Situasjonen
Vi har flere ganger gitt uttrykk for at vi ikke er så optimistiske med hensyn til Vestens fremtid. I artikler som begrunner dette har vi i hovedsak konsentrert vår oppmerksomhet om Norge og USA. Vi har skrevet mindre om det som skjer i Europa, men i dag skal vi si noe av det som skjer i Storbritannia, som, kanskje noe overraskende, er verst ute av alle land i Vest-Europa. Nei, det blir kanskje feil å si at Storbritannia er verst ute; det land som er verst ute er Sverige. Eller kanskje Tyskland. Eller kanskje PIGS-landene (Portugal, Italia, Grekenland, Spania). Eller kanskje Nederland. …. Vel. I dag skal vi si litt om situasjonen i Storbritannia.
Det sto ikke så bra til i Storbritannia fra 1945 til 1979. Mye av landet var ødelagt etter annen verdenskrig, og begge de store store partiene førte en stadig mer venstreorientert politikk når de satt i regjering. Landet ble mer og mer sosialistisk og velstanden var langt lavere enn man kunne forvente i et vestlig land (les gjerne boken Commanding Heights (1998, TV-serie 2002) som beskriver dette. Se gjerne også spillefilmen I’m All Right Jack (1959), hvor Peter Sellers spiller en fagforeningspamp…. ). (Dette var også perioden da Storbritannia mistet sine mange kolonier, men i vår sammenheng er dette ikke viktig.) På slutten av 70-tallet slo høyrebølgen inn over store deler av verden; og en av de fremste representantene for denne bølgen var Margaret Thatcher, som var statsminister fra 1979. Hun var en annen type konservativ enn de tidligere konservative stasministre, og hun gjennomførte noen skattelettelser, noen dereguleringer og privatiseringer – med den følge at Storbritannia fikk en betydelig velstandsvekst utover fra 80-tallet.
Thatcher vant flere valg, men gikk for langt da hun ville erstatte det vanlige skattesystemet med en koppskatt, og ble erstattet av partifellen John Major. Han var ikke samme type som Thatcher, han vant sitt første valg, men tapte et valg noen år senere. Labour overtok regjeringsmakten i 1997 med Tony Blair som statsminister, som da ble oppfattet som både dyktig og sympatisk. Labour styrte ikke godt, og det hjalp ikke at Blair i 2007 ble erstattet av den lite dugelige og ganske usympatiske Gordon Brown. De konservative kom igjen til makten i 2010, men de klarte ikke å styre godt; partiet hadde en rekke statsministre – David Cameron, Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss, Rishi Sunak – men de konservative tapte valget i juli 2024, og Storbritannia fikk igjen en Labour-regjering, nå ledet av Keith Starmer.
Man kan trygt si at begge de store partiene har skuffet – de har ikke bare skuffet liberalister, de har også skuffet både egne velgere og befolkningen som helhet. Et nytt parti under ledelse av Nigel Farage er på vei oppover. Farage er nasjonalkonservativ, han var en av de ivrigste talsmennene for Brexit (det eneste vi vil si om Brexit er at det var en god ide som ble fullstendig ødelagt av de konservative), og han er en slags alliert av Donald Trump; han er karismatisk og har store talegaver.
På grunn av situasjonen som har utviklet seg i Storbritannia er Labour og Starmer for tiden svært svært upopulære – dette selv om de ble valgt inn bare for noen måneder siden. Den nyvalgte lederen for det konservative partiet er Kemi Badenoch, som i hvert fall inntil for kort tid siden var så god som en konservativ politiker kan være. Men det har dessverre vist seg at hun ikke er en dyktig debattant, noe partiledere i Storbritannia må være. (Det kommer noe mer om partiene nedenfor.)
Generelt forfall
Begge de to store partiene har i mange år ført en grønn politikk, en politikk som blant annet har medført at det Storbritannia de siste tiårene har lagt ned innpå 30 kjernekraftverk. Et resultat av dette er at britenes strømregninger er blitt svært kostbare. Begge partiene har også ført en svært generøs og imøtekommende politikk overfor innvandrere/flyktninger/migranter; et stort antall slike kommer med svært små båter over kanalen fra Frankrike. Skattebyrden øker, prisene på det meste har gått kraftig opp, og kriminaliteten vokser med rekordfart.
Nedenfor nevner vi en del punkter som preger politikken og samfunnslivet i Storbritannia i dag.
Kriminalitet
Kriminaliteten har vokst sterkt, men det virker som om politiet har prioritert å bruke ressurser på å arrestere og stille for retten personer som har ytret seg kritisk om innvandring på ulike sosiale medier. Enkelte er dømt til betydelig fengselsstraffer kun for å ha ytret seg på Facebook. Dette er en grov krenkelse av ytringsfriheten. Det ser også ut til at Labour ønsker å begrense kritikk av islam – noe Labour antagelig gjør for å tekkes en stor velgergruppe; det er mange muslimer i Storbritannia: 6 % av befolkningen er muslimer, mens 15 % av de som bor i London er muslimer. Muslimer har en rekke politiske verv; en av dem er Londons borgermester fra 2016, Sadiq Khan.
Islamister har utført et stort antall drap i Storbritannia, de som har fått mest oppmerksomhet er drapet på soldaten Lee Rigby, som ble drept på åpen gate, og parlamentsmedlemmet David Amess, som ble drept under et besøk i sin valgkrets. Det er også vært en rekke knivangrep i London; ca 15000 i året. Men Sadiq Khan beroliger befolkningen: «… being prepared for terror attacks [is] ‘part and parcel’ of living in a major city» (independent, link nedenfor). Men det er ikke bare i London det har vært svært mange knivangrep mot mer eller mindre tilfeldige forbipasserende. Myndighetene har foreslått tiltak for å begrense dette: et av tiltakene er å forby salg av kniver over nett, og å forby spisse kjøkkenkniver. En avis formulere politikken slik: «Britenes innenriks minister Yvette Cooper har funnet løsningen på kniv volden: Hun vil forby spisse kjøkken kniver.»
En nylig publisert avisartikkel skrevet av ransoffer ble i ingressen oppsummert slik: «I´ve had two iPhones, an iPad and a Rolex stolen in FOUR London muggings in just one year. The police`s response? You’re lucky you haven’t been stabbed» (Daily Mail).
En albansk kriminell ble vedtatt utvist, men utvisningen ble stoppet fordi den ville være «unduly harsh» overfor vedkommendes sønn; sønnen likte ikke den type chicken nuggets man kunne få utenfor Storbritannia. The Independent: «Criminal’s deportation case halted over son’s dislike for [non-British] chicken nuggets. A tribunal ruled it would be ‘unduly harsh’ for the 10-year-old son to return to Albania owing to food sensitivities» (link nedenfor). Denne saken fikk en del oppmerksomhet, naturlig nok, og en av de som gikk ut og sa at han støttet deportasjon var faktisk statsminister Starmer.
I flere storbyer ble gjennom flere år unge engelske jenter systematisk voldtatt av personer som i hovedsak hadde bakgrunn fra Pakistan og andre muslimske land. Antall jenter det er snakk om er titusener. Politiet, myndighetene og sosialtjenesten visste om dette, men våget ikke gjøre noe av frykt for å bli stemplet som rasister. Det har vært noe oppmerksomhet om denne saken, og denne oppmerksomheten er spesielt rettet mot det som skjedde i byen Rotherham.
Antall voldtekter i Storbrittania har økt med 400 % bare de siste ti år. Praktisk av alle gjerningsmennene er fra Afghanistan, Albania eller Irak eller Algerie (kilde: dokumentarfilmen Heresies, link til youtube nedenfor). Myndighetene er tilbakeholdne med å etterforske og gi informasjon om dette; det er åpenbart verre å bli mistenkt for å være «racist» enn å være «rapist».
Vi nevnte her gjerningsmannens opprinnelsesland, men poenget er ikke geografi, poenget er kulturen i disse landene; disse landene er sterkt preget av islam, og islam har et kvinnesyn som er sterkt negativt overfor kvinner, spesielt ikke-muslimske kvinner. Siden folk flest er konforme, er det ikke overraskende at mange menn fra disse landene oppfører seg i samsvar med Islams svært negative kvinnesyn.
Det finnes en rekke filmsnutter på YouTube som viser at politi, etter å ha forsøkt å begrense demonstrasjoner, rett og slett er blitt jaget av demonstrantene. Det er ikke snakk om at en mobb på 50 personer jager én politimann, det er snakk om at en mobb jager flere dusin politifolk. Dette førte til en kolossal reduksjon av respekten for politiet og sier praktisk talt direkte av kriminelle nærmest får operere fritt.
Når grupper har demonstrert til fordel for saker som muslimer sympatiserer med, har enkelte briter arrangert motdemonstrasjoner hvor de har viftet med det britiske flagget. Da har det hendt en rekke ganger at politiet har et reagert med bortvisning overfor de som har viftet med det britiske flagget.
En av de som har protestert kraftigst mot Islams voksende innflytelse i Storbritannia er Tommy Robinson. Han er kanskje ikke spesielt velegnet til å føre en slik sak, han har en fortid som småkriminell, men han er nokså talefør og har flere ganger sagt ifra om forhold som burde få oppmerksomhet. Han er stilt for retten og dømt en rekke ganger, som regel for slike ting som manglende respekt for politi og rettsapparat og for å spre løgner om muslimer/innvandrere.
Innvandring
Storbritannia har tatt imot et stort antall flyktninger/immigranter/migranter kom/asylsøkere, og de blir generøst behandlet når de ankommer. Mange av dem blir innledningsvis plassert på hoteller, de får kost og losji, de får mobiltelefoner, de får betalingskort med penger. Mange av de som nyter godt av disse ordningene er ulovlige innvandrere.
En tenketank hevder ifølge en avis at «Migrants could cost UK taxpayers £ 234 bn if allowed to settle in UK.» Avisartikkelen fortsetter: «A respected think tank warns that if 800,000 migrants are granted leave to remain in the UK the cost could be the equivalent of £8,200 for every household Taxpayers could face a £234 billion bill if about 800,000 migrants are allowed to settle in the UK indefinitely, the Centre for Policy Studies has warned.» (express).
I noen bydeler i London går 76 % av sosialboliger til innvandrere/flyktninger/migranter.
Etter press er dog noen ulovlige innvandrere returnert til sine hjemland: «Private jet that returned 47 illegal migrants to Albania cost £22,000 per deportee Airbus 321 was shown in Home Office footage intended to demonstrate Government’s tough stance on illegal migration».
Politikere, korrupsjon
Et stort antall parlamentsmedlemmer er blitt bøtelagt for å ha jukset med slike ting som pendlerbolig, reiseutgifter og diettpenger.
Statssekretær Andrew Gwynne i Storbritannias helse departement er suspendert etter å ha uttalt at han håpet at en britisk pensjonist som ikke ville stemme på Labour, ville dø før neste valg.…
Vi nevnte over at det er stor misnøye med de store partiene, og at Nigel Farages parti Reform stormer frem. Et nyhetsoppslag beskriver dette slik: «Reform UK have just hit 200,000 members whilst Labour´s membership is down 11% with Labour losing a member every 10 minutes».
Statsminister Starmer er blitt svært upopulær, mindre enn et halvt år etter at han overtok statsministerjobben har han den lavest popularitet noen statsminister har hatt de siste 40 år
Statsminister Starmers reisekostnader, kostnader som altså blir belastet statskassen, dvs. skattebetalende, var 700.000 £ i de første tre måneder han var statsminister. Dette er langt mer enn tidligere statsminister har benyttet til denne type aktivitet.
En rekke lekkasjer fra det deltagerne trodde var en lukket privat gruppe på WhatsApp viser at Starmers nærmeste medarbeidere betrakter ham som en idiot (kilde den sterkt venstreorienterte Owen Jones. Link nedenfor).
Det er store demonstrasjoner i Storbritannia hvor folkemengden er roper «get him out» – og de mener Starmer. Vi minner om at Starmer ble valgt inn med stort flertall i parlamentet sommeren ´24.
Et avisoppslag forteller at Labours ledelse nå er åpne for å snakke om erstatninger for slaveri. Dette til tross for at slaveri ble forbudt i det britiske imperium tidlig på 1800-tallet, at den britiske staten da brukte store beløp på å kjøpe fri slaver i det britiske imperium, og at den britiske flåten stoppet skip som førte slaver fra Afrika og over til den nye verden (det store flertallet av de menneskene som ble røvet fra Afrika havnet i Brasil, og altså ikke i det som ble USA). Det er altså snakk om erstatning som går ut på å betale penger til etterkommer av slaver selv om det britiske imperium aktivt bekjempe slaveri og selv forbød slaveri for mer enn 200 år siden.
Pengebruk
I løpet av den siste tiden har prisene i Storbritannia økt sterkt: buss- og trikkebilletter har gått opp 50 %, lokal skatt («council tax») har gått opp 10 %, skolepenger har gått opp 13 %, togbilletter har gått opp 16 %, prisen på energi har gått opp 10 %. Svært mange lever under ganske kummerlige forhold.
De fattige i Storbritannia har det ikke så veldig bra, men myndighetene finner allikevel enorme beløp som de bruker på ulike tiltak i andre land, for eksempel til aktører som Hamas og land i Asia og Afrika. «Aid spending fell from £15.2 billion in 2019 to a low of £11.4 billion in 2021, before rising to £12.8 billion in 2022 and £15.3 billion in 2023. These recent rises have not led to an end to spending pressures: in 2023 28% of UK aid was spent in the UK on the costs of hosting refugees, up from 3% in 2016.» (parlamentets nettside). Vi minner om at de Konservative satt med regjeringsmakten fra 2010 til sommeren 2024.
Storbritannia bruker også svært mye penger på å støtte Ukraina i deres forsvarskrig mot Russland, men dette er slik vi ser det en fornuftig og riktig pengebruk. Det er allikevel mange i Storbritannia som kritiserer denne pengebruken.
Og selvsagt kastes det også bort enorme beløp på slike ting som karbonfangst (22 mrd pund) og klimatiltak i land utenfor UK (11,6 mrd pund).
Man burde kanskje tro at den britiske økonomien var relativt betydelig, men i størrelse er rekkefølgen slik. Størst er Kina, deretter følger USA, India, Russland, Japan, Tyskland, Indonesia, Brasil, Frankrike og så Storbritannia. (Rekkefølgen er basert på kjøpekraftparitet, kilde wikipedia.)
Pressen
Ovenfor nevnte vi Rotherham-saken, og den har fått noe omtale i britisk presse. Men omtalen av drapet på George Floyd har fått åtte ganger så mye omtale som Rotherham-saken.
George Floyd ble drept av en politimann under en arrestasjon i USA i mai 2020. Dette var en grusom sak som fortjente mye omtale, men når britisk presse skriver om den åtte ganger så mye som de skriver om en meget alvorlig sak i eget land, er det enda et eksempel på mainstreampressens enorme løgnaktighet. Pressen lyver ikke ved å si ting som er feil, men de lyver i den forstand at de i altfor liten grad vektlegger viktige relevante fakta som ikke støtter opp om pressens politiske ståsted.
Angående den saken (altså Rotherham) vil vi dog nevne at den har fått noe omtale, den er blitt undersøkt av myndighetene, men i altfor lite omfang i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Vil også nevne at det ble laget en TV-serie om saken (og den er vist på NRK).
BBC har også en eksplisitt politikk som går ut på at den påstått menneskeskapte klimakrisen er reell, og at de ikke vil gi plass til klimarealistenes synspunkter. (Klimarealister er forskere som mener at klimaet i hovedsak styres av solen og at vi ikke står foran noen klimakrise.)
Også i Storbritannia er det slik at mainstreampressen i altfor liten grad dekker problemer mange forbinder med kriminalitet, innvandring og islam.
Data
Britiske myndigheter krever nå tilgang til privates datamaskiner og datalagre. Et oppslag i pressen gjengir dette slik: «The UK Labour government has ordered Apple to create the back door in iCloud allowing security services to access your private information.»
Dette er et kolossalt overgrep mot individuell frihet.
Labour har støttet planer om å la firmaer som utvikler AI benytte publiserte åndsverk uten noen som helst kompensasjon til opphavsmennene. Daily Mail: «…the LabourGovernment’s [has] plans to allow Big Tech firms to ignore copyright rules when training their artificial intelligence systems.
Ministers are proposing to change existing laws so that the tech giants can use any online material, such as text, images or music, to improve their AI models – without respecting copyright laws that ensure its creators get paid.»
Dette er et kolossalt overgrep mot individuell frihet.
Helsevesenet
Helsevesenet – National Health Service – er statlig og har enorme problemer av typen ventetid, feilbehandling, etc. Vi skal ikke si så mye om dette, vi skal bare nevne at en lege fikk ble oppsagt fordi han hevdet at en persons kjønn er medfødt og da ikke er valgt eller et resultat av påvirkning fra omgivelsene. Man kan altså få sparken for å konstatere et opplagt biologisk faktum når dette faktum er i strid med de venstreorientertes ønsketenkning.
Politisk endring?
Etter annen verdenskrig har Labour og de Konservative vært nærmest enerådende i britisk politikk. Det finnes også et annet nokså stort parti, de Liberale, men det har svært liten oppslutning. Men på grunn av vanstyret fra de Konservative og Labour har det nå dukket opp et nytt parti under ledelse av den rappkjeftede Nigel Farage: Reform Party. Et avisoppslag sier følgende:
«Nigel Farage claims Reform UK has 200,000 members and has warning for Labour.
The party’s growth since its founding in 2021 has been «truly extraordinary», Mr Farage said, promising that Reform UK is on course to become «the biggest political party in this country»». Den siste meningsmåling vi har sett gir Labour 22 %, de Konservative 23 %, mens Reform får 26 %.
Men Reform er et proteksjonistisk nasjonalkonservativt parti, og den politikken de står for vil ikke kunne føre Storbritannia over på en bedre kurs.
Normalt er det valg i Storbritannia hvert femte år, men statsministeren kan skrive ut nyvalg. Det sittende regimet ble valgt sommeren ´24, men presset på Starmer, og de katastrofale resultatene av politikken som føres, kan innebære at det skrives ut nyvalg ganske snart. Men ingen av disse partiene, ikke de Konservative, ikke Labour, ikke de Liberale og ikke Reform, vil kunne foreta dyptgående politiske endringer, endringer som gjør at Storbritannia igjen kan bli et rettssamfunn preget av individuell frihet, markedsøkonomi og derfor voksende velstand.
Så på spørsmålet om det vil komme en politisk endring så kan vi si at vi ikke vil komme en politisk endring til det bedre. Kommer det en politisk endring vil den i stor grad bli preget av nasjonalkonservatisme, noe som innebærer mindre frihandel, og dette vil alle tape på på sikt.
Slutten
Vi avslutter bare med å si at det er ingenting som tyder på at Storbritannia – eller Vesten – i de neste tiår vil kunne legge over på en kurs som virkelig vil føre til at vi får mer frihet, mer markedsøkonomi, høyere velstand. I Storbritannia har de Konservative og Labour skiftet om makten, og etter Thatcher har det bare gått en vei: nedover. Det samme har skjedd i alle andre vestlige land, men det er nå kommet en ny bølge. Den nye bølgen er dessverre en nasjonalkonservativ bølge under ledelse av folk som Donald Trump og Nigel Farage, og de vil ikke føre en politikk som kan gi gode resultater.
Gode resultater, det vil si slike ting som voksende velstand og synkende kriminalitet, vil ikke kunne bli resultatet av sosialistisk politikk, ikke av borgerlig politikk, og ikke av nasjonalkonservativ politikk.
Det eneste som kan gi velstand og lite kriminalitet er en politikk som går inn for individuell frihet og markedsøkonomi (helst total individuell frihet og total markedsøkonomi), men i dag er det ingen store aktører som forfekter en slik politikk. Grunnen til at det ikke finnes noen store aktører som står for en slik politikk er at befolkningen ikke vil ha en slik politikk. Befolkningen vil ha den politikken som føres: De vil ha en regulert økonomi, de vil at staten skal drive det meste og regulere alt, de vil ha høye skatter og avgifter, de vil ha overføringer, de vil ha statsstøtte, de vil ha en mild kriminalpolitikk. Det de da får er det som skjer i alle land i Vesten. Det er derfor liten grunn til å være optimistisk.
Enkelte innsiktsfulle kommentatorer har hevdet at løpet er kjørt.
.
.
.
.
.
Enkelte påstår at dette burde bli Storbritannias nye nasjonalsang
Knivangrep
https://www.statista.com/statistics/864736/knife-crime-in-london/
https://www.express.co.uk/news/politics/2011568/cost-migrants-settling-uk-could
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(PPP)
Chicken nuggets
Reform
https://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/cbp-9224/