi siterer noen flere linjer til fra artikkelen i E24: «Russlands BNP krympet i 2022 med 2,1 prosent, men dette var langt unna vestlige spådommer om 15 prosent nedgang. Nedgangen ble også langt mindre enn det Verdensbanken hadde spådd. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår i år at russisk økonomi vil vokse med 0,7 prosent, og veksten blir i så fall på nesten samme nivå som europeisk økonomi der prognosen lyder på 0,8 prosent.»
Sanksjoner er lett å omgå; hvis Vesten nekter å selge for eksempel biler til Russland, vil Russland sørge for å få kjøpt slike biler via et naboland som ikke er utsatt for boikott fra Vesten. Hvis Vesten ikke vil kjøpe gass fra Tyskland vil andre land komme inn og kjøpe russisk gass, etc.
Vi har alltid vært av den oppfatning at sanksjoner er svært lette å omgå, og at innsiktsfulle politikere må forstå at slike sanksjoner kun er symbolpolitikk. (Vi er dog klar over at uttrykket «innsiktsfulle politikere» kanskje er en selvmotsigelse.)
Til tross for dette, ikke alt går godt i Russland; det er tvert imot ganske mye som går galt. Vi henter noen opplysninger fra Washington Post:
I 2024 har utgiftene til forsvaret økt med nesten 70 %. Dette, sammen med utgifter til politiet, innebærer at 40 % av statsbudsjettet går til militæret og til politiet. Dette betyr at alle andre utgifter er kraftig redusert, det vil si at utgifter til helsevesen og vedlikehold av ulike typer infrastruktur vil bli redusert med inn på 50 % i løpet av dette året og neste år. Dette innebærer også at det blir dyrere for folk flest å holde varmen; vinteren i Russland er fortsatt som regel svært kalde. Det er også økende motstand mot krigen fra den russiske befolkning. I år er det 10 år siden Russland okkuperte/annekterteKrim, og dette vil sannsynligvis bli markert med en offisiell feiring. Men det er grunn til å tro at en slik offentlig feiring vil utløse demonstrasjoner mot Putin mot krigen.
Når skal det riktignok være presidentvalg i Russland i midten av mars, men vi tror nok at det er rimelig sikkert at Putin vil bli gjenvalgt.
Russiske penger
Washington Post forteller at Russland har en store beløp innskutt i banker i Vesten. Kan man gjøre noe med disse pengene?
«When the full-scale Russian invasion occurred nearly two years ago, the United States and its allies froze Russian central bank funds in their own financial institutions. It is estimated that some $300 billion of Russian funds is being held in the West, with the bulk of it (roughly $200 billion) in Belgium’s Euroclear, a major financial clearinghouse. At least $5 billion of the Russian holdings are in the United States.
To put these figures into perspective, $300 billion is more than the sum total of all international aid pledged to Ukraine (roughly $264 billion) since Russia’s full-scale invasion on Feb. 24, 2022. It’s more than four times as large as the $64 billion aid package that is stalled in Congress.» (washington post, link nedenfor).
Hva som vil skje her er umulig å forutsi.
USAs innenrikspolitikk
I USA ser det ut til at Republikanerne i Kongressen nøler sterkt med å fortsette å være med på å bevilge penger til for å hjelpe Ukraina i denne krigen. Dette er ekstremt kritikkverdig, men er åpenbart et utslag av at mange konservative er nasjonalister, og at de beundrer sterke ledere, inkludert diktatorer, som ligger vekt på egen nasjon. (Vi sier ikke at dette er det eneste årsaken til de konservatives nøling med å bevilge støtte til Ukraina; andre årsaker kan være at de mener at USA heller bør bruke pengene på egne borgere, og politisk taktikkeri som går på å koble støtte til Ukraina til sterkere grensekontroll på grensen til Mexico, noe Biden-adminstasjonen er mer skeptisk til.)
Det virker som om Biden-administrasjon her gjør det rette, men hurtighet og effektivitet er ikke ord som det er enkelt å feste på hverken president Biden eller på hans administrasjon.
Blant Republikanerne er oppslutningen om å støtte Ukraina nokså svak, og hvis USAs president fra 20. januar neste år vil hete Donald Trump (noe vi ikke tror), er vi redde for at dette sterkt vil redusere sannsynligheten for at Putin går på et stort nederlag i denne krigen. Donald Trump har uttalt at han vil klare å få slutt på denne krigen i løpet av 24 timer, men som så mye annet den personen sier, dette er bokstavelig talt ikke bare utrolig, det er sprøyt.
Den siste er at den konservative TV-kjendisen Tucker Carlson nå har reist til Moskva for å intervjue Putin, åpenbart for at Putin skal få legge frem sine synspunkter på «konflikten»; dette er enda en bekreftelse på at svært mange konservative har en «soft spot» for sterke menn og diktatorer.
(Vårt syn om presidentvalget i USA er at siden Biden er svært upopulær vil han tape for en hvilken som helst Republikansk kandidat – unntatt Donald Trump. Dessverre ser det ut til at den eneste kandidaten Republikanerne er villig til å nominere som sin kandidat er nettopp Donald Trump.)
Avslutning
Hvis vi vender tilbake til Russlands grenser så ser det nå ut til at de siste hindringer for at Sverige skal få fullt medlemskap i NATO er fjernet, og at Putin da har oppnådd det stikk motsatte hadde jeg ønsket da han invaderte Ukraina: etter invasjonen er NATO kommet nærmere Russland grenser.
Uansett, vi bare gjentar at krigen i Ukraina er grusom, skylden ligger helt og fullt på Putin og hans meningsfeller som har makten i Russland. Det disse ønsket med krigen er som nevnt å hindre at vestlige frihetlige ideer, ideer som var begynt å få en viss innflytelse i Ukraina, spredte seg videre innover i Russland. Det er mulig han klarer å hindre dette i første omgang, men vi håper at han bare har klart å utsette denne prosessen noen få år.
Vi gir fortsatt fullt og helt støtte til Ukraina, og håper at krigen ble avsluttet på en slik måte at Ukrainas tap blir minst mulig. Som vi sa over, vi frykter at denne krigen ikke vil kunne avsluttes med at Russlands invasjon blir helt og fullt slått tilbake og at Putin blir avsatt. Til det er og har Vesten vært altfor svakt de siste tiårene.
Det er heller ikke umulig at krigen vil eskalere i månedene fremover.
.
.
.
.
https://www.dagbladet.no/nyheter/farligere-enn-folk-flest-forstar/80913985
https://www.dagbladet.no/video/-natos-atomvapen-siktet-mot-russland/MrcFPW0i
https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/y6p6kr/russisk-oekonomi-vokser-til-tross-for-sanksjoner
Her må det påpekes at en lang rekke eksperter innen internasjonal politikk (Mearsheimer og Glenn Diesen for å nevne noen)har vært veldig klare fra første stund om at Ukraina med Vestlig støtte ikke har en sjanse til å vinne militært. Disse fagfolkene med mange gode argumenter og faglig tyngde har selvfølgelig blitt systematisk skyvet til side i den offentlige mainstream debatten, ikke ulikt det vi så og fremdeles ser i fremstillingen om «klima krisen» og covid ned stengningene for å nevne noen liknende tidsaktuelle spm.
Ergo burde ikke Ukrainas tap komme som en overraskelse på noen. Dette følger et nå ganske så forutsigbart mønster i forfallet i Vestlig debatt kultur; evnen til å ha en offentlig opplyst debatt som legger frem flere sprikende synspunkter.
Understreker at jeg ikke evaluerer moralske standpunkt for folk som Mearsheimer eller Diesen, men kun at de har hatt helt rett fra første stund om hvor denne krigen går (de ble selvfølgelig stemplet som Putin-ister for å påpeke slikt, og ikke møtt møtt med en seriøs offentlig debatt).
Ellers må det vel kunne tenkes at de konservative i USA følger opp om sin rasjonelle egeninteresse når de nå vil ha en stopp på Ukraina støtten, og har tatt lærdom av at de som styrer utenriks militær operasjoner i egne administrasjoner er meget kostbare og kontra produktive i drift.
Anders
Putin truer Finland, og det kan også bli her Russland vil utfordre NATO dersom han aner svakhet hos medlemmene til å faktisk forsvare NATO territorium.
https://www.youtube.com/watch?v=ZY7GPBSyONU
NATO fremstår ikke veldig samholdt, og Putin kan finne på å teste viljen innad blant medlemslandene ved å utfordre NATO på et område som ikke er et viktig og sentralt område, men som kan skape betydelig splid innad i organisasjonen fordi medlemslandene ikke klarer å bli enige om en reaksjon.
Oppsplittingen av EU og NATO vil markere slutten på verdensordenen slik vi kjenner den i dag, og de hendelsene som skjer i verden i dag er tydelige tegn i tiden vi lever i. Ingenting er sikkert, men trenden går i den retningen.
I USA forsvinner oppslutningen til politikken for å opprettholde dagens system i stort tempo. Vestens vilje til å forsvare frihet, og enn identifisere hva frihet er til og med, er dalende. Dette vil Putin utnytte og utfordre, og bare øke presset dersom han vinner i Ukraina.
«Putin som motiv for krigen var å hindre at vestlige, frihetlige, ideer, ideer som var i ferd med å få større innflytelse i Ukraina, også skulle spre seg inn i Russland»
Hvilke spesifikke frihetlige ideer er det vi har i våre NATO-land som Putin ikke vil skal spre seg til Russland?
For eksempel slike ting som politisk frihet (at en reell opposisjon kan eksistere), ytringsfrihet, rettsstat, bevegelsesfrihet, og slike ting som at opposisjonelle politikere og kritiske journalister ikke blir drept….
Dette er implikasjoner av individuell frihet, og de står svakt i Vesten, men de står allikevel langt sterkere her enn de gjør i Russland. Putin og hans medsammensvorne ønsker ikke slike ideer inn i Russland.