Europa har kolossale økonomiske problemer (Europa har også store problemer på andre områder, men i denne artikkelen konsentrerer vi oss kun om de økonomiske problemene), og de er blitt så store at selv Europas politiske ledere har oppdaget dem og endog kommet til at drastiske tiltak er nødvendig. Og, kreative som de er, det de har gjort er å sette ned en kommisjon! (Å nedsette kommisjoner er jo det alle aktører innen mainstream mener er det første man skal gjøre hver gang et problem skulle dukke opp; dette fordi disse politiske lederne ikke har noen som helst forståelse av hvordan en økonomi egentlig fungerer.) Aftenposten oppsummerte komiteens innstilling i en artikkel (linket til nedenfor) for noen dager siden:
Draghi-kommisjonen
«Mario Draghi [kommisjonens leder, tidligere statsminister i Italia] tegner et dystert bilde av EUs fremtidsutsikter:– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse, sa Italias tidligere statsminister mandag [9/9]. I en fersk rapport om konkurransekraft laget for EU foreslår han radikale endringer som svar på det som synes som aggressiv økonomisk konkurranse fra Kina og USA [uthevet her]. Europa sakker akterut. – Vi er kommet til et punkt hvor vi, hvis vi ikke gjør noe, må gå på akkord med enten vår velferd, vårt miljø eller vår frihet, skriver den tidligere sjefen for den europeiske sentralbanken.»
Mer fra Aftenpostens artikkel: «… europeisk industri sliter i konkurransen med USA og Kina. Veksten og produktiviteten sakker akterut i forhold til USA og konkurransen fra Kina øker på mange områder. Da verdenssituasjonen var mer stabil, var man mindre bekymret for å være avhengig av andre. Russlands krig mot Ukraina har endret dette. Nå er det slutt på billig russisk gass og avhengighet av Kina blir sett på som en utfordring. Rapporten tar for seg utfordringer innen teknologiutvikling, grønn omstilling og forsvar. Mario Draghi mener at EU-landene må bruke 700–800 milliarder euro mer i året på grønn omstilling, digitalisering og innovasjon.»
Aftenposten forteller at «Kina drukner Europa i billige solcellepaneler, rimelige elbiler, batterier og forbruksvarer» som om dette er noe negativt, og fortsetter: «Kinas subsidierte overproduksjon av varer gjør det vanskelig for europeerne å konkurrere.
Nylig ble det klart at Volkswagen kan bli tvunget til å legge ned en bilfabrikk.Det har aldri skjedd i firmaets 87 år lange historie. …. Samtidig sitter Kina på de fleste råvarer som trengs til ny digital teknologi. Slik teknologi trengs for å møte kravene til grønn omstilling, forsvar og romvirksomhet. Dermed undergraves Europas fremtidige konkurransekraft. Allerede sliter de fleste EU-land med store budsjettunderskudd. …».
Aggressiv konkurranse
Kommisjonen hevder ifølge Aftenposten at Europa er utsatt for «aggressiv økonomisk konkurranse fra Kina og USA». Hva er det dette egentlig betyr? Jo, det betyr at de selger oss billige varer av høy kvalitet. Stakkars oss – vi får muligheten til å kjøpe billige varer fra USA og Kina. Akkurat her vil vi ikke kommentere dette poenget ytterligere.
Tilstand og forslag
Aftenposten siterer en forsker, professor Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høgskole, som kommer med følgende innsiktsfulle kommentarer: «EU må skaffe penger til både forsvar og industriell vekst. Det betyr proteksjonistisk politikk, som USA fører, sier professoren.Ved å legge så mye toll på varer fra Kina at subsidiene utjevnes, blir prisene reelle. – Først da kan europeisk industri konkurrere med dem. Martinsen erkjenner at dette vil bety høyere priser. Men det er prisen for å bevare europeisk konkurransekraft. – Hvis ikke, kan vi alle belage oss på å bli et slags autonomt område uten politisk og økonomisk slagkraft»… «Veksten og produktiviteten er lavere enn i USA, og konkurransen fra Kina øker. Draghi mener Europa må gjøre investeringer som er dobbelt så store som Marshall-hjelpen – det europeiske gjenreisningsprogrammet fra USA etter andre verdenskrig…. Energiprisene for europeisk industri er to-tre ganger høyere enn i USA. Det å være avhengig av kinesiske varer, råvarer og komponenter, er stadig mer problematisk. Europa har ikke klart å henge med i den digitale revolusjonen. … Det blir færre i arbeid. Det betyr at EU må bli mer produktivt for å klare å vokse. Det er mye «gammel» industri. Bilindustrien dominerer fortsatt i Europa, mens teknologiselskapene har tatt over i USA. Dit flytter også mange vellykkede europeiske selskaper. Draghi mener at europeerne nå må være på ballen i utviklingen av kunstig intelligens. EU har ambisiøse klimamål og er i front på flere områder … «Draghi hadde trengt en tryllestav», skriver Politico. Financial Times peker på politisk splittelse i EU og den ustabile politiske situasjonen i flere av de store EU-landene, som Frankrike og Tyskland. Det gjør det vanskelig å få gjort noe. Appetitten på å ta opp felles EU-lån er også lav. »
Vi siterer ikke mer fra artikkelen; det som finnes der og som ikke er sitert ovenfor er like lite innsiktsfullt som det vi har sitert. Artikkelen er tilgjengelig via link nedenfor, dog bak betalingsmur.
Årsaken
Når det går så galt som det er i ferd med å gjøre i Europa kommer det av politikken som er blitt ført har vært feil. Vi skyter inn at det er mulig å føre en politikk som innebærer at man får fredelige, harmoniske samfunn med voksende velstand. Nei, det er korrekt at ingen land i dag fører en slik politikk, men det er mulig. Det er bare det at en slik politikk må bygge på verdier som befolkningene per i dag ikke støtter; de verdier som ligger i befolkningen fører nødvendigvis til den skadelige politikken som alle land i Vesten før i dag. (Vi sier Vesten; men landene utenfor Vesten fører en enda dårligere politikk enn landene i Vesten gjør.)
Politikerne sier at de vil at folk skal ha gode jobber, at de skal ha gode pensjons- og trygdeordninger at de skal ha gode arbeidsbetingelser, god skole, gode tilbud innen helse, god infrastruktur, lite kriminalitet og rent miljø. Det er dette de SIER. Men den politikken de fører har stikk motsatte resultater. Politikerene sier også at de vil ha likhet (det vil si at størstedelen av befolkningen skal befinne seg på omtrent samme velstandsnivå; mange har fått for seg at det er et problem hvis det er mange rike i et samfunn), og folk flest støtter dette, men en politikk som innebærer at man vil ha likhet vil ødelegge de godene som er nevnt over. Ønsket om likhet preget politikken i så stor grad at den ødelegger alt som gjør velstand mulig.
De godene politikerne sier at de vil ha, og som folk flest vil ha, er resultater av velstand. Velstand er produksjon. For å få velstand må man derfor ha produksjon – dette høres opplagt ut, men det er nesten ingen som forstår det i tilstrekkelig dybde.
Alle goder man benytter og/eller forbruker må produseres. Det politikerne da kan – må – gjøre for å øke velstanden er å fjerne hindringer for produksjon. Det vil si at produsenter ikke må hindres hverken av kriminelle eller av tiltak og lover og regler og forordninger og rundskriv og restriksjoner og løyveordninger vedtatt av politiske myndigheter.
Kort sagt: for å øke velstanden må hindringer for produksjon fjernes. Dette er den eneste veien til velstand.
Historie
Men hva har skjedd i EU de siste 30- 40-50 årene?
Storbritannia og Tyskland har hver lagt ned cirka 30 kjernekraftverk, og dette er intet annet enn en hindring av produksjon av energi. Energi er en forutsetning for praktisk talt alt, vi bruker det til alt fra produksjon og oppvarming til nedkjøling og transport og til mye annet. Kommer det mindre energi inn i markedet, blir alt i markedet dyrere, og det betyr at velstanden blir lavere.
EU har også bygget opp til et kolossalt byråkrati, der hundretusener av mennesker sitter og passer på og kontrollerer hva de produktive gjør. De produktive må derfor fylle ut skjemaer, sette seg inn i regelverk, følge regelverk, og rapportere til disse byråkratene. Dette innebærer intet annet enn at mye energi som kunne blitt benyttet til produksjon/velstandsøkning går med til å sørge for å holde liv i et apparat som ikke produserer noe nyttig i det hele tatt. Dette byråkratiet er helt unødvendig, og dersom de som er ansatt i dette byråkratiet hadde hatt produktive jobber ville de dels ikke vært en byrde på de som nå er virkelig produktive, og de vil også kunne selv vært produktive; de kunne ha vært med på å øke velstand. Slik det er nå fungerer dette apparatet kun som en byrde som er en demper på velstandsproduksjonen.
I tillegg er det innført en rekke såkalte klimatiltak, tiltak som er enormt kostbare for folk flest, men som overhodet ikke vil ha noen som helst innvirkning på klimaet. (Klimaet varierer naturlig, og det er ingenting vi kan gjøre med det.)
Det er også slik at entreprenørånden i Europas befolkning er liten eller nærmest ikke-eksisterende. Entreprenørånd innebærer at det er en positiv holdning til kreativitet og innovasjon i kulturen, en holdning som innebærer at mange får lyst til å finne opp nye produkter å selge, finne nye tjenester å tilby, finne mer effektive måter å gjøre gamle ting på, og at det finnes personer som vil starte bedrifter og som da vil tjene penger. Tilstanden i Europa i dag er slik at denne type personer blir møtt med mistro. Hvis denne type personer lykkes og tjener mye penger, blir de også utsatt for et enormt skattetrykk.
Svært mange europeere tenker mest på at det de helst vil er å jobbe minst mulig, ha mest mulig ferie og gå av med pensjon så tidlig som mulig. Man ser visse, men ikke spesielt sterke, tegn til at politikerne er oppmerksomme på dette; de forsøker iblant å redusere de enorme pensjonsforpliktelsene de har – men hvordan reagerer befolkningen/fagforeningene på dette? Med enorme demonstrasjoner og protester. (Norske fagforeninger har her allikevel vært mer edruelige enn fagforeninger i for eksempel Frankrike.)
Det sies i Aftenpostens artikkel at EU-politikerne mener at det må foretas enorme investeringer i Europa. Dette er nok riktig men hvor skal disse pengene kommer fra? Hvis staten skal investere, må den ta disse pengene fra de som har tjent dem, det vil si fra de produktive, og så vil da pengene bli investert etter hva politikerne selv føler er riktig og nyttig, og dette er ofte det som er i samsvar med deres egne velgeres ønsker og preferansene hos de pressgrupper de bygger på. Det som er bedre er å la de som har tjent pengene for å beholde dem og så la dem investere; investorene risikerer da sine egne penger og derfor vil ha langt større incentiv til å investere i noe som virkelig kan være verdiskapende.
Krigen
Aftenposten skrev: «Da verdenssituasjonen var mer stabil, var man mindre bekymret for å være avhengig av andre. Russlands krig mot Ukraina har endret dette»
Ja – men hvorfor ble det krig? Putin viste fra omkring 2006 tydelig aggressive tendenser, både innenriks og utenriks. Hvordan svarte Vesten på dette? Med ettergivelse og ettergivelse og ettergivelse. Vestens lot Putin få holde på, og han har økte sin innflytelse og kontroll i land som ligger i nærheten av Russland. På grunn av manglende motstand fra Vesten regnet han med at en invasjon av Ukraina ville innebære en rask seier.
I tillegg har Vesten tapt kriger i Irak og Afghanistan, og det er ingenting som oppildner aggressive tyranner mer enn at deres mulige motstandere taper kriger.
Vi har i svært mange år sagt at NATO er en vits. (NATO har riktignok blitt sterkere etter Russlands invasjon av Ukraina, men vår vurdering gjaldt tilstanden som rådet før Russlands invasjon.) Hovedpoenget med et militært forsvar er at det skal fremstå så sterk at ingen våger å angripe. Det beste et militært forsvar kan gjøre er å fremstå som så sterkt at at enhver mulig angriper vil konstatere at et angrep vil føre til et sikkert og raskt nederlag. Det var her NATO sviktet totalt frem til februar 2022; observante observatører var allerede fra tidlig på 2000-tallet klar over at Russland ville bli farlig, og det Vestens politiske ledere da burde ha gjort var å oppruste NATO slik at Russland ville forstå at et militært angrep ikke ville lykkes. (Nei, Ukraina er ikke med i NATO, men allikevel….)
Og ja, vi her på Gullstandard var blant de observante observatørene som for innpå 20 år siden så hvor Putin ville.
Som sagt, heldigvis har NATO nå rustet opp (og utvidet antall medlemsland), men avgående generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte nylig at han synes at NATO gjorde for lite for Ukraina i begynnelsen av krigen. Dette er korrekt. Både USA og Storbritannia har gitt betydelig hjelp, men dessverre har de ikke latt Ukraina få bruke våpen de har fått fra disse landene i det omfang som har vært nødvendig for virkelig å svekke Russlands krigsinnsats.(Ukraina har fått våpen, men det har vært omfattende restriksjoner fra USA og Storbritannia mht. til hvordan og hvor disse våpnene kunne brukes. Videre, det tok svært lang tid før Ukraina fikk anledning til å benytte enkelte våpensystemer som ble lovet relativt tidlig etter Russlands invasjon.
Ytringsfriheten svekkes
Men tilbake til EU/Europa. Man kan også se at store bedrifter som oppfører seg på en litt annen måte enn det EU-byråkratene ønsker, blir ilagt store bøter eller truet/trakassert på annen måte. Selskaper som Google og X er stadig utsatt for denne type trusler, og nylig ble opphavsmannen bak Telegram arrestert i Frankrike. Det er intet annet enn angrep på ytringsfriheten – disse plattformene publiserer standpunkter og meninger som er i strid med det politikerne mener befolkningen bør få anledning til å høre.
Det har også forekommet at personer som har gitt uttrykk for upopulære meninger på sosiale medier er blitt arrestert og idømt fengselsstraffer, noe som skjer samtidig med at personer som begår reell kriminalitet får operere som om det de gjør er bare uttrykk for en annerledes kultur. Dette viser et tydelig trekk i totalitær retning.
Migranter
Det er også slik at innvandrere og migranter som kommer til land i Europa ofte blir tilgodesett med kost og losji på skattebetalernes regning, noe som skattebetalere flest neppe synes er en god ordning. Når enkelte av disse skattebetalende blir kraftig forbannet og lager bråk blir de idømt kraftige straffer. Strenge straffer for bråk og hærverk er som det bør være, men politikere med riktige prioriteringer ville sørget for at årsaken til slike opptøyer ikke eksisterte.
Hva må gjøres?
Det som kan løse Europas problem – det eneste som kan løse Europas problem på kort sikt – er: redusér skatter og avgifter kolossalt, redusér eller helst fjern byråkratiets innblanding i det produktive mennesker gjør, redusér offentlige goder til personer som ikke har bidratt inn i eksisterende trygder og pensjonssystemer, la de som tjener mye penger i større grad få beholde dem; gjør det mulig for dem å investere i nye produktive aktiviteter. Avslutt alle klimatiltak, avslutt alle forsøk med solenergi, vind energi, vindmølleparker til havs, etc. – disse tiltakene skaper ikke verdier, de ødelegger verdier. Dette betyr at det totale regnskap og slike programmer vil gå med enorme underskudd. Prosjekter bør skape verdier, de skal ikke ødelegge verdier, og programmer som er tenkt å produsere alternativ/fornybar energi skaper ikke verdier de forbruker verdier. Som det er blitt sagt noen ganger: «næringer er til for å holde liv i folket, det er ikke folket som skal holde liv i næringene».
Press
Aftenposten bruk overskriften Europa under press fra Kina – innebærer dette et ønske om at de tingene vi kjøper fra Kina/de tingene Kina selger til oss, burde vært dyrere og da mer kostbare for Europas forbrukere?
Aftenposten antyder at løsningen er at vi må beskytte oss mot kinesiske og amerikanske produkter, det vil si at vi ikke skal få anledning til å kjøpe billige ting fra USA og Kina. Men det å hindre Europas befolkning i kjøpe billige ting er jo ikke et gode for Europas befolkning. Hvis en dings fra Kina koster en europeer 50 kr, hvorfor er det bedre hvis han må betale 70 kr for en tilsvaende ?
Ja, kanskje han da heller vil kjøpe et tilsvarende europeisk produkt som koster 60 kr., men det som ville vært best er jo å sørge for at produksjonen i Europa var like god og effektiv som den er i Kina, slik at europeiske produkter var bedre og billigere. Og dette kan politikerne lett fikse, men da må de fjerne reguleringer av næringslivet, de må fjerne makt fra politikere og byråkrater og la de enkelte involverte aktører – produsenter og forbrukere – selv bestemme alt fra design og råvarebruk og omsetningsbetingelser (f.eks. garantier) og pris.
Og hvorfor skal vi her i Europa produsere akkurat de samme tingene som Kina produserer på en billig og god og effektiv måte? Internasjonal arbeidsdeling er en god ting!
Penger
Aftenposten snakker om at det trengs penger å investere i Europa – men hva er penger? Aftenpostens skribent skriver som om han tror at løsningen er å finne en rekke kiste full av gullmynter, og at politikerne så kan bruke disse gullmyntene til å investere og sørge for å øke den produktive innsatsen i Europa. Det er ikke slik det er. Penger er et byttemiddel, og penger har sin verdi i det som er produsert. Verdiene ligger altså i det som er produsert, ikke i pengene, så hvis det blir mer penger (utstedt fra sentralbarnbanken uten økt produksjon) så hjelper ikke dette noe som helst fordi mengden som er produsert er den samme. (Litt enkelt forklart: hvis pengemengden øker uten at mengden produserte varer og tjenester øker, får pengene mindre verdi, det er dette som er inflasjon.)
Hvis staten skal investere penger som den er tatt fra borgerne betyr dette at borgerne får mindre penger å investere, og da blir den totale investeringsmengden ikke endret. Hvis man kun i liten grad kan tjene penger på å investere blir mengden investeringer mindre enn den ellers ville ha vært. Jo mer kapital for det er akkumulert i et samfunn, jo mer kan man investere og jo mer avanserte produkter kan man skape i i fremtiden. Dette forutsetter at private får mulighet til å beholde det de tjener. Staten tar disse pengene vil stor grad av kapitalen gå til å på en eller annen måte bestikket politikernes foretrukne pressgrupper. Mengden akkumulert kapital i samfunnet vil bli mindre og velstandsutviklingen vil bli dårligere enn den ellers ville ha vært.
Slutten
I all hovedsak er det slik at alt det som Aftenpostens artikkel refererer som forslag for Europa bortsett fra et er forslag som bare vil gjøre problemene enda større. (Det ene forslaget som er godt er det som innebærer deregulering.)
I all hovedsak er det i mainstream ingen forståelse som hva som er årsak til problemene og hva som er løsningen på problemene. Derfor er det liten grunn til å være optimist med hensyn på fremtiden.
Vi oppsummerer det som er den riktige løsningen: Redusér statens rolle i all næringsvirksomhet, redusere skatter og avgifter og reguleringer, fjern alle klimatiltak, stopp alle planer om havvind, vindmølleparker, solenergi, fjern alle forbud mot bygging av kjernekraftverk, vedlikehold de kjernekraftverk som finnes, styrk entreprenørånden, la de som tjener masse penger få beholde dem og investere dem slik de selv ønsker, sørg for at pengene (euro, pund) har stabil verdi. Beskytt full ytringsfrihet og sett alle som begår reell kriminalitet i fengsel. Kutt alle offentlig støttetiltak spesielt beregnet på innvandrere. (Dette er kun noen få hovedpunkter, det er ikke en fullstendig liste.)
I tillegg vil vi også nevne at vi absolutt er for at man skal styrke det militære forsvaret, og gi Ukraina all den støtten de trenger for å slå tilbake Russlands invasjon. Gi Israel all den støtte de trenger for å slå tilbake angrepet fra Hamas, Hizbollah, og andre av Irans proxyer, og bruk den militære slagkraft som er nødvendig for å uskadeliggjøre Houtiene.
Vil det bli stor oppslutning om de tiltakene vi nevner her? Neppe. Vil det da gå bra fremover? Helt sikkert ikke.
Men som det er grunn til å si enda en gang: folk får de politikere og den politikk de fortjener, de får den politikken de stemmer for i valg etter valg etter valg. De vanskelige tidene som nettopp har begynt kommer av at folket i noen tiår har stemt for en politikk som nødvendigvis må føre til det som skjer: i første omgang synkende velstand, og deretter til en rekke problemer på stadig flere områder.
.
.
..