«Korleis leva anstendig i ein verden der individualismen er einerådande, der samhald og kollektivt ansvar er i vanry …»
Jeg stusset når jeg så denne forlagsomtalen av Kjartan Fløgstads siste bok (link nedenfor) – det påstås at individualismen er enerådende i dag. Den fikk meg til å tenke på noe som professor Thomas Hylland Eriksen skrev i Dagbladet for noen år siden. Han skrev at nå har vi «markedsliberalismens totale dominans» og at personer med en fortid i organisasjoner som «Kapitalistisk Ungdom» nå «har inntatt både mediene og partiene».
Jeg skrev et tilsvar til dette som Dagbladet publiserte, og her er noen utdrag fra mitt tilsvar:
«Idag går 70-80 % av all verdiskapning igjennom det offentlige, staten har nå solgt seg ned til 80 % eierandel i Statoil, staten dominerer bankvesenet, omtrent 100 % av sykehus og skoler er offentlig drevet, det offentlige er den dominerende aktør innen kringkasting, skattenivået øker – se for eksempel momsreformen, som ikke bare øker satsen til 24 %, men også utvider grunnlaget. … Hvis Hylland Eriksen hadde hatt rett i at markedstenkningen hadde seiret, ville alle de nevnte prosentene vært null! Og hvor finnes aviskommentatorer som fullt ut støtter markedet? Det et ingen – den eneste som er i nærheten er den utmerkede Egil Bakke. Journalister er ifølge undersøkelser så og si alle som en sterkt venstreorienterte, og de som nå sitter overalt i redaksjoner og organisasjoner og bedriftsstyrer, er tidligere AKPere.»
Tilbake til forlagsomtalen av Fløgstads bok. Den impliserer at Fløgstads tese er at i dag er individualismen enerådende. (Vi har ikke lest boken, og vi kommenterer kun de poengene som er å finne i den delen av forlagsomtalen vi siterte innledningsvis.)
I dag har vi staten som et fellesskap hvor vi alle er tvunget til å være med. Vi betaler enorme beløp i skatter og avgifter, og disse skal finansiere offentlige tilbud innenfor skole, universiteter, forskning, helsevesen, pensjonsordninger, trygdeordninger, eldreomsorg, u-hjelp, kultur, klimatiltak. I tillegg er det omfattende reguleringer av næringslivet. Vi har også rett til å få en rekke tilbud mer eller mindre gratis eller sterkt subsidiert fra det offentlige (skole, helsehjelp, barnehave, mm,).
Hvis individualismen hadde vært dominerende ville ingenting av det som vi nevnte i avsnittet foran eksistert som tilbud fra det offentlige.
Hvis individualismen hadde stått sterkt ville det ikke vært noen tvungen skatt, det vil ikke vært noen offentlige skoler, ingen offentlige universiteter, ingen offentlig forskning, intet offentlig helsevesen, ingen offentlige pensjonsordninger, ingen offentlige trygdeordninger, ingen klimatiltak, intet vaksinepress, ingen statlig u-hjelp. Hadde individualismen vært dominerende ville statens eneste oppgave vært å beskytte borgernes frihet.
Alle disse offentlige ordningene er begrunnet i «samhold og kollektivt ansvar», verdier som Fløgstad mener er i «vanry». Men dette er verdier som absolutt alle aktører innen mainstream støtter fullt opp om. Alle partier på Stortinget, og de fleste partier utenfor Stortinget, støtter dette. Det støttes også av alle aviser, alle akademikere, alle NGOer, alle intellektuelle, osv. (Det er mulig at det finnes et og annet mikroskopisk unntak her, men i så fall er disse helt ukjente for oss.)
Men Fløgstad må vel ha en slags plausibel forklaring på det han skriver i denne boken (som sagt har vi ikke lest boken; vi baserer vår kommentar kun på det vi har sitert fra forlagsomtalen over).
Kanskje Fløgstad tenker på følgende: Byrdene på folk flest er økende: det totale skattetrykk er økende hvis vi ser over en betydelig tidsperiode, det er sterk prisstigning, byråkratiet blir vanskeligere å komme igjennom, saksbehandlingstiden for folk som trenger hjelp av det helse- og trygdeapparat vi har kan være vanskelig å holde ut, osv. Offentlige tilbud innen både eldreomsorg helsevesen og skole svikter gang på gang. Det finnes også et betydelig antall personer som har høye stillinger med god lønn, men som ser ut til å yte svært lite når det gjelder virkelig produktiv innsats.
Dette er korrekt. Disses funksjon – de som har høy lønn og svært liten produktiv innsats – er reellt sett å snylte på alle de som virkelig er produktive. Men dette er ikke en implikasjonene av individualisme. Dette er nødvendig resultater av en regulert og i stor grad statsstyrt økonomi. I en statsstyrt økonomi er vi alle tvunget til å underlegge oss de stadig mer kompliserte regler og forordninger som staten utsteder i et stadig voksende tempo. Denne type aktører dominerer i offentlige firmaer og i det offentlige apparatet, og også i private virksomheter som er beskyttet mot konkurranse av offentlige reguleringer.
I slike offentlige eller private, regulerte virksomheter vil kvaliteten på det de produserer enten synke eller vokse saktere enn den ville gjort et fritt marked, og det vil bli en stadig opphopning av byråkrater og administratorer som har liten arbeidsbyrde, liten produktive effekt og høy lønn.
Hvordan kan så mange med god samvittighet sitte i nærmest helt uproduktive stillinger og håve inn skyhøye lønninger? Det er svært mye man kunne si om dette, men her sier vi bare kort at det å ha slike stillinger ikke kan begrunnes rasjonelt, og at rasjonalitet er en dyd som står svakt i dagens kultur. Videre de som er tvunget til å finansiere disse høye stillingene er også offer for det etisk ideal som dominerer i dag nemlig altruisme, en etikk som som sier at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på verdier som fremmet eget liv til fordel for andre – og det er nettopp dette som de som finansierer disse høye lønningene er tvunget til å gjøre: For å si det rett ut: Den som vil snylte må snylte på altruister, rasjonelle egoister vil ikke finne seg i å bli snyltet på.
Men disse problemene er ikke en implikasjon av individualisme, de er en implikasjon av kollektivisme.
Individualisme innebærer at den enkelte skal ha rett til å styre over seg og sitt, inkludert sin eiendom og sin inntekt. Dette innebærer at det ikke skal være reguleringer av næringslivet, og at det ikke skal være tvungen finansiering av offentlige oppgaver. Individualisme er ikke en verdi som står høyt i dag. Videre, rasjonalitet, som er en dyd som innebærer at man må tenke selv basert på fakta og logikk, og rette seg etter det man har kommet frem til ved egen tenkning, henger intimt sammen med individualisme.
Kollektivisme derimot innebærer at den enkelte må underordne seg det som fellesskapet bestemmer. Dette er en verdi som har nærmest universell oppslutning i dag. Kollektivisme fører til sosialisme og dens mildere variant velferdsstat – men velferdsstaten er ikke et bærekraftig system.
Problemene vi ser omkring oss i dag, og som blir stadig mer tyngende for folk flest, er et resultat av kollektivisme og velferdsstat, det er ikke en implikasjoner av individualisme og en fri økonomi.
Fløgstad ser antagelig problemene som oppstår i en regulert økonomi, og han ser også at disse problemene er voksende, men som så mange andre venstreorientertere legger han skylden for disse problemene ikke på den ideologien og politikken de venstreorienterte selv forfekter og som er skyld i problemene, de legger skylden på de frie marked. Men ingen av disse problemene ville oppstått i et fritt marked. I et fritt marked vil man ha jevnt økende velstand, en velstand som vil kommet flere og flere til gode.
Avslutningsvis legger vi inn noen få avisoverskrifter som bekrefter den negative tendensen vi kort har beskrevet, og enhver burde kunne se at disse problemene finnes i velferdsstaten; de ville ikke eksistert i et fritt marked:
«Kraftig byråkratvekst i Kommune-Norge: 5000 flere på fire år. Regjeringens mål om å redusere antallet til tross: Det er blitt 5000 flere byråkrater i norske kommuner fra 2015 til 2019.» (Aftenposten).
«Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren, ifølge ny undersøkelse. Ledere i det offentlige har hatt en lønnsvekst på 64 prosent.» (Journalisten).
«Ni Bane Nor-ledere har høyere lønn enn vegdirektøren. 205 Bane Nor-ansatte har en grunnlønn som overstiger én million kroner. Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor har passert tre millioner, mens åtte andre direktører har over to millioner i lønn. I Jernbaneforbundet mener de et økende lønnsgap internt er blitt et problem for Bane Nor.» (Bygg.no).
Om utviklingen i helseapparatet: «… antall ansatte uten helsefaglig utdanning har økt kraftig i den sentrale delen av helseforetakene og sannsynligvis skapt et økende antall rapporteringskrav til lavere nivåer. Når disse nivåene samtidig har mistet lokal administrativ støtte, er det grunn til å tro at helsepersonell ved store sykehus nå må bruke større andel av sin tid på ikke-kliniske oppgaver» (fra avhandlingen «Utvikling i andel administrativt personale i norske helseforetak, uio)»
«Professor mener konsulenter er «overbetalte pjattmakere»» – og disse konsulentene er svært mye brukt av det offentlige. (inyheter).
.
.
.
.
https://www.bygg.no/ni-bane-nor-ledere-har-hoyere-lonn-enn-vegdirektoren/1496122!/
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75728/Binder1.pdf?sequence=1&isAllowed=y