Å brenne en bok eller et flagg anses av av enkelte som en viktig symbolsk handling for å gi uttrykk for avsky overfor det som boken eller flagget representerer. Under Vietnamkrigen var det omfattende demonstrasjoner i storbyer i Vesten mot USAs forsøk på å hindre kommunistiske Nord-Vietnam i å erobre Syd-Vietnam, og deltagerne brant ofte USAs flagg. Hvis vi går noen hundre år tilbake i tiden finner vi at religiøse grupper arrangerte bokmål hvor det de anså som skadelige bøker ble brent. Nasjonalsosialistene i Tyskland brant bøker som representerte jødiske ideer og innflydelse, og i noen av sydstatene i USA på 60-tallet ble det arrangert bål hvor man brant Beatles-plater, dette etter at John Lennon hadde konstatert at Beatles var mer populære enn Jesus. (For våre mange yngre lesere skyter vi inn at John Lennon var den mest frittalende av Beatles-medlemmene.)
Så det å brenne flagg, bøker, endog plater, ser ut til å være en form for protest som man kan finne eksempler på opp gjennom store deler av historien. Slik jeg ser det er allikevel denne type protester ganske primitiv; man oppnår lite annet enn litt oppmerksomhet, og å fremstille seg selv som en primitiv person.
Grunnen til at vi skriver om dette nå er at noen islam-motstandere (Sian, Rasmus Paludan) benytter Koran-brenning som en måte å markere motstand mot islam på: man brenner islams hellige bok for å markere motstand mot islam. De som brenner Koranen mener at islam står for menneskefiendtlige holdninger.
Men det er mange bøker som står for menneskefiendtlig holdninger, blant dem finner man Das Kapital, Main Kampf, Det kommunistiske manifest, Zions vises protokoller, Bibelen – og mange flere, men disse er vel de mest kjente.
Bør man har rett til å markere et politisk standpunkt ved å brenne slike – og alle andre – bøker? Svaret på dette er et udiskutabelt Ja. (Dvs. det burde være udiskutabelt, men det er ikke det i dag.)
Nå er det enkelte som protesterer mot denne type markeringer. En avisoverskrift sier følgende: «PST griper inn i ytringsfrihetsdebatten, mener Koran-brenning øker terrorfare» (link nedenfor).
«Svensk politi følger norsk oppskrift: Forbyr ny Koranbrenning foran den tyrkiske ambassaden» (link nedenfor).
Det som skjer er altså at enkelte, inkludert noen intellektuelle, vil forby Koranbrenning fordi det setter oss i fare; og PST mener at demonstrasjoner mot islam som inneholder Koranbrenning fører til at vi blir et mål for terror.
Før vi går videre presiserer vi at dette handler ikke om hva som er klokt eller hva som er sofistikert, det handler om hva man har rett til å gjøre i et land som er eller burde være fritt.
Som kjent legger islam stor vekt på at blasfemi og latterliggjøring av islam skal være forbudt. Men i et fritt land er slike ting tillatt. Mange muslimer er derfor sterke motstandere av at Koranbrenning er tillatt.
Det dette fundamentalt sett handler om er følgende: islam godtar ikke frihet. Enkelte muslimer vil innskrenke den friheten som finnes i Vesten. Enkelte muslimer krever at også ikke-muslimer skal rette seg etter islams lover. Disse muslimene setter islams krav over lover som beskytter frihet; disse muslimene vil innskrenke friheten for å få gjennomslag for islams krav.
Det er da fundamentalt sett en kamp mellom islam og Vesten, eller et slag i en langvarig krig mellom islam og Vesten, mellom islam og individuell frihet.
Vi nevnte over at enkelte intellektuelle, og organer som PST, heller vil at vi skal redusere vår frihet for å tekkes islam enn å tillete Koranbrenning, dette for å hindre at krefter som representerer islam skal angripe oss. Noen hevder at nasjonale interesser bør trumfe Sians ønske om å brenne Koranen – men å nekte Sian å brenne Koranen er intet annet enn å gi etter for en fiendtlig makt. Og som vi vet av en nylig og en ikke fullt så nylig smertelig erfaring (Putin, Hitler): ettergivenhet overfor en aggressor fører bare til at aggressoren blir enda mer aggressiv.
Hvis vi lar islam få gjennomslag på dette punktet er det bare å forvente at islamske krefter vil kreve enda større innskrenkninger i vår frihet for å tekkes islam.
Men hvordan burde man forholde seg i en krig eller konflikt når vi står for større frihet og vår motstander står for mindre frihet? Vi burde forsvare vår frihet.
Det bør derfor ikke komme noen som helst restriksjoner på brenning av bøker. Ja, brenning av bøker er en primitiv måte å protestere på, men også primitive mennesker har rett til frihet. Òg når frihetsmotstandere går løs på de primitive og lykkes, vil de etterhvert gå for å innskrenke friheten til de noe mindre primitive.
Det som da virkelig øker terrorfaren er vår frihet, og at vi nøler eller er lite villige til å forsvare den.
Det som sikrer vår trygghet er at vi har et så sterkt apparat som beskytter vår frihet at ingen vil våge å angripe oss. Dette gjelder militært forsvar, det gjelder politiet, det gjelder rettsapparatet.
Det som har satt vår frihet og trygghet og sikkerhet i fare er ikke Koranbrenning, det som har satt vår sikkerhet og frihet og trygghet i fare er at så mange har tatt for gitt at det ikke har vært behov for å være forberedt på å forsvare den: Rettsapparatet straffer ikke voldelige islamister (de blir alle erklært psykisk syke og det blir fastslått at deres terrorisme ikke har noe med islam å gjøre), og Vestens militærapparat tapte for islam etter tyve års krig i Afghanistan.
De som brenner Koranen bør få all nødvendig politibeskyttelse, og de som med vold forsøker å hindre slike protester bør arresteres, dømmes og ilegges en betydelig fengselsstraff under kummerlige forhold. (De som på en fredelig måte demonstrerer mot Koranbrenning har selvfølgelig all rett til å gjøre dette.)
Men antagelig vil ingenting av dette skje; det som vil skje er at den politiske elite vil gi etter for islamistenes krav om å innskrenke friheten i Vesten for å tekkes den totalitære politiske ideologien islam.
Det er dessverre ikke bare eliten som ønsker å innskrenke friheten: «Nesten halvparten av nordmenn (44,5 prosent) mener det bør være forbudt å brenne koranen eller andre religiøse symboler, viser en ny meningsmåling InFact har gjennomført for Nettavisen» (lenke nedenfor).
Denne ettergivenheten er et resultat av at venstreorienterte ideer står så sterkt i kulturen. Venstreorienterte ideer innebærer reduksjon av individuell frihet og utvidelse av statens makt. I tillegg til dette er sosialismen og islam ideologisk sett ganske lik hverandre; forskjellene kommer kun av disse to ideologiene oppstod med mer enn 1000 års mellomrom; de frihetsfiendtlige og selvoppofrende idéene som kom til utrykk i islam fikk en religiøs ramme (noe annet var ikke mulig på denne tiden), de frihetsfiendtlige idéene som kom til uttrykk i sosialismen fikk betegnelsen videnskapelig sosialisme (dette var som man kunne forvente på denne tiden).
Som det heter: «Den som ikke er villig til å forsvare friheten, de fortjener den ikke». Og frihet er en forutsetning for samfunn preget av fred, harmoni og velstand. Ja, koranbrenning er primitivt, de som brenner Koranen er da et lett mål å kritisere, men også disse menneskene fortjener frihet, og friheten er udelelig: begynner man å innskrenke den vil den etterhvert bli mindre og mindre. Det eneste som kan gi full trygghet er full oppslutning om de idéene som friheten bygger på, inkludert å ha den nødvendige vilje og styrke til å forsvare den fullt ut. Dessverre ser det ut til at vi ikke har dette i dag.
.
.
.
.