Den siste tiden har vi sett en eksplosjon i kriminalitet i Norge. I fjor var det 38 drap, men bare hittil i år har det vært 24 drap. (For om lag 15 år siden var det vanlig med cirka 30 drap i året.) Om andre typer vold skriver Dagbladet for et par dager siden at «Voldsbølgen i Oslo denne våren er ikke et blaff. De seinere par åra har det særlig vært en økning i grov vold og bruk av våpen på åpen gate og i boligstrøk.»
Vi kan også ta med dette fra NRK.no: «− Politiet ser med bekymring på at det begås mer kriminalitet blant stadig yngre barn, sier politidirektør Benedicte Bjørnland. I en pressemelding skriver politiet at de ser en stor økning av straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. I 2023 ble det 21 800 straffbare forhold av mindreårige. Det er en økning på 28 prosent fra 2022.»
Vi skal ikke denne gangen si mye om årsakene til dette, annet enn å kort nevne at blant en av de viktigste årsakene er at vi lever i en kultur dominert av verdier som innebærer liten respekt for andre mennesker og liten respekt for eiendomsretten. Dessuten er det svært mange gutter som vokser opp uten en far som kan gi dem nødvendig håndfast korrigeringer under oppveksten, noe svært mange gutter trenger for å bli gode voksne. I tillegg kommer slike ting som at følelser og impulsivitet fremheves på bekostning av rasjonell tenking.
Et annet svært viktig element er at de som begår kriminalitet blir idømt milde straffer. Straffens oppgave er slik vi ser det primært å yte rettferdighet, men den skal også vise individpreventive og allmennpreventive hensyn. Straffen skal være streng og proporsjonal (dvs. alvorligere forbrytelser skal medføre strengere straffer enn mindre alvorlige forbrytelser).
Men det er også viktig element at politifolk må få muligheter til å gjøre jobben sin, en jobb som primært går på å beskytte publikum mot kriminelle. Dersom politiet griper inn i en sak er det eneste riktige for de involverte å gjøre det politiet ber en om. Selv om man er uenig i det politiet ber om, har man ingen rett til å sette seg til motverge. Setter man seg til motverge har politiet all rett til å bruke nødvendige makt midler for å få brakt urostifteren til ro.
Det som er vårt hovedfokus i denne kommentaren er en sak som havnet for retten i fjor, en sak hvor en politimann ble beskyldt for å bruke overdreven vold i et forsøk på å berolige en person. Politimann ble anmeldt, saken endte for retten og anmelderen tapte – politimannen ble altså frifunnet. Saken ble anket, og nå ble dommen den stikk motsatte av det den ble i først rettsrunde; nå ble politimannen dømt.
Det er dette som er hovedpoenget i dagens kommentar. Vi siterer fra Aftenposten 23/4: «Politimannen var tiltalt for grov kroppskrenkelse og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten etter at han utøvde vold mot S …. og T ….. i Kongsberg høsten 2022. Han nekter straffskyld og ble frikjent da saken ble behandlet i tingretten i fjor. Denne dommen ble anket. Nå er avgjørelsen fra Borgarting lagmannsrett klar: Politimannen dømmes til 120 dagers fengsel. Politimannen må også betale 57.000 kroner i erstatning og oppreisning til de fornærmede, har lagmannsretten bestemt. Aktor Marit Oliver Storeng ba om 60 dagers fengsel for den tiltalte politimannen. Det mener retten ikke er streng nok for det politimannen nå er dømt for.»
Saken handler altså om en politimann som forsøker å håndtere en mulig kriminell, den mulige kriminelle setter seg sterkt til motverge når politiet griper inn, politimannen bruker vold i den grad han mener nødvendig for å passivisere den mulige kriminelle, og dette ender altså med at politimannen blir dømt til 120 dagers fengsel og en betydelig erstatning til fornærmede for overdreven bruk av vold.
Vi er sterkt uenig i denne dommen, og vi ga uttrykk for vår støtte til den opprinnelige dommen som altså endte med at politimannen ble frikjent.
Nedenfor gjengir vi et utdrag fra den kommentaren vi skrev da saken var oppe i forrige rettsrunde. Vi sier bare her før vi legger inn denne kommentaren at slike dommer, dommer hvor politimenn ble dømt for overdreven bruk av vold uten at det er helt opplagt at det var dette som skjedde, vil føre til at politifolk blir langt mer forsiktige og tilbakeholdne når de skal gripe inn overfor kriminelle. Dette vil gjør det langt farligere for vanlige folk å ferdes ute i det offentlige rom. Hvis denne dommen blir stående vil det være en medvirkende årsak til økt kriminalitet i tiden fremover. Saken er altså anket, og vi får håpe at dommerne i Høyesterett forstår hvor viktig det er for rettssikkerheten og for publikums trygghet at politimannen frikjennes.
Overdreven voldsbruk fra politiet? [Publisert på Gullstandard 8. mai 2023]
Et videoopptak som viser en person som blir slått gjentatte ganger med både knyttnever og batong av flere politifolk har vakt stor oppmerksomhet i mediene, både i avisene og på TV, den siste uken.
Praktisk talt alle fremstillingene forteller at personen ble utsatt for overdreven vold, og det virker også som om politiets interne etterforskningsenhet er av samme syn; representanter for politiet mer enn antyder at voldsbruken var overdrevet, og polititjenestemennene er midlertidig suspendert fra sine stillinger.
Vi siterer fra Nettavisens omtale av saken: «30. oktober i fjor ble S… (26) utsatt for vold av politiet på Kongsberg. Videoen av hendelsen har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. …. Kameraten N … (26) ble sammen med S… kastet på glattcelle, og siktet for vold mot politiet etter det som skjedde. Overvåkingsvideoen [som nå er blitt tilgjengelig] snudde derimot saken på hodet. Etter å ha blitt nektet inngang til utestedet «Privaten», oppstod det en kaotisk situasjon hvor S… ble kastet i bakken. Bildene viser slag fra en politimann med knyttet hånd og teleskopbatong. Videoen viser kaotiske scener, hvor flere politifolk, en Securitasvakt og flere andre er involvert. Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politimann i 30-årene for vold. I tiltalen heter det at han slo S… i hodet med knyttet neve gjentatte ganger. Politimannen er også tiltalt for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.»
Det virker som om mange av de som har kommentert saken, både profesjonelle aktører som advokater og polititjenestemenn i de store mediene, og det som vi kan kalle vanlige folk på sosiale medier, tar sterk avstand fra politiets voldsbruk.
Nå skal vi innledningsvis ikke si noe om denne konkrete saken, vi skal først si noe om det er prinsipielle.
Dersom en politimann finner at en person må arresteres, har den arresterte ingen rett til å motsette seg arrestasjon. Dersom han motsetter seg en arrestasjon med vold har politimannen, eventuelt politimennene, all rett til å bruke vold i det omfang som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro.
Hvis den arresterte mener at arrestasjonen er urettferdig er den rette måten å besvare en arrestasjon på å ta dette opp når han er brakt inn til arresten; han har altså ingen rett til å motsette seg arrestasjon ved å bruke vold.
Dersom en arrestant motsetter seg arrestasjon med vold, setter han politimannen/politimennene i en vanskelig situasjon. Politifolk skal være trent til å håndtere slike situasjoner, men allikevel kan en slik situasjon bli svært vanskelig: politimannen kan bokstavelig talt være i livsfare, og han må foreta vanskelige valg, valg som innebærer bruk av vold uten noen som helst betenkningstid – han må handle der og da for å fullføre det oppdraget han har påbegynt, et oppdrag som innebærer at en person som nå er blitt voldelig, skal arresteres.
For utenforstående som ser et opptak av en slik hendelse kan det svært ofte se ut som om politiet bruker overdreven vold. Det er da svært lett for utenforstående, som aldri har vært i en slik situasjon, i ettertid å kritisere politifolkene.
Politifolk har et svært vanskelig og krevende og ikke minst viktig jobb; de beskytter oss mot kriminelle. De bør ha et betydelig handlingsrom når det gjelder å håndtere kriminelle, inkludert mistenkte kriminelle. Hvis politifolk regelmessig blir kritisert når de bruker vold for å bringe voldelige kriminelle til ro, vil dette føre til at de ved senere anledning blir mer tilbakeholdne med å gripe inn overfor mistenkte kriminelle, og dette vil direkte føre til at kriminelle får et enda større spillerom/handlingsrom enn de allerede har i dag. Resultatet av dette blir enda mer kriminalitet, og kriminalitet ødelegger liv og det ødelegger samfunn.
Dersom en politimann arresterer en person kan han ikke bare gi seg dersom arrestanten ikke er villig til å la seg arrestere. Hvis arrestanten sier «Nei, jeg vil ikke la meg arrestere, jeg synes ikke jeg har gjort noe galt, og hvis du prøver å holde meg fast så slår jeg tilbake!», er det vel ingen som mener at i en slik situasjon skal politimann si omtrent følgende: «Javel, du vil altså ikke arresteres. Da får du vel bare fortsette med det du holder på med da. Takk og farvel.»
Altså: Dersom en politimann som innleder en arrestasjon blir møtt med vold og så gir seg, er dette intet annet enn å gi et frikort til kriminelle, et frikort som på sikt vil ha svært negative konsekvenser for alle fredelige borgere.
Når det gjelder denne konkrete saken er det hevdet at politimannens rapport gir en fremstilling av det som skjedde som ikke stemmer overens med det som vises på videoopptaket. Det er også hevdet at en politimann slettet et videoopptak av hendelsen. I så fall er dette ikke bare kritikkverdig, det er kriminelt.
Før vi avslutter det prinsipielle vil vi bare si at pressen og andre kommentatorer i slike saker svært ofte fremstiller saken feil; de blir som regel fremstilt som om politiet alltid har handlet feil. ….
For å oppsummere: Man har ingen rett til å motsette seg en arrestasjon. Dersom en arrestant bruker vold mot politiet har politiet all rett å bruke vold i den grad som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro. Er man uenig i grunnlaget for arrestasjonen må man ta dette opp i rettsapparatet på et senere tidspunkt.
Politifolk er, hvis vold oppstår, i en meget farlig og vanskelig situasjon, og i en slik situasjon må de treffe viktig valg, valg som kan innebære bruk av sterk vold; de må treffe disse valgene med meget kort betenkningstid mens de bokstavelig talt kan være i livsfare. De bør ha et godt handlingsrom i og med den vanskelige situasjonen de er i. Politifolkene beskytter oss mot kriminelle, og hvis de stadig blir angrepet i pressen og av kommentatorer for det som er eller er i nærheten av legitim voldsbruk, vil deres innsats mot de kriminelle svekkes. Det vil være farlig for oss alle.
Dersom en politimann rapporterer usant om noe som har skjedd er dette svært ødeleggende for tilliten til og respekten for politiet.
Helt til slutt vil vi bare også si at det selvsagt forekommer at politifolk begår overgrep og slikt er helt forkastelig. Men ofte blir politifolk kritisert på feil grunnlag, og det er også helt forkastelig.
.
.
.
.
https://www.dagbladet.no/meninger/ma-ta-kontroll/81309166
https://www.nrk.no/norge/politidirektoren-bekymret_-stor-okning-i-ungdomskriminalitet-1.16741920
https://www.aftenposten.no/norge/i/Oob53k/politimann-doemt-for-vold-i-kongsberg