«Rettshaverist» er et ord som ikke finnes på norsk (og heller finnes det ikke noe tilsvarende på engelsk, så vidt jeg vet), selv om personer som fortjener denne betegnelsen finnes overalt. Det er heldigvis ikke mange av dem, men de er svært plagsomme for sine omgivelser. Vanligvis er de personer i små miljøer – og det er en grunn til dette, men nå har USAs president vist seg som en ekte rettshaverist.
En rettshaverist er en person som, som regel i sammenhenger som har med lov og rett og rettsapparatet å gjøre, står på sitt, og mener at han har rett og fortsetter å kjempe for det han mener er rett – uansett hvor mange nederlag han blir påført. En rettshaverist er en som ikke finner seg i en endelig dom, men fortsetter og forsetter og forsetter å plage sine omgivelser med utsagnet «Eg må ha retten min!» – vi tar dette sitatet på nynorsk fordi det er hentet fra en av de mest kjente rettshaveristene i norsk litteratur, Didrik Dale i Olav Duuns i Medmenneske. En annen litterær rettshaverist er Michael Kohlhaas, som opptrer i en middelalderroman av Heinrich von Kleist, og som benytter sin tids «rettsapparat» for å få sin rett: krig.
Som litterære figurer kan de være underholdende inntil man blir lei og legger boken bort, men i virkeligheten er de plagsomme, og de mister derfor etter hvert alle sine allierte og sine venner og blir stående alene igjen.
Før vi går videre vil vi bare si at dette ordet er ikke noe vi har funnet på, det finnes på svensk. Vi siterer fra svensk Wikipedia: «En rättshaverist är en … «person som påstridigt hävdar sin rätt». Ordet är pejorativt, det vill säga nedsättande. I sin ursprungliga, vidare, bemärkelse betecknar ordet en person som har ett begär att alltid ha rätt … I dag används ordet emellertid ofta om personer som envetet hävdar sin rätt, i juridisk bemärkelse.»
Altså; en rettshaverist er en sta person som aldri gir opp sin kamp for å få rett uansett hvor mange nederlag han blir påført i denne prosessen. Vil vil dog ikke spekulere om hvorvidt slike personer må betegnes som mentalt syke, slik mange gjør. Slik vi ser det er det blitt klart at Donald Trump er en rettshaverist.
Vi har aldri vært fans av Donald Trump. Han er proteksjonistisk, han er nasjonalkonservativ, han er tilhenger av store statlige programmer og dermed store statlige utgifter, og han er tilhenger av store låneopptak. En slik politikk ligger langt fra den politikken vi støtter. Hans vulgære personlighet har vi også lite til overs for. (Dette har vi gitt uttrykk for en rekke ganger tidligere her på gullstandard.)
Men det er åpenbart mange som har likt ham. Ved valget i 2016 fikk han ca 63 millioner stemmer (ja, mange av dem var nok mer imot motkandidaten Hillary Clinton enn for Trump), og ved valget i 2020 fikk han 74 millioner stemmer. At en sittende president får flere stemmer når han stiller til gjenvalg enn han fikk første gang han ble valgt er svært sjelden, men Trump fikk allikevel ca 11 millioner stemmer flere enn han fikk fire år tidligere.
Vi tar også med at Trump ble kåret til USAs mest beundrede mann i 2020: «…Americans are most likely to name President Donald Trump and Michelle Obama as most admired man and woman in 2020. Trump tied former President Barack Obama for the honor last year but edged out his predecessor this year. Trump’s first-place finish ends a 12-year run as most admired man for Obama … » (kilde gallup).
Men så skjedde det noe som endret på dette. Ved presidentvalget fikk motkandidaten Joe Biden flere stemmer enn Trump. Mange av disse stemmene var nok mer mot Trump enn for Biden. USAs valgsystem er dog slik at det ikke er antall stemmer som avgjør, fordelingen av stemmer omkring i landet avgjør.
Vi går ikke inn på detaljene om dette her annet enn å si at det var ting som tydet på at det var uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget i noen delstater – det var ting som tydet på at noen i det apparatet som skal kontrollere og telle opp stemmene hadde hjulpet Trumps motstander til å få flere stemmer enn han virkelig fikk.
Heller ikke dett skal vi gå inn på her – den som er interessert kan finne mye materie om dette ved å bruke søkemotoren duckduckgo.com; av en eller annen merkelig grunn finner man lite slikt materiale dersom bruker google.com.
Advokater som handlet for Trump utfordret opptellingen i flere delstater, og det var til slutt mer enn 50 søksmål som utfordret valgresultatet. Alle disse (unntatt ett) endte med nederlag for Trump. Det var da ingen videre vei innenfor rettsapparatet. Og da bør man gi seg.
Vi skyter inn at det var dette Demokratenes kandidat Al Gore gjorde ved presidentvalget i 2000: Ved opptellingen i Florida var marginen svært liten mellom republikaneren George Bush og Gore, og Demokratene krevde stadig nye opptellinger. Men til slutt sa Høyesterett stopp: nå har det vært mange nok nye tellinger, og dette kan ikke bare forsette og fortsette. Ved å sette en stopper for stadig nye omtellinger endte valget med at Bush ble valg til president og Al Gore reagerte som en gentleman: «Now the US Supreme Court has spoken. Let there be no doubt: While I strongly disagree with the court´s position, I accept it».
Det Gore gjorde her var det riktige å gjøre. Men Gore var ingen rettshaverist. Hvordan ville en rettshaverist ha oppført seg i samme situasjon? Det er det vi nå ser i Donald Trump. Man kan godt protestere mot gjennomføringen av et valg, men man kan ikke protestere mot resultatet av et valg; det er bokstavelig talt udemokratisk. Det var dette Trump gjorde.
Til tross for nederlag i alle rettsinstanser har altså Trump fortsatt å kjempe, og han har til og med kommet med uttalelser som med en viss rett kan oppfattes som å oppfordringer til sabotasje og voldsbruk. Vi vil ikke holde Trump ansvarlig for stormingen av kongressen, men man kan si at Trumps oppførsel og utsagn ikke var en stor hindring for denne pøbelen (som muligens til en viss grad var Trump-motstander som ønsket å påføre Trump enda en pinlighet).
Men Trumps oppførsel etter at rettsprosessene var over har ført til at mange av hans nære medarbeidere har sagt opp sine stillinger, til at Republikanere som var hans allierte i Kongressen har forlatt ham, og til at velgere har sviktet hans parti. Ved suppleringsvalget i Georgie, som tidligere var regnet som en konservativ bastion, ble det valgt to Demokrater til Senatet, selv om de republikanske kandidatene ledet på meningsmålingene for bare noen uker siden. Det er grunn til å tro at Trumps håpløse oppførsel etter at saken var avgjort i retten var en strek medvirkende årsak til dette.
Noen hevder at Trumps handlinger innebærer at han bør stilles for riksrett for «sedition». «Sedition» er definert som «conspiring by force to prevent, hinder, or delay the execution of any law of the United States, or by force to seize, take, or possess any property of the United States contrary to the authority thereof….»
Dette er begrunnet i Trumps oppfordringer om at grupper som støttet ham burde «stand back and stand by» og at de burde gjennomføre en «wild protest» (linker til kilder nedenfor).
Vi kan se at det kan være grunnlag for å reise tiltale, men vi har vanskelig for å se at han kan bli dømt.
Hva med fremtiden? Vi håper at Trump-perioden er over og at Republikanerne vil orientere seg i en mer frihetlig retning. Men vil de kunne vinne noen viktige valg i fremtiden? Demokratene og andre venstreorienterte behersker nå alle viktige arenaer: akademia, pressen, big tech, statsapparatet, byråkratiet, underholdningsindustrien. Hvordan skal da personer som utgjør en reell opposisjon komme igjennom?
Statsapparatet vil styres av Biden og Harris, og de vil ha flertall i Kongressen (med Harris´ dobbeltstemme). De vil antagelig forsøke å gjøre Washington DC og Puerto Rico om til delstater, noe som innebærer at det vil komme fire nye senatorer inn i Senatet. Mye tyder på at disse senatorene som skal velges vil komme fra det Demokratiske partiet. Det er pr nå et konservativt flertall i Høyesterett, men Bidens ledergruppe vil muligens forsøke å øke antall dommere slik at det blir et flertall av venstreorienterte dommere. Og ellers vil det bli høyere skatter og avgifter og flere reguleringer, noe som vil sterkt redusere produksjonen og dermed velstanden, og kolossalt mye penger vil bli brukt på totalt meningsløse miljøtiltak. Kanskje vil et stort antall akademikeres studiegjeld bli overlatt til skattebetalerne, og kanskje vil et stort antall ulovlige innvandrere med et pennestrøk gjort lovlig og dermed får rett til en rekke tjenester fra det offentlige finansiert av skattebetalererne.
Så, det kommer til å bil svært ille fremover! Vi har allerede sett noe av dette i byer og delstater i USA som styres av Demokratene (Detroit, Seattle, California) – og nå skal denne elendigheten gjennomføres i hele USA! Men folket har stemt for Biden & co, og et folk får de politikere de fortjener.
.
.
.
.
.
.
https://news.gallup.com/poll/328193/donald-trump-michelle-obama-admired-2020.aspx