Visepresident (?) JD Vance

Som sin visepresidentkandidat nominerte Donald Trump senator JD Vance. Selv om Vance bare er 39 år gammel har han en lang, imponerende og variert CV. Hans barndom var nok ikke spesielt god; han vokste opp i fattigdom i Ohio med en enslig rusmisbrukende mor. Moren kunne ikke ta seg godt av ham, og han ble oppdratt av sine besteforeldre. Senere skiftet han navn fra James Donald Bowman til James David Vance, dette for å distansere seg fra sin biologiske far; Vance er hans morfars etternavn. Han vervet seg til US Marines, og etablerte etter hvert en karriere som forretningsmann og familiefar etter juss-studier ved prestisjeinstitusjonen Yale. Om sin oppvekst og tidlige voksenliv skrev han boken Hillbilly Elegy (2016), som ble en bestselger som også ble filmatisert. Budskapet i boken er klokt, og for en bok som er skrevet i vår tid i vår kan man kanskje kunne si at det er originalt: man bør være ambisiøs, ha pågangsmot og gjøre det beste ut av det livet man har, og samtidig bør man ikke ha noen form for beundring for de som bare velger å resignere og å leve et kjedelig liv på trygd, og hvor det enste som kan motvirke kjedsomheten er ulike former for rus. (Jeg har ikke lest boken, men jeg så første halvpart av filmen for noen måneder siden.)

Etter først å ha vært svært negativ overfor Donald Trump (han skrev en privat melding i 2016 at han var ikke sikker på om Trump bare bare var et «asshole» eller kunne bli Amerikas Hitler), snudde han 180 grader. Det kan være flere forklaringer til dette. Det er mulig at han virkelig har skiftet syn; det er jo ofte slik at etterhvert som man blir eldre og klokere og lærer mer så tar man avstand fra ting man mente når man var, som det heter, ung og dum. Men det kan også hende at han skiftet mening bare fordi han ville bli populær eller ville innynde seg i de riktige kretsene. Hvis det var dette siste som skjedde så er Vance rett mann for Trump: Trump selv er en mann uten prinsipper, og han vil antakeligvis at hans nærmeste medarbeidere skal være av samme type. Etter Vances kursomlegging fikk han, når han kastet seg inn i politikken, Trumps velsignelse før han stilte til valg til senatet fra Ohio i 2022. Han tiltrådte som senator i januar 2023.

Vance er helt åpenbart en svært intelligent og ambisiøs person, han er enormt kunnskapsrik og klarer seg svært godt i debatter. Det vil bli svært underholdende å se debatter mellom ham og Demokratenes visepresidentkandidat, hvem nå det enn blir.

Før vi går videre vil vi nevne følgende punkter: vanligvis velger presidentkandidaten en visepresidentkandidat som skal supplere presidentkandidaten, det vil si appellere til andre velgergrupper enn de velgergrupper som presidentkandidaten selv appellerer til. Vi tror det er derfor ville vært klokest dersom Trump hadde valgt en kvinne eller en afroamerikaner – for eksempel Tulsi Gabbard eller Byron Donalds; dette ville ført til at flere ville stemt på Trump. Mitt syn er at valget av Vance var lite klokt fra Trumps side, men på den annen side er dette ikke spesielt overraskende i og med at Trump ikke er en veldig smart person. Det går rykter om at valget falt på Vance etter at Trump sønn Donald jr. insisterte på det, men denne sønnen er til og med mindre smart enn Trump selv. Det går også rykter om at Trump, etter at Biden trakk seg fra presidentvalgkampen, egentlig ønsker å skifte ut sin visepresidentkandidat, men dette er antagelig for sent nå.

Trump regnet antakelig med at han ville få en lett valgseier over Biden, og at han derfor ikke trengte en visepresidentkandidat som ville sanke ekstra stemmer. Men med Kamala Harris som motstander er bildet blitt et annet.

Men tilbake til Vance.

Ikke frimarkedstilhenger

Vance er ikke en frimarkedstilhenger. En gang uttalte han at «People on the left, who´s politics I am open to….». Han er altså åpen for å støtte en venstreorientert næringspolitikk. Vance sier at økonomer ikke har særlig greie på toll; Vance menet at toll kan være en god ting. Vance har rett i at mange økonomer kan svært lite om viktige elementer innen økonomifaget, men så og si alle økonomer er enige om at toll og handelsbegrensninger mellom land er skadelig for begge land. Toll gjør varer dyrere, og de reduserer mulighetene for internasjonal arbeidsdeling, det vil si mulighetene til å utnytte komparative fordeler. Toll gjør importerte varer dyrere, og det er spesielt masseproduserte ting produsert i utlandet (ofte Kina) som blir dyrere, og det er folk som har dårlig råd som i størst grad kjøper slike produkter. Innføringen av toll vil derfor føre til redusert levestandard for amerikanere flest.

Han sier også at økonomer ikke kan mye om slike ting som statlige krav om minstelønn, og han støtter statlige krav om høyere minstelønn. Også her er praktisk talt alle økonomer enige om at slike tiltak er skadelige, de mener at høyere minstelønn vil stenge flere arbeidstagere ute fra arbeidsmarkedet, dette fordi enkelte arbeidstageres produksjon er mindre verd enn det som minstelønnsreglene krever at arbeidsgivere må betale dem. (Dersom en persons arbeidsinnsats er verdt 100 kr. timen, vil han ikke bli ansatt dersom regler om minstelønn sier at han må betales 150 kr. timen.) Krav om minstelønn fører til at enkelte ikke kommer inn i arbeidslivet, men å komme inn i arbeidslivet er en forutsetning for å kunne lære seg ferdigheter som er nyttige i alle arbeidsforhold, for deretter å avansere innen en bedrift eller i arbeidsmarkedet som helhet.

Innvandring

Vance vil ha begrensinger på innvandring, og han og hans mange meningsfeller i det Republikanske partiet begrunner dette med at det vil redusere arbeidsløshet blant amerikanere. Også dette er feil, nyankomne innvandrere tar som regel jobber som landets egen befolkning ikke vil ha. Statistikker viser også at det ikke er høyere arbeidsløshet i land som fører en liberal innvandringspolitikk enn i land som fører en restriktiv innvandringspolitikk.

De siste årene har det kommet et svært stort antall innvandrere til USA, mange av dem er ulovlige innvandrere, men arbeidsløsheten i USA er per i dag ca 4 %, som er et lavt tall (selv om det egentlig burde vært en god del lavere, noe det ville vært hvis man hadde ført en fullstendig frimarkedspolitikk). Bortsett fra perioden med coronatiltak har arbeidsløsheten i USA sunket jevnt og trutt fra slutten av 2009, da arbeidsløsheten var ca 9 %.

Innvandring fører til at det blir flere som arbeider, det vil si flere som produserer, og dette øker velstanden for alle.

Et stort antall delegater på Republikanernes konvent holdt opp masseproduserte plakater med teksten “Mass Deportation Now”. Dette er forferdelig ille. En slik politikk innebærer at personer som har oppholdt seg i USA i lang tid, kanskje i flere år, rett og slett blir kidnappet av politiet og sendt tilbake til et land de forlot for kanskje to eller fem eller ti år siden. Det er også sterk grunn til å tro at de aller fleste av disse er i produktivt arbeid. Ja, de skulle ikke ha blitt fått anledning til å komme ulovlig inn i landet, men dette problemet bør løses på annen måte enn å sende folk tilbake til et land de kom fra for mange år siden. Det bør løses ved at det innføres en ordning hvor de kan få lovlig opphold; dette gjelder de som er i jobb og som ikke har begått kriminalitet.

Det som er svært kritikkverdig, og så mange med god grunn reagerer på, er at mange innvandrere, selv ulovlige innvandrere, automatisk får rett til å nyte godt av offentlige tilbud, for eksempel skole, trygder, helsevesen. Men den riktige reaksjonen på dette er å gå inn for at innvandrere ikke har rett til å nyte godt av de offentlige tilbudene, ikke å stoppe innvandringen. På lengre sikt er det også riktig å gå inn for at det ikke skal finnes slike offentlige tilbud. Men Republikanerne ønsker overhodet ikke å gå i den retningen, de vil bare stoppe innvandringen.

Og hva er så forferdelig med immigrasjon? Kriminalitet? Statistikken viser at de aller fleste som kommer ikke kriminelle, de kommer for å jobbe, og at de er underrepresentert i kriminalstatistikkene.

Fremmed religion? De fleste som kommer er kristne. Fremmed kultur? Ja, de har vel med seg sine egne matvaner og spiser kanskje ikke erkeamerikanske retter som pizza og tacos.

Reguleringer

Vance har et blandet syn på reguleringer av næringslivet; han er mot noen reguleringer, men for andre reguleringer. Han er altså ikke en prinsipiell tilhenger av fritt næringsliv. En avisoverskrift fra juli 2023 omtaler «The new Washington DC power couple taking on Wall Street». Dette nye maktparet – to politikere som samarbeider for å innføre ytterligere reguleringer av spesielt Big Banks – består av to personer som samarbeider godt og som i stor grad deler syn på næringslivet, og disse to er den sterkt venstreorienterte senatoren Elisabeth Warren og JD Vance.

Nettavisen har fått med seg dette. En artikkel 18. juli hadde følgende overskrift og ingress: «Wall Street grøsser over Trumps visepresident», og «JD Vance angrep Wall Street fra scenen i Milwaukee. Administrerende direktører opplever han som fiendtlig mot bedrifter.»

Etter at Donald Trump nominerte senator Vance som sin visepresidentkandidat brukte Newsletteret The Dispatch Følgende treffende overskrift «Vance Is In, Reaganism Is Out». Poenget er at Ronald Reagan i sin retorikk var tilhenger av en mindre stat, friere marked, frihandel, deregulering, privatisering, skattelettelser. Senator Vance står for en helt annen politikk enn den Reagans retorikk impliserte.

Reagan gjorde allikevel noe som gikk i den retningen som gikk i retning av mer markedsøkonomi, en politikk som for øvrig startet for alvor under Reagans forgjenger Jimmy Carter. Denne ikke spesielt store dreiningen i retning av mer markedsøkonomi førte til en velstandsvekst som varte til godt ut på 2000-tallet. Denne velstandsveksten fortsatte under Reagans etterfølger George Bush senior, og under hans etterfølger, Demokraten Bill Clinton. Bill Clinton uttalte til og med at «The era of big government is over». Etter Clinton, under Bush junior, ble politikken en annen – hans slagord var «compassionate conservatism», en politikk som innebar flere støtteordninger og flere reguleringer, og dette førte blant annet til finanskrisen i 2007/08.

Du ser ut til at Trump og Vance har forskjellig syn angående beskatning av «corporations»: Trump vil ha lavere skatt, Vance vil ha høyere skatt. Hvis det blir et strid mellom disse to på dette punktet vil vi tippe at det er Vance som går av med seieren.

Utenriks

Vi bør også nevne at Vance er sterk tilhenger av amerikansk støtte til Israel, men han er sterk motstander av støtte til Ukraina. Angående Ukraina mener han at det bør bli fred nå og at Russland bør få beholde de områdene av Ukraina de har erobret hittil. En nyhetssending på en amerikansk TV kanal gjenga nylig følgende sitat fra Vance: «I gotta be honest with you, I don’t really care what happens to Ukraine one way or the other». Dette gjelder et land som kjemper for sin frihet mot et aggressivt diktatur, et diktatur som under varierende regimer i hundrevis av år har hatt for vane å invadere sine naboland. At Vance ikke bryr seg om hva som skjer der er en skremmende holdning.

Vances syn på Ukraina har ført til at han har fått en anbefaling fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov: «He’s in favor of peace, he’s in favor of ending the assistance that’s being provided, and we can only welcome that because that’s what we need—to stop pumping Ukraine full of weapons and then the war will end». Vi vil si at krigen vil avsluttes så snart Russland trekker sine styrker tilbake fra Ukraina, og da vil også Ukrainas borgere nyte godt av en langt større frihet enn de vil ha under russisk okkupasjon eller overherredømme. Vesten bør absolutt støtte Ukraina, hvis Ukraina helt eller delvis faller, vil dette gi Putin og andre tyranner og diktatorer blod på tann og de vil intensivere sine angrep mot Vesten.

Religion

Vance er kristen – han var opprinnelig ateist, men konverterte i voksen alder til å bli katolikk, og ikke nok med det, han er assosiert med noe som kalles integralisme. Et Google-søk på «integralist» gir følgende forklaring: «In politics, integralism, integrationism or integrism (French: intégrisme) is an interpretation of Catholic social teaching that argues the principle that the Catholic faith should be the basis of public law and public policy within civil society, wherever the preponderance of Catholics within that society makes this possible.» (wikipedia).

Vance er influert av tenkere som René Girard og Augustin. Franskmannen Rene Girard (1923-2015) hevder at mennesket i altfor stor grad er opptatt av materielle ting og å gjøre unyttige og/eller skadelige ting for å bli sett eller respektert av andre. Augustins (354-430) livssyn kan oppsummeres slik: Uten Guds nåde er mennesket råttent, dets tenkeevne er hjelpeløs, kroppen er full av synd og lyst, og livet er en eneste lidelse. Man må gi opp alle forsøk på å oppnå egne verdier, man må tilstå sin uverdighet og være ydmyk. Det eneste formål med livet er å tjene Gud, og for å få til dette må man gi opp fornuften og ha full tillit til tro og åpenbaring. Man må gi opp all søken etter jordiske gleder og bare tjene Gud (og de trengende). Man oppnår ikke frelse ved egen innsats, men må kun stole på Guds nåde.

(Nedenfor linker vi til en artikkel i Politico som omtaler tenkere som har influert Vance, og til Yaron Brooks show, hvor temaet er tenkere som har influert Vance.)

Som katolikk er han antagelig sterk motstander av kvinners rett til selvbestemt abort. Nå har Trump forstått at sterk motstand mot abort er svært skadelig for Republikanerne, så det han og antageligvis også Vance nå vil gå inn for er at dette spørsmålet skal avgjøres av delstatene slik det er i dag (etter at Høyesterett for et par års tid siden opphevet den kjennelsen som innebar at kvinner over hele USA hadde rett til å få utført selvbestemt abort). Men det er mulig at når de krefter som Vance representerer får større makt vil de innskrenke ytterligere kvinners rett til selvbestemt abort også i delstater hvor abort nå er tillatt. Restriksjoner på kvinners rett til selvbestemt abort er et kolossalt inngrep i individets frihet.

Vi nevner også at Vence under valgkampen for å bli valgt til senator fra Ohio kom med en spesielt ufin karakterisering av visepresident Kamala Harris og andre i hennes kategori: «“we are effectively run in this country via the Democrats,” and referred to them as “a bunch of childless cat ladies who are miserable at their own lives and the choices that they’ve made and so they want to make the rest of the country miserable, too.” He said that included Harris, U.S. Transportation Secretary Pete Buttigieg and U.S. Rep. Alexandria Ocasio-Cortez, a New York Democrat» (apnews, link nedenfor).

Valget

Dersom Trump blir valgt, noe som ser sannsynlig ut vil skje per i dag, vil dette antageligvis innlede en utvikling i USA med stadig mindre individuell frihet, og hvor religion får en stadig større plass i hele kulturen. Dette er en sterk negativ utvikling, dette er en sterk innskrenkningen av individuell frihet, og det vil ikke føre til noe annet enn økende fattigdom og et økende generelt forfall.

Det Demokratiske partiet har spilt sine kort så dårlig som det er mulig å gjøre, de valgte for det første i 2020 en dement mann som sin kandidat, og når de skulle velge denne kandidatens innbytter, la de vekt ikke på kvalifikasjoner eller dyktighet, de valgte å kvotering inn en farvet kvinne, og hun ble nominert til tross for at hun var både usympatisk, upopulær og udugelig.

Men i det kommende valget i november er det svært mange som primært ikke stemmer for en kandidat de liker, de stemmer mot en kandidat de misliker. Det er svært mange som misliker Trump, og da er det fortsatt mulig at Demokratene kan vinne presidentvalget i november. Demokratenes valgkampanje har fått en skikkelig vitamininnsprøytning i og med at den senile Joe Biden er erstattet med den unge, vakre og dynamiske Kamala Harris. (Ung? Ja, hun er omtrent 20 år yngre enn sin motkandidat Donald Trump.) Er Harris kvalifisert til å bli president? Overhodet ikke, men kvalifikasjoner og egnethet spiller som regel liten rolle når folket skal velge mellom kandidater i demokratiske valg.

https://www.bls.gov/charts/employment-situation/civilian-unemployment-rate.htm

https://apnews.com/article/jd-vance-kamala-harris-childless-trump-0a37e991097b66c52bff5bf7ecf8de7b

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Rzz4vA/vance-til-landsmoetet-i-natt-harde-angrep-mot-biden