Økonomen David Friedman, kanskje mest kjent som sønn av Nobelprisvinner Milton Friedman, holdt sist lørdag et foredrag på Liberalistenes landsmøte om temaet markedssvikt (link til foredraget nedenfor). Friedman har skrevet en rekke bøker, blant dem The Machinery of Freedom og Hidden Order, og han har vært professor i økonomi ved flere universiteter i USA.
Siden han regnes som liberalist kunne man forvente at han i foredraget ville forklare at «markedssvikt» ikke finnes; «markedssvikt» er noe som kritikere av det frie marked benytter som innvendinger mot en fri økonomi. Det gjorde han ikke, og vi vil si at hans tilnærming til problematikken var noe merkelig; hans syn var at markedssvikt er et reellt fenomen. Han sa dog at «government failure» – statlige inngrep for å forbedre resultatene som oppstår i et fritt marked – er et langt større problem enn markedssvikt.
Men la oss før vi går videre nevne at Friedman virket som en hyggelig kar, han var en glimrende foredragsholder, karismatisk og entusiastisk. Etter foredraget fikk han en stående applaus fra landsmøtet.
Eksempler på såkalt markedssvikt som ofte benyttes er gjerne eksternaliteter, kollektive goder, imperfekt konkurranse og asymmetrisk informasjon. SNL gir dette eksempel på eksternaliteter: «Anta at det bygges en fabrikk som fører til støy for beboerne i området. Støyen er da en ekstern virkning som påfører beboerne i området kostnader i form av lavere velferd, fordi det er direkte plagsomt. I tillegg synker husprisene i området. Likevel tar ikke fabrikkeieren, som er beslutningstakeren, hensyn til denne typen kostnader i sine beregninger». SNL skrver bla. dette om kollektive goder: «Kollektive goder er goder som har følgende to egenskaper: ikke-eksklusivitet, det vil si at ingen kan stenges ute fra konsum av godet, og Ikke-rivalisering, det vil si at en persons konsum av godet ikke forringer en annen persons konsum av det samme godet. Gatelys er et eksempel på et kollektivt gode. Det er ikke-eksklusivt i den forstand at det er vanskelig å stenge folk ute fra å gjøre seg nytte av gatelyset, og det er ikke-rivaliserende siden det at en person benytter seg av gatelyset ikke fører til at det blir mindre lys igjen til andre. Andre eksempler er militært forsvar, politi som sørger for lov og orden, radiosignaler og fyrtårn.»
Tll det vi har sitert fra SNL vil vi her skyte inn at påstandene om at det finnes såkalt imperfekt konkurranse og asymmetriskk informasjon opplagt er korrekte – men det er umulig å korrigere disse tingene i virkelighetens verden. Rettsapparat, politi og det militære er forutsetninger for et fritt marked (i og med at deres oppgave er å beskytte borgernes frihet og dermed det frie markedet som blir resultatet av borgernes frivillige handlinger), de er altså ikke en del av et fritt marked og faller da utenfor teorier om markedet. Radiosignaler kan gjøres eksklusive ved hjelp av dekodere, etc., og gatelys på private veier er eksklusive. Disse vanlige påstandene om markedssvikt er ikke holdbare.
Men tilbake til hovedtemaet: Økonomer flest, dvs. ikke-liberalister, benytter påstander om markedssvikt som argument for statlig regulering av økonomien. Det finnes svært mye litteratur fra liberalistisk hold som viser at disse argumentene ikke er holdbare. Vi vil spesielt anbefale boken Markets Don’t Fail! av Brian P. Simpson, og Don Watkins´ intervju med økonomen Arnold Kling om hans bok Specialization and Trade: A Re-introduction to Economics. Fenomenet er også omtalt i et delkapittel i min bok Saysiansk økonomi. Nedenfor er det også linket til et par artikler som også hevder at markedssvikt ikke finnes.
Men som sagt, Friedman påstod at markedssvikt er et reellt fenomen. Eksemplene han benyttet som skulle vise dette var dog noe overraskende. Dette var eksemplene han benyttet, og alle disse skulle illustrere hans overordnede poeng: noen ganger vil individuell rasjonalitet (dvs. valg som er gode for den enkelte, individuelt sett) føre til resultater som er ikke er helt optimale for helheten.
- Tenk deg at du sammen med et stort antall andre deltar i en krig for 1000 år siden. To hærer står mot hverandre, og alle krigerne er bevæpnet med spyd. Da vil det være lurt for deg å stikke av, det øker din sjanse til å overleve. Men hvis alle på din side stikker av vil din side tape krigen, og alle vil antagelig bli drept av den seirende hæren.
- I et veikryss med stor trafikk vil det oppstå kork og alle blir forsinket dersom bilførerne ikke følger glidelåsprinsippet og slipper hverandre frem en for en: dersom hver enkelt forsøker å komme fortest mulig frem ved å kjøre på vil alle bli forsinket (dette er muligens noe fritt oversatt av det han sa).
- Dersom man skal ha en samtale i en restaurant hvor det er mange som snakker ved bordene i nærheten blir det vanskeligere å høre hva de andre ved ens eget bord hører. Det man da gjør er å snakke høyere, men da vil det bli vanskeligere for de ved bordene omkring å høre, og da vil også de snakke høyere og alle kommer i en dårligere situasjon.
- Det kan ta lenger tid for foreldre å få små barn til å rydde bort lekene sine enn å rydde dem bort selv.
- Det finnes tilfeller hvor et fritt marked produserer ting som ikke bør produseres, og det finnes tilfeller hvor et fritt marked ikke produserer ting som bør produseres.
Friedmans hovedpoeng var altså at det finnes en slags overordnet «group rationality» som er bedre, dvs. gir bedre resultater, enn «individual rationality»: selv om hvert individ velger så godt og faktabasert som mulig for seg og sitt, vil resultatet bli dårligere for helheten/gruppen enn dersom gruppen som helhet hadde valgt. Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at Friedman mener at statlig styring og kontroll i noen tilfeller gir bedre resultater enn individers frie valg.
En konsekvent liberalist vil ikke slutte seg til det Friedman gikk inn for i dette foredraget. La oss ta punktene enkeltvis.
1) I en krig har man vervede soldater, og de har underskrevet en kontrakt om hvordan man skal handle dersom en krigssituasjon oppstår. Å stikke av fra et slag er desertering, og i strid med den kontrakten man har undertegnet. Men Friedmans eksempel var det som kunne skjedd for 1000 år siden, og de som var i fronten i en krig da hadde neppe underskrevet en kontrakt, de var nok rammet av en verneplikt (i en langt mer primitiv form enn den vi har i dag). Dessuten er det dødsstraff for desertering, og det var det antagelig også for 1000 år siden. Da ville det er neppe vært lurt å stikke av når slaget begynte. Men å bruke et eksempel fra en krig for 1000 år siden som et eksempel på svikt i et fritt marked er noe merkelig. (Antagelig var hans hovedpoeng et annet, noe vi kommer til nedenfor.)
2) Det er merkelig å benytte noe som skjer på dagens statlige veier som eksempel på markedssvikt. Den type praktiske problemer som finnes i dag kan løses eller sterkt reduseres ved slike ting som trafikklys, veiprising (at det blir dyrere å kjøre i rushtiden), etc. Private vei-eiere vil ha incentiver til å finne effektive løsninger, noe staten som vei-eier har i langt mindre grad.
3) Det er mange ting som påvirker ens valg av restaurant, og det finnes mange typer tilbud: noen legger vekt på stemning, noen på maten, noen på service, noen på beliggenhet, etc. Vil man ha en samtale mens man spiser kan man velge en restaurant hvor det er passende. Å gå til en restaurant for å snakke, så velge en restaurant som ikke er egnet for dette, og så rope «markedssvikt» når man har litt vanskelig for å høre hva samtalepartnerne sier er noe merkelig.
4) Å bruke tid på å lære opp småbarn til å rydde bort lekene sine er en investering som vil resultere i mer veloppdragne og ryddige barn, noe som sparer deres foreldre for bekymringer etter hvert som barnet vokser til. Å bruke noe slikt som eksempel på markedssvikt er også noe overraskende.
Ang. punkt 5 så stilte jeg etter foredraget Friedman følgende spørsmål: «kan du gi noen eksempler på at et fritt marked produserer ting som ikke bør produseres, og hvor et fritt marked ikke produserer ting som bør produseres?». Han ga følgende to eksempler: Hvis bedrifter i sin produksjon benytter et stoff som fører til at de slipper ut røyk som inneholder f.eks. svovel, kan dette resultere i farlig forurensing; luften omkring bedriften kan bli farlig å puste inn. Dette problemet kan reduseres dersom bedriften benytter en annen type brensel som inneholder mindre svovel, men siden dette stoffet er dyrere, vil de bruke det som er billig og inneholder mer svovel. Det andre eksemplet han ga var at svært mange velgere i valg stemmer på sosialistiske partier selv om det er skadelig for dem.
Til dette er å si to ting: ang. forurensing så har man i et fritt marked selvsagt ikke lov til å forgifte folk. Men bedrifter må kunne slippe ut avfall – innenfor visse grenser. Hvor disse grensene går avgjøres etter to prinsipper: det ene er det klassiske prinsipp fra Romerretten: førstemann har retten. Dersom en bedrift slipper ut støy eller noe som plagsomt eller giftig i et område, og de begynte med dette uten å plage noen, har de derved etablert retten til å gjøre dette, og denne retten beholder de; dette er en implikasjon av eiendomsretten. Man kan da ikke flytte til området og så klage over og forsøke å få stoppet utslippene. For det annet: i visse tilfeller kan man ha ordninger med salgbare kvoter, og de totale utslippene skal da være på et nivå som ikke er farlig – men innfor dette nivå kan bedriftene selge kvoter seg imellom.
For å oppsummere. Det som hevdes å være markedssvikt er resultat av fravær av eiendomsrett: det som hevdes å være resultater av markedssvikt skyldes altså fravær av marked. Det er derfor liberalister erkjenner at markedssvikt er en myte.
Nå er det korrekt at det kan forekomme at resultatet blir mindre optimalt for helheten enn dersom noen hadde bestemt på vegne av alle, selv om hver enkelt velger det som virkelig er best for seg og sine. Det var vel dette Friedman mente med sitt poeng om at i visse tilfeller kan «group rationality» gi bedre resultater enn «individual rationality».
Jeg hadde tenkt å spørre ham om han gikk inn for initiering av statlig tvang overfor enkeltindivider for å sikre at man i disse tilfellene kunne oppnå et mer optimalt resultat, men jeg fikk ikke anledning til det.
Det en liberalist vil si til alt dette er at han er for individuell frihet, det som teller er den enkeltes rett til å bestemme over seg og sitt. Om dette i noen ekstremt få tilfeller skulle resultere i at helhetsresultatet da blir mindre optimalt, så er dette noe vi må godta; det som er viktigst for liberalister er individuell frihet, ikke en helhetlig optimal ressursutnyttelse.
Og kanskje Friedman ville ha svart, siden han innså at «government failure» er et langt større problem enn den såkalte «marked failure», at han ikke støttet slik intiering av tvang fra statens side.
Men å sette «group rationality» og optimal ressursutnyttelse som ledestjerner og idealer, tyder på en kollektivistisk grunnholdning, og at man ikke har full respekt for individuell frihet; det tyder på at man ikke har noen respekt for prinsippet om at den enkelte skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, og at den største synd i forhold til andre mennesker er å initiere tvang mot dem. Videre, det er kun individer som kan tenke, en gruppe kan ikke tenke, derfor befinner «group rationality» seg i samme kategori som «market failure»: de er ikke-eksiterende i virkelighetens verden, de er myter!
Men alt i alt var Friedman en hyggelig fyr som det var morsomt å lytte til. Innholet kunne vært langt bedre; det var ikke så mye bedre enn det en mainsteam-økonom ville ha presentert.
Posted by Liberalistene on Saturday, April 28, 2018
https://en.wikipedia.org/wiki/David_D._Friedman
https://ari.aynrand.org/blog/2017/01/19/whats-wrong-with-mainstream-economics
Takk for nyttig info og kommentarer. Selv har jeg ofte reflektert over at David Friedman egentlig er «hypet». Dette på grunn av sin fars renommé.
Jeg har også alltid hatt langt større utbytte av å lese og analysere Milton Friedman vs David Friedman.
Imidlertid vil jeg i disse tider sterkt anbefale alle lesere å hente opp igjen de eldre tekstene og bøkene til Robert Nozick. Ja, selv John Galt leste Robert Nozick med stor interesse.
Med beste ønsker om en super tirsdag, 1. Mai.
Takk for dette. Jeg er nok litt overrasket over opplysningen om at John Galt leste Robert Nozick. Forøvrig gikk Nozick rask bort fra det liberalistiske syn han ga uttrykk for i «Anarchy, State and Utopia». Ellers foretok filosofene Douglas den Uyl og Douglas Rasmussen en nokså grundig nedsabling av Nozicks kritikk av Ayn Rand i denne artikkelen:
https://zakslayback.files.wordpress.com/2014/01/den-uyl-rasmussen-nozick-on-the-randian-argument.pdf
Som ikke-akademiker tok det en del tid før jeg skjønte hva han snakket om (kanskje pga den deduktive måten han presiserte sin teori), men for meg virket foredraget som en slags advarsel til liberalister å ikke ha «for mye» tillit til markedet når kollektivistisk produksjon uteblir i et liberalistisk samfunnsmodell. Innholdet bar preg av en konservativ holdning til økonomi, som muligens er tilspisset et amerikansk publikum for å fremsnakke Republikanernes program. Bortsett fra at Friedman var en koselig taler, hadde jeg mer sympati for danske Vanopslagh som behandlet diverse tema i mer praktiske sammenhenger; på hvilken måte det kan hjelpe vanlige velgere å forstå seg på liberalistisk ideologi og hvorfor liberalistiske løsninger er så viktige for hverdagen.