Det var muligens flere enn jeg som ble gledelig overrasket over følgende overskrift på Aftenpostens forside for et par dager siden: «Kanskje er det ikke fattigdom som gjør ungdom kriminelle». Gleden var dog kortvarig, allerede på side 3, hvor artikkelen det ble henvist til på forsiden var gjengitt, kunne man lese følgende: «Det er lettere å snakke om trangboddhet enn om moral». Allikevel, det som er den virkelige årsaken til kriminalitet ble forsiktig berørt mot slutten av artikkelen (som er linket til nedenfor).
Men først noen data fra artikkelen: «Ungdomskriminaliteten øker – mye. I 2023 økte den med 28 % sammenlignet med 2022. Blant de kriminelle under 18 år er det særlig andelen under 15 år det blir flere av. I Oslo er det særlig ille. Vold blant 10 til 14-åringer har nesten doblet seg i det siste året. Hva kommer det av?»
Politidirektør Benedicte Bjørnland er blitt spurt om årsaken, og avisen gjengir hennes svar slik: «Vi har ikke noe godt svar. Men vi stiller oss jo spørsmål om levekårsutfordringer, bakenforliggende årsaker knyttet til skolefrafall, rusproblemer, dårlig økonomi hos foreldre og trangboddhet, Årsakene kan være flere sier politidirektøren.»
Artikkelen henviser også til en forsker ved Oxford-universitetet som mener at koblingen mellom fattigdom, trangboddhet og kriminalitet «i beste fall er ytterst svak».
Andre forskningsresultater Aftenposten henviser til sier at «sosioøkonomiske aspekter kun kan forklare omtrent 2 % av kriminalitet. De aller, aller fleste som vokser opp i ressurssvake hjem blir ikke kriminelle».
Det henvises så til en undersøkelse fra USA som viste at den minoritet som hadde den høyeste andel fattige (asiater) hadde svært lite kriminalitet: «gruppen med flest fattige er den gruppen som har færrest antall registrerte lovbrudd».
Artikkelen avslutter slik: «Likevel er respekt for regler – eller personlig moral – en elefant i rommet når man snakker om ungdomskriminalitet.» Altså: fattigdom er ikke årsak til kriminalitet, årsaken ligger i en «personlig moral».
La oss før vi går videre fortelle litt om hva slags kriminalitet det er snakk om. Vi siterer fra en rapport utgitt av Røde Kors (link nedenfor):
«Det finnes noen variasjoner når det gjelder hvilke typer lovbrudd som er de mest vanlige i de ulike aldersgruppene. I den yngste aldersgruppen, 5–14 år, er de fleste registrerte siktelsene knyttet til eiendomstyveri, mens vold og mishandling er den nest største kategorien. I aldersgruppen 15– 17 år er rusmiddellovbrudd, vold og mishandling og eiendomstyveri de hyppigst registrerte siktelsene. I den eldste aldersgruppen, 18–24 år, er det rusmiddellovbrudd, trafikkovertredelser og ordens- og integritetskrenkelse som er de hyppigste siktelsene. Data fra 2020 viser at 14-åringer i lengre tid har vært de med flest siktede i kategorien for skade-verk og tyveri, spesielt de mindre grove typene som tyveri fra butikk. Siden 2018 har 14-åringer vært høyest representert i lovbruddsgruppen vold og mishandling, og i samme periode har 14- og 15-åringer vekselvis vært høyest representert i antall siktede for seksuallovbrudd. I 2020 er 14-åringer de som har det høyeste antall per-soner som er siktet for seksuallovbrudd. SSB begrunner dette med at det er færre lovbrytere blant eldre ungdommer og unge voksne, og at det har vært et økende antall 14-åringer som er tatt for kroppskrenkelser, trusler, ran og annen hensynsløs atferd.»
(At det er aldersgrense for bruk av rusmidler er slik det bør være, og vi tar ikke dette poenget med i den videre omtalen av kriminalitet.)
Typen kriminalitet er altså tyveri fra butikker, vold og mishandling (dette siste omtales i Røde Kors- rapporten omtaler som integritetskrenkelse).
Vårt syn er at det er moral (eller fravær av en korrekt moral) som er årsak til kriminalitet, og Aftenposten sier helt korrekt at dette er noe ingen snakker om – ikke engang Aftenpostens egen artikkel om dette problemet tar det opp! Det finnes visstnok et ord som heter «berøringsangst», og det ordet passer vel her.
Det artikkelforfatteren forsiktig antyder er at kriminalitet, som altså består av slike ting som tyveri, ran, overfall, og det som verre er, kommer av at gjerningsmannen ikke respekterer andre menneskers eiendomsrett, at han ikke respekterer andre menneskers fysiske integritet, dvs. at han ikke har noen moralske betenkeligheter med å stjele eller utøve vold mot andre personer. Vi gjentar dette poenget: kriminalitet kommer av gjerningspersonens mangel på respekt for andre personers eiendom og fysiske integritet! Kriminalitet kommer ikke av fattigdom eller utenforskap eller trangboddhet, kriminalitet er forårsaket av gjerningspersonenes mangel på respekt for andre mennesker, kriminalitet kommer av mangel på respekt for andre.
Artikkelforfatteren har åpenbart det syn at et viktig element i en god moral er å respektere andre mennesker og deres eiendomsrett.
Dette er også vårt syn. Vi tar med et element her som artikkelforfatteren ikke nevner, og det er rettferdighet. Rettferdighet er ikke det samme som likhet, slik mange ser ut til å tro i dag, rettferdighet består i å behandle individer slik de gjør seg fortjent til ved sine egne, valgte handlinger. Rettferdighet overfor kriminelle innebærer da å idømme dem strenge straffer (dog slik at de alltid er proporsjonale, det vil si at jo alvorligere en kriminell handling er jo strengere straff blir gjerningspersonen idømt).
Disse dydene – respekt for eiendomsrett, respekt for personers personlige integritet, rettferdighet – står ikke sterkt i dag, snarere tvert imot. Så vidt vi kan se er det ingen utbredt moralteori som som inneholder disse dydene.
Ovenfor brukte jeg uttrykket «god moral», og vårt syn er at en god moral inneholder prinsipper og verdier som er slik at dersom man følger dem får man et bedre liv. En dårlig moral inneholder prinsipper og verdier som er slik at dersom man følger det får man et dårligere liv. En god moral handler derfor om å oppnå og beskytte verdier som fremmer menneskers liv, mens en dårlig moral inneholder verdier og prinsipper som krenker og ødelegger personers liv.
En god moral vil derfor inneholde prinsipper som beskytter eiendomsretten, mens en dårlig moral inneholder prinsipper som ikke respekterer eiendomsretten. En god moral vil inneholde prinsipper som innebærer at de som krenker eiendomsretten og de som krenker andre mennesker skal straffes – dette er rettferdighet, mens en dårlig moral inneholde prinsipper som sier at de som begår slike krenkelser i betydelig grad ikke skal straffes, de skal tilgis.
Som alle vet, eiendomsretten har liten moralsk beskyttelse i dag. Et eksempel som bekrefter dette er staten: staten burde være et moralsk ideal, staten burde praktisere og håndheve riktige dyder, dvs. dyder som fremmer gode liv. Men respekterer staten eiendomsretten? Nei, det gjør den ikke; skatter og avgifter og reguleringer av næringslivet er krenkelser av eiendomsretten. Praktiserer staten rettferdighet? Nei, mye av det staten gjør er såkalte overføringer, og de går ut på å ta fra de produktive og de vellykkede og gi til de mindre produktive og mindre vellykkede. Dette er å straffe gode egenskaper og å belønne dårlig egenskaper – og dette er ikke rettferdighet, tvert imot. Samme holdning viser staten overfor kriminelle, lovverket innebærer at de som utøver reell kriminalitet blir møtt med svært milde straffer, og ofte ikke blir straffet i det hele tatt.
Den politikken staten fører er basert på hva folk flest mener er riktig, og den moral staten praktiserer går i stor grad ut på å følge den kristne etikken, en etikk som går ut på å elske sine fiender, å ikke motsette seg den som stjeler fra en, å ikke samle seg skatter på jorden, å gi alt man eier til de fattige, å tilgi de som krenker en, å ikke drive produktivt arbeid («se blomstene på marken, de arbeider ikke, men de er like vakre som kong Salomo i all sin prakt»). Den kristne etikken krever ikke respekt for andre mennesker, for andre menneskers eiendom, tvert imot, den kristne etikken setter i liten grad hindringer for krenkelse av andre mennesker. (Ja, kristendommen inneholder også formuleringer av typen «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød», og «du skal ikke stjele», «du skal ikke drepe», men når disse budene kobles opp til dyder som tilgivelse og idealer som fattigdom, får de liten autoritet.)
Vi sier selvsagt ikke at staten – eller noe andre – praktiserer denne etikken helt og fullt, det er umulig, men at denne etikken i stor grad dominerer i samfunnet og praktiseres av staten er opplagt.
I tillegg viser det seg at måten staten er organisert på i stor grad fremmer korrupsjon og snusk; vi har ikke tall på hvor mange fremtredende politikere og partitopper som de siste få år har måttet trekke seg på grunn av slike ting – og dette er i Norge, et land som betraktes som et av verdens aller minste korrupte land. Det er også slik at svært mange borgere på lovlig eller ulovlig vis tilpasser seg støtteordninger for å få mer ut av det som så pent heter «samfunnskaken».
Den moral som dominerer i samfunnet og som staten praktiserer, er slik at den må føre til de resultatene som artikkelen i Aftenposten refererer: Økende kriminalitet.
For å få slutt på kriminaliteten må altså den dominerende moralen, den som vi kort refererte over og som man finner tydeligst forklart i kristendommen/Bergprekenen, fjernes fra samfunnet og fra politikken, og så må den erstattes av en moral som beskytter det enkelte individs frihet og eiendom.
Vi trekker dette et skritt videre: den etikken som dominerer i dag er ikke bare årsak til voksende kriminalitet, og voksende mobbing (Aftenposten: «Mobbingen øker – skolens tiltak hjelper ofte ikke»), vold i skolen (Dagsavisen: «Det er nok ikke volden og truslene som er blitt mer alvorlige, men antallet hendelser har blitt mange flere. Og dette er svært bekymringsfullt – for enhver hendelse er én for mye. I 2023 var det 652 «svært alvorlige» hendelser i Osloskolen»), den er også årsak til ettergivenhet overfor terrorister og den er årsak til ettergivenhet overfor tyranner. Denne etikken fører altså til at alle blir mer utsatt ikke bare for kriminalitet, men for terrorisme og krig. Dette må nødvendigvis bli resultatet av en etikk som sier «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere».
Alle er klar over disse problemene – voksende kriminalitet, mer mobbing, mer korrupsjon og snusk, mer terrorisme; tyranner som de i Iran og Hamas og Russland angriper i stadig større omfang – men etter omfattende og grundige vurderinger har absolutt ingen av det som alle eksperter og fagfolk har kommet med av forslag og tiltak hatt noen positiv effekt – problemene blir bare større og større. Årsaken til dette er som Aftenposten forsiktig antyder, men som vi sier klart og tydelig: Årsaken til kriminalitet er en moral som ikke innebærer respekt for andre mennesker. For å få slutt på kriminaliteten må man derfor ha en ny moral, en moral som innebærer respekt for andre mennesker.
Den som analyserte denne problemstillingen best var Ayn Rand, og hun formulerte slik sin omtale av de som har forsøt å finne tiltak som kan bedre forholdene: «you have questioned everyting except you moral code!»
Det her svaret ligger, og som Aftenpostens artikkel kun meget forsiktig antydet: problemene skyldes mangel på god moral, problemene er forårsaket av en moral som legitimerer og godtar krenkelser, en moral som har nærmest universell oppslutning. Løsningen ligger i en god moral, en moral som beskytter det enkelte individ og som straffer de som med vold og tvang krenker individers kropp, liv og eiendom. Først når en slik moral har erstattet dagens selvoppofrende/altruistiske moral vil problemene omtalt over bli redusert til praktisk talt null. Inntil dette skjer vil disse problemene bare øke og øke. (Vår siste formulering beskriver en langsiktig tendens, på kort sikt går det mest i bølger.)
Helt til slutt: kriminalitet er ikke forårsaket av fattigdom, kriminalitet er forårsaket av en dårlig moral. Men det er også slik at fattigdom er forårsaket av en dårlig moral. En moral som sier at fattigdom er et ideal, slik den kristne etikken gjør, dyrker frem moral, men en annen moral, en som verdsetter produktivt arbeid og verdiskaping, vil føre til at det blir mindre fattigdom og mer velstand.
.
.
.
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/XbKQxm/de-aller-fleste-fattige-bryter-ikke-loven
https://www.aftenposten.no/norge/i/15mgAW/mobbingen-oeker-skolens-tiltak-hjelper-ofte-ikke