Noen ord i overskriften er satt i anførselstegn, dette fordi det er et sitat, et sitat hentet fra forsiden av Dagsavisen 7. februar, hvor den er brukt som lokkemat for et intervju med professor Thomas Hylland Eriksen.
Professor Hylland Eriksen er en av Norges aller mest brukte rikssynsere, dette til tross for at han som regel viser svært liten innsikt i og forståelse for de problemstillinger han uttaler seg om. Nedenfor linker vi til et innlegg publisert i Dagsavisen (bak betalingsmur), og her vil vi kommentere noen av de poengene han kommer med i dette intervjuet. (Vi vil dog nevne at en del av det han sier virker relativt fornuftig og ukontroversielt, og vi kommenterer ikke disse punktene.)
Intervjuet, som strekker seg over tre hele avissider, inkludert et stort fotografi av Hylland Eriksen, tar utgangspunkt i noe som avisen omtaler som jakten på evig liv. Det er dog ikke snakk om evig liv i religiøs forstand, det handler ikke om at vi skal bli/være udødelige i en annen tilstand etter at vi har avsluttet vårt jordiske liv, det det handler om er forskning som har som mål å forlenge livet; vårt inntrykk er ikke at Hylland Eriksen snakker om evig liv, bokstavelig talt.
Artikkelens ingress lyder som følger: «Det [forskning som har som mål å finne metoder som kan gjøre livet lenger] minner meg om styrtrike mennesker som vil til Mars, og som bygger kostbare overlevelsesrom med tanke på kommende katastrofer. Jeg synes det er grotesk og egosentrisk, sier Thomas Hylland Eriksen.»
Det er tre poenger her: overlevelsesrom, å reise til Mars, og egosentrisme. Overlevelsesrom har vi liten sans for, selv om slike muligens kan føre til at noen få mennesker vil kunne unngå en katastrofe som for eksempel krig, pandemi eller jordskjelv, men hvis en slik katastrofe skulle inntreffe er det lite å overleve til etterpå. Det man bør ha er fredelige, harmoniske, velstående samfunn, slik at man har muligheter for å utfolde seg, og slik at det er mange mennesker man kan omgås og handle med. Etter en katastrofe hvor mange dør og det meste blir ødelagt, vil det være ganske stusslig å leve, selv om man overlever sammen med noen viktige eiendler og noen utvalgte venner og familiemedlemmer. Så, slik vi ser det, overlevelserom er ikke noe å satse på.
Men i motsetning til Hylland Eriksen synes vi at det å reise til Mars er en god ide. Hvorfor skulle det ikke være det? Antagelig var det noen som sa omtrent følgende til Columbus omkring 1490: «hva i alle dager skal du over havet etter? Hva er vitsen med å finne sjøveien til India? Hvorfor kan du ikke like godt bli her i Genova slik som din far og din bestefar? Tror du at du er mere verdt enn dine klassekamerater og dine venner? Tror du virkelig at du kan overtale så mange rike mennesker til å finansiere denne reisen at du kan gjennomføre dette? Tror du at du er en stor mann som skal gjøre store bragder og bli en viktig person i verdenshistorien? Nei, gutt, det du snakker om er galmannsverk, og du kommer til å bli glemt som alle andre, men hvis du blir husket så blir det som en gal person som kastet bort masse penger og mannskaper og skip på en håpløs oppgave».
Man kan ikke si sikkert at ordene virkelig falt slik, men det har alltid vært slik at de som har funnet og gått nye veier, de som har åpnet stengte dører som de fleste ikke trodde en gang var der, de er ofte blitt møtt med latterliggjøring og hån og motstand fra den kompakte majoritet.
Oppdagelsesreiser, både til sjøs og på alle andre områder (til polene, til høye fjell, til de store havdyp, gjennom ørkener og urskoger, ut i verdensrommet, og figurativt, inn i menneskets kropp, inn i menneskets sinn) er gode ting og kan bringe ny og viktig kunnskap til menneskeheten, kunnskap som kan gjøre menneskers liv bedre.
Hylland Eriksen ser ut til å være en ivrig talsmann for en anti-ambisiøs mentalitet, han tar stolt på seg oppgaven som talsmann for den kompakte majoritet som er fornøyd med det som er og som bekjemper de som har en positiv visjon for en bedre fremtid. Vi derimot, vi er absolutt for at vi mennesker skal forsøke å finne nye veier, oppdage nye ting, reise til nye steder, og hvis noen klarer å reise så mye kapital som er nødvendig for å reise til en annen planet så sier vi «Stå på og lykke til!!».
Og hva er galt med å være egosentrisk? Hver enkelt av oss har kun ett liv, og det er absolutt ikke noe galt i – snarere tvert imot – å gjøre sitt beste for leve dette livet så godt man overhodet kan. Man må dog merke seg at et godt liv innebærer å ha et godt forhold til sine nærmeste, det vil si til sine nærmeste slektninger og til sine kolleger og sine venner – hvis de da ikke gjør seg fortjent til noe annet; vanskelig personer, enten de er slektninger eller venner eller kolleger, bør man ikke ha noe å gjøre med. Det er også svært viktig at man er produktiv, man bør altså arbeide, skape verdier, slik at man kan leve et godt liv (et godt liv innebærer forbruk, og det som forbrukes må først produseres), og vårt syn er at ord som «egoisme» og «egosentrisme» betegner gode ting, ting som virkelig gjør livet bedre for den enkelte. Det er kun maktmennesker, personer som har som mål å styre og dirigere andre mennesker, som er imot dette. Maktmennesker har vi intet til overs for.
Journalisten spør om hvorfor dette med overlevelsesrom er grotesk, og Hylland Eriksen svarer: «En ting er at dette er en løsning for de veldig priviligerte. Om det skulle bli muligheter til å forlenge livet drastisk skal ingen komme og fortelle meg at fattige folk i Bangladesh vil få det samme tilbudet som mangemillionærer i New York.»
Hylland Eriksen mener altså at et tilbud er grotesk fordi det ikke med en gang kommer til alle, både fattig og rik, han mener det er kritikkverdig at de rike får tilbudet først.
Men slik er det jo med alt. Nye ting kommer, til å begynne med er de dyre, bare de rike får kjøpt dem fordi det er bare de som har nok penger, produsentene får inntekter og kan øke produksjonen (hvis da ikke staten legger hindringer i veien for produksjon), ting blir billigere og flere får råd til dem. Det finnes et enormt antall eksempler som bekrefter dette; vi kan bare nevne TV, eller som det het for 60 år siden, fjernsynsapparat. Omkring 1960 var det her i Norge bare et lite fåtall husstander som hadde TV. Nå, mer enn 60 år senere har praktisk talt alle husstander TV, og mange har flere TVer. Det er også blitt langt billigere enn de var da. Hva med mobiltelefoner? For 25 år siden var det praktisk talt ingen som hadde mobiltelefoner, men nå har jo praktisk talt alle mobiltelefon. Akkurat den samme utviklingen har vi sett når det gjelder automobiler, datamaskiner, vaskemaskiner, kjøleskap, mmm.
Å bruke som innvending mot et nytt tilbud at det bare kommer til de rike og ikke til de fattige, er bare så grenseløst uintelligent og virkelighetsfjernt at man nesten må være professor for å mene noe slikt.
Et stykke ut i artikkelen leser vi følgende: «Han tror den evige jakten på Ungdomskilden handler om det moderne menneskets klokketro på teknologisk kontroll.»
Det dette handler om er å leve bedre, å leve med færre plager, å sjeldnere bli rammet av sykdom, og å leve lenger. Vi kan overhodet ikke se at det er noe negativt i dette; slik vi ser det er dette bare positivt.
At man får stadig større kontroll med flere og flere ting er et stort gode. Ved å bruke teknologi ikke bare til å behandle sykdommer, men også til slike ting som å kunne leve bedre som resultat av god hygiene og bedre kosthold, har gjort livet til de som bor i Vesten langt bedre enn det er for de som bor utenfor Vesten, og langt bedre enn det var i Vesten for noen århundrer tilbake. Hylland Eriksen sier riktignok ting i intervjuet som slutter opp om dette, men han ser ut til å mene at selv om vi har oppnådd gode ting til nå, så er det ikke nødvendig å fortsette å forsøke å oppnå ytterligere forbedringer på disse områdene. Vi, derimot, har det stikk motsatte synet av det Hylland Eriksen har; vi sier at man bør fortsette med å forske på alt mulig som kan gjøre livene bedre, sunnere, og lengre.
«Hva vil det si å være menneske? Er det å være en individualist som skal proppe seg med piller, trene og drive med biohacking for å forlenge livet? Eller handler om å overgi seg til noe større, akseptere at du ikke kan bestemme over alt selv? undrer han. Fra et evolusjonsperspektiv er ikke spørsmålet hvorfor vi ikke kan leve evig, men hvorfor vi fortsetter å leve flere tiår etter at vi ikke lenger forplanter oss.»
Ved å bruke uttrykk som å «proppe seg med piller», forsøker Hylland Eriksen å latterliggjøre det å gjøre sitt beste for å leve et sundt og godt og langt liv, og det skulle være unødvendig å kommentere dette poenget ytterligere.
Hylland Eriksens forestilling om å overgi seg til noe større, mener vi er helt feil. Mennesker eksisterer som individer, det er individer som tenker og handler, og individer bør ha frihet til å tenke og handle slik de ønsker og slik de finner er best for vedkommendes eget liv, dog slik at man ikke initierer tvang mot andre mennesker.
Nei, vi kan ikke bestemme alt selv, men det er en logisk feilslutning å trekke fra dette den konklusjon at vi egentlig ikke bør bestemme noe selv.
Virkeligheten er gitt, og vi har visse forutsetninger som er gitt fra fødselen, og hver enkelt bør gjøre det best mulige ut av de forutsetninger vedkommende har. Alle kan rammes av sykdom eller ulykke, men ved å leve på riktig måte kan man sterkt redusere sannsynligheten for å bli rammet av slike ting.
Hylland Eriksen spør om hvorfor vi fortsetter å leve etter at vi ikke lenger forplanter oss, men hva så? Hvert individ lever, det har mulighet til å gjøre nyttige, gode og gledelige ting, og hvorfor i alle dager skal man slutte med det før det er helt nødvendig? Vi er absolutt for at man bør gjøre sitt beste for oss leve så lenge som man ønsker. Fra et evolusjonsperspektiv kan man godt stille det spørsmålet Hylland Eriksen stiller, men svaret er at de aller aller fleste individer ønsker å leve så lenge som mulig og så godt som mulig, det vil si uten å være plaget av slike ting som sykdom, ulykker, kriminalitet, krig. Ved å velge å leve i samsvar med riktige ideer og riktige verdier og riktige prinsipper kan man redusere muligheten for å komme ut for de tingene vi nettopp nevnte, men noen av dem må dominere i samfunnet man lever i for at de skal ha noen effekt. (For eksempel, dersom et samfunn domineres av en holdning som innebærer ettergivenhet overfor kriminalitet vil dette føre til mer kriminalitet, og dermed til økt sannsynlighet for å bli rammet av svindel, innbrudd, overfall, ran, voldtekt, drap. Hvis man lever i stater som viser ettergivenhet overfor tyranner og frihetsfiendtlige ideologier, vil dette øke sannsynligheten for at man blir utsatt for et militært angrep eller for terrorisme).
«Hva som skjer når vi dør er et mysterium.»
Det som skjer når man dør er at livet opphører, og da er alt slutt. Rasjonelt sett finnes det ikke noe liv etter døden, med andre ord er det som skjer når vi dør ikke et mysterium.
«Kanskje [innebærer] døden…. At du gir avkall på om din individualitet, ditt ego.»
Døden innebærer at man gir avkall på alt, selv om det kanskje feil å si «gir avkall på» – døden kommer enten man vil eller ikke, den er et faktum, og fakta bør man bare innrette seg etter.
«En fullassortert religion gir trøst. Ikke minst gjør det mulig for deg å forsone deg med din egen og andres dødelighet.»
Religioner er lite annet enn eventyr, og det er bare lettlurte personer som virkelig tror at en religion gir trøst. Dog, det nettverk man får ved å assosiere seg med og å omgås likesinnede, er for de fleste en svært positiv verdi i deres liv, og religiøse samfunn gir ofte slike nettverk. Dette har allikevel ingenting med religionens holdning til døden, og et mulig liv etter døden, å gjøre.
Hylland Eriksen kommer også inn på kryonikk; å fryse ned kroppen når man dør slik at den kan gjenopplives når videnskapen en gang i fremtiden har funnet en kur for det man døde av slik at man kan fortsette livet mer eller mindre der hvor man slapp. Enkelte som har planlagt å la seg fryse ned på denne måten sier at formålet er å treffe sine tipptipptippoldebarn, eller å se ut hvordan verden er blitt om 300 år.
Til dette med kryonikk vil jeg si at kroppen er en svært komplisert maskin (selv om kanskje «maskin» ikke er det rette ordet å bruke her), og at bevisstheten, som utfører/inneholder ting som sansing, observasjon, vurderinger, dannelse av verdier og prinsipper, erfaringer og minner, er resultat av et kolossalt antall kompliserte kjemiske og fysiske prosesser i kroppen og spesielt i hjernen. Svært små skader på hjernen kan føre til kolossale endringer ikke bare i helsetilstand, men også i personlighet – det finnes utallige eksempler på at personer etter en skade på hjernen har mistet hukommelsen, mistet deler av hukommelsen, eller forandret personlighet. Når man dør begynner alle elementer i kroppen å ødelegges umiddelbart, og det å tro at man kan fryses ned rett etter at man er død, at man kan oppbevares i nedfryst tilstand i kanskje noen hundre år, og så gjenopplives slik at man har omtrent den samme personligheten som før man døde når man gjenopplives, er en så lite plausibel forestilling at vi ikke kan si annet enn at de som tror på dette antagelig har den samme type mentalitet som de som tror på et liv etter døden (slik dette fremstilles i fundamentalistisk kristendom eller islam), eller reinkarnasjon (slik den forstås i hinduismen og buddhismen).
Allikevel, slik nedfrysing kan antagelig gi en slags trøst for denne type mentalitet. Hylland Eriksen er positiv til den type trøst en religion kan gi, men det ser ut som han er sterkt negativ til den trøsten man kan få ved å tro på kryonikk.
Jeg vil dog si at det ikke er totalt urimelig å tro at man kan gjenopplive en kropp som har dødd og som er blitt oppbevart i dypfryst tilstand i en lang periode, men å tro at et menneske, etter at det har vært gjennom en slik prosess, har en bevissthet som inneholder noe av det som var i bevisstheten til den som personen som ble fryst ned, er fullstendig umulig; det er like umulig som å akspetere at Jesus virkelig vekket Lazarus opp fra de døde.
Hylland Eriksen sier at «alle [religioner] har til felles at vi har svar på hva som skjer når du dør».
Dette er feil. Det alle religioner serverer når dette spørsmålet dukker opp er ikke et svar, det er en bløff.
Lenger ut intervjuet leser vi følgende: «Thomas Hylland Eriksen har liten tro på at du vil oppnå evig liv ved å jogge og spise gulrøtter hver morgen.»
Igjen bruker Hylland Eriksen en formulering som innebærer at han ønsker latterliggjøre forsøkene på å leve bedre og sunnere og lenger. Som nevnt over tror vi ikke at Hylland Eriksen bokstavelig talt mener evig liv, selv om han i intervjuet tillegges denne formuleringen, det det er det er snakk om er å leve lenger og og leve slik at man blir mindre plaget av sykdom.
La oss si litt om å leve lenger før vi kommenterer poenget om evig liv. Hvis vi går noen hundre år tilbake var levealderen mye kortere enn den er i dag, mange barn døde tidlig, og voksne levde sjelden til de var mer enn cirka 40 til 50 år. I dag er forventet levealder i Vesten omkring 80 – 85 år, og barnedødeligheten er svært nær null. Så å si alle betrakter dette som en god ting; det er tragisk å miste sine kjære, spesielt å miste sine barn, og man bør leve så lenge at man kan bli kjent med og til en viss grad ta seg av barn og barnebarn – og gjerne enda lenger.
Hvorfor skulle det være galt å forsøke å øke levealderen til 100, 120, eller kanskje 150? Det er mye nyttig og gledelig man kan gjøre i livet, og jo lenger man lever, jo mer kan man gjøre av slike ting. Man kan ha et givende arbeid, man kan være kreativ, man kan være entreprenør, man kan reise, man kan spise god mat, man kan oppsøke interessante steder, man kan dyrke hobbyer, man kan drive idrett, man kan nyte kunst, man kan spille sjakk eller bridge eller golf eller man kan spille dataspill, man kan omgås venner og kjente, og så videre. Alt dette er nyttig og gledelig for dem som opplever disse tingene, og jeg kan ikke se at det overhodet finnes noe argument for at man ikke skal forsøke å forlenge den tiden man kan gjøre slike ting.
Så, jeg er absolutt for at man skal forsøke å leve lenger. Men er det noe ønske om å leve evig? Jeg tror ikke det. Etterhvert som man blir eldre har man sett det meste, opplevd ganske mye, og ønsker om å oppleve nye ting blir unngåelig mindre.
Barn ser med spenning og forventning frem til det meste, dette fordi for dem er alt nytt; de har ikke store mengder erfaringer å se tilbake på. Men ettersom man blir eldre vil mye av det man kommer ut for, selv om det er mennesker man ikke har møtt før eller steder man ikke har besøkt eller bøker man ikke har lest, ligne på ting man tidligere har hatt kontakt med. Vi vil derfor tro at livslysten blir noe redusert etterhvert som man blir eldre, dette poenget er velkjent og er nedfelt i uttrykk som å bli «mett av dage».
Sagt på en annen måte, hvis man lever veldig lenge blir man lei av det meste, man har sett alt før, det kommer svært sjelden eller aldri nye ting og man blir lei. Dessuten, slike ting som den biologiske basis for alt, kroppens funksjonsevne inkludert slike ting som syn, hørsel og hukommelse, bli svakere. Ja, man kan sikkert forbedre dette til en viss grad, men jeg vil allikevel tro at aldringsprosessen kun kan svekkes og utsettes, jeg blir vil bli svært overrasket hvis det viser seg at man kan stoppe aldringsprosessen.
Men allikevel, selv om man klarer å stoppe aldringsprosessen og at man derved kan leve evig mens man er fysisk på toppen, noe man er når man er rundt 40-45 år gammel, tror jeg allikevel at man blir lei hvis man har levd et par hundre år.
Så, mitt syn er at ingen egentlig vil ha evig liv, men de fleste vil ha et noe lenger liv enn det som er vanlig i dag. Hvis man klarer å forsinke aldringsprosessen slik at man lever til man blir 120 eller 150, tror jeg at de aller fleste vil se på dette som en god ting.
Hylland Eriksen selv er fan av tanken om å bli kompostert når han dør. «Da kunne jeg kanskje gi næring til noen eiketrær eller dyr. Det vil jeg oppleves som veldig meningsfullt, for da er du en del av noe som er større enn deg selv nemlig den globale økologien.»
Til dette vil vi bare si at absolutt alt som lever tar opp næring, det vil si spiser mat i en eller annen form, men også at alt som lever er mat i en eller annen form. Det er bare slik det er, og slik er det enten vi vil eller ikke. Man kan god si at vi er en del av et kretsløp, og det er slik det er, og det må vi bare akseptere. Vi kan allikevel ikke se at dette har noen betydning for det livet man lever.
Vi er svært lite imponert over de innsikter som Dagsavisen formidler fra professor Hylland Eriksen i dette intervjuet. Det samme vil vi si om alt vi har sett av det professor Hylland Eriksen har gitt uttrykk for i et stort antall bøker og over enda flere spaltemeter i pressen i flere tiår.
Det Hylland Eriksen gir uttrykk for er egentlig en motstand mot ambisjon, både med hensyn til å leve eget liv bedre og lenger, og med hensyn til teknologi. Han driver endog med latterliggjøring av de som har ambisjoner på dette feltet; han bruker formuleringer som «proppe seg med piller», «drikke rare smoothies». Han latterliggjør også de som har ambisjoner om å reise til steder ingen har vært før.
Det Hylland Eriksen gjør her er intet annet enn å opptre som talsmann for Janteloven, hvis hovedpoeng er at man ikke skal tro at man er bedre enn andre. Janteloven er kritisk til alle som har ambisjoner om å gjøre noe annerledes enn det de som er rundt dem synes er tilfredsstillende. Man kan kanskje lure på om jeg tar i for sterkt her, men Hylland Eriksen sier dette eksplisitt: «Det … som er litt usjarmerende er troen på at du selv er så viktig». Det Hylland Eriksen da er talsmann for er altså intet annet enn stagnasjon – og stagnasjon er ikke en stabil tilstand, stagnasjon fører alltid til forfall: alternativene er kun vekst eller forfall.
$ $ $
Nedenfor gjengir vi et leserbrev vi fikk publisert i Dagbladet for en god del år siden, et leserbrev som inneholdt en kritikk av noe Hylland Eriksen skrev i en kronikk i Dagbladet. Deretter linker vi til en artikkel skrevet av en av de ytterst få norske kommentatorer vi har respekt for, Geir Levi Nilsen, men vi har en forsiktig innvending mot en av formuleringene han har brukt.
$ $ $
Publisert i Dagbladet 3. juli 2001:
Rimi-professor Hylland Eriksen slår til igjen! Den masseproduserende professor Thomas Hylland Eriksen har i Dagbladets kronikk «Rimi-samfunnet» 30. juni 2001 tydelig demonstrert hva han baserer sine meninger på. Med påstander som at vi nå har «markedsliberalismens totale dominans» og at personer med en fortid i organisasjoner som «Kapitalistisk Ungdom» nå «har inntatt både mediene og partiene», kan man tydelig se at det er fantasi, ikke fakta, som er basis for hans ytringer.
I dag går 70-80 % av all verdiskapning igjennom det offentlige, staten har nå solgt seg ned til 80 % eierandel i Statoil, staten dominerer bankvesenet, omtrent 100 % av sykehus og skoler er offentlig drevet, det offentlige er den dominerende aktør innen kringkasting, skattenivået øker – se for eksempel momsreformen, som ikke bare øker satsen til 24 %, men også utvider grunnlaget. Dette er fakta. Hvis Hylland Eriksen hadde hatt rett i at markedstenkningen hadde seiret, ville alle de nevnte prosentene vært null!
Og hvor finnes aviskommentatorer som fullt ut støtter markedet? Det et ingen – den eneste som er i nærheten er den utmerkede Egil Bakke. Journalister er ifølge undersøkelser så og si alle som en sterkt venstreorienterte, og de som nå sitter overalt i redaksjoner og organisasjoner og bedriftsstyrer, er tidligere AKPere. Hva med partier? Alle, unntatt ett, ønsker å øke statens, dvs. politikernes og byråkratiets, makt, kun Det Liberale Folkepartiet ønsker å redusere statens makt.
Det er selvsagt riktig at den allmenne retorikk nå er mer positiv til det frie marked, men en professor burde kunne forstå at retorikk er noe annet enn fakta. Det er også feilaktig når Hylland Eriksen beskriver Ayn Rand som en som primært er opptatt av «den tøylesløse konkurransens saliggjørende virkninger». Det hun sier er at mennesket må være rasjonelt og langsiktig, og avstå fra å initiere tvang mot andre mennesker. Årsaken til den utbredte korttenkthet som Hylland Eriksen beskriver, ligger i mangelen på rasjonalitet, men det er et for stort tema å ta opp her. Men Ayn Rands bøker anbefales. Hylland Eriksen har selvsagt rett i at masseproduksjon ofte fører til redusert kvalitet, men han burde kanskje begynne med seg selv?
$ $ $
Avslutningsvis anbefaler vi som nevnt Geir Levi Nilsens artikkel «THOMAS HYLLAND ERIKSEN – NORGES STØRSTE BLØFF».
Vi vil bemerke at vi tar et forbehold om en av formuleringene formuleringene Levi Nilsen bruker om Hylland Eriksen. Han sier at Hylland Eriksen er «akademias svar på en døgnåpen bensinstasjon. alt er lettvint og du kan fylle på når som helst.». Vi synes at dette er urettferdig, en døgnåpen bensinstasjon er et stort gode for dens forhåpentligvis mange kunder; man vi har svært vanskelig for å tro at Hylland Eriksens voluminøse forfatterskap virkelig er et gode for hans lesere.
.
.
.
.
https://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven