Et firma har tre oppgaver: 1) Det skal tjene penger for eierne. 2) Det skal selge et godt produkt til kundene. 3) Det skal være en god arbeidsplass for dyktige ansatte.
SAS har sviktet på alle tre punktene.
Et firma trenger penger for å starte opp, og det trenger i blant innskudd av ny kapital for å utvide eller for å drive videre (eller for å ha en buffer i kortvarige perioder med liten omsetning). Det som motiverer folk med betydelig kapital til å investere i et firma er at de kan tjene penger på sin investering. Derfor er det viktig at et firma tjener penger for eierne. Hvis eierne ikke får noe utbytte av sin investering vil de ikke investere i firmaet, og firmaet vil da etterhvert gå til grunne. Et firma som ikke har mulighet til å få innskutt ny kapital på denne måten vil som regel har store vansker med å overleve.
Det som gir et firma inntekter er salg av et produkt – en vare eller en tjeneste – til kunder. Pris og kvalitet henger som regel intimt sammen, og kundene må få et godt produkt i forhold til prisen de betaler. Kundene må også stole på firmaet i den forstand at dersom det skulle oppstå problemer med produktet må firmaet ordne opp, enten ved erstatninger eller garantiordninger eller lignende slik at kunden blir fornøyd. Et firma som har misfornøyde kunder vil ikke kunne overleve.
Lønns- og arbeidsforhold er svært viktig for de ansatte, men dette henger sammen med kvaliteten på det produkt firmaet produserer, og akkumulert kapital i selskapet og i samfunnet omkring. Er det mye kapital i et firma og i samfunnet omkring, vil firmaet kunne være svært produktivt og lønningene kan være høye og arbeidsforholdene kan være gode. Et firma som ikke har gode og pålitelige og dyktige ansatte som legger betydelig vekt på tilfredsstille kundene, vil ikke kunne overleve.
For et firma er det slik at disse tingene – utbytte for eierne, kvalitet på produkt, lønns og arbeidsforhold for de ansatte – ikke er noe man bare kan bestemme uten videre, disse tingene er resultat av en rekke forhold både innenfor og utenfor firmaet.
(Vi snakker her om private firmaer som ikke er utsatt for betydelige reguleringer fra det offentlige. Statlige reguleringer fører til at ting blir annerledes. Det mest ekstreme eksemplet er firmaer som er statlige og som ikke opererer i et marked hvor det er konkurranse og fri etablering for konkurrenter. Slike firmaer kan få investeringer fra staten, og da er det ikke noe stort behov for å firmaet skal tjene penger for investorene. Siden firmaet ikke er utsatt for konkurranse kan det hende at kvaliteten på det produktet som firmaet tilbyr kundene er lav. Til gjengjeld kan det være slik at de ansatte i et slikt firma kan ha svært gode lønns- og arbeidsforhold. Men som regel er det slik at denne type firmaer er svært lite produktive i forhold til den kapital firmaet trenger for å drive. På den annen side kan det finnes statlige firmaer som monopoliserer en bransje (eller innfører reguleringer som favoriserer statens eget firma), og da kan det være muligheter for staten å tjene store penger – men dette er bare en indirekte måte å beskatte disse bedriftenes kunder på; eksempler på dette er Statoil og Vinmonopolet. I SAS´ første år var det i all hovedsak slik at det var kun SAS som hadde lov til å fly på en rekke ruter i Norden; man kan si at SAS lå ganske nær opp til å være et statlig monopol, dog med tre stater som eiere. Flybillettene var ganske dyre, men de reisende hadde ikke noe alternativt flyselskap å reise med; andre flyselskap hadde ikke konsesjon. Under høyrebølgen ble også flymarkedet noe det regulert, flere flyselskaper slapp til og flybillettene blir langt billigere.)
Men tilbake til dagens situasjon. SAS-pilotene er i streik, en streik som nå har vart i mer enn to uker og som har ført til at titusener av reisende har fått kansellert sine flyvninger hver dag, og til at SAS har tapt om lag 150 millioner kr hver eneste dag streiken har pågått. Til sammen er mer enn 2000 avganger innstilt bare i Norge. Vi har sett tall som tyder på at cirka 30 000 reisende rammes hver dag, og hvis dette tallet er riktig så er antallet som er rammet av streiken nå i nærheten av en halv million.
Bakgrunnen for streiken er omtrent som følger: Etter at koronaviruset slapp ut i befolkningen for mer enn to år siden fant myndighetene det nødvendig å nærmest innføre en total karantene – «lockdown», nedstengning – for hele befolkningen. (Koronaviruset er svært smittsomt, men det er svært lite farlig for unge, friske mennesker, og bestemmelsen om lockdown var, som vi har skrevet mange ganger tidligere, en hysterisk overreaksjon. Men det var dette alle måtte rette seg etter.)
Et resultat av denne nedstengningen var at folk var ute langt sjeldnere enn tidligere. Det var færre restaurantbesøk, det var færre konferanser, det var færre reiser. En rekke store flyselskap måtte sette så og si alle sine fly på bakken – myndighetene hadde i praksis forbudt så og all reising. Dette gjaldt også SAS.
Etterhvert kom også myndighetene til at nedstengningen var en kolossal overreaksjon, og tiltakene ble gradvis fjernet utover i 2022.
Folk fikk lyst til å reise igjen, og bestilte ferier med flyreiser frem mot sommeren 2022.
Siden det ikke var mye reising under lockdown-perioden, var mange av SAS´piloter på en eller anne måte permittert.
Etter at tiltakene ble fjernet ble pilotene ansatt i SAS igjen – men mange av dem ble ansatt på dårligere betingelser enn de hadde før nedstengningen. (Mange av disse ble ikke ansatt direkte i SAS, de ble ansatt i nyopprettede datterselskaper.)
Under nedstengningen var det ikke mulig å reise på de mange korte forretningsreisene som utgjorde en betydelig del av SAS´ marked. Mange av de møtene som tidligere ble avholdt ansikt til ansikt ble under nedstengningsperioden gjennomført via Zoom. Det var all grunn til å tro at denne praksisen, det vil si å ikke gjennomføre et møte med fysisk tilstedeværelse,men å gjøre det via Internett, ville fortsette etter at nedstengningen ble opphevet. Antallet reiser ville derfor antagelig synke drastisk etter at nedstengningen ble opphevet. SAS´ ledelse kom derfor til at når nedstengningen ble opphevet ville inntjeningen bli dårligere. Ledelsen mente derfor til at de ikke kunne gjenansette så mange av pilotene på de samme svært gode betingelsene som de tidligere hadde.
Det er dette som er utgangspunkt for streiken. Pilotene streiker mot ledelsens krav om at at de (eller mange av dem), når de kommer tilbake til jobb, får dårligere lønns- og arbeidsforhold enn de hadde tidligere.
Dette sier rett ut: De streikende sier at de vil ha de tidligere gjeldende tariffavtalene også for de som er ansatt i datterselskapene, og de krever at man skal videreføre «den nordiske modellen». Men denne «nordiske modellen» innebærer at lønnsnivået skal være høyere enn markedsnivået.
Dagsavisen skriver følgende: «For pilotene handler SAS-streiken lite om kroner og øre, og veldig mye om den nordiske arbeidslivsmodellen og viktige prinsipper … – Det gjelder spørsmålet om SAS kan organisere sin virksomhet i disse datterselskapene som har andre tariffavtaler og bestemmelser enn det hovedselskapet har. Det oppfatter pilotene som at man prøver å organisere seg bort fra de rettighetene og forpliktelsene som ligger i de eksisterende tariffavtalene. SAS vil da si at dette er helt nødvendig, at alle de andre flyselskapene gjør dette, og at skal de overleve som selskap, blir de nødt til å gjøre den type grep.» (link nedenfor).
De streikende. og mange som sympatiserer med dem, krever altså at – for å sette det på spissen – alle ansatte skal tilbake til de samme gode betingelsene som de hadde før nedstengningsperioden. Ledelsens syn er at med det endrede reisemønster som er kommet etter nedstengningen vil dette lønnsnivået ikke være bærekraftig for SAS.
Det virker faktisk som om enkelte av de som sympatiserer med de streikende er klar over dette – og hva sier de til dette?
«Lederene i Norsk flygerforbund ønsker at den danske og svenske staten kommer på banen» (Sitat fra Dagsrevyen 16. juli). Som kjent ble SAS opprettet som et statlig selskap eid av den norske, den svenske og den danske staten. Overraskende nok vedtok Solberg-regjeringen for en del år siden å selge den norske andelen i SAS slik at den norske stat nå ikke er eier i SAS. Men enkelte ønsker altså at statlige penger skal inn i SAS for å avslutte streiken og reddet flyselskapet. Men det dette betyr reelt sett er følgende: SAS-pilotene sier «Vi vil gjerne fly passasjerer fra A til B, og vi vil at de skal betale for sin reise. Men på grunn av konkurranse fra andre flyselskap så kan de reise med andre flyselskaper og fly til en lavere pris enn det de må betale for å finansiere en reise med oss i SAS. Derfor vil vi at staten skal tvinge skattebetalerne til å være med på å betale en andel av de reisendes billetter slik at vi i SAS kan få høyere lønn enn de som gjør samme jobben i andre selskaper får».
Dersom SAS-pilotene ønsker at staten skal bidra ved å skyte ny kapital inn i SAS, ønsker de reellt sett at skattebetalerne skal være med på å betale de reisendes billetter: Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en grotesk holdning.
Som nevnt innledningsvis er en av hovedoppgavene et firma her å tjene penger for eierne. SAS svikter på dette punktet; det er svært lenge siden SAS har tjent penger for eierne.
En annen oppgave er at de ansatte skal ha gode lønns og arbeidsforhold. Vårt sterke inntrykk er at ledelsen ikke har spilt med helt åpne kort i og med at de åpenbart har gitt pilotene inntrykk av at de skulle komme tilbake etter nedstengningen på omtrent de samme betingelsene som de hadde før nedstengningen. Ledelsen burde ikke har sagt dette så tydelig og klart. (Vi skyter inn her at vi tar det forbehold at vi kun kjenner disse sakene fra avislesing, og at det kan ha skjedd ting bak kulissene som vi ikke kjenner til, og at ledelsens løfter har vært formulert på en måte som gjør at de formelt sett har sitt på det tørre.)
De ansatte streiker, og har blokkert reiseplanene til innpå 500 000 mennesker rett før en svært etterlengtet sommerferie. Dette er et kolossalt hensynsløst maktmisbruk, og grunnen til at pilotene gjør det er altså at de vil ha bedre betingelser enn de fortjener ut i fra hva de reisende selv er villige til å betale for en reise.
Kort oppsummering: SAS tjener ikke penger fra. SAS har sviktet et kolossalt antall kunder. Pilotene krever lønns- og arbeidsforhold som er bedre enn de fortjener og som er bedre enn konkurrentene har. Ledelsen har kjørt en politikk som har ført oss inn i denne forferdelige konflikten.
Med den oppførselen som pilotene nå har vist overfor kundene, er tilliten til SAS svært liten. Det er all grunn til å tro at SAS vil miste mange kunder i tiden fremover. Da er det svært vanskelig å se at private investorer vil skyte penger inn i firmaet. På den annen side er folk som kommer til svært kort så når dette er over så kanskje folk fortsetter å reise med SAS i samme grad som de gjorde før Nedstengningen.
Vårt syn er dog som følger: SAS har sviktet på absolutt alle punkter. SAS fortjener å gå konkurs.
Hvis SAS går konkurs vil flyene bli kjøpt opp av andre flyselskaper, og de ansatte vil bli ansatt i andre selskaper – hvis da disse selskapene er villige til å ansette folk som tar så lite hensyn til sine kunder som disse SAS-pilotene åpenbart gjør.
Da er det mulig at de vil få dårligere lønns- og arbeidsforhold enn de ville hatt i SAS etter det siste forslaget fra ledelsen. De har jo sagt at de ikke egentlig jobbe for lønns- og arbeidsforhold, de jobber for den nordiske modellen. Men den nordiske modellen er ikke bærekraftig; den er basert på statstøtte eller statlig beskyttelse mot konkurranse fra andre aktører.
Som en epilog tar vi med noen poenger fra en annen skribent som har kommet til omtrent samme konklusjon. Elin Ørjasæter skriver i Nettavisen: «Jeg håper inderlig aksjonærene taper hver krone de har investert i tidenes dårligste ledelse.»
Men Ørjasæter fokuserer på at det er ledelsen som har sviktet i og med at de vil gå bort fra den nordiske modellen. Ørjasæter ser ikke ut til å dele vårt poeng om at den nordiske modellen ikke er bærekraftig, og at ledelsens ønske er å komme over på en modell som er bærekraftig i det internasjonale marked som flybransjen er. Vårt poeng er altså at den nordiske modellen bare er bærekraftig dersom staten hindrer konkurransen, det vil si dersom staten tvinger de reisende til å betale dyrere billetter enn de egentlig må gjøre hvis de kunne fritt velge mellom forskjellige flyselskaper.
.
.
.
.
https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/07/04/denne-konflikten-er-vanskelig-a-lose/
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/la-sas-ga-konkurs/o/5-95-564087