Biden trekker seg

I dag 21. juli gjorde president Biden det klart at han trekker seg fra valgkampen. For oppegående og ærlige observatører har det vært klart i lang tid at noe slikt ville komme til å skje. 

Men når vi setter som krav at observatørene må være ærlige og oppegående, så blir dette en svært liten gruppe det er snakk om. Praktisk talt alle mainstreamkommentatorer har inntil nylig fremstilt Biden som en normalt oppegående person, riktignok litt oppi åra, men ikke spesielt redusert. Noen har dog nevnt at han har gjort en del tabber, men de har ikke tolket dette som et uttrykk for en tydelig redusert kognitiv tilstand. 

Vi her på Gullstandard så det annerledes enn de aller fleste mainstreamkommentatorer. I mars 2021, to måneder etter at Biden var innsatt som president, skrev vi følgende: 

«Allerede våren 2020 var det klart at Biden var dement. Allikevel ble han nominert, og grunnen til dette nevnte vi over: han var i motsetning til alle de andre kandidatene en likandes fyr, og derfor den eneste som var valgbar. Men dette betyr at ledere i det Demokratiske partiet – med personer som Barack Obama og Hillary Clinton og Kamala Harris i spissen, og Bidens familie, inkludert hans hustru Jill, som forøvrig har en doktorgrad i pedagogikk – med viten og vilje plasserte en dement mann i verdens viktigste jobb, en jobb han opplagt ikke ville kunne utføre på en ansvarlig måte. Også Biden selv må ha visst at han ikke var helt med. Allikevel gikk han inn for å ta denne jobben. Vi har ikke sett en eneste journalist eller kommentator i mainstream-pressen som har kommentert dette på noe vis. …. Vi avslutter her, men regner med at det ikke er umulig at vi om kort tid vil komme tilbake med flere kommentarer om president Harris….» (link nedenfor). 

Vi skrev «kort tid», men der var vi altså noe for optimistiske. Vi undervurderte i hvilken grad Bidens stab og mainstreampressen var villig til å lyve for å dekke over Bidens mentale forfall. Det tok mer enn tre år før manistreamkommentatorer ikke lenger kunne lyve om den tilstand Biden var i, og da ble presset på Biden så stort at hans familie og stab ikke hadde noe annet valg enn å få ham til å trekke seg. 

Men han har foreløpig kun trukket seg som kandidat, han har ikke trukket seg fra presidentembedet. Han er altså ikke i god nok form til å være kandidat til å bli valgt som president, men han skal altså visstnok være i god nok form til å være president i et halvt år til. Ok …..

Pressen

Mainstream-pressen har systematisk dekket over Bidens demens fra før han ble innsatt. Dette foregikk inntil debatten mot Trump 27. juni viste for all verden at Biden ikke var helt oppegående. 

Før debatten gikk ledende kommentatorer ut og sa at slike ting som at «den Biden vi har nå er den beste Biden vi noen gang har hatt». De hevdet også at påstander om at Biden var redusert eller endog dement bare var løgnpropaganda fra Bidens politiske motstandere. Etter debatten ble det umulig å opprettholde slike løgner, presset ble større og større, og ikke bare journalister med et stort publikum, men også ledende aktør i det Demokratiske partiet, gikk ut og sa at Biden ikke kunne fortsette.  

De aller fleste aktørene i mainstreampressen hadde inntil debatten 27. juni oppført seg som komiske Ali. Her er en kort notis fra om Ali fra Dagbladet (siden dette er fra Dagbladet finner vi det nødvendig å eksplisitt bekrefte at det er korrekt): «Komiske Ali [var]… Iraks informasjonsminister Muhammad Saeed al-Sahhaf som under Irak-krigen hver dag kunne fortelle hvor bra de irakiske styrkene gjorde det – samtidig som USA hadde inntatt Bagdad» (link nedenfor). Man kunne se ham på TV eksplisitt benekte at det var amerikanske styrker i nærheten samtidig som man i bakgrunnen kunne høre skudd fra amerikanske militære enheter. 

Tirsdag 11. juli – to uker etter den famøse debatten hvor Bidens demens ble avslørt for all verden – brukte Dagbladet hele tre sider på å fortelle sine lesere om «Trumps groteske løgner». Her kunne Dagbladet skrevet noe om Trump virkelige løgner, som det er svært mange av, men de benyttet plassen til å si at Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg var løgn. Vi siterer: 

«Donald Trumps valgkampapparat har sendt ut en rekke e-poster der det insinuerer at Joe Biden kommer til å gi seg. Trump lurer sine egne velgere, mener ekspert.» 

Dagbladet hentet altså en såkalt ekspert som siteres på følgende: «Det er grotesk hvordan Trump kampanjen lyver sine egne velgere opp i ansiktet, for Biden fortsetter valgkampen. Men Trumps team vet de kan snurre fansen rundt lillefingeren». Den akademikeren som sa dette ti dager før Biden trakk seg var Hilmar Mjelde, som Dagbladet beskriver USA-ekspert og professor ved høgskolen på Vestlandet. 

I artikkelen omtaler professoren Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg som desinformasjon: «Det Trump kampanjen sender ut her, er jo desinformasjon». 

Men det som var desinformasjon her er jo det Dagbladet skrev, og slik vi ser det burde alle som er ansatt i Dagbladet slå følge med Biden og trekke seg.

Det Trump sa var bare noe som alle visste ville skje – eller burde vite ville skje–  i løpet av noen få dager, men Dagbladet presenterer dette som desinformasjon og groteske løgner. 

Dagbladets fremstilling av denne saken er representativ for hvordan mainstreampressen har behandlet dette før presidentdebatten 27. juni. Men det som er spesielt med Dagbladet at de fortsetter akkurat samme kurs etter debatten, altså etter at det ble klart for alle – og altså ikke bare for ærlige og oppegående personer – at Biden var sterkt redusert. 

Det er mulig å finne bokstavelig talt hundrevis av kommentatorer som frem til debatten 27. juni hevdet at Biden var helt oppegående, og at han bare var ubetydelig redusert pga. høy alder, og at det ikke var noe alvorlig galt med ham.

En kommentator som burde vite bedre skrev følgende i juli 2023: «Jeg husker påstandene om senilitet og demens fra primærvalgene i 2019. Jeg så et av Townhallmøtene og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst….». Denne kommentatoren så altså ett opptak, henviser til hvor påstandene kom fra, og hevdet feilaktig at videoklipp som viste at Biden var klart redusert var tatt ut av kontekst – og slutter fra dette at påstandene om demens var «åpenbart feil». Det er et velkjent faktum at en person som er dement allikevel i perioder kan virke helt normal og fullstendig oppegående. Og med hensyn til videoklipp «ut fra kontekst»: det som virkelig skjedde var at mainstreammedier klippet vekk alle episoder som viste at Biden var bortreist. Det denne kommentatoren baserte seg på var det stikk motsatte av sannheten.

Det ser ut til at mange har dannet sine meninger på basis av følgende prinsipp: «hvis min motstander mener én ting så skal jeg mene det stikk motsatte. Alt hva mine meningsfeller sier er korrekt, alt mine meningsmotstandere sier er feil». Dette er en gal metode; den riktige metode er å basere seg på fakta, og ikke på andres meninger. 

Jeg vil også bare si at jeg har ingen respekt for noen av de andre såkalte USA-eksperter som mainstreampressen trekker frem for å kommentere det som skjer i USA; enten er de svært dårlig orientert eller så lyver de helt åpent. Det er også en tredje mulighet, men den vil jeg ikke nevne eksplisitt. 

Ti dager etter Dagbladets oppslag (21/7) kunne man i VG lese en artikkel som ga det stikk motsatte bilde av det Dagbladet ga uttrykk for. I et intervju forteller norskamerikaneren Thomas Selzer at det er en «–»No-brainer» at han trekker seg. Thomas Seltzer fikk gåsehud da en «150 år gammel» Joe Biden ble geleidet ned fra scenen. Nå tror han at presidenten kaster inn håndkleet» (link nedenfor). 

Staben

På direkte spørsmål har president Biden selv, og hans pressesekretærer, eksplisitt benektet at han er mentalt redusert. 

Vi har også sett videoopptak hvor utenriksminister Blinken under en kongresshøring bli spurt om hvem det er som egentlig styrer president Biden. Den som spør er senator John Kennedy, og han henviser til at det har skjedd en rekke ganger at videooverføringen av Bidens pressekonferanser plutselig blir stoppet uten at det ser ut til at det er Biden som gir ordre om dette eller at han gir inntrykk av at pressekonferansen er avsluttet. Blinken bare avviser at dette skjer; Blinken sier at Biden styrer seg selv og at alle som kjenner Biden vet at han ikke lar seg styre av andre. Dette videoopptaket, som vi altså har sett, er ikke lenger tilgjengelig, men nedenfor linker vi til et videoopptak hvor Bidens forestilling plutselig bare blir avbrutt av hans stab. 

Bidens nærmeste medarbeidere har altså fullt ut benektet at det er noe alvorlig galt med hans mentale tilstand. Vi kan på en måte sette pris på at en stab er lojal mot sin leder, men det er allikevel visse grenser. Nå i de siste dager er det også kommet frem at personer i Bidens stab i lang tid har vært klar over at Biden har vært redusert – og at de utad har benektet dette. 

En artikkel i Wall Street Journal begynner slik: «How Bidens Inner Circle Worked to Keep Signs of Aging Under Wraps. Aides kept a tight rein on the president’s travel plans, news, conferences, public, appearances, and meetings with donors, while Bidens stumbles became increasingly obvious». Videre: «Senior White House advisers for more than a year have aggressively stage-managed President Biden’s schedule, movements and personal interactions, as they sought to minimize signs of how  age has taken a toll  on the  oldest president  in U.S. history. The White House has limited Biden´s daily itinerary and shielded him from impromptu exchanges. Advisers have restricted news conferences and media appearances…..» (lik nedenfor).

En annen artikkel samme sted inneholder blant annet dette: «Biden’s Frailty and the Political Price of Insincerity. When people said he seemed unwell, Democrats called it a Republican ploy. That was a costly mistake. The question remains unanswered: How did they let it get this far? How did Democratic power brokers and progressive media personalities—groups not known for their indifference to winning elections—wait until July 2024 to urge President Biden not to run for re-election?

Any mildly observant person could see four years ago that Mr. Biden had declined further than a commander in chief should. These pages noted Mr. Biden’s diminished state during and after his 2020 campaign [uthevet her]. In the 2012 debate with Paul Ryan, the editorial board remarked on Nov. 19, 2020, Mr. Biden “was aggressive and confident. In 2020, in the rare times he speaks off the cuff without a teleprompter, he looks more tentative, as if grasping for an argument or words that he knows are around here somewhere.”

Democrats disregarded this and 10,000 similar observations because they took them to be insincere, and the political left has become so accustomed to insincerity as not to recognize its opposite. [uthevet her] On the left—particularly in the  New York Times  and other elite outlets—substantive complaints are routinely presented as procedural or ethical ones. Rather than make a straightforward argument that a person or policy is wrong on the merits, elected Democrats, following the media’s lead, typically raise technical or otherwise secondary objections they plainly don’t care about.» (link nedenfor).

De journalister og kommentatorer som har dekket over Bidens mentale tilstand fra, som Wall Street sa det, valgkampen 2020, har gjort noe som er om ikke juridisk så i hvert fall moralsk er kriminelt. Det er også gode grunner til å hevde at det de i Bidens nære familie og hans nærmeste stab har gjort, virkelig er kriminelt. 

Bidens nære familie

«If I have to be the only one to stand up for Joe Biden here, to protect him from the cruelest form of elder abuse I’ve ever been forced to watch, well then that’s what I’ll do». 

Den som sa dette var den sterkt venstreorienterte filmskaperen Michael Moore, og det samme har vi sagt flere ganger. Vi siterer fra Gullstandard for noen dager siden: «Enkelte har sagt at Joe Biden selv er medskyldig i dette [at han påtok seg presidentembedet til tross for at han ikke var mentalt i stand til å utføre den jobben dette innebærer]. En av de som sier dette er Aftenpostens Christina Pletten. I en artikkel publisert 3. juli med overskriften «Det er ikke synd på Joe Biden» skriver hun følgende: «Presidenten har selv valgt å ta på seg verdens tyngste ansvar en svært høy alder. Det innebar en stor risiko, ikke bare for Biden selv, men for hele nasjonen. Det må presidenten og hans familie har forstått allerede for fire år siden.» 

Ja, familien må ha forstått det, men Biden selv er i stor grad unnskyldt. En som er dement er ofte ikke i stand til å utfordringer han kommer ut for. En av de tingene som skjer når man blir dement er at man mister evnen til å forstå sin egen situasjon. Joe Biden selv har flere ganger sagt at han er i god nok form til å klare presidentjobben. Han tar feil i dette, men på grunn av av hans demens kan man ikke klandre ham for å mene dette. Et norsk ord som brukes i denne sammenhengen «samtykkekompetanse»: den som blir dement kan miste det som heter «samtykkekompetanse». I Norge blir det da utnevnt en verge som får juridisk rett til å foreta alle disposisjoner for den personen det er snakk om. Denne personen er da gjerne en i den dementes nære familie.

De som har skylden er da Bidens nærmeste familie. Hans barn og hans hustru burde påtatt seg den oppgaven det er å si ifra til Joe Biden at «Dessverre kjære pappa/ektemann, du er ikke i stand til å ha en jobb med ansvar». Det vil antagelig kreve noe mot å si dette til en nær slektning, men livet er iblant slik at det krever vanskelige valg. Her har Bidens nærmeste familie sviktet totalt. Det som har skjedd er at Bidens nære familie har utsatt ham for det som på engelsk altså heter «elder abuse», det er ikke noe annet enn mishandling av en gammel person. Samme kritikk kan man rette mot ledelsen i det Demokratiske partiet; de må ha visst at de i 2020 nominerte en dement person som sin presidentkandidat. Men de som hadde hovedansvaret for å hindre dette var familien. Hvorfor gjorde de ikke dette? Kanskje fordi de gjerne vil nyte godt av de «perks» som presidentembedet innebærer for presidentens nære familie. Bidens hustru Jill har virkelig nydt godt av den kolossale kjendisstatus hun har hatt som «first lady», og Bidens bror og sønn er, antagelig med svært god grunn, mistenkt for å ha hatt svært betydelige økonomiske fordeler av det faktum at Joe Biden har vært president. 

Demokratene valgte å se bort fra fakta når det gjaldt Bidens mentale tilstand. Å se bort fra fakta kan og ofte vil føre til katastrofale konsekvenser. Dette gjelder ikke bare valget av Biden som kandidat i 2020, men også at partiet har ført en politisk kurs som ligger så langt til venstre at de fleste av de fremtredende personene i partiet er så lite populære i befolkningen at de ikke er valgbare. 

Valget

Det ser ut til at presidentvalget til i november vil stå mellom Donald Trump og Kamala Harris. Det er ikke umulig at Harris kan vinne dette valget – hun vil sterkt øke sine sjanse til å vinne hvis hun velger en god visepresidentkandidat. 

Men det kan hende at Demokratenes konvent velger en annen kandidat enn Harris. 

Joe Biden har gitt inntrykk av at han ikke vil anbefale at Kamala Harris erstatter ham som Demokratenes kandidat. Også dette er grotesk (vi føyer til at på dette punktet har Biden ikke tatt beslutninger alene): Her har man da hatt en visepresident som de ledende aktører i det Demokratiske partiet mener ikke er kvalifisert til å bli president.  

Dersom Demokratene på konventet velger en annen toppkandidat enn Harris kan utløse store problemer fordi de enorme bidragsbeløp som er gått inn i Demokratenes presidentvalgkamp kan kun gå til en «ticket» med Biden og/eller Harris på stemmeseddelen. Kommer det andre kandidater enn Biden/Harris er det mulig at disse pengene ikke vil være tilgjengelig i valgkampen. 

Biden uttalt en gang for ikke for lenge siden at det var minst 50 kandidater fra det Demokratiske partiet som kunne slå Trump i valget i november, men den klare favoritten er Michelle Obama. Hun har sagt klart og tydelig at hun ikke er interessert i politikk og absolutt ikke vil stille som kandidat, så på nåværende tidspunkt er det eneste man kan si at det er lite sannsynlig at hun blir kandidat. 

Slik det ser ut på meningsmålingene nå ligger Trump godt foran, men de som har en stor del av skylden for dette er at Demokratene i forrige runde valgte en dement mann som sin kandidat, dette fordi de kandidatene som var mer mentalt oppegående var for langt til venstre til å være valgbare, og som visepresident valgte de å kvotere inn farvet kvinne selv om hun var udugelig.  

Hvis Trump vinner kommer det til å ha forferdelige konsekvenser på svært mange områder. Han ønsker å innføre omfattende toll på all import USA, han ønsker å deportere hundretusener, eller kanskje millioner, mennesker som oppholder seg i USA etter å ha kommet ulovlig inn i landet, og han vil antakelig presse Ukraina til å inngå en fredsavtale med Russland, en avtale som innebærer at Russland og Putin om noen få år vil få enda større lyst til å fortsette sine aggressive kriger i Øst-Europa. Dette vil også gi Kina blod på tann overfor Taiwan. Han har også uttalt at dersom han blir valgt forventer han at alle amerikanske gisler som holdes av ulike terroristgruppe rundt om i verden må være tilbake i USA før han ble innsatt som president i januar neste år – hvis ikke vil gisseltakerne angre bittert på at de ikke gjorde som Trump sa. Når det gjelder innenrikspolitikken er det mulig at kongressen vil stoppe noen av de mest ødeleggende planene, men presidenten har svært mye å si når det gjelder utenrikspolitikk så det er rimelig sikkert at dersom Trump blir valgt vil det være en katastrofe for Ukraina og derved for Europa. Når det gjelder innenrikspolitikk har Trump sagt en del gode ting, blant annet om klima og energi og deregulering, men alle som kjenner Trump vet at hans uttalelser og meninger kan snu 180 grader fra dag til dag. 

Presidentvalget i USA om fire måneder vil altså stå mellom Donald Trump og en person som man per i dag ikke vet hvem er. Dette er lite annet enn en farse, og dette skjer altså i verdens mektigste og rikeste land. Noe er alvorlig galt. USA er ganske nær ved å være en bananrepublikk. 

Bananrepublikk?  

Er det for sterkt å bruke uttrykket bananrepublikk om dagens USA? La oss gi en kort oppsummering av noe av det som har skjedd de siste årene. Etter at en småkriminell ble drept av en politimann under en arrestasjon var det opptøyer, hærverk, ødeleggelser og drap i flere storbyer i USA. 6. januar 2021 ble kongressen stormet av personer som mente at valgresultatet ikke var korrekt, og en av de ubevæpnede demonstrantene (en kvinne som var tidligere soldat) ble drept av en politimann. Den fremste politiske motstanderne til den sittende presidenten ble utsatt for en rekke rettssaker basert på tynt grunnlag, og han er blitt dømt for en regnskapsfeil. Han ble utsatt for et attentat og var bokstavelig talt millimeter fra å bli drept. En annen fremtredende kandidat ble nektet Secret Service-beskyttelse av den sittende presidenten, dette til tross for at denne kandidatens onkel John F Kennedy ble drept i et attentat mens han var sittende president, og at hans far, tidligere justisminister Robert F Kennedy ble drept i et attentat men han forsøkte å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i 1968. 

Det er kommet svært mange ulovlige innvandrere inn i USA, det er omfattende kriminalitet av typen tyveri og nasking, svært mange amerikanere dør av overdoser av narkotika, overvekt er en epidemi, og …. nei vi slutter her…. 

Noe er alvorlig galt i USA. En svært innsiktsfull tenker har trukket paralleller mellom det som som skjer i USA nå og det som skjedde i Tyskland på 20- og 30-tallet, og den går dypt inn på den historisk bakgrunn for utviklingen. Vi anbefaler denne boken til alle. Den heter The Ominuos Parallells, og er skrevet av Leonard Peikoff (link nedenfor). 

$ $ $

I tillegg kan vi nevne følgende bøker: 

Leonard Peikoff: The DIM Hypothesis. Why the  Lights of the West are Going Out. Her går Peikoff grundig inn på de filosofiske årsaker til den utviklingen som man nå ser i alle  land i Vesten.  

USA: fra frihetsideal til bananrepublikk inneholder flere artikler som er skrevet om amerikansk politikk og historie her på Gullstandard, og en god del nyskrevet materiale som setter dette materialet inn i en historisk kontekst.  
.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/i/1MMGeW/joe-biden-trekker-seg

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/kwwPRk/norske-amerikanere-om-biden-no-brainer-at-han-trekker-seg

https://www.wsj.com/politics/policy/joe-biden-age-public-election-campaign-343a47bf

https://www.wsj.com/articles/bidens-frailty-and-the-political-price-of-insincerity-2024-election-age-nyt-9f2187ea?mod=WTRN_pos7&cx_testId=3&cx_testVariant=cx_168&cx_artPos=6

https://www.tiktok.com/@thesun/video/7277563683352464672?_r=1&_t=8nxOKuGaplJ

https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *