Utviklingen i USA går i en svært negativ retning, og den har akselerert kolossalt etter at president Trump ble innsatt 20. januar.
Mainstreampressen dekker rimelig godt mye av det Trump har gjort, og den har også kommentert enkelte viktige punkter, men det aller verste som skjer har vi ikke sett kommentert noe sted.
Vi nevner først noe av det negative som Trump gjør. Han svikter Ukraina og har flere ganger beskyldt Ukraina og president Zelenskyy for å ha startet krigen – en helt vanvittig påstand. Han er også meget forsiktig og tilbakeholden med å kritisere Vladimir Putin og hans tyranniske regime. USA har også i FN stemt mot en resolusjon som fordømte Russlands invasjon av Ukraina, og her sto USA sammen med land som Nord-Korea, Venezuela og Belarus. Trump har også nektet Ukraina å kjøpe våpen fra USA.
Trump har innført toll på import fra en rekke land. Innen økonomifaget finnes det en rekke forskjellige skoler, men praktisk talt alle økonomer er allikevel enige om én ting: toll er skadelig (hvis velstand er målet). Det virker som om Trump overhodet ikke er i stand til å forstå dette, han har sagt nokså vanvittige ting som at det er landet som eksporterer som betaler tollen, men selvfølgelig er det ikke slik: de som betaler tollen (på varer som importeres til USA) er amerikanske firmaer og forbrukere.
Trump har også stadig ombestemt seg med hensyn til toll og tollsatser, ofte flere ganger i løpet av én dag. Dette er svært skadelig; det næringslivet må ha er stabile rammebetingelser, og stadige endringer i rammebetingelsene fører til usikkerhet, noe som påfører firmaene mye ekstraarbeid og som reduserer fremtidige investeringer. Dette reduserer velstanden (eller fører til at velstanden vokser mindre den ellers ville ha gjort). Mange vet at det som virkelig var årsaken til «de harde 30-åra» var de omfattende tollbestemmelsene som USA innførte med Smoot-Hawley-loven i 1930. Trumps folk vet det ikke.
En av de begrunnelsene Trump har brukt for å innføre toll er at han vil ha vareproduksjon tilbake til USA. Men dette er en fullstendig meningsløs politikk. Det er riktig at svært mye vareproduksjon i dag foregår i Kina, men det er fordi at den er billigst der og fordi Kina har en svært stor og relativt lavt utdannet arbeidsstyrke. USAs arbeidsstyrk er høyere utdannet, og den kan da utføre mer avanserte oppgaver enn å produsere enkle ting: caps, T-skjorter, joggesko, å sette sammen mobiltelefoner, etc. Å bringe produksjonen av slike ting tilbake til USA er bare en helt vanvittig politikk; den består i å erstatte billig produksjon med dyr produksjon. For øvrig, det er ikke slik at det nesten ikke forekommer vareproduksjon i USA, produksjonen i USA er svært stor.
En rekke personer som har oppholdt seg i USA uten å ha kommet dit på lovlig måte er blitt bokstavelig talt hentet på gaten uten varsel og deportert til andre land. Dette er i strid med all anstendighet; alle burde ha fått det som kalles «due process», noe som finnes i alle siviliserte land. Noen av de som er deportert har havnet i fengsler i El Salvador, og forholdene i fengslene der er ganske grusomme. Dette gjelder altså personer som har oppholdt seg i USA og som i en årrekke har vært normale produktive mennesker. De er da plutselig blitt kastet inn i et grusomt fengsel. Den uttalte meningen bak Trump politikk på dette punktet er å kaste ut kriminelle innvandrere, men det store flertallet av de som har kommet til USA på ulovlig måte er fredelige, arbeidsomme mennesker. Dog, noen av dem er kriminelle, men mange av dem er det ikke.
Trump har reagert på kritikken mot denne politikken med et ekkelt smil. Ja, man kan si at alle ulovlige innvandrere er kriminelle, men å komme seg ulovlig inn i USA er en relativt lite alvorlig forbrytelse, og de som er skyldige i kun dette fortjener ikke å bli deportert uten lov og dom til et grusomt fengsel. Vårt syn er selvsagt at ingen fortjener noe slikt, vårt syn er at alle fortjener «due process». Det ser faktisk ut som om Trump virkelig mener at mistenkte kriminelle ikke har rett til «due process».
Dagbladet beskriver en sak slik: … Kilmar Ábrego García (29) … ble deportert til El Salvador 15. mars, anklaget for medlemskap i gjengen MS-13. I El Salvador ble han plassert i et høyrisikofengsel. … Seinere har amerikansk høyesterett slått fast at han ble «feilaktig deportert» fra USA.
García var blant de over 200 immigrantene som i forrige måned ble deportert til El Salvador – til tross for at en dommer hadde beordret en stans av deportasjonene. Han har selv benektet Trump-administrasjonens anklager. Tjenestepersoner i Trump-administrasjonen har innrømmet at deportasjonen var en «administrativ feil», selv om Det hvite hus hevder at det ikke foreligger noen feil… USAs høyesterett har opprettholdt en ordre fra en lavere rettsinstans om at det må legges til rette for mannens retur. El Salvadors president Nayib Bukele og USAs president Donald Trump sa denne uka at de ikke har myndighet til å gjøre det (lenke nedenfor).
Dagbladet forteller korrekt at president Trump har plassert seg over rettsapparatet, noe som bokstavelig talt er ulovlig.
Trump er også truet med rettssaker mot enkelte nyhetsmedier fordi de har ført en redaksjonell linje som har innebåret kritikk av Trump, eller fordi de har favorisert Trumps motstandere. Dette er selvsagt i strid med ytringsfriheten.
Trump har også varslet at han vil legge politiske føringer på forskning som utføres av statsstøttede institusjoner (dette vil også ramme nyttig forskning), og han har redusert støtten til organisasjoner som driver ulike former for hjelpetiltak (noen av dem nyttige) i andre land. Til dette kan man si at staten ikke skal finansiere forskning og drive hjelpetiltak i andre land, men dette er ikke Trumps begrunnelse; hans poeng er et ønske om å legge politiske føringer på forskning, undervisning, hjelpetiltak. etc.
Trump har også trukket tilbake sikkerhetsklareringen for en rekke advokatfirmaer, dette var firmaer som førte saker mot ham før han nå ble innsatt som president. Flere av disse firmaene har forsøkt å innynde seg hos Trump for å slippe disse hindringene; noen av dem har gitt betydelige beløp til saker som står president Trumps hjerte nær. Men det er et par store advokatfirmaer som har nektet å la seg kjøpe (Covington, Perkins Coie). Vi siterer fra Aftenposten, fra en artikkel (skrevet av Tor Arne Andreassen) som oppsummerer enkelte av utspillene som rammer rettsapparatet og forskningen:
22. mars ga han ordre til sanksjoner mot advokatfirmaer som han påstår går til «grunnløse, ubegrunnede og besværlige» søksmål mot staten. Advokatene risikerer å bli etterforsket av Justisdepartementet, miste sikkerhetsklareringen og alle oppdrag for myndighetene…. Advokatfirmaer har gitt etter … Minst to advokatfirmaer som Trump har en politisk vendetta mot, har gitt etter for presset … Et av firmaene har gått med på å gjøre ubetalt arbeid verdt 440 millioner kroner som «støtter administrasjonens initiativ», altså til gavn for Trump. … Innen akademia har universiteter som Columbia gått med på endringer som kan ramme den akademiske friheten. Prestisjeuniversitetet i New York ga seg raskt da Trump-administrasjonen truet med å kutte 4,3 milliarder kroner i føderal finansiering. … Bare trusselen om at han kan skape trøbbel for motstandere, har noen ganger vært nok til at Trump har fått det som han vil. Teknologikjempene som tidligere var skeptiske til ham, sto i første rekke blant støttespillerne da han i januar avsa presidenteden. Flere av dem var med og betalte for festen (link nedenfor).
(I noen av disse sakene har Trump et lite poeng, men hans respons er helt motsatt av hva den burde være.)
Trump har også antydet han vil forsøke å få redusert den amerikanske statsgjelden, men for å få til det så må han gå løs på de store utgiftspostene som er Social Security, Medicare og Medicaid. Men disse områdene vil han ikke røre. Han kommer derfor ikke til å kunne gjøre noe som helst med den stadig voksende statsgjelden.
Trump har visstnok også gjort noen få gode ting, for eksempel dereguleringinger innen energibransjen, skattelettelser, og et forbud mot at menn som fremstiller seg som kvinner skal kunne stille i kvinneklassen i enkelte idrettsgrener. Noe av dette er isolert sett bra, men et svært viktig poeng er at Trump her motsier seg selv ang. dereguleringer; han har ikke avsluttet pågående antitrust-saker mot enkelte store aktører som for eksempel Google.
Dette er langt fra en komplett liste over de svært skadelige tiltakene som Trump’s administrasjon har iverksatt.
Men hva med alternativet? I de fleste land i Vesten er det gjerne to politiske alternativer: et venstreorientert sosialdemokratisk parti (eller koalisjon), og en mer borgerlig konservativ konstellasjon.
Demokratene
Hva med USAs opposisjonsparti: Demokratene? Fra og med Obamas inntreden i Det hvite hus (i 2009) har Demokratene ført en stadig mer venstreorientert politikk. Vi nevner kort det som i all hovedsak er den statlige overtagelsen av helsevesenet (Obamacare), store byrder på næringslivet med klima og miljø som (en egentlig helt uholdbar) begrunnelse, svik mot allierte (det klareste eksemplet er vel Afghanistan, men sviket besto også av USAs restriksjoner på Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot Russland, og USAs restriksjoner på Israels muligheter til å forsvare seg mot Hamas og andre terroristgrupper), ettergivenhet overfor det tyranniske regimet i Iran og overfor andre islamistiske aktører (vi nevner bare ett eksempel, angrepet på den amerikanske ambassaden i Benghazi 11. september 2012), retten for menn som mener de er kvinner til å stille kvinneklassen i diverse idrettsgrener, ettergivenhet overfor terroristgrupper som BLM.
De fremste aktørene innen det Demokratiske partiet har enten vært korrupte eller udugelige eller sterkt venstreorienterte: Barack Obama, Hillary Clinton, Joe Biden, Kamala Harris, Nancy Pelosi, Elisabeth Warren, Bernie Sanders, Alexandra Ocasio-Cortez, Robert Kennedy jr., Gavin Newsom. Alle disse har drevet den politiske profilen til Demokratiske partiet stadig lenger til venstre.
Enkelte har hevdet at i forbindelse med nominasjonen av Demokratenes presidentkandidat i 2024 ble mer moderate kandidater presset av sterke krefter i partiet til å ikke utfordre Joe Biden; kanditaturene til Bernie Sanders og Robert Kennedy ble sabotert av ledelsen i partiet. Enkelte innen det Demokratiske partiet mener utrolig nok at dersom gammelkommunisten Bernie Sanders hadde blitt kandidaten ville Trump ha tapt valget. og Kennedy? Etter å ikke ha lyktes i det Demokratiske partiet, som han har vært medlem av i mange år, skiftet han over til å bli Trump-supporter, og han har nå en viktig post i Trumps administrasjon. Kennedy er dog en crackpot: han er motstander av vaksiner, han er en konspirasjonsteori tilhenger, og han har ment at ytringsfriheten ikke skal omfatte de som benekter at menneskelig aktivitet fører til katastrofale klimaendringer.
Ledelsen i det Demokratiske partiet har lagt kursen sterkt til venstre til tross for at de må ha visst at den amerikanske folkesjelen er nokså konservativ og befinner seg midt i det politiske spekteret.
Det Demokratiske partiet har altså ikke klart å finne en politisk linje, en politisk profil, og ledende politikere som har kunnet appellere til store deler av befolkningen.
Ja, Trump vant med kun en liten margin ved valget i 2024, men dersom det Demokratiske partiet hadde lagt vekt på å finne en god kandidat som kunne appellere til brede befolkningsgrupper ville de ikke hatt noe problem med å vinne; Trump er med god grunn mislikt av store deler av befolkningen.
Men som Aftenpostens Christina Pletten sa det for noen få dager siden: «Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder». «Demokratene er i koma», «Ydmykelsen er total» [Pletten sikter her til Trumps ydmykelse av Demokratene],
Pletten skriver: Ja, for hvor blir det egentlig av demokratene? Hvor er Barack Obama og Hillary Clinton mens Washington brenner? Og hvor i all verden er Kamala Harris? Opposisjonen i USA virker apatisk og uten en klar leder. Det er blitt svært tydelig de siste månedene. En av årsakene er det spesielle systemet i USA, der partiet bare har en administrativ leder og kandidatene blir nominert av velgerne. Men demokratene lider også av andre, selvpåførte skader. Barack Obama var en inspirerende taler og politisk superstjerne. Men hans lederskap var på mange måter en personkult. Det demokratiske partiet ble enormt svekket i løpet av de åtte årene (2008–2016) han var president. Partiet mistet over 1000 folkevalgte posisjoner. Tapene var spesielt ille på delstatsnivå. (link nedenfor).
To eksempler
Vi tar med et par poenger til som viser den svært negative utviklingen i USA. Etter Hamas´ grusommer angrep på Israel 7. oktober 2023 var det omfattende demonstrasjoner på amerikanske universiteter – til støtte for Hamas. Og i desember ´24 ble Bryan Robert Thompson, leder for et helseforsikringsselskap, drept i kaldt blod av Luigi Mangione. Mangione var en intelligent ung mann, og drapet var ideologisk motivert; det var å betrakte som en protest mot måten det amerikanske helsevesen er finansiert på. (Årsaken til at det amerikanske helsevesenet er så kolossalt dyrt er offentlige reguleringer.) Det som viser hvor ille det står til USA er at drapsmannen mottok et enormt antall støtteerklæringer fra sympatisører, og det er samlet inn store beløp som skal hjelpe ham med å få gode forsvarsadvokater i den kommende rettsaken.
Disse to sakene illustrerer klart og tydelig at forståelsen av hva som er årsaken til USAs (og verdens) enorme problemer er nærmest ikke-eksisterende i USAs elite. De viser også at respekten for individuell frihet og markedsøkonomi er nærmest null.
Poenget
Det er dette som er det verste med utviklingen. Det finnes ingen opposisjon. Elitene i USA har ingenting å stille opp mot Trump.
Vi kunne nevnt en rekke eksempler på at eliten har gitt opp å kjempe mot Trump, men vi nevner bare to. I forrige periode møtte Trump motstand fra lederne av de store selskapene, han ble til og med kastet ut av Twitter. Men nå ser det ut til at folk som Jeff Bezos og Mark Zuckerberg forsøker å holde seg inne med Trump.
Og når det gjelder advokatfirmaene: En representant fra et av de firmaene som forsøkte å kjempe mot Trump har uttalt følgende:
We were hopeful that the legal industry would rally to our side, even though it had not done so in response to executive orders targeting other firms. We had tried to persuade other firms to come out in public support of Covington and Perkins Coie. And we waited for firms to support us in the wake of the president’s executive order targeting Paul, Weiss. Disappointingly, far from support, we learned that certain other firms were seeking to exploit our vulnerabilities by aggressively soliciting our clients and recruiting our attorneys….
Eliten står langt venstre, og en kurs som ligger langt til venstre er en kurs som alle nå vet fører til katastrofe. Den fører også til nederlag hos velgerne.
Delstaten klart mest venstreorienterte politikken er California, og California er en «basket case». (Dette har vi skrevet om i betydelig detalj tidligere her på gullstandard; for seks år siden skrev vi en artikkel med tittelen «Folkerepublikken California». For de som ikke vet det: «folkerepublikk» var navnet som de kommunistiske diktaturene satte på seg selv; det var flere slike rundt omkring i verden før kommunismen brøt sammen rundt 1990.)
California har enormt høye skatter og avgifter, skolene er statlige og av svært dårlig kvalitet, byråkratiet er enormt, de har omfattende støtteordninger til ulovlige innvandrere, de har en svært ettergivende kriminalpolitikk, de har enorme underskudd på budsjettene, de har stor gjeld. Sentrale strøk i de store byene er også flommet over av uteliggere.
Californias mangeårige guvernør, Gavin Newsom, har i det siste forsøkt å legge om den politiske kursen, antagelig i håp om å bli Demokratenes presidentkandidat i 2028. Men kan man lære gamle hunder å sitte? «Can a zebra change its stripes?» Neppe.
Poenget er som vi sa over: det finnes ingen opposisjon (med betydelig oppslutning).
New York Times oppsummerte dette poenget slik en overskrift: «‘People Are Going Silent’: Fearing Retribution, Trump Critics Muzzle Themselves. People say they are intimidated by online attacks from the president, concerned about harm to their businesses or worried about the safety of their families.» (link nedenfor).
New York Times legger dog her vekten på mulig represalier fra Troms folk, men det er viktig poeng er at de egentlig ikke har noe saklig å stille opp med. Det er et ikke ubetydelig grunnlag for å hevde at det Trump gjør bare er en mer ekstrem versjon av ting de selv har gjort. (Ja, ulovlige innvandrere ble deportert også under Obama og Biden: «Barack Obama was famously labeled “deporter in chief” by critics in the immigrant-rights community», link nedenfor.)
Som sagt, det finnes ingen opposisjon. Pletten forteller at den Demokratiske guvernøren Gretchen Wilmer har besøkt president Trump: – Hvis ikke du sitter ved bordet, så står du på menyen.
Slik forklarte guvernør Gretchen Whitmer hvorfor hun besøkte president Donald Trump i Det hvite hus rett før påske. Whitmer er demokrat, men har valgt å innta en pragmatisk holdning til presidenten.Hun vil prøve å samarbeide der hun kan. Det er ikke så rart. Whitmer er guvernør i delstaten Michigan, der bilindustrien har sitt hovedsete. De blir hardt rammet av Trumps handelskrig. Likevel utløste besøket i Det hvite hus ramaskrik. Guvernøren ble kalt både sviker og forræder. Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer. President Trump skal ha kalt henne til kontoret uten å si at pressekorpset ventet der.
Ja, det er sant som Pletten skriver: Et knusende foto fra seansen går nå sin seiersgang på sosiale medier. Guvernøren står foran den forgylte peisen i Det ovale kontor, tydelig ubekvem. Hun dekker til ansiktet med to permer.
Det er ikke ofte at personer som blir fotografert dekker ansiktet med en perm; den eneste vi kan huske som har gjort dette tidligere er Josef Fritzl. Gjør man noe slikt er man tydelig flau over hvem man egentlig er.
Men tilbake til USA. Det som har skjedd i USA er at eliten de siste 100 årene har lagt seg på en kurs som gjør at de for det første har gjort det mulig for en løgnaktig og prinsippløs person som Trump til å bli valgt – endog hele to ganger, og at de ikke har noe å stille opp mot en slik person.
Som Pletten så korrekt sa det: Demokratene er apatiske og i koma. Men legg merke til at hun kun refererer til tidligere helter, hun trekker ikke frem noen nye politikere; hun nevner Obama og Hillary Clinton og Kamala Harris. Hva med fremtidige politikere? De som nå ligger best an i løypa til å få en sentral posisjon i dette partiet i årene fremover er som nevnt Gavin Newsom og Alexandra Ocasio-Cortez.
Det Republikanske partiet er en katastrofe; hvis vi går noen tiår tilbake så var det enkelte gode konservative politikere, og Republikanerne hadde noen innslag av ønsker om redusert stat og frihandel/markedsøkonomi. Nå finnes det ingen slike politikere lenger i det Republikanske partiet, de som tidligere var på denne linjen, for eksempel folk som Ted Cruz, har forlatt den helt og fullt.
Det Demokratiske partiet er også en katastrofe, det har etter at Clinton var president (1993-2001) lagt seg på en svært venstreorientert linje med alt fra klimahysteri til kamp for likestilling mellom transkvinner og virkelige kvinner, og ønsker om å stadig større statlig kontroll av alt. Enhver burde forstå at et slikt parti ikke kan vinne valg etter valg.
Trump er altså ikke en vesentlig aberrasjon fra en relativt normal kurs, Trump er et primitivt folkelig svar på en langtidsutdannet elite som har kjørt en helt vanvittig politikk på en rekke områder. Denne politikken har i det store og hele vært nokså konsistent fra Hoovers og Roosevelts tid (Hoover ble president i 1929), med Reagan som et mulig lite avvik. Denne politiske kursen ble dog lagt noe kraftigere til venstre under Obama (president fra 2009).
(Noe mer om hvorfor eliten har valgt denne filosofiske og derved politiske kursen er å finne i en artikkel vi har publisert tidligere på gullstandard og som vi linker til nedenfor.)
Hvordan skal dette gå?
Det man kan ønske seg er en politisk kursendring, en endring som innebærer større individuell frihet, mer markedsøkonomi, en mindre omfattende stat. Men det er ingen krefter i USA som står for dette, og som har en viss oppslutning i befolkningen.
Derfor er det svært liten grunn til å være optimistisk med hensyn på USA fremtid.
Som nevnt over forsøker Gavin Newsom å fremstå som en mindre venstreorientert politiker enn han har gjort inntil nå, og hvis han blir Demokratenes kandidat i 2028 kan det kommer av at USA befolkning ønsker en kursendring. Hvis intet uforutsett skjer vil Republikanernes kandidat i 2028 sannsynligvis være J. D. Vance, og han er en intelligent og sterkt ideologisk forankret utgave av de verste sidene ved Trump. Men slik vi ser det er liten grunn til å være optimistisk selv om Newsom skulle bli valgt.
Hvis Newsoms motkandidat blir Vance vil vi tro at det er svært sannsynlig at han blir valgt, men som sagt, vi tror ikke på den store kursendringen under Newsom.
Den andre kandidaten som nå peker seg ut er den sterkt venstreorienterte Alexandra Ocasio-Cortez. Hvis hun stiller mot Vance og blir valgt er det ikke lenger noe håp for USA.
Utviklingen i USA er svært interessant, den viser klart og tydelig hvor viktig fundamentale ideer er for ikke bare personers livsløp, men også for kulturer og samfunns utvikling over lange tidsperioder.
(Akkurat dette har vi skrevet mer utførlig om i tidligere artikler her på gullstandard, vi lenker til en av dem nedenfor.)
USA er og kommer i noen år fortsatt til å være verdens viktigste nasjon, USA er fortsatt økonomisk, kulturelt, teknologisk og militært den sterkeste nasjon verden har sett, men hvordan dette vil se ut om fem og ti år er det umulig å si. Det kan gå bra, Men mest sannsynlig vil det gå dårlig.
Vi har flere ganger tidligere hatt god grunn til å sitere den gamle kinesiske forbannelsen «måtte du leve i interessante tider». Vi har aldri hatt større grunn til å bruke denne på USA: Vi lever i svært interessante tider.
.
.
.
Dagbladet om en deportasjonssaken
https://www.dagbladet.no/nyheter/freser-sa-ut-som-en-idiot/82981897
Christina Pletten om opposisjonen i USA:
Tor Arne Andreassen kommenterer:
New York Times:
Obama deporter in chief
https://www.migrationpolicy.org/article/obama-record-deportations-deporter-chief-or-not
Et par av våre tidligere artikler
Hvorfor gikk det så galt i USA?
