I dagens podcast snakker Magnus og Vegard om monarkiet.
Måned: august 2024
Demokratenes vellykkede maskeradeball
Demokratene arrangerte sitt konvent/landsmøte i Chicago i forrige uke, og partiets strateger hadde klart å skape en forestilling som innebar at partiet fremstod som nokså seriøst, sentrumsorientert og ja, rett ut sagt, normalt. Det var en bragd!
Her var det intet snakk om å redusere bevilgningene til politiet, det var ingen støtte til Black Lives Matter, det var lite snakk om klimaendringer, det var ingen støtte til ekstreme «woke»-tiltak, det var ingen støtte til Hamas. Det var altså ingen støtte til de saker som en stor andel av partiets ledende representanter hadde engasjert seg i de siste årene.
Presidentkandidat Kamala Harris fremstod som en svært dyktig og populær kandidat selv om om hun bare for noen måneder siden hadde vært ansett som svært lite dyktig og som USA minst populære og ubetydelige visepresident noensinne.
Dette er egentlig ikke overraskende. I et års tid hadde Demokratene gruet seg til å gå inn i valgkampen med en senil presidentkandidat, og når han ble presset til å trekke seg for å bli erstattet av en ung, vakker og dynamisk kvinne, førte dette ført til en entusiasme hos Demokratene man sjelden eller aldri har sett maken til. Denne entusiasmen hos Demokratene er til og med større enn den som ble Republikanerne til del da John McCain valgte Sarah Palin som sin visepresidentkandidat i 2008.
En rekke kjente personer holdt taler på landsmøtet – Bill Clinton, Hillary Clinton, Barack Obama, Michelle Obama, Oprah Winfrey, Bernie Sanders, Alexandra Ocasio-Cortez – og de fleste av dem (altså talene) ble svært godt fremført. Også sittende president Joe Biden, som ble presset ut som partiets kandidat etter at det var blitt helt umulig å benekte at han var dement, fikk lov til å holde en tale, men strategene hadde vært smarte nok til å gi ham det minste prestisjefulle tidspunktet: etter prime time på konventets aller første dag. Denne talens form og innhold var typisk for hvordan president Biden har fremstått de siste årene.
Naturlig nok snakket ingen av partiets ledende figurer om hva de har oppnådd de siste årene. Partiet har hatt presidenten i 12 av de sist 16 årene, men absolutt alle problemer som USA har nå skyldes ifølge dem Donald Trump, som satt som president fra 2017 til 2021. Eller kanskje mer korrekt, det vil bli enorme problemer fremover hvis Donald Trump blir valgt i november.
Michelle Obama snakket om hvordan hennes mor og hennes familie hadde mislikt rike folk, dette selv om hun selv har en formue på flere titalls millioner dollar. Bernie Sanders snakket om hvor forferdelige milliardær er, men den taleren som fulgte rett etter ham var selv milliardær. Sanders selv er blitt millionær etter mange år i politikken, så det å være millionær er vel akseptabelt for ham.
Alexandra Ocasio-Cortez gjorde en ganske god figur; hun sa blant annet at Donald Trump ville solgt Amerika for en dollar hvis bare han selv og hans rike venner kunne bli enda rikere ved å gjøre noe slikt. Sannsynligvis tror hun selv på dette sprøytet, og denslags går rett hjem hos velgerne. Ocasio-Cortez er en mulig presidentkandidat noen år frem i tid. (Nedenfor linker vi til en artikkel vi skrev om henne i 2019.)
Barack Obama snakket blant annet om hvor ille det var at Donald Trump brukte ufine karakteristikker om andre politikere, både Demokrater og Republikanere (Crooked Joe, Little Marco, Low Energy Bush), men satte dette ikke i sammenheng med at Donald Trump, etter at han erklærte sitt kandidatur, er blitt beskyldt for å være rasist, fascist, nazist, potensiell diktator, og at Republikanerne egentlig ønsker å innføre slaveri for afroamerikanere: Biden: «They will put you all back in chains». (Dette var dog ikke rettet mot Trump, det var rettet mot Mitt Romney, link nedenfor). Men Joe Biden hevdet at Trump var USAs første rasistiske president. Vi kan også ta med at Barack Obama uttalte følgende om sin motkandidats «running mate» i 2008, Sarah Palin: «If you put lipstick on a pig, it is still a pig». Og selv om pressen har glemt slike uttalelser er det noen som husker at Barack Obama og Hillary Clinton beskrev Trumps velgerbase som «deplorables» og som «racist, sexist, homophobic, xenophobic, Islamaphobic».
Ja, ja.
Se gjerne også Jon Stewarts kommentar til konventet, linket til nedenfor.
Kamala Harris´ tale var som sagt svært god i form, men det var naturlig nok lite innhold. Hun brukte mesteparten av tiden på å advare mot Donald Trump (noe det for øvrig er svært god grunn til å gjøre). Harris snakket ikke om forholdet til Kina, hun snakket ikke om fracking eller andre elementer av energipolitikken, hun snakker ikke om Russland og Ukraina, hun snakket ikke om at president Biden trakk alle militære styrker ut av Afghanistan og overlot befolkningen til barbarene i Taliban, hun nevnte ikke noe om at det er under hennes periode, unnskyld under president Biden periode, hadde vært en stor prisstigning som hadde ført til at svært mange amerikanere fikk dårlig råd.
Hun snakket om å redusere inflasjonen, men ingenting av det hun sa tyder på at hun har den minste forståelse av hvordan man skal gjøre dette. Hun antydet at prisstigning/inflasjon skyldes at de store firmaene er grådige, og at måten å hindre prisstigning på er å innføre priskontroll. For å løse problemet med at det er vanskelig å kjøpe ny bolig vil hun innføre et tilskudd som innebar at unge som skal sette bo for første gang skal få et tilskudd på 25.000 $. Hun vil også sterkt øke skattebyrden for firmaer; men skatt på firmaer vil føre til at produktene de selger til kundene vil bli dyrere, og til at det blir vanskeligere for firmaene å legge opp kapital, noe som gjør det vanskeligere å investere i fremtidige prosjekter, og dette vil redusere velstanden for alle.
Den type tiltak som Harris foreslår tyder på en total mangel på innsikt i hvordan en økonomi fungerer – man det ser faktisk ut som om det å spille på slike ting er en forutsetning for å bli valgt til viktige politiske verv. Vi skyter også inn at Donald Trumps innsikter mht. korrekt sosialøkonomi er omtrent like dårlige som Kamala Harris`.
Men Kamala Harris har nydt godt av en entusiastisk presse, og da snakker vi om mainstreampressen, som ser ut til å fungere som en del av Demokratenes valgkampapparat. Hun har sjelden eller aldri fått kritiske spørsmål fra journalister, og hun har ikke stilt opp i pressekonferanser eller debatter. Når hun har svart på spørsmål som er kommet sånn i forbifarten, virker hun ofte like lite talefør som president Biden har fremstått de siste årene.
Vi får se hvordan det går hvis det blir en debatt mellom henne og Donald Trump, men foreløpig ser det ut til at hver av dem beskylder den andre for ikke å våge å stille opp til en debatt.
Amerikanerne ser ut til å måtte velge mellom Donald Trump og Kamala Harris, og sjelden har uttrykket «å måtte velge mellom pest og kolera» vært mer treffende enn det er nå.
Tross alt, Demokratene fremsto som et normalt og nokså sentrumsorientert parti, så man kan si at Demokratenes strateger hadde gjort en svært god jobb. Alle Demokratenes ledende politikere er sterkt venstreorienterte; Harris var en ut fra hennes stemmegivning i Senatet før hun ble visepresident å dømme en av de mest venstreorienterte senatorene noensinne, og visepresidentkandidat Waltz har også gitt uttrykk for sterkt venstreorienterte synspunkter (Walz har også en soft spot for Kina). Den økonomiske politikken som ble lagt frem på landsmøtet var altså sterkt venstreorienterter, men det må vel en økonomisk politikk være i dag for at den skal få oppslutning blant velgerne; også Republikaner har en sterkt venstreorientert økonomisk politikk. Men Demokratenes strateger hadde altså åpenbart klart å maskere partiets egentlige profil slik at den ikke sto klart frem for velgerne.
USA er verdens viktigste og rikeste land, det som skjer der har en kolossal innflytelse på det som skjer i resten av verden, og når man da har to så elendige alternativer har vi vanskelig for å finne på noe annet å si enn «Gud hjelpe oss!»
.
.
.
.
Jon Stewart Roasts Democrats for DNC Hypocrisy…
«Trump will sell this country for a dollar»
https://www.youtube.com/shorts/psWAgEsAxyY
Alexandra Ocasio-Cortez som mulig presidentkandidat:
Gullstandards kommentar om Alexandra Ocasio-Cortez
«Put you all back in chains»
https://www.youtube.com/watch?v=5gII8D-lzbA
Podcast: OL
I denne podcasten snakker sportsfanatikerne Magnus og Vegard om diverse problemstillinger knyttet til det nylig avsluttede OL i Paris.
Visepresident (?) Tim Walz
Som sin visepresidentkandidat valgte Kamala Harris Minnesotas guvernør Tim Walz. De fleste kommentatorer holdt en knapp på at hun ville velge Josh Shapiro, og valget av Walz kom som en stor overraskelse på de fleste. Men Shapiro er jøde og ikke en sterk motstander av Israel, og en mulig grunn til at han ikke ble valgt var at Harris ikke ville å skremme anti-jødiske velgere fra å stemme på Demokratene.
I motsetning til de fleste andre politikere på toppnivå er Walz ikke jurist. Han har en relativt bred erfaringsbakgrunn, han har vært lærer og han har vært fotballtrener. Når Harris valgte ham var han guvernør i Minnesota, og før det var han medlem av Kongressen. De aller fleste har oppfattet han som en trivelig kar.
Han har også tjenestegjort i det militære, men det ser ut som om han har fremstilt sine meritter der noe mer ærefullt enn det er grunnlag for. Vårt inntrykk er dog at dersom politikere lyver om viktige ting så spiller det ingen rolle for velgerne; dersom de derimot lyver om mindre viktige ting (utroskap, bostedadresse, unøyaktigheter i regnskaper, etc.) så kan det ha store konsekvenser.
Walz er smart, men på en litt annen måte enn Republikanernes visepresidentkandidat JD Vance; Vances form er mer akademisk, Walz´ form er mer folkelig. Det skal bli meget underholdende å se disse to i en duell.
Som politiker er nok Walz svært venstreorientert. Den kanskje mest venstreorienterte guvernøren i USA er Californias Gavin Newsom som har ført en politikk som har vært en katastrofe for California, og Walz, som enkelte hevder er Newsoms politiske, men mer folkelige, tvilling, kan vise til et tilsvarende rulleblad for Minnesota. Walz har i stor grad støttet woke-hysteriet; han har motarbeidet fossilt brensel (olje, bensin, diesel); han har gått inn for store offentlige utgifter, men det offentlige tilbudet har ikke vært spesielt godt; og under hans lederskap har kriminaliteten vært stor.
Walz viste seg å være svært tolerant overfor de svært ødeleggende opptøyene som fulgte i kjølvannet av drapet på George Floyd i 2020. Han burde ha innkalt Nasjonalgarden for å stanse opptøyene umiddelbart etter at de begynte, men han somlet og det gikk flere dager før situasjonen roet seg og ødeleggelsene opphørte.
Men det er mer. En kommentator skrive følgende om utviklingen i Minnesota etter at Walz ble gjenvalgt i 2022: Walz har «established Minnesota as a mecca for abortion and a home for “trans refuge.” Minnesota “prohibits enforcing of out-of-state subpoenas, arrest warrants and extradition requests” and “bars complying with court orders elsewhere to remove children from their parents’ custody for getting gender affirming care.”» (frontpagemag, link nedenfor).
Vi presiserer det siste punktet: Walz´ syn er at barn skal ha rett til å få utført såkalt kjønnkorrigerende operasjoner også i tilfeller hvor bare én av foreldrene samtykker i dette.
Newsweek skriver om dette at Walz «has a legislative history of supporting the rights of transgender minors and gender-affirming care, …
In April 2023, Walz, who has been the state’s governor since 2019, signed a Minnesota law aimed at protecting the rights of the LGBTQ+ community to access and receive gender-affirming health care—which can include a range of medical procedures and care such as surgery and puberty blockers—without intervention of out-of-state laws. …
The law says court orders «for the removal of a child issued in another state solely because the child’s parent or guardian assisted the child in receiving gender-affirming care in this state must not be enforced in this state,» with many referring to this as a «Trans Refuge» law. It prohibits the extradition of out-of-state individuals for receiving legal case in Minnesota.
It also states if a child has been abandoned or their safety is at risk, or they are unable to obtain gender-affirming care, the «court of this state has temporary emergency jurisdiction.» …
In addition, Walz banned conversion therapy for children and vulnerable adults.» (link nedenfor)
(Vi skyter dog inn at vi støtter Walz´ syn når det gjelder kvinners rett til selvbestemt abort.)
Walz er imot ytringsfrihet; han sier at man ikke har noen rett til å spre misinformasjon: «… There is no guranatee to free speech on misinformation or hate speech and especially around our democracy …» . (link til rumble nedenfor).
Et svært viktig poeng er at Walz er Kina-venn. Etter at han var ferdig med college tok han en lærerjobb i Kina, og senere startet han et firma som arrangerte studieopphold i Kina for amerikanske studenter: Educational Travel Adventures, Inc. Firmaet var virksomt i om lag 20 år. Etter at Walz giftet seg dro han og fruen på bryllupsreise til Kina, og frem til 2003 tilbrakte paret hver sommer i Kina; han har uttalt at han aldri har blitt så godt behandlet noe sted som han ble behandlet i der. Walz hadde også jevnlige møter med tjenestemenn i Kina også etter at han ble valgt inn i Kongressen i 2007. De som sørget for at han ble så godt behandlet var selvfølgelig de kinesiske myndigheter; kommunistisdiktaturer har for vane å finne unge politiske talenter, gjøre stas på dem og dyrke dem i håp om at de en gang senere i livet får en viktig stilling.
Walz uttalte i 2016 at «I’ve lived in China, and as I’ve said, I’ve been there about 30 times … I don’t fall into the category that China necessarily needs to be an adversarial relationship. I totally disagree.»
Walz er altså sterkt venstreorientert, og har et godt forhold til kommunistdiktaturet Kina. Hvordan dette vil slå ut under visepresident Walz dersom Kina gjør alvor av sin sabelrasling overfor Taiwan kan man bare lure på.
Politisk sett virker Walz som et langt mer tvilsomt kort enn republikanernes visepresidentkandidat. Begge er ille, men på litt forskjellige måter: Vance er svært religiøs og er en sterk tilhenger av statlig styring, Walz er svært sympatisk innstilt overfor et kommunistdiktatur og er en sterk tilhenger av statlig styring.
Kandidatene er Trump, Vance, Harris, Walz. To av dem er ikke spesielt smarte, to av dem er nokså intelligente, men på forskjellige måter, og begge de to som er nokså smarte er sterkt imot individuell frihet; Vance på et religiøst grunnlag og Walz på et sosialistisk grunnlag.
Her er det absolutt ingen kandidater vi på noe som helst vis kan støtte.
.
.
.
.
https://www.newsweek.com/tim-walz-policy-transgender-minors-explained-1937598
Podcast: aktuelle politiske saker
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om noen aktuelle politiske saker fra USA, Storbritannia og Norge.
Podcast: Midtlivskrisen …
I denne podcasten diskuterer Magnus og Vegard midtlivskrisen og velferdsstaten.
Vil USA velge et fjols som president?
Det er redaktør Helge Lurås som stiller dette spørsmålet i en artikkel som har tittelen «– Kan USA virkelig komme til å velge et regelrett fjols til sin neste president?» (link nedenfor). Vi skal gi et 100 % korrekt svar på dette spørsmålet nedenfor, men først vil vi si at vi er i tvil om bruken av ordet «fjols» her. Et fjols er en tåpelig person, men ordet konnoterer en person som man ikke behøver å ta på alvor. Men hvem som blir president i USA er et spørsmål som man virkelig må ta på alvor; vi er altså ikke helt tilfreds med ordet fjols, men vi benytter det allikevel som en utgangspunkt for denne kommentaren.
Da Joe Biden tiltrådte som president i 2021, hadde han valgt senator Kamala Harris som sin visepresident. Hun ble kvotert inn i stillingen; Biden hadde sagt i forkant før hun ble nominert at han skulle velge en svart kvinne som sin visepresidentkandidat. I sine år som først senator og så visepresident har Harris aldri utmerket seg på grunn av sin faglig dyktighet, snarere tvert imot: hun ble betraktet som en av de minst populære visepresidentene noensinne, og hun ble kåret til den nest mest venstreorienterte senatoren i dette århundret: «Harris is the second-most liberal Democratic senator to serve in the Senate in the 21st century» (vi føyer til at den korrekte oversettelsen av det amerikanske «liberal» er «venstreorientert»). Her skal vi allikevel ikke konsentrere oss om den politikken hun står for, en politikk som slik vi ser det inneholder i hvert fall et par gode punkter, vårt poeng her er å fastslå at ved et stort antall anledninger har Harris fremstått som nokså lite kompetent.
Uten teleprompter er hun så vidt vi kan bedømme ut i fra det vi har sett ikke i stand til å fremføre et eneste innsiktsfullt resonnement. (Det sies at hun gir et inntrykk av å være intelligent når hun snakker til små grupper, men at hun fryser til når hun har et stort publikum foran seg. Det er vanskelig for oss å vite om dette er korrekt eller ikke.) Det finnes et stort antall eksempler som bekrefter dette, men det kanskje mest kjente eksemplet er følgende om krigen mellom Russland og Ukraina: «Ukraine is a country in Europe. It exists next to another country called Russia. Russia is a bigger country. Russia is a powerful country. Russia decided to invade a smaller country called Ukraine. So basically that’s wrong.»
Dette kom riktignok som et svar på et spørsmål hvor hun ble bedt om å forklare situasjonen «in layman´s terms», altså på en måte som folk flest ville forstå, men allikevel: det viser en mangel på innsiktsfullhet som en tiåring ville vært flau over å fremføre.
Enkelte tidligere presidenter har vært svært intelligente, opplagte eksempler er Bill Clinton og Barack Obama, og hvis de hadde blitt bedt om å forklare situasjonen i Ukraina ville de sagt noe helt annet enn det Kamala Harris fremførte; de ville aldri brukt en så infantil forklaring som den Harris brukte.
Et annet typisk element ved Harris´ retorikk er at hun har fått en fiks formulering fra sin taleskriver og så bruker hun den om igjen og om igjen og om igjen. Vi siterer fra independent: «Kamala Harris repeats same expression four times in speech loop. “The governor and I and we were all doing a tour of the library here and talking about the significance of the passage of time. Right? The significance of the passage of time,” Ms Harris said. …“So, when you think about it, there is great significance to the passage of time in terms of what we need to do to lay these wires, what we need to do to create these jobs,” she told an audience in a speech about expanding broadband coverage. … “And there is such great significance to the passage of time when we think about a day in the life of our children and what that means to the future of our nation,” said Ms Harris, “depending on whether or not they have the resources they need to achieve their God-given talent.”» (independent, link nedenfor).
Det finnes en rekke andre uttalelser fra Kamala Harris av samme type, og det er ikke nødvendig for oss er å gjengi flere her.
Det er altså vanskelig å se at det mye galt med Lurås´ antydning om at Kamala Harris er «et regelrett fjols».
Men hvem er det som stiller som motkandidat til Kamal Harris? Jo det er Donald Trump, og hvordan står det til med ham?
Han tror at toll på import til USA vil være bra for amerikansk økonomi, noe som er helt feil. Han vil sette opp en mur for å hindre migrasjon fra Mexico, noe som også vil være skadelig for amerikansk økonomi. Han vil ikke privatisere eller deregulere offentlige ordninger som reelt sett er konkurs: Medicare, Medicaid, Social Security.
Hans eneste prinsipp, om man kan kalle det det, er at alle problemer skal løses ved å «make a deal». Hans ghostwriter har til og med skrevet en bok med tittelen The Art of the Deal. Han har inngått avtaler med tyranner og diktatorer, uten å forstå at tyranner og diktatorer overhodet ikke bryr seg om avtaler. Det var han som inngikk en avtale med Taliban, en avtale som etterhvert førte til at USA under president Biden måtte trekke alle amerikanske styrker seg ut fra Afghanistan med halen mellom bena. Dette skjedde etter at USA hadde brukt enorme ressurser på å forsøke å gjøre Afghanistan til et sivilisert land, et land hvor islamistisk ideologi ikke lenger var den styrende ideologien.
Trump har også snakket pent om diktatorer og tyranner, mens han samtidig har gitt svært ufine karakteristikker både av partifeller, politiske motstandere, filmstjerner og andre. Han har også sagt slike ting som at dersom han skulle skyte noen på Fifth Avenue og så ville ingen bry seg om det.
Hvis man skal finne et ord som karakteriserer en slik person, hvilket ord er det? Jo, vi synes at ordet fjols også passer på Donald Trump.
Per i dag er det slik at Demokratenes kandidat er et fjols, og Republikanernes kandidat er et fjols. Dette betyr at hvis det er disse to som stiller til valg i begynnelsen av november, så kommer USA til å velge et fjols som president uansett hvem som blir valgt.
Ja, det finnes en kandidat til. Robert Kennedy junior. Vi går ikke inn på hans meninger her, det har vi gjort tidligere her på Gullstandard, men spørsmålet nå er om også han kan kalles et fjols. Og svaret på det er et utvilsomt Ja, absolutt.
Lurås spør om USA virkelig er i stand til å velge et fjols som president. Svaret på dette spørsmålet er Ja.
Men det interessante spørsmålet er ikke hvorvidt USA kommer til å velge et fjols som president, det interessante spørsmålet er hvordan har USA havnet i en slik situasjon.
Dette har å gjøre med utviklingen blant de intellektuelle i USA. Det heter at politikk er nedstrøms fra kultur, det vil si de ideer som dominerer i akademia vil etter hvert prege kulturen, og så vil de trenge inn i politikken.
Etter borgerkrigen, som sluttet i 1865, begynte en utvikling som innebar at visse typer ideer ble stadig mer dominerende i det amerikanske universiteter. Disse idéene var stikk i strid med de ideer som USA opprinnelig var grunnlagt på; disse nye ideene var i hovedsak hentet fra tysk filosofi, og disse idéene støttet opp om kollektivisme, ufrihet, relativisme; de var imot individuell frihet og støttet politisk styring. Fra tidlig på 1900-tallet ble politikken i stadig sterkere grad preget av disse idéene.
Disse idéene fører altså til at mer og mer ble makt blir konsentrert i politikernes hender, og dette innebærer også at partiene blir maktsentre for de som klarte å komme seg til topps i partiene. For å gjøre karriere i et parti må man være på lag med de som sitter i ledelsen i partiet, og dette betyr at partiene blir apparater som har som funksjon å styrke makten til de som allerede er i ledelsen i partiet. Det kan være forskjellige klaner som kjemper om makten – for eksempel var Obama og Biden ikke helt på lag – men disse klanene fører omtrent samme politikk. Demokratenes maktsenter består nå av folk som Obama, Pelosi og Clinton, og det var disse som sørget for at Biden ble presset ut etter at hans sterkt svekkede kognitive evner ikke lenger var mulig å skjule etter debatten mot Trump i slutten av juni.
Blant Republikanerne har det siden tidlig på 1900-tallet kun vært tre presidenter som i betydelig grad har støttet økt individuell frihet (Harding, Coolidge, Reagan). Alle andre har vært svært tilfreds med å øke statens makt, og den som nå har all makt i det Republikanske partiet er Donald Trump. Alle betydelig aktører i det Republikanske partiet nå har erklært sin lojalitet mot Trump selv om de tidligere var sterkt kritiske; men kanskje viktigst av disse er Nikki Haley.
Det finnes allikevel en gruppe Republikanere som har erklært at det er sterkt imot Trump, blant disse finner man en rekke personer som var med i Trumps forrige administrasjon (John Bolton, William Barr), og folk som George Bush jr, Dick Cheney (Bush jrs visepresident), Liz Cheney, Mike Pence (Trumps visepresident), men disse er ikke sentrale i det Republikanske partiet i dag.
At amerikanerne nå må velge mellom Kamala Harris og Donald Trump er litt annet enn en farse. Men utviklingen er helt logisk ut i fra de ideer som har infisert amerikanske eliteinstitusjoner de siste 100 – 150 år.
Hvem av disse to vil bli valgt? Begge kan bli valgt. Harris er god på kvinners rett til selvbestemt abort, men hun er svært dårlig på ting som energi, klima, individuell frihet. Trump er god på energi og klima, men svært dårlig på generell økonomisk politikk.
Det beste man kan håpe på er at man får «deadlock», det vil si at det ene partiet får presidenten og at det andre partier får flertall i kongressen. Da vil en rekke skadelig forslag bli stoppet før de blir gjennomført. Det verste som kan skje er at samme parti får både presidenten og flertallet i kongressen. Da er vi virkelig ille ute – og jeg sier «vi»: USA er verdens sterkeste makt og verdens sterkeste økonomi, og det som skjer i USA preget resten av verden. Går det dårlig i USA går det også dårlig for resten av Vesten.
$ $ $
En grundig og dyptgående analyse av USAs utvikling er å finne i Leonard Peikoffs bok fra 1982 The Ominous Parallells, mens boken USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk kommenterer viktige elementer av politikken som er ført i USA fra borgerkrigens slutt og frem til de innledende fasene av den pågående presidentvalgkampen.
.
.
.
.
https://www.independent.co.uk/news/world/americas/kamala-harris-speech-loop-repeat-b2041329.html
https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285
Podcast: lyver politikerene kanskje ikke så mye som man skulle tro
I dagens podcast snakker Magnus og Vegard om politikere og deres forhold til sannhet og usannhet.
Politikernes hovedoppgaver
Politikerne (de som har makt, dvs. de som sitter i regjering) har to hovedoppgaver. Den ene av disse oppgavene er at de skal sørge for at samfunnet fungerer, det vil si at folk flest har jobb, at de har en inntekt de kan leve av, at de ikke blir utsatt for kriminalitet, og at de som ikke er i stand til å jobbe på en eller annen måte blir forsørget av de som jobber. (Barn skal bli forsørget av sine foreldre, gamle og syke som ikke kan jobbe skal bli forsørget gjennom forsikringsordninger.)
Alle land i Vesten har i dag en betydelig velstand, og det betyr at folk flest har det bra, i hvert fall i forhold til hvordan folk flest hadde det i tidligere tider og hvordan folk flest har det i områder utenfor Vesten.
Men det ser ut som om tilstanden på disse to viktige områdene – velstand og trygghet – er i ferd med å utvikle seg i en svært negativ retning. Vi siterer noen overskrifter fra diverse presseorganer:
«Seriekriminell 16-åring fra Afghanistan viftet med machete i Drammen – løslatt umiddelbart»
«Ran av Norway Cup-deltagere: Gjerningspersoner identifisert. Politiet gjør nå tiltak mot personene.»
«Ber ungdom på Oslo-besøk «droppe merkeklær og gå samlet»: – Er det egentlig trygt her?»
«Vipps-raner sluppet fri fra varetekt. 16-åringen som er siktet for tolv Vipps-ran i Oslo er løslatt fra varetekt.»
«Mobbingen øker – skolens tiltak hjelper ofte ikke»
«I 2023 kom det inn 5624 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Av disse er det 652 hendelser som betegnes som alvorlige. 28 av dem ble anmeldt. I Bergen kom det inn 5199 meldinger, men der er det nesten halvparten så mange elever»
Langt alvorligere forbrytelser enn dette skjer i de landene som står oss nærmest: Sverige, Storbritannia og USA.
«I Southport i England ble tre små jenter drept og flere andre er såret etter at en 17-åring med kniv angrep dem på et dansearrangement for barn denne uken. Denne hendelsen stiller seg i en lang rekke voldshendelser utført av barn de siste uken»
«Opptøyene i Southport: Over 50 politibetjenter skadd»
«Opptøyer i flere byer i Storbritannia. Demonstranter har støtt sammen med politiet i flere britiske byer. Politiet melder om «alvorlig uorden» i Liverpool, der flere politifolk er blitt skadet.»
«Det har vært en svært voldelig helg i Storbritannia. Minst 150 personer er så langt pågrepet etter opptøyer siden lørdag kveld.»
Sverige: «Antalet sprängningar slår rekord 2023 i Sverige: För antalet skjutningar ser totalen ut på följande sätt, redovisat per år. 325 år 2018, varav 43 avlidna och 140 skadade; 360 år 2019, varav 45 avlidna och 126 skadade; 379 år 2020, varav 47 avlidna avlidna och 119 skadade; 344 år 2021, varav 45 avlidna och 115 skadade. 391 år 2022, varav 62 avlidna och 107 skadade»
«Svensk politi: 62.000 personer i Sverige er knyttet til kriminelle nettverk. Rundt 14.000 personer i Sverige anses å være aktive i kriminelle nettverk i Sverige, melder svensk politi i en rapport.»
USA ble det våren og sommeren 2020 omfattende opptøyer etter at den småkriminelle George Floyd drept av en politimann under en arrestasjon: «George Floyd Riots Caused Record-Setting $2 Billion in Damage, New Report Says. … the True Cost Is Even Higher».
Allikevel, kriminaliteten i USA, både voldelig kriminalitet og slike ting som tyveri, har gått ned de siste årene. I enkelte områder har det vært slik at enkelte butikker har måttet legge ned på grunn av av omfattende tyverier, og i enkelte områder er det slik at politiet ikke etterforsker tyverier.
Vi kunne ha gjengitt mange flere overskrifter enn dette, men bildet er tydelig: selv om vi bare har snakket om fire land er det tydelig at mange land i Vesten har enorme problemer på et svært viktig område. Det er en voldsom økning i kriminalitet, og dette betyr at folk flest stadig føler seg mindre trygge.
Vi har ikke gjengitt noen sitater om velstandsutviklingen, men det er tegn som tyder på at den vil være langt mindre positiv i årene fremover enn den var for noen tiår siden.
Denne utviklingen er et uunngåelig resultat av den politikken som er blitt ført, og en annen politikk ville ha unngått denne økningen av kriminalitet. (Vi skal ikke her kun henge ut politikerne; politikerne er valgt av folket, og politikerne fører den politikken som velgerne har bedt dem om å føre. Sagt på en annen måte: politikken som er ført er den som politikerne/partiene har lagt frem før hvert valg i sine partiprogrammer, og som velgerne har sagt Ja til ved å stemme på disse partiene.)
Rent konkret: denne sterke økningen i kriminalitet er resultat av spesielt fire forhold. Den er et resultat av milde straffer for kriminalitet. Den er resultat av en ordning som innebærer at de som ikke kan eller vil jobbe automatisk blir forsørget på statens/skattebetalernes bekostning (at de får ulike former for trygder og støtteordninger). Den er resultat av at mange gutter vokser opp uten en far i familien (gutter er ofte mere utagerende enn jenter, og noen gutter må da ha en mann nært tilstede i sin oppvekstperiode for å unngå at de skal ført inn på en uheldig utvikling.) Den er resultat av forbudet mot narkotika.
Milde straffer for kriminalitet, og en svært høy kriminell lavalder: Milde straffer betyr at kriminelle enten ikke straffes eller straffe svært mildt nå som ikke vil avskrekke dem fra en fremtidig karriere som vanekriminelle. En høy kriminell lavalder betyr at de som er yngre enn den alderen i realiteten kan det gå alvorlige forbrytelser uten å bli straffet.
«Størst er økningen av gjerningspersoner under 15 år. Sammenlignet med 2019 har antall barn som blir mistenkt, siktet eller domfelt økt med 1207 unike gjerningspersoner… Selv om antall gjerningspersoner under 15 år øker mest, øker det også blant 15-, 16- og 17-åringene..» (desember 2023, tv2, link nedenfor)
Å kunne leve på trygd uten å jobbe betyr at man har masse tid til rådighet, og som det heter: lediggang er roten til alt ondt. Dessuten, dersom man jobber får man en struktur på livet sitt, man får kolleger man forhåpentligvis vil få et godt forhold til og man må holde forholde seg til arbeidsgiver og kunder. Dette er en god ting de aller flestes liv, men hvis man kan leve og ha en grei inntekt uten å måtte gjøre dette er det enkelt å henfalle til kriminalitet.
Med diverse støtteordninger har staten reelt sett subsidiert familieoppløsning, og som vi nevnte over; for gutter kan det være spesielt utfordrende å vokse opp i en familie uten en far. Forebyggende arbeid mot kriminalitet er viktig, men den desidert viktigste arenaen for slikt forebyggende arbeid er familien. Forebyggende arbeid på andre arenaer er svært lite effektivt, noe det er mengdevis med erfaring som bekrefter.
Og sist: det er en etterspørsel etter narkotika, og siden det er forbudt kan det se ut som om det er store penger å tjene på å forsyne dette illegale markedet med ulike typer narkotika. En stor grad av de problemene som man ser i Sverige skyldes krig mellom narkotikabander; en krig som ikke ville vært der hvis narkotika var lovlig.
Oppsummert: den økende kriminaliteten er dyrket frem av en politikk som innebærer milde straffer for kriminalitet, muligheten til å leve på trygd uten å jobbe, støtte til familieoppløsning, og forbud mot narkotika.
Men dette er prinsipper som praktisk talt alle velgere støtter, og da er det veldig enkelt å kunne konstatere følgende: den sterkt økende kriminaliteten vi ser er et resultat av en politikk som politikere ut her og som folk flest ønsker.
Disse prinsippene er en sentral del av velferdsstaten, den politiske organiseringen av samfunnet som praktisk talt alle ønsker.
Helt til slutt: vi nevnte at politikere hadde to hovedoppgaver. Den ene er å sørge for at samfunnet fungerer, og det gjør politikerne ikke. Dette kommer av at de baserer seg på en modell som nødvendigvis må gi de resultatene vi ser.
Den andre hovedoppgaven er en som vi er for, men som de aller fleste er uenig: Den andre hovedoppgaven er at de burde arbeide for å øke borgernes frihet. Men politikerne gjør det stikk motsatte, det som skjer er at det hele tiden blir innskrenkninger i borgernes frihet: Det kommer stadig flere reguleringer, det blir stadig mer overvåking og kontroll, det blir stadig økende skatter og avgifter, osv. Dette er hovedårsaken til at man har en negativ velstandsutviklingen, dette er hovedårsaken til at velstanden for mange ikke vokser, og at den for stadig flere er synkende. Politikerene har ikke bare sviktet oppgaven om å gi befolkningen trygghet, de har også sviktet sin oppgave som innebærer at de skal sørge for at flere og flere får det stadig bedre.
Og nå er det til og med fare for at det kommer alvorlige kriger (krigen i Ukraina kan utvide seg til å omfatte flere land, krigen mellom Israel og Iran (Hamas og Hizbollah er i stor grad proxyer for Iran) kan utvikle seg, og vi er ikke trygge på hva som vil skje mellom Kina og Taiwan): Krig er det tydeligste tegn på at politikerne har styrt svært dårlig. Hvis politikerne har styrt riktig har de sørget for at man er en tilstand hvor det ikke blir krig!
Det er svært lite som tyder på at det er grunn til å være optimistisk med hensyn til utviklingen i årene som kommer. Dette er altså fordi politikerne med støtte fra folk flest har ført en politikk som nødvendigvis må føre til de forferdelige resultater som vi nå ser de første tegn til.
.
.
.
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/her-fotfolges-ungdommene-for-a-hindre-kriminalitet/16321312/
Podcast: visepresidenter
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om amerikanske visepresidenter.